Infopunkt 7: Akershusstranda - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just. kildeliste

2022-12-19T12:03:04Z

just. kildeliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 12:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{Luktpunkt Oslo}}		{{Luktpunkt Oslo}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg\|Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763).\|}}
	For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen\|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude>		For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen\|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude>

	==Garving i Christiania==		==Garving i Christiania==
	{{thumb\|Garving 2.png\|~~garving~~}}<onlyinclude>		{{thumb\|Garving 2.png\|Garving fra "Künste und Handwerke", Taf. 39, etter Chodowiecki).\|}}<onlyinclude>
	Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving\|garvet]]. For [[Oslo\|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.		Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving\|garvet]]. For [[Oslo\|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.

Linje 17:		Linje 17:
	==Militærets skobehov==		==Militærets skobehov==

	{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning.}}		{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning.\|\|Mellom 1800 og 1815 (plate) / antagelig 1815.\|maler=John William Edy.}}
	For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.		For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.

	==~~Vil du vite mer~~==		==Kilder og litteratur==

	* Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.		* Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.
	* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992		* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992.
	* Carl Bertram: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092512003 Vorstellung der saemtlichen Koenigl. Daenischen Armee, ]Kopenhagen : Carl Bertram, 1763		* Carl Bertram: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092512003 Vorstellung der saemtlichen Koenigl. Daenischen Armee, ]Kopenhagen : Carl Bertram, 1763.
			* Muntlige kilder:
	~~Takk til~~:		** Ola Jonsgård Moen har bidratt med detaljer om skomakerne på Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid.
	Ola Jonsgård Moen ~~for~~ detaljer om skomakerne på Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid, Ola Teige ~~for~~ detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet, Finn Erhard Johannessen ~~for~~ innsikt i garving og [[Forsvarsmuseet]] ~~for~~ innspill på livet på festningen.		** Ola Teige har bidratt med detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet.
			** Finn Erhard Johannessen har bidratt med innsikt i garving.
			** [[Forsvarsmuseet]] har bidratt innspill om livet på festningen.

	[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]		[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Infopunkt 8: Akershusstranda til Infopunkt 7: Akershusstranda

2017-09-12T15:16:30Z

Cnyborg flyttet siden Infopunkt 8: Akershusstranda til Infopunkt 7: Akershusstranda

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 15:16
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Infopunkt 8: Vippetangen til Infopunkt 8: Akershusstranda

2017-09-12T07:18:46Z

Cnyborg flyttet siden Infopunkt 8: Vippetangen til Infopunkt 8: Akershusstranda

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. sep. 2017 kl. 07:18
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 18. jul. 2017 kl. 07:47

2017-07-18T07:47:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2017 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{Luktpunkt Oslo}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg}}
	For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen\|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude>		For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen\|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude>

Rahu på 8. jul. 2017 kl. 09:15

2017-07-08T09:15:48Z

Cnyborg på 3. jul. 2017 kl. 07:07

2017-07-03T07:07:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 07:07
Linje 16:		Linje 16:
	===Militærets skobehov===		===Militærets skobehov===

	{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning~~\|fotograf/kilde~~}}		{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning.}}
	For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.		For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.

Cnyborg på 3. jul. 2017 kl. 07:07

2017-07-03T07:07:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 07:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg}}
			For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen\|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude>
	For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret

	===Garving i Christiania===		===Garving i Christiania===
	{{thumb\|Garving 2.png\|garving}}		{{thumb\|Garving 2.png\|garving}}<onlyinclude>
	Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.		Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving\|garvet]]. For [[Oslo\|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.

	Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram.		Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram.</onlyinclude>

	Skinn og huder var viktige for Christianias eksport. I 1780- og 1790-årene var lær- og skinnvarer den tredje største eksportvaren målt i verdi (trelast og jern var de største). I 1686 ble det ført ut 2075 geite- og bukkeskinn til Danmark og utlandet, fem rev- og oterskinn til andre steder i Norge og 68 ~~”beredte”~~ huder til Danmark. I 1756 var skinnutførselen økt: 86 ugarvede huder gikk til andre steder i Norge, 21 401 skinn av ulike husdyr og vilt, særlig til Danmark og utlandet.		Skinn og huder var viktige for Christianias eksport. I 1780- og 1790-årene var lær- og skinnvarer den tredje største eksportvaren målt i verdi (trelast og jern var de største). I 1686 ble det ført ut 2075 geite- og bukkeskinn til Danmark og utlandet, fem rev- og oterskinn til andre steder i Norge og 68 «beredte» huder til Danmark. I 1756 var skinnutførselen økt: 86 ugarvede huder gikk til andre steder i Norge, 21 401 skinn av ulike husdyr og vilt, særlig til Danmark og utlandet.

			===Garving og lærarbeid som levebrød===

	~~===Garving og lærarbeid som levebrød===~~		Bearbeiding av lær til ferdige varer var en viktig inntekt for mange. Skomakerhåndverk er et eksempel. I folketellingen for Christiania i 1801 var det 66 skomakere. Blant skomakerne var det særlig mange tidligere soldater. I 1708 klaget byens skomakerlaug på at disse laget sko og støvler til regimentene, men lauget fikk forbud mot å stanse soldatenes virksomhet så lenge de ikke holdt lærlinger eller svenner.
	Bearbeiding av lær til ferdige varer var en viktig inntekt for mange. Skomakerhåndverk er et eksempel. I folketellingen for Christiania i 1801 var det 66 skomakere. Blant skomakerne var det særlig mange tidligere soldater. I 1708 klaget byens skomakerlaug på at disse laget sko og støvler til regimentene, men lauget fikk forbud mot å stanse soldatenes virksomhet så lenge de ikke holdt lærlinger eller svenner.

	===Militærets skobehov===		===Militærets skobehov===

	{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning\|fotograf/kilde}}		{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning\|fotograf/kilde}}
	For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.		For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.

	===Vil du vite mer===		===Vil du vite mer===
	~~Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.~~

	Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992		* Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.
			* Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992
			* Carl Bertram: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092512003 Vorstellung der saemtlichen Koenigl. Daenischen Armee, ]Kopenhagen : Carl Bertram, 1763

	~~Carl Bertram~~: ~~[http://urn.nb.no/URN:NBN:no~~-~~nb_digibok_2007092512003 Vorstellung der saemtlichen Koenigl. Daenischen Armee~~, ]~~Kopenhagen : Carl Bertram, 1763~~		Takk til:
			Ola Jonsgård Moen for detaljer om skomakerne på Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid, Ola Teige for detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet, Finn Erhard Johannessen for innsikt i garving og [[Forsvarsmuseet]] for innspill på livet på festningen.

	~~Takk til~~:		[[Kategori:Luktpunkt Oslo]]
	~~Ola Jonsgård Moen for detaljer om skomakerne på~~ Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid, Ola Teige for detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet, Finn Erhard Johannessen for innsikt i garving og [https://forsvaret.no/kultur/museer/Forsvarsmuseet Forsvarsmuseet] ~~for innspill på livet på festningen~~		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Oslo sentrum]]
			[[Kategori:Akershus slott og festning]]
			{{F0}}

Rahu: /* Vil du vite mer */

2017-06-30T12:58:00Z

Vil du vite mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2017 kl. 12:58
Linje 27:		Linje 27:

	Takk til:		Takk til:
	~~Tusen takk til~~ Ola Jonsgård Moen for detaljer om skomakerne på Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid, Ola Teige for detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet, Finn Erhard Johannessen for innsikt i garving og [https://forsvaret.no/kultur/museer/Forsvarsmuseet Forsvarsmuseet] for innspill på livet på festningen		Ola Jonsgård Moen for detaljer om skomakerne på Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid, Ola Teige for detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet, Finn Erhard Johannessen for innsikt i garving og [https://forsvaret.no/kultur/museer/Forsvarsmuseet Forsvarsmuseet] for innspill på livet på festningen

Rahu: /* Militærets skobehov */

2017-06-30T12:57:37Z

Militærets skobehov

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2017 kl. 12:57
Linje 16:		Linje 16:

	===Militærets skobehov===		===Militærets skobehov===
	For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.		{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning\|fotograf/kilde}}
			For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.
	~~Bilder:~~
	~~Akershus festning av John-William Edy (eier: Nasjonalmuseet): http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K_H.1979.0056-053#~~

	===Vil du vite mer===		===Vil du vite mer===

Rahu på 30. jun. 2017 kl. 12:50

2017-06-30T12:50:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2017 kl. 12:50
Linje 4:		Linje 4:

	===Garving i Christiania===		===Garving i Christiania===
			{{thumb\|Garving 2.png\|garving}}
	Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.		Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.

Linje 12:		Linje 13:

	===Garving og lærarbeid som levebrød===		===Garving og lærarbeid som levebrød===
	~~{{thumb\|Garving 2.png\|garving}}~~
	Bearbeiding av lær til ferdige varer var en viktig inntekt for mange. Skomakerhåndverk er et eksempel. I folketellingen for Christiania i 1801 var det 66 skomakere. Blant skomakerne var det særlig mange tidligere soldater. I 1708 klaget byens skomakerlaug på at disse laget sko og støvler til regimentene, men lauget fikk forbud mot å stanse soldatenes virksomhet så lenge de ikke holdt lærlinger eller svenner.		Bearbeiding av lær til ferdige varer var en viktig inntekt for mange. Skomakerhåndverk er et eksempel. I folketellingen for Christiania i 1801 var det 66 skomakere. Blant skomakerne var det særlig mange tidligere soldater. I 1708 klaget byens skomakerlaug på at disse laget sko og støvler til regimentene, men lauget fikk forbud mot å stanse soldatenes virksomhet så lenge de ikke holdt lærlinger eller svenner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2017 kl. 09:15
Linje 2:		Linje 2:
	For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen\|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude>		For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen\|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude>

	===Garving i Christiania===		==Garving i Christiania==
	{{thumb\|Garving 2.png\|garving}}<onlyinclude>		{{thumb\|Garving 2.png\|garving}}<onlyinclude>
	Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving\|garvet]]. For [[Oslo\|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.		Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving\|garvet]]. For [[Oslo\|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.
Linje 10:		Linje 10:
	Skinn og huder var viktige for Christianias eksport. I 1780- og 1790-årene var lær- og skinnvarer den tredje største eksportvaren målt i verdi (trelast og jern var de største). I 1686 ble det ført ut 2075 geite- og bukkeskinn til Danmark og utlandet, fem rev- og oterskinn til andre steder i Norge og 68 «beredte» huder til Danmark. I 1756 var skinnutførselen økt: 86 ugarvede huder gikk til andre steder i Norge, 21 401 skinn av ulike husdyr og vilt, særlig til Danmark og utlandet.		Skinn og huder var viktige for Christianias eksport. I 1780- og 1790-årene var lær- og skinnvarer den tredje største eksportvaren målt i verdi (trelast og jern var de største). I 1686 ble det ført ut 2075 geite- og bukkeskinn til Danmark og utlandet, fem rev- og oterskinn til andre steder i Norge og 68 «beredte» huder til Danmark. I 1756 var skinnutførselen økt: 86 ugarvede huder gikk til andre steder i Norge, 21 401 skinn av ulike husdyr og vilt, særlig til Danmark og utlandet.

	===Garving og lærarbeid som levebrød===		==Garving og lærarbeid som levebrød==

	Bearbeiding av lær til ferdige varer var en viktig inntekt for mange. Skomakerhåndverk er et eksempel. I folketellingen for Christiania i 1801 var det 66 skomakere. Blant skomakerne var det særlig mange tidligere soldater. I 1708 klaget byens skomakerlaug på at disse laget sko og støvler til regimentene, men lauget fikk forbud mot å stanse soldatenes virksomhet så lenge de ikke holdt lærlinger eller svenner.		Bearbeiding av lær til ferdige varer var en viktig inntekt for mange. Skomakerhåndverk er et eksempel. I folketellingen for Christiania i 1801 var det 66 skomakere. Blant skomakerne var det særlig mange tidligere soldater. I 1708 klaget byens skomakerlaug på at disse laget sko og støvler til regimentene, men lauget fikk forbud mot å stanse soldatenes virksomhet så lenge de ikke holdt lærlinger eller svenner.

	===Militærets skobehov===		==Militærets skobehov==

	{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning.}}		{{thumb\|Akerhus festning.jpg\|Akerhus festning.}}
	For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.		For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling.

	===Vil du vite mer===		==Vil du vite mer==

	* Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.		* Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991.