Industri i Moss - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-05-31T13:34:00Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:34
Linje 57:		Linje 57:
	*Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35.		*Svendsen, Åsmund: "I rustne spor mot en ny dag? Avindustrialiseringen i Østfold og på Østlandet etter 1960", i ''Arbeiderhistorie'' 2006, s. 7-35.

			[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv\|Moss]]~~
	~~[[Kategori:Industri og handverk\|Moss]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Helly-Hansen */

2023-02-25T16:56:11Z

Helly-Hansen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 16:56
Linje 40:		Linje 40:
	==Helly-Hansen==		==Helly-Hansen==

	Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine oljeklær ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].		Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine oljeklær ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

	Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen.		Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen.

PaulVIF: /* Helly-Hansen */

2023-02-25T16:51:33Z

Helly-Hansen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2023 kl. 16:51
Linje 40:		Linje 40:
	==Helly-Hansen==		==Helly-Hansen==

	Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen.		Regntøyprodusenten [[Helly-Hansen]] ble etablert i Moss i 1870-årene av skipskaptein [[Helly Juell Hansen]]. Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sine oljeklær ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] I [[Oslo\|Christiania]].

			Fram til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlgget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler på Solgård skog, utenfor byen. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet har ennå ([[2007]]) hovedsete i byen.

	==Utvikling i etterkrigstiden==		==Utvikling i etterkrigstiden==

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T10:48:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 10:48
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Næringsliv\|Moss]]		[[Kategori:Næringsliv\|Moss]]
	[[Kategori:Industri og handverk\|Moss]]		[[Kategori:Industri og handverk\|Moss]]

	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Utvikling i etterkrigstiden */

2022-05-08T05:41:48Z

Utvikling i etterkrigstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2022 kl. 05:41
Linje 44:		Linje 44:
	==Utvikling i etterkrigstiden==		==Utvikling i etterkrigstiden==

	Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra [[Rockwool]], som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant [[Aker Kværner]] en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til [[Rygge kommune]] produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller [[Vingcard]]. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke større og mindre industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt [[1914]] eller etter [[1945]].		Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen.

			Likevel setter industrien sitt preg på byen. I nord sees ennå røyken fra pipa på Peterson & Søn, i sør dampen fra [[Rockwool]], som produserer mineral-basert isolasjon på tomta til det [[Moss teglverk\|tidligere teglverket]].

			På området til verftet driver blant [[Aker Kværner]] en anlegg for produksjon av kabler til off-shore industrien. På Høyden ved grensen til [[Rygge kommune]] produserer Ving nøkler og nøklekortet, eller [[Vingcard]]. Ellers er Moss og dels Rygge hjem til en rekke større og mindre industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere til bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt [[1914]] eller etter [[1945]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF: /* Melløs teglverk/Moss teglverk */

2022-05-07T14:33:53Z

Melløs teglverk/Moss teglverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2022 kl. 14:33
Linje 30:		Linje 30:
	I 1896 ble teglverket overtatt av Carl Emil Christoffersen (1851-1921), og fikk da navnet [[Moss teglverk]].		I 1896 ble teglverket overtatt av Carl Emil Christoffersen (1851-1921), og fikk da navnet [[Moss teglverk]].

	Verket hadde rundt århundreskiltet helårsdrift og produserte takstein og leverte murstein til byggingen av [[Moss Glasværk]] i 1898, [[Helly-Hansen]], [[Norsk Automobilfabrikk]] på [[Kambo]] i 1917 og Port Arthur i [[Værlegata]] 40, ~~m. fl.~~		Verket hadde rundt århundreskiltet helårsdrift og produserte takstein og leverte murstein til byggingen av [[Moss Glasværk]] i 1898, [[Helly-Hansen]], [[Norsk Automobilfabrikk]] på [[Kambo]] i 1917 og Port Arthur i [[Værlegata]] 40, og flere kunder, også i Moss-området-

	De siste årene produserte verket murstein og drensrør. Verket ble lagt ned i 1919 og bygningene ble revet i 1940.		De siste årene produserte verket murstein og drensrør. Verket ble lagt ned i 1919 og bygningene ble revet i 1940.

PaulVIF på 7. mai 2022 kl. 14:33

2022-05-07T14:33:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2022 kl. 14:33
Linje 24:		Linje 24:

	[[Moss Verft\|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]]. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med [[Rosenberg Verft]] i [[Stavanger]], da under [[Kværner (bedrift)\|Kværner]]s paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i [[1985]].		[[Moss Verft\|Moss Værft & Dokk]] var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1000 ansatte i perioder. Verftet lå på [[Jeløya]]. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med [[Rosenberg Verft]] i [[Stavanger]], da under [[Kværner (bedrift)\|Kværner]]s paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i [[1985]].

			== Melløs teglverk/Moss teglverk ==
			Melløs teglverk ble etablert i 1807 av [[Melløs (gård i Moss)\|Melløs gård]], [[Henrik Gerner]] (1781–1837). Verket lå nederst på Melløsjordene hvor Elkem Rockwool i 1947 bygget steinullfabrikk på den gamle teglverkstomta som i dag har adressen [[Værlegata]] 56.

			I 1896 ble teglverket overtatt av Carl Emil Christoffersen (1851-1921), og fikk da navnet [[Moss teglverk]].

			Verket hadde rundt århundreskiltet helårsdrift og produserte takstein og leverte murstein til byggingen av [[Moss Glasværk]] i 1898, [[Helly-Hansen]], [[Norsk Automobilfabrikk]] på [[Kambo]] i 1917 og Port Arthur i [[Værlegata]] 40, m. fl.

			De siste årene produserte verket murstein og drensrør. Verket ble lagt ned i 1919 og bygningene ble revet i 1940.

	==Glassverket==		==Glassverket==

Cnyborg på 18. mai 2015 kl. 13:15

2015-05-18T13:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2015 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Moss Møllebyen 01.jpg~~\|thumb~~\|Fra [[Møllebyen]] i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker. ~~{{byline~~\|Ulf Larsen}}]]		<onlyinclude>{{thumb\|Moss Møllebyen 01.jpg\|Fra [[Møllebyen]] i Moss. Industriområdet er restaurert, med museum, kino, bibliotek, serveringssteder og butikker.\|Ulf Larsen}}
	~~<onlyinclude>~~'''Industri''' har preget [[Moss]] helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig [[mølledrift\|mølleindustri]], [[papir\|papirindustri]], [[glassverk\|embalasjeindustri]], og [[Moss Verft\|verftsindustri]] stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som [[Moss maltextract]], regnklær fra [[Helly-Hansen]], kjøkkentøy fra [[Il-O-Van]], Persill såpe, [[Ballangrud]] lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.		'''[[Industri i Moss\|Industri]]''' har preget [[Moss]] helt siden stedet ble grunnlagt. Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig [[mølledrift\|mølleindustri]], [[papir\|papirindustri]], [[glassverk\|embalasjeindustri]], og [[Moss Verft\|verftsindustri]] stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som [[Moss maltextract]], regnklær fra [[Helly-Hansen]], kjøkkentøy fra [[Il-O-Van]], Persill såpe, [[Ballangrud]] lengeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15-25 industribedrifter i alle størrelsesordner, som kan ha gitt arbeid til 4000-5000 mennesker.

	Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra [[Vansjø]] til [[Mossesundet]], hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. </onlyinclude>		Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra [[Vansjø]] til [[Mossesundet]], hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. </onlyinclude>
Linje 10:		Linje 10:

	==Møller==		==Møller==
	~~[[Bilde:~~Henrik Garner faktura 1884.jpg~~\|thumb~~\|Faktura fra Henrik Gerner & Søn, 1884.]]		{{thumb\|Henrik Garner faktura 1884.jpg\|Faktura fra Henrik Gerner & Søn, 1884.}}
	Et av de store firmaene innen brennevinsproduskjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av [[mølleindustri]]en i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i [[Møllebyen]] i Moss, mens møllekonsernet [[Lantmännen]] driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.		Et av de store firmaene innen brennevinsproduskjon ble fra 1850-årene sentrale i etableringen av [[mølleindustri]]en i byen, H. Gerner & Søn. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark, men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i [[Møllebyen]] i Moss, mens møllekonsernet [[Lantmännen]] driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.

	==Peterson & Søn==		==Peterson & Søn==

	I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Slesvig (hertugdømme)\|Slesvig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. Papirfabrikken er opphavet til [[Mosselukten]], som byen er beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid ~~har~~ pipene ~~blitt~~ forlenget slik at det meste ~~føres~~ vekk.		I 1801 ble firmaet [[Peterson & Søn]] etablert som krambod av [[Momme Peterson]], en innvandrer fra [[Slesvig (hertugdømme)\|Slesvig]]. Etterhvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. 1883 etablerte selskapet,som den største aksjonær, Moss Cellulolsefabrik på tomta etter [[Moss Jernverk]]. Cellulosefabrikken, som etter 1908 har hatt navnet M. Peterson & Søn, er ennå i drift. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert embalasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene var M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsen. I [[2006]] solgte eierne, etterkommere etter Momme Peterson, som hadde etablert firmaet i 1801, konsernet. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800-1000 ansatte på det meste i perioden 1950-1970. Papirfabrikken var opphavet til [[Mosselukten]], som byen var beryktet for. Tidligere satte den et sterkt preg på luften i byen, men i nyere tid ble pipene forlenget slik at det meste ble ført vekk. På en dårlig dag, eller god ettersom hvor nostalgisk man var, kunne man allikevel få et hint av hvordan det var da lukten var på sitt verste.

			Bedriften ble drevet til 2012, da den gikk konkurs etter å ha slitt økonomisk i lengre tid. Moss mista dermed en av sine største arbeidsplasser, og Mosselukten ble et [[immaterielle kulturminner\|immaterielt kulturminne]].

	==Verft==		==Verft==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-11T10:35:02Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2013 kl. 10:35
Linje 41:		Linje 41:

	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Industri og handverk ~~i Østfold~~]]		[[Kategori:Næringsliv\|Moss]]
			[[Kategori:Industri og handverk\|Moss]]

	{{Q1}}		{{F1}}

Hanne Lillevold på 5. sep. 2012 kl. 10:39

2012-09-05T10:39:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2012 kl. 10:39
Linje 41:		Linje 41:

	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Industri i Østfold~~\|Moss~~]]		[[Kategori:Industri og handverk i Østfold]]

	{{Q1}}		{{Q1}}