Inderøy Sparebank - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:25:56Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:25
Linje 206:		Linje 206:

	[[Kategori:Straumen (Inderøy)]]		[[Kategori:Straumen (Inderøy)]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Banker]]		[[Kategori:Banker]]
	[[Kategori:Inderøy kommune]]		[[Kategori:Inderøy kommune]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2021-09-01T12:32:32Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
			[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 10:30

2019-10-14T10:30:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 10:30
Linje 64:		Linje 64:

	== Kommunens bank ==		== Kommunens bank ==
	Under forstanderskapets møte [[15. juni]] 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra [[Inderøy kommune]] om å ta i mot kassasummen i skole og fattigkasse samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.		Under forstanderskapets møte [[15. juni]] 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra [[Inderøy kommune]] om å ta i mot kassasummen i skole og [[fattigkasse]] samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.
	{{thumb høyre\|Sandvollan.jpg\|Inderøy Sparebank var banken for hele gamle Inderøy, som besto av de seinere kommuner [[Røra]], [[Inderøy]] og Sandvollan - som i 1962 igjen ble «forenet». Her fra [[Sandvollan (Inderøy)\|Sandvollan]] ca 1955\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Sandvollan.jpg\|Inderøy Sparebank var banken for hele gamle Inderøy, som besto av de seinere kommuner [[Røra]], [[Inderøy]] og Sandvollan - som i 1962 igjen ble «forenet». Her fra [[Sandvollan (Inderøy)\|Sandvollan]] ca 1955\|Ukjent}}

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:30

2017-10-19T14:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:30
Linje 210:		Linje 210:
	[[Kategori:Sparebanker]]		[[Kategori:Sparebanker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
			{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 12. okt. 2017 kl. 10:48

2017-10-12T10:48:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2017 kl. 10:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[1. verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}
Linje 8:		Linje 8:

	[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.		[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.
	{{thumb høyre\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister Ole Richter fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Statsminister Ole Richter.JPG\|Høyesterettsadvokat, seinere statsminister [[Ole Richter]] fra Rostad spilte en vesentlig rolle i oppstarten og utformingen av Inderøy Sparebank\|Ukjent}}

	== 1863 ==		== 1863 ==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-26T14:25:08Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 14:25
Linje 205:		Linje 205:

	[[Kategori:Straumen (Inderøy)]]		[[Kategori:Straumen (Inderøy)]]
	[[Kategori:~~Bedrifter i Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Banker i Inderøy kommune]]		[[Kategori:Banker]]
	[[Kategori:Sparebanker ~~i Nord-Trøndelag~~]]		[[Kategori:Inderøy kommune]]
			[[Kategori:Sparebanker]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
	~~[[Kategori:Fusjonsår ukjent]]~~

	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2013-03-12T09:45:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2013 kl. 09:45
Linje 204:		Linje 204:
	*«Sparebank 1 Midt-Norge avd Inderøy» i Sundal, Reidar: ''Næringsliv i Inderøy'', Steinkjer [[2006]]		*«Sparebank 1 Midt-Norge avd Inderøy» i Sundal, Reidar: ''Næringsliv i Inderøy'', Steinkjer [[2006]]

	[[Kategori:Inderøy ~~kommune~~]]		[[Kategori:Straumen (Inderøy)]]
	[[Kategori:Bedrifter i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Bedrifter i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Banker i Inderøy kommune]]		[[Kategori:Banker i Inderøy kommune]]

Kallrustad: Justering av onlyincluden

2011-11-22T14:46:18Z

Justering av onlyincluden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2011 kl. 14:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[1. verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[1. verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen. ~~</onlyinclude>~~		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}

Gunnar E. Kristiansen: Red

2010-11-13T19:51:48Z

Red

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2010 kl. 19:51
Linje 22:		Linje 22:

	Valget av de 20 forstandere ga dette resultat:		Valget av de 20 forstandere ga dette resultat:
			{{kolonner start\|3}}
	*1 : Kirkesanger Kjeldseth 72 stemmer		*1 : Kirkesanger Kjeldseth 72 stemmer
	*2 : Løitnant Bødcher 72 stemmer		*2 : Løitnant Bødcher 72 stemmer
Linje 43:		Linje 43:
	*19: Brugseier H. Løchen 62 stemmer		*19: Brugseier H. Løchen 62 stemmer
	*20: Gaardbruger Tørris Ystad 56 stemmer		*20: Gaardbruger Tørris Ystad 56 stemmer
			{{kolonner slutt}}
	== Forstanderskapets første møte ==		== Forstanderskapets første møte ==
	Mandag [[8. februar]] [[1864]] var forstanderskapet samlet til møte hos handelsmann Bang for å velge «direktører» i samsvar med bankplanens § 12. O. Richter ble satt til å lede møtet som ga følgende resultat:		Mandag [[8. februar]] [[1864]] var forstanderskapet samlet til møte hos handelsmann Bang for å velge «direktører» i samsvar med bankplanens § 12. O. Richter ble satt til å lede møtet som ga følgende resultat:
			{{kolonner start\|2}}
	*1. Ole Richter 18 stemmer		*1. Ole Richter 18 stemmer
	*2. Peter Hægstad 15 stemmer		*2. Peter Hægstad 15 stemmer
Linje 51:		Linje 52:
	*4. Chr. Wang 13 stemmer		*4. Chr. Wang 13 stemmer
	*5. S. Bragstad 10 stemmer		*5. S. Bragstad 10 stemmer
			{{kolonner slutt}}
	På varamannsrekka fikk Chr Kjeldseth 18, O. Næss 11 og Chr. Indgul 7 stemmer.		På varamannsrekka fikk Chr Kjeldseth 18, O. Næss 11 og Chr. Indgul 7 stemmer.

Linje 94:		Linje 96:

	===Formenn i forstanderskapet===		===Formenn i forstanderskapet===
			{{kolonner start\|3}}
	*Lensmann Karl Gylche		*Lensmann Karl Gylche
	*Advokat Ole Richter		*Advokat Ole Richter
Linje 106:		Linje 109:
	*J. A. Støre		*J. A. Støre
	*Sigv. Bragstad		*Sigv. Bragstad
			{{kolonner slutt}}
	===Medlemmer av direksjonen===		===Medlemmer av direksjonen===
			{{kolonner start\|4}}
	*Karl Gylche		*Karl Gylche
	*O. Richter		*O. Richter
Linje 145:		Linje 149:
	*Kristian Wolan		*Kristian Wolan
	*Lornts Saxhaug		*Lornts Saxhaug
			{{kolonner slutt}}
	===Kontrollutvalg===		===Kontrollutvalg===
	(visstnok fra 10. 09. 1887)		(visstnok fra 10. 09. 1887)
			{{kolonner start\|4}}
	*Ole A. Haugum		*Ole A. Haugum
	*A. M. Solberg		*A. M. Solberg
Linje 173:		Linje 178:
	*Jens Austad		*Jens Austad
	*Ivar Bjerkan		*Ivar Bjerkan
			{{kolonner slutt}}
	===Kasserere===		===Kasserere===
			{{kolonner start\|3}}
	*Lorents D. Muus (1861-1868)		*Lorents D. Muus (1861-1868)
	*Paul Muus (1869-1874)		*Paul Muus (1869-1874)
Linje 184:		Linje 190:
	*L. Saxhaug (1932-1946)		*L. Saxhaug (1932-1946)
	*Reidar Gran (1946-		*Reidar Gran (1946-
			{{kolonner slutt}}
	== Barnas bank ==		== Barnas bank ==
	I [[1950]] starta ordningen med skolesparekasser. I Inderøy Sparebank har denne ordninga jevnt over hatt 590 deltagere, som hvert år (fram til 1964) sparte om lag 11. 700 kroner årlig. Per utgangen av [[1962]] var saldoen på skolespareinnskudd kommet opp i kr 56. 840,-. Vanligvis ble skolesparekassens resultat overført det enkelte barns personlige konto etter skoleslutt. Per 1962 hadde banken ca 600 hjemmesparebøsser, som representerte de aller yngste kontoinnehaverne. Fra [[1. januar]] [[1959]] ga banken kr 5,- i innskudd til hvert av dåpsbarna innen prestegjeldet. Vi vet foreløpig ikke hvor lenge denne ordninga var i bruk.		I [[1950]] starta ordningen med skolesparekasser. I Inderøy Sparebank har denne ordninga jevnt over hatt 590 deltagere, som hvert år (fram til 1964) sparte om lag 11. 700 kroner årlig. Per utgangen av [[1962]] var saldoen på skolespareinnskudd kommet opp i kr 56. 840,-. Vanligvis ble skolesparekassens resultat overført det enkelte barns personlige konto etter skoleslutt. Per 1962 hadde banken ca 600 hjemmesparebøsser, som representerte de aller yngste kontoinnehaverne. Fra [[1. januar]] [[1959]] ga banken kr 5,- i innskudd til hvert av dåpsbarna innen prestegjeldet. Vi vet foreløpig ikke hvor lenge denne ordninga var i bruk.

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ Korr.kat

2010-11-13T19:47:14Z

Kilder: Korr.kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2010 kl. 19:47
Linje 201:		Linje 201:
	[[Kategori:Bedrifter i Nord-Trøndelag]]		[[Kategori:Bedrifter i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Banker i Inderøy kommune]]		[[Kategori:Banker i Inderøy kommune]]
	[[Kategori:~~Banker~~]]		[[Kategori:Sparebanker i Nord-Trøndelag]]
	[[Kategori:Etableringer i 1864]]		[[Kategori:Etableringer i 1864]]
	[[Kategori:Fusjonsår ukjent]]		[[Kategori:Fusjonsår ukjent]]

	{{F2}}		{{F2}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Inderøy Sparebank.jpg\|Inderøy Sparebank ble åpnet 1. juni 1864, men først i 1887 sto bankens eget bygg ferdig på Straumen.\|Ukjent}}
	'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>		'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål. At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av [[husmann\|husmennene]] under [[Rostad (Inderøy)\|Rostad]] ble blant de første innskyterne. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[første verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.</onlyinclude>
			[[Fil:Annonse fra Inderøens Sparebank i Indhereds-Posten 04.06.1864.jpg\|miniatyr\|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Indhereds-Posten]] 4. juni 1864.]]
	I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.		I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til i [[2010]] er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.
	{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Wiig.JPG\|Futen Wiig skal ha vært den som første gang foreslo å danne en sparbank i «Inderøen».\|Ukjent}}