Inga Bjørnson - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 18. nov. 2022 kl. 14:03

2022-11-18T14:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 14:03
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av byfogd og senere ekspedisjonssjef [[Peter Elias Bjørnson (1838–1906)\|Peter Elias Bjørnson]] (1838–1906) og Laura Marie Mathilde Riiser Larsen (1851–1906), og var søster til [[Aagot Bjørnson (1872–1968)\|Aagot Bjørnson]] (1872–1968), brordatter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og kusine av [[Hjalmar Riiser-Larsen]] (1890–1965).		Hun var datter av byfogd og senere ekspedisjonssjef [[Peter Elias Bjørnson (1838–1906)\|Peter Elias Bjørnson]] (1838–1906) og Laura Marie Mathilde Riiser Larsen (1851–1906), og var søster til [[Aagot Bjørnson (1872–1968)\|Aagot Bjørnson]] (1872–1968), brordatter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og kusine av [[Hjalmar Riiser-Larsen]] (1890–1965).

	Inga Bjørnson var først gift 21. juli 1892 med maleren [[Eyolf Soot]] (1859–1928), med ham fikk hun datteren [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] (1895–1958), senere danser, sanger og skuespiller og sønnen Per Bjørnson Soot (f. 1895), dette ekteskapet ble oppløst i 1900. 15. oktober samme år ble hun gift med skuespiller [[Harald Stormoen (~~1872-1937~~)\|Harald Stormoen]] (1872–1937) og de fikk datteren [[Guri Stormoen\|Gudrun «Guri»]] (1901–1974) som også ble skuespiller.		Inga Bjørnson var først gift 21. juli 1892 med maleren [[Eyolf Soot]] (1859–1928), med ham fikk hun datteren [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] (1895–1958), senere danser, sanger og skuespiller og sønnen Per Bjørnson Soot (f. 1895), dette ekteskapet ble oppløst i 1900. 15. oktober samme år ble hun gift med skuespiller [[Harald Stormoen (1872–1937)\|Harald Stormoen]] (1872–1937) og de fikk datteren [[Guri Stormoen\|Gudrun «Guri»]] (1901–1974) som også ble skuespiller.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Familie */

2022-10-21T14:48:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2022 kl. 14:48
Linje 6:		Linje 6:
	Hun var datter av byfogd og senere ekspedisjonssjef [[Peter Elias Bjørnson (1838–1906)\|Peter Elias Bjørnson]] (1838–1906) og Laura Marie Mathilde Riiser Larsen (1851–1906), og var søster til [[Aagot Bjørnson (1872–1968)\|Aagot Bjørnson]] (1872–1968), brordatter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og kusine av [[Hjalmar Riiser-Larsen]] (1890–1965).		Hun var datter av byfogd og senere ekspedisjonssjef [[Peter Elias Bjørnson (1838–1906)\|Peter Elias Bjørnson]] (1838–1906) og Laura Marie Mathilde Riiser Larsen (1851–1906), og var søster til [[Aagot Bjørnson (1872–1968)\|Aagot Bjørnson]] (1872–1968), brordatter av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og kusine av [[Hjalmar Riiser-Larsen]] (1890–1965).

	Inga Bjørnson var først gift 21. juli 1892 med maleren [[Eyolf Soot]] (1859–1928), med ham fikk hun datteren [[~~Botten~~ Soot\|Ingeborg «Botten» Soot]] (1895–1958), senere danser, sanger og skuespiller og sønnen Per Bjørnson Soot (f. 1895), dette ekteskapet ble oppløst i 1900. 15. oktober samme år ble hun gift med skuespiller [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]] (1872–1937) og de fikk datteren [[Guri Stormoen\|Gudrun «Guri»]] (1901–1974) som også ble skuespiller.		Inga Bjørnson var først gift 21. juli 1892 med maleren [[Eyolf Soot]] (1859–1928), med ham fikk hun datteren [[Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)\|Ingeborg Bergit «Botten» Soot]] (1895–1958), senere danser, sanger og skuespiller og sønnen Per Bjørnson Soot (f. 1895), dette ekteskapet ble oppløst i 1900. 15. oktober samme år ble hun gift med skuespiller [[Harald Stormoen (1872-1937)\|Harald Stormoen]] (1872–1937) og de fikk datteren [[Guri Stormoen\|Gudrun «Guri»]] (1901–1974) som også ble skuespiller.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Sosialt arbeid */

2021-08-14T11:21:19Z

Sosialt arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2021 kl. 11:21
Linje 15:		Linje 15:
	=== Sosialt arbeid ===		=== Sosialt arbeid ===
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}
	~~{{thumb\|Solstua Asker museum.png\|Solstua på Asker museum i dag.\|[[Asker Museum]]}}~~
	Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.		Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.

	Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».		Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».
			{{thumb\|Solstua Asker museum.png\|Solstua på Asker museum i dag.\|[[Asker Museum]]}}
	Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]], fra 1931 på eiendommen Solstua hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.		Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]], fra 1931 på eiendommen Solstua hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.

PaulVIF: /* Sosialt arbeid */

2021-08-14T11:20:33Z

Sosialt arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2021 kl. 11:20
Linje 20:		Linje 20:
	Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».		Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».

	Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til ~~eiendommen Solstua på~~ [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]] hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.		Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]], fra 1931 på eiendommen Solstua hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.

	Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».		Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».

PaulVIF: /* Sosialt arbeid */

2021-08-14T09:27:18Z

Sosialt arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2021 kl. 09:27
Linje 15:		Linje 15:
	=== Sosialt arbeid ===		=== Sosialt arbeid ===
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}
			{{thumb\|Solstua Asker museum.png\|Solstua på Asker museum i dag.\|[[Asker Museum]]}}
	Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.		Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.

	Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».		Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».

	Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til eiendommen Solstua på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.		Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til eiendommen Solstua på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]] hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.

	Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».		Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».

PaulVIF: /* Virke */

2021-08-13T20:32:21Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 20:32
Linje 9:		Linje 9:

	== Virke ==		== Virke ==
	Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for [[Hans Wiers-Jenssen]], men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun ~~eksteskap~~ og datteren Guri, født 1901.		Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for [[Hans Wiers-Jenssen]], men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun ekteskap og datteren Guri, født 1901.

	Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.		Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.

PaulVIF: /* Virke */

2021-08-13T20:25:51Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 20:25
Linje 9:		Linje 9:

	== Virke ==		== Virke ==
	Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for Hans Wiers-Jenssen, men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun eksteskap og datteren Guri, født 1901.		Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for [[Hans Wiers-Jenssen]], men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun eksteskap og datteren Guri, født 1901.

	Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.		Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.

PaulVIF: /* Sosialt arbeid */

2021-08-13T15:27:09Z

Sosialt arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 15:27
Linje 15:		Linje 15:
	=== Sosialt arbeid ===		=== Sosialt arbeid ===
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}
	Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å ~~blmi~~ mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.		Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.

	Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk en engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og ~~fatteslige~~ områder ut i naturen, i frisk luft, og en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet ~~fikke~~ mottoet «Ut i solen!».		Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».

	Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til eiendommen Solstua på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt ~~den~~ til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.		Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til eiendommen Solstua på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.

	Hun startet også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».		Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».

	=== Teater ===		=== Teater ===

PaulVIF på 13. aug. 2021 kl. 15:24

2021-08-13T15:24:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 15:24
Linje 9:		Linje 9:

	== Virke ==		== Virke ==
	~~=== Teater ===~~
	Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for Hans Wiers-Jenssen, men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun eksteskap og datteren Guri, født 1901.		Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for Hans Wiers-Jenssen, men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun eksteskap og datteren Guri, født 1901.

	Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.		Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.

	I 1920, parallelt med sitt sosiale arbeid, startet hun Inga Bjørnsons barneteater og dette var Skandinavias første teater hvor barn spilte for barn. Teateret ble meget vellykket og fikk et stort ensemble hvor mange senere kjente skuespillere fikk sin oppstart der, blant andre brødrene Iver, [[Henki Kolstad\|Henki]] og [[Lasse Kolstad]], søsknene [[Randi Heide Steen\|Randi]], [[Harald Heide Steen]] og [[Kari Diesen (1914–1987)\|Kari Diesen]], datteren Guri Stormoen, [[Annelise Tangstad]], [[Lars Nordrum]] og Per Christensen.

	Teateret hadde også et eget barneorkester med kapellmestrene Kristian Hauger, [[Bjarne Amdahl]] og Gunnar Jensen. Dette ble meget populært og fikk engasjementer også for et voksent publikum. Blant musikerne var brødrene [[Rolf Bækkelund\|Rolf]] og [[Kjell Bækkelund]] som Inga Bjørnson introduserte som «Vidunderbarna Rolf og Kjell».

	=== Sosialt arbeid ===		=== Sosialt arbeid ===
Linje 27:		Linje 22:

	Hun startet også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».		Hun startet også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».

			=== Teater ===
			I 1920, parallelt med sitt sosiale arbeid, startet hun Inga Bjørnsons barneteater og dette var Skandinavias første teater hvor barn spilte for barn. Teateret ble meget vellykket og fikk et stort ensemble hvor mange senere kjente skuespillere fikk sin oppstart der, blant andre brødrene Iver, [[Henki Kolstad\|Henki]] og [[Lasse Kolstad]], søsknene [[Randi Heide Steen\|Randi]], [[Harald Heide Steen]] og [[Kari Diesen (1914–1987)\|Kari Diesen]], datteren Guri Stormoen, [[Annelise Tangstad]], [[Lars Nordrum]] og Per Christensen.

			Teateret hadde også et eget barneorkester med kapellmestrene Kristian Hauger, [[Bjarne Amdahl]] og Gunnar Jensen. Dette ble meget populært og fikk engasjementer også for et voksent publikum. Blant musikerne var brødrene [[Rolf Bækkelund\|Rolf]] og [[Kjell Bækkelund]] som Inga Bjørnson introduserte som «Vidunderbarna Rolf og Kjell».

	== Bosteder ==		== Bosteder ==

PaulVIF på 13. aug. 2021 kl. 15:22

2021-08-13T15:22:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 15:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Inga Bjørnson.jpg\|Inga Bjørnson.\|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]\|rundt 1935}}		{{thumb\|Inga Bjørnson.jpg\|Inga Bjørnson.\|[[Thorleif Wardenær]]/[[Oslo Museum]]\|rundt 1935}}
	'''[[Inga Bjørnson]]''' (født 4. mars 1871 i Christiania, død 8. mars 1952 i Oslo) startet med barnetaeater i Norge og drev et utstrakt sosial arbeid for barn, eldre og fattige i Oslo.		'''[[Inga Bjørnson]]''' (født 4. mars 1871 i [[Oslo\|Christiania]], død 8. mars 1952 i Oslo) startet med barnetaeater i Norge og drev et utstrakt sosial arbeid for barn, eldre og fattige i Oslo.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 10:		Linje 10:
	== Virke ==		== Virke ==
	=== Teater ===		=== Teater ===
	Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for Hans Wiers-Jenssen, men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte eksteskap og datteren Guri, født 1901.		Inga Bjørnson vokste opp i [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] 2 på [[Bankplassen (Oslo)\|Bankplassen]], rett overfor [[Christiania Theater]], og ble tidlig kjent med miljøet. Hun prøveleste både for sin fetter [[Bjørn Bjørnson]] og for Hans Wiers-Jenssen, men uten å bli antatt. Hun leste også med Harald Stormoen, men dette medførte kun eksteskap og datteren Guri, født 1901.

	Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.		Hun arbeidet en periode som frilansjournalist og var også redaksjonssekretær i bladet ''Hver 8de dag''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2021 kl. 09:27
Linje 15:		Linje 15:
	=== Sosialt arbeid ===		=== Sosialt arbeid ===
	{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}		{{thumb\|Kristiania, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0184.jpg\|Motiv fra [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]] fra den tiden Inga Bjørnson leide værelse der.\|[[Riksantikvaren]]\|1907}}
			{{thumb\|Solstua Asker museum.png\|Solstua på Asker museum i dag.\|[[Asker Museum]]}}
	Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.		Hun var begeistret for forfatterskapet til [[Oskar Braaten]] og ønsket å bli mer kjent med menneskene og miljøet han skildret. Hun leide et værelse i [[Smalgangen (Grønland)\|Smalgangen]] på [[Grønland (Oslo)\|Grønland]], hvor hun hadde intensjon om å bo, men måtte gi opp denne planen da datteren Guri fikk lus.

	Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».		Men erfaringen med den nærheten og kjennskapet hun fikk til folk i dette miljøet gjorde at hun fikk et engasjement som skulle vare hele livet, nemlig å få folk fra trangbodde og fattigslige områder ut i naturen, i frisk luft, og få en avveksling fra det boligmiljøet de ellers var i. Arbeidet fikk mottoet «Ut i solen!».

	Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til eiendommen Solstua på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]]. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.		Hun begynte i 1910 å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen til eiendommen Solstua på [[Hvalstad (Asker)\|Hvalstad]] i [[Asker kommune\|Asker]] hvor de ble servert mat og kaffe og hadde opphold i friskluft. Denne var eid av kunstner– og lærerekteparet [[Otto Valstad\|Otto]] og [[Tilla Valstad]] som stilt eiendommen til disposisjon for tiltaket, sistnevnte var lærer på [[Vaterland skole]] på denne tiden.

	Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».		Hun startet deretter også opp med sommerturer for barn, den første gikk til [[Frognerseteren]] med 159 barn. Senere det ble mange flere turer, hvor også [[Bygdøy]] og [[Dronningen (Frognerkilen)\|Dronningen]] ble besøkt. Hun drev dette arbeidet i 35 år, og hun fikk kjælenavnet «Inga Utflukt».