Influensa - Sideversjonshistorikk

Stigrp: illustrasjon

2021-08-29T00:49:36Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2021 kl. 00:49
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Annonse for Globoid i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende 09.02.33.jpg\|Annonse for Globoid mot influensa i ''Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende'' 9. mars 1933.}}
	'''[[Influensa]]''' er en infeksjonssykdom som særlig angriper luftveiene, og som forårsakes av influensavirus. Fordi mange varianter av virus er svært smittsomme oppstår det jevnlig [[epidemi]]er, som ofte sprer seg over hele verden som pandemier. Vanlige symptomer er feber, hodepine, muskelsmerter og luftveisproblemer. Sykdommen tar jevnlig liv, og da særlig blant eldre med underliggende sykdom. I denne artikkelen fokuseres det primært på sykdommens innvirkning på befolkinga. For mer informasjon om medisinske sider ved influensa, anbefaler vi å følge lenker i litteraturseksjonen nederst i artikkelen.		'''[[Influensa]]''' er en infeksjonssykdom som særlig angriper luftveiene, og som forårsakes av influensavirus. Fordi mange varianter av virus er svært smittsomme oppstår det jevnlig [[epidemi]]er, som ofte sprer seg over hele verden som pandemier. Vanlige symptomer er feber, hodepine, muskelsmerter og luftveisproblemer. Sykdommen tar jevnlig liv, og da særlig blant eldre med underliggende sykdom. I denne artikkelen fokuseres det primært på sykdommens innvirkning på befolkinga. For mer informasjon om medisinske sider ved influensa, anbefaler vi å følge lenker i litteraturseksjonen nederst i artikkelen.

Cnyborg på 7. mai 2020 kl. 08:28

2020-05-07T08:28:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2020 kl. 08:28
Linje 25:		Linje 25:
	* [https://sml.snl.no/influensa Influensa] i ''Store medisinske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/influensa Influensa] i ''Store medisinske leksikon''.
	* [https://www.fhi.no/sv/influensa/sesonginfluensa/ Sesonginfluensa], Folkehelseinstituttet.		* [https://www.fhi.no/sv/influensa/sesonginfluensa/ Sesonginfluensa], Folkehelseinstituttet.

			{{Medisinsk info}}

	[[Kategori:Sjukdommer]]		[[Kategori:Sjukdommer]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 20. apr. 2020 kl. 18:07

2020-04-20T18:07:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2020 kl. 18:07
Linje 3:		Linje 3:
	==Influensa i Norge==		==Influensa i Norge==

	Vi vet ikke når Norge for første gang ble ramma av influensa. Den første virkelig store pandemien ~~vi er sikre på at~~ kom til landet var [[spanskesyken]] 1918–1920. Den kom i kjølvannet av [[første verdenskrig]], og hadde forholdsvis høy dødelighet. Mellom 13 000 og 15 000 nordmenn døde som følge av pandemien, som kom i fire bølger. Ser man på statistikk fra denne pandemien, er det flere ting som peker mot at deler av befolkninga hadde i det minste delvis immunitet: Den ramma barn og unge voksne uforholdsmessig hardt; den ramma den samiske befolkninga hardt og den hadde særlig høy dødelighet i isolerte bygder. Dette peker mot at deler av befolkninga hadde vært utsatt for et liknende virus på et tidligere tidspunkt, men at den da i liten grad hadde spredd seg utafor byene. Trolig har syke da blitt diagnostisert med sykdommer som lungebetennelse, bronkitt eller liknende.		Vi vet ikke når Norge for første gang ble ramma av influensa. Første gang navnet på sykdommen dukker opp i norske aviser er i 1831.<ref>''Morgenbladet'' 3. mai 1851. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18310503_13_123_1}}</ref> Det nevnes så flere ganger samme måned. Det er ikke forklart nærmere når det brukes, noe som tyder på at man hadde en forventning om at leserne kjente til sykdommen allerede. Dermed kan den godt ha vært nevnt også tidligere enn dette. Muligens kan dette henge sammen med en pandemi i 1889, som kan ha spredd seg til Norge i samme eller påfølgende år.

			Den første virkelig store pandemien som kom til landet og som er godt dokumentert var [[spanskesyken]] 1918–1920. Den kom i kjølvannet av [[første verdenskrig]], og hadde forholdsvis høy dødelighet. Mellom 13 000 og 15 000 nordmenn døde som følge av pandemien, som kom i fire bølger. Ser man på statistikk fra denne pandemien, er det flere ting som peker mot at deler av befolkninga hadde i det minste delvis immunitet: Den ramma barn og unge voksne uforholdsmessig hardt; den ramma den samiske befolkninga hardt og den hadde særlig høy dødelighet i isolerte bygder. Dette peker mot at deler av befolkninga hadde vært utsatt for et liknende virus på et tidligere tidspunkt, men at den da i liten grad hadde spredd seg utafor byene. Muligens kan dette ha vært influensaen i Trolig har syke da blitt diagnostisert med sykdommer som lungebetennelse, bronkitt eller liknende.

	De to neste store epidemiene var [[asiasyken]] 1957/1958 og [[Hong-Kong-syken]] 1969/1970. Disse tok henholdsvis 1100 og 1800 liv, og ramma særlig hardt blant eldre. [[Svineinfluensa]]en i 2009, som også kom tilbake senere, krevde forholdsvis få liv i Norge; mens den i enkelte land var svært alvorlig var den her ikke nevneverdig verre enn en vanlig influensaepidemi.		De to neste store epidemiene var [[asiasyken]] 1957/1958 og [[Hong-Kong-syken]] 1969/1970. Disse tok henholdsvis 1100 og 1800 liv, og ramma særlig hardt blant eldre. [[Svineinfluensa]]en i 2009, som også kom tilbake senere, krevde forholdsvis få liv i Norge; mens den i enkelte land var svært alvorlig var den her ikke nevneverdig verre enn en vanlig influensaepidemi.
Linje 14:		Linje 16:

	De fleste som får influensa trenger ikke legebehandling, men kan selv behandle symptomer med febernedsettende og smertestillende medikamenter, og ikke minst hvile. Det finnes tablettbehandling, men dette brukes normalt bare i alvorlige tilfeller. Dersom det oppstår alvorlige problemer med luftveiene, noe som oftest skjer ved underliggende sykdom eller nedsatt allmennhelse, blir sykehusbehandling nødvendig. De alvorligste tilfellene må behandles med respirator for å opprettholde livsfunksjoner.		De fleste som får influensa trenger ikke legebehandling, men kan selv behandle symptomer med febernedsettende og smertestillende medikamenter, og ikke minst hvile. Det finnes tablettbehandling, men dette brukes normalt bare i alvorlige tilfeller. Dersom det oppstår alvorlige problemer med luftveiene, noe som oftest skjer ved underliggende sykdom eller nedsatt allmennhelse, blir sykehusbehandling nødvendig. De alvorligste tilfellene må behandles med respirator for å opprettholde livsfunksjoner.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 26. mar. 2020 kl. 08:45

2020-03-26T08:45:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 08:45
Linje 3:		Linje 3:
	==Influensa i Norge==		==Influensa i Norge==

	Vi vet ikke når Norge for første gang ble ramma av influensa. Den første virkelig store pandemien vi er sikre på at kom til landet var [[spanskesyken]] 1918–1920. Den kom i kjølvannet av [[første verdenskrig]], og hadde forholdsvis høy dødelighet. Mellom 13 000 og 15 000 nordmenn døde som følge av pandemien, som kom i fire bølger. Ser man på statistikk fra denne pandemien, er det flere ting som peker mot at deler av befolkninga hadde i det minste delvis immunitet: Den ramma barn og unge voksne uforholdsmessig hardt; den ramma den samiske befolkninga hardt og den hadde særlig høy dødelighet i isolerte bygder. Dette peker mot at deler av befolkninga hadde vært utsatt for et liknende virus på et tidligere tidspunkt, men at den da i liten grad hadde spredd seg utafor byene.		Vi vet ikke når Norge for første gang ble ramma av influensa. Den første virkelig store pandemien vi er sikre på at kom til landet var [[spanskesyken]] 1918–1920. Den kom i kjølvannet av [[første verdenskrig]], og hadde forholdsvis høy dødelighet. Mellom 13 000 og 15 000 nordmenn døde som følge av pandemien, som kom i fire bølger. Ser man på statistikk fra denne pandemien, er det flere ting som peker mot at deler av befolkninga hadde i det minste delvis immunitet: Den ramma barn og unge voksne uforholdsmessig hardt; den ramma den samiske befolkninga hardt og den hadde særlig høy dødelighet i isolerte bygder. Dette peker mot at deler av befolkninga hadde vært utsatt for et liknende virus på et tidligere tidspunkt, men at den da i liten grad hadde spredd seg utafor byene. Trolig har syke da blitt diagnostisert med sykdommer som lungebetennelse, bronkitt eller liknende.

	De to neste store epidemiene var [[asiasyken]] 1957/1958 og [[Hong-Kong-syken]] 1969/1970. Disse tok henholdsvis 1100 og 1800 liv, og ramma særlig hardt blant eldre. [[Svineinfluensa]]en i 2009, som også kom tilbake senere, krevde forholdsvis få liv i Norge; mens den i enkelte land var svært alvorlig var den her ikke nevneverdig verre enn en vanlig influensaepidemi.		De to neste store epidemiene var [[asiasyken]] 1957/1958 og [[Hong-Kong-syken]] 1969/1970. Disse tok henholdsvis 1100 og 1800 liv, og ramma særlig hardt blant eldre. [[Svineinfluensa]]en i 2009, som også kom tilbake senere, krevde forholdsvis få liv i Norge; mens den i enkelte land var svært alvorlig var den her ikke nevneverdig verre enn en vanlig influensaepidemi.

Cnyborg: Ny side: '''Influensa''' er en infeksjonssykdom som særlig angriper luftveiene, og som forårsakes av influensavirus. Fordi mange varianter av virus er svært smittsomme oppstår det jevnlig…

2020-03-18T12:11:43Z

Ny side: '''Influensa''' er en infeksjonssykdom som særlig angriper luftveiene, og som forårsakes av influensavirus. Fordi mange varianter av virus er svært smittsomme oppstår det jevnlig…

Ny side

'''[[Influensa]]''' er en infeksjonssykdom som særlig angriper luftveiene, og som forårsakes av influensavirus. Fordi mange varianter av virus er svært smittsomme oppstår det jevnlig [[epidemi]]er, som ofte sprer seg over hele verden som pandemier. Vanlige symptomer er feber, hodepine, muskelsmerter og luftveisproblemer. Sykdommen tar jevnlig liv, og da særlig blant eldre med underliggende sykdom. I denne artikkelen fokuseres det primært på sykdommens innvirkning på befolkinga. For mer informasjon om medisinske sider ved influensa, anbefaler vi å følge lenker i litteraturseksjonen nederst i artikkelen.

==Influensa i Norge==

Vi vet ikke når Norge for første gang ble ramma av influensa. Den første virkelig store pandemien vi er sikre på at kom til landet var [[spanskesyken]] 1918–1920. Den kom i kjølvannet av [[første verdenskrig]], og hadde forholdsvis høy dødelighet. Mellom 13 000 og 15 000 nordmenn døde som følge av pandemien, som kom i fire bølger. Ser man på statistikk fra denne pandemien, er det flere ting som peker mot at deler av befolkninga hadde i det minste delvis immunitet: Den ramma barn og unge voksne uforholdsmessig hardt; den ramma den samiske befolkninga hardt og den hadde særlig høy dødelighet i isolerte bygder. Dette peker mot at deler av befolkninga hadde vært utsatt for et liknende virus på et tidligere tidspunkt, men at den da i liten grad hadde spredd seg utafor byene.

De to neste store epidemiene var [[asiasyken]] 1957/1958 og [[Hong-Kong-syken]] 1969/1970. Disse tok henholdsvis 1100 og 1800 liv, og ramma særlig hardt blant eldre. [[Svineinfluensa]]en i 2009, som også kom tilbake senere, krevde forholdsvis få liv i Norge; mens den i enkelte land var svært alvorlig var den her ikke nevneverdig verre enn en vanlig influensaepidemi.

==Immunitet, vaksine og behandling==

En årsak til at sykdommen stadig kommer tilbake er at viruset stadig endrer seg. Dermed klarer ikke immunsystemet å forsvare seg med full effekt. I tillegg til disse mindre endringene, som kalles genetisk drift, oppstår det noen ganger større endringer, genetiske skifter. Det er i forbindelse med slike skifter at sykdommen får spesielt alvorlig forløp i form av pandemier med høy dødsrate. Særlig type A kan hoppe mellom mennesker og dyr, mens type B stort sett utelukkende finnes hos mennesker.

Det at viruset endrer seg fører til at man må utvikle ny vaksine hvert år. Det må også tas valg om hvilket virus man skal vaksinere mot, og selv om man gjerne har gode indikasjoner på dette når vaksinasjonen starter på høsten, kan det komme flere typer influensa, eller det kan komme en ny form. I de fleste år er vaksinen svært effektiv.

De fleste som får influensa trenger ikke legebehandling, men kan selv behandle symptomer med febernedsettende og smertestillende medikamenter, og ikke minst hvile. Det finnes tablettbehandling, men dette brukes normalt bare i alvorlige tilfeller. Dersom det oppstår alvorlige problemer med luftveiene, noe som oftest skjer ved underliggende sykdom eller nedsatt allmennhelse, blir sykehusbehandling nødvendig. De alvorligste tilfellene må behandles med respirator for å opprettholde livsfunksjoner.

==Litteratur og kilder==

* [https://sml.snl.no/influensa Influensa] i ''Store medisinske leksikon''.
* [https://www.fhi.no/sv/influensa/sesonginfluensa/ Sesonginfluensa], Folkehelseinstituttet.

[[Kategori:Sjukdommer]]
{{bm}}