Inge Bårdsson - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-08-23T11:24:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 11:24
Linje 52:		Linje 52:
	[[kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
			{{bm}}

Torbjørn på 14. mai 2015 kl. 13:56

2015-05-14T13:56:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2015 kl. 13:56
Linje 43:		Linje 43:
	* Helle, Knut: [http://snl.no/.nbl_biografi/Inge_2_B%C3%A5rdsson/utdypning Inge 2 Bårdsson] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Helle, Knut: [http://snl.no/.nbl_biografi/Inge_2_B%C3%A5rdsson/utdypning Inge 2 Bårdsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* [http://www.olhov.net/haak1.html Håkon Håkonssons saga]		* [http://www.olhov.net/haak1.html Håkon Håkonssons saga]

			{{DEFAULTSORT:Bårdsson, Inge}}

	[[kategori:Norges monarker]]		[[kategori:Norges monarker]]

Cnyborg på 7. jan. 2014 kl. 13:04

2014-01-07T13:04:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 13:04
Linje 21:		Linje 21:
	I januar [[1204]] døde Sverres sønn [[Håkon Sverresson]] brått, og den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]] ble hyllet som konge. Guttens onkel Håkon Galen ble utnevnt til [[jarl]], og da vesle Guttorm døde bare noen måneder etter hyllingen sto det mellom Håkon og Inge, som jo begge var søstersønner av kong Sverre. I [[hird]]en ville man ha Håkon, som var en stridbar mann. [[Baglerne]] hadde begynt et nytt opprør med [[Erling Steinvegg]] som kongsemne, og Inge var kjent som en fredelig mann som hird og hærfolk ikke hadde tillit til at ville kunne hamle opp med dem. Men [[Trøndelag\|trønderne]] avgjorde med erkebiskop [[Eirik Ivarsson]]s støtte at det var Inge som skulle hylles. Det de hadde mot Håkon var særlig at hans far var svensk. Han ble allikevel utnevnt til jarl på ny, og fikk som hærleder halvparten av kongsinntektene.		I januar [[1204]] døde Sverres sønn [[Håkon Sverresson]] brått, og den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]] ble hyllet som konge. Guttens onkel Håkon Galen ble utnevnt til [[jarl]], og da vesle Guttorm døde bare noen måneder etter hyllingen sto det mellom Håkon og Inge, som jo begge var søstersønner av kong Sverre. I [[hird]]en ville man ha Håkon, som var en stridbar mann. [[Baglerne]] hadde begynt et nytt opprør med [[Erling Steinvegg]] som kongsemne, og Inge var kjent som en fredelig mann som hird og hærfolk ikke hadde tillit til at ville kunne hamle opp med dem. Men [[Trøndelag\|trønderne]] avgjorde med erkebiskop [[Eirik Ivarsson]]s støtte at det var Inge som skulle hylles. Det de hadde mot Håkon var særlig at hans far var svensk. Han ble allikevel utnevnt til jarl på ny, og fikk som hærleder halvparten av kongsinntektene.

	Sommeren [[1205]] ble Inge tatt til konge på [[Haugating]] og [[Borgarting]]. I [[Viken]] sto baglerne sterkt, og mens Erling Steinvegg ble hyllet på de samme tingene tilsynelatende uten store problemer, måtte Inge komme sammen med sin jarl og en [[leidang]]shær. Baglerne raidet både [[Vestlandet]] og Trøndelag, og i [[1206]] var det nære på at de fikk has på Inge. Erling Steinvegg ledet selv et angrep mot Nidaros, kjent som [[blodbryllupet i Nidaros]]. [[Torgrim av Ljones]] hadde giftet seg med [[Sigrid Bårdsdotter]], Inges søster, og mens bryllupsgjestene sov ut rusen ble de angrepet. Inge var hos sin frille Gyrid, og klarte med nød og neppe å rømme ved å legge på svøm i [[Nidelva]].		Sommeren [[1205]] ble Inge tatt til konge på [[Haugating]] og [[Borgarting]]. I [[Viken]] sto baglerne sterkt, og mens Erling Steinvegg ble hyllet på de samme tingene tilsynelatende uten store problemer, måtte Inge komme sammen med sin jarl og en [[leidang]]shær. Baglerne raidet både [[Vestlandet]] og Trøndelag, og i [[1206]] var det nære på at de fikk has på Inge. Erling Steinvegg ledet selv et angrep mot Nidaros, kjent som [[blodbryllupet i Nidaros]]. [[Torgrim av Ljones]] hadde giftet seg med [[Sigrid Bårdsdotter]], Inges søster, og mens bryllupsgjestene sov ut rusen ble de angrepet. Inge var hos sin frille Gyrid, og klarte med nød og neppe å rømme ved å legge på svøm i [[Nidelva (Sør-Trøndelag)\|Nidelva]].

	I [[1207]] var det igjen sammenstøt, denne gang i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Inge viste seg der som en svak militær leder. Erling Steinvegg døde dette året, og hans jarl [[Filippus Simonsson]] ble ny baglerkonge. Det ble innledet forhandlinger mellom baglere og birkebeinere, og i [[1208]] kom man fram til [[Kvitsøyforliket]]. Inge skulle være enekonge, mens Filippus skulle styre som jarl i Viken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=inge RN 1, nr. 333]]</ref>. Avtalen ble beseglet med giftermål mellom Filippus og Sverres datter [[Kristin Sverresdotter\|Kristin]]. Filippus brukte hele tiden kongsnavn, så realiteten etter forliket var at Norge var delt i et baglerrike på [[Østlandet]] og et birkebeinerrike i [[Trøndelag]] og på [[Vestlandet]]. Inge hadde for det meste tilhold i Nidaros. Forliket ble senere forsøkt opphevet av Filippus ved at han henvendte seg til paven<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=343&s=n&str=filippus RN 1, nr. 341]</ref>. Avgjørelsen kom ikke før i [[1217]], året de begge døde. Paven hadde utsatt spørsmålet ved å be erkebiskopen om mer informasjon, men etter et løfte om [[korstog]] fra Inge falt han ned på at forliket skulle regnes som gyldig<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4&s=n&str= DN I, 4]</ref>.		I [[1207]] var det igjen sammenstøt, denne gang i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Inge viste seg der som en svak militær leder. Erling Steinvegg døde dette året, og hans jarl [[Filippus Simonsson]] ble ny baglerkonge. Det ble innledet forhandlinger mellom baglere og birkebeinere, og i [[1208]] kom man fram til [[Kvitsøyforliket]]. Inge skulle være enekonge, mens Filippus skulle styre som jarl i Viken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=inge RN 1, nr. 333]]</ref>. Avtalen ble beseglet med giftermål mellom Filippus og Sverres datter [[Kristin Sverresdotter\|Kristin]]. Filippus brukte hele tiden kongsnavn, så realiteten etter forliket var at Norge var delt i et baglerrike på [[Østlandet]] og et birkebeinerrike i [[Trøndelag]] og på [[Vestlandet]]. Inge hadde for det meste tilhold i Nidaros. Forliket ble senere forsøkt opphevet av Filippus ved at han henvendte seg til paven<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=343&s=n&str=filippus RN 1, nr. 341]</ref>. Avgjørelsen kom ikke før i [[1217]], året de begge døde. Paven hadde utsatt spørsmålet ved å be erkebiskopen om mer informasjon, men etter et løfte om [[korstog]] fra Inge falt han ned på at forliket skulle regnes som gyldig<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4&s=n&str= DN I, 4]</ref>.

Cnyborg på 26. apr. 2013 kl. 13:03

2013-04-26T13:03:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2013 kl. 13:03
Linje 45:		Linje 45:

	[[kategori:Norges monarker]]		[[kategori:Norges monarker]]
	[[~~kategori~~:Personer ~~fra~~ Trondheim kommune]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Borgerkrigstida]]		[[Kategori:Borgerkrigstida]]
	[[kategori:Fødsler på 1100-tallet]]		[[kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 18:30

2013-01-23T18:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 18:30
Linje 23:		Linje 23:
	Sommeren [[1205]] ble Inge tatt til konge på [[Haugating]] og [[Borgarting]]. I [[Viken]] sto baglerne sterkt, og mens Erling Steinvegg ble hyllet på de samme tingene tilsynelatende uten store problemer, måtte Inge komme sammen med sin jarl og en [[leidang]]shær. Baglerne raidet både [[Vestlandet]] og Trøndelag, og i [[1206]] var det nære på at de fikk has på Inge. Erling Steinvegg ledet selv et angrep mot Nidaros, kjent som [[blodbryllupet i Nidaros]]. [[Torgrim av Ljones]] hadde giftet seg med [[Sigrid Bårdsdotter]], Inges søster, og mens bryllupsgjestene sov ut rusen ble de angrepet. Inge var hos sin frille Gyrid, og klarte med nød og neppe å rømme ved å legge på svøm i [[Nidelva]].		Sommeren [[1205]] ble Inge tatt til konge på [[Haugating]] og [[Borgarting]]. I [[Viken]] sto baglerne sterkt, og mens Erling Steinvegg ble hyllet på de samme tingene tilsynelatende uten store problemer, måtte Inge komme sammen med sin jarl og en [[leidang]]shær. Baglerne raidet både [[Vestlandet]] og Trøndelag, og i [[1206]] var det nære på at de fikk has på Inge. Erling Steinvegg ledet selv et angrep mot Nidaros, kjent som [[blodbryllupet i Nidaros]]. [[Torgrim av Ljones]] hadde giftet seg med [[Sigrid Bårdsdotter]], Inges søster, og mens bryllupsgjestene sov ut rusen ble de angrepet. Inge var hos sin frille Gyrid, og klarte med nød og neppe å rømme ved å legge på svøm i [[Nidelva]].

	I [[1207]] var det igjen sammenstøt, denne gang i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Inge viste seg der som en svak militær leder. Erling Steinvegg døde dette året, og hans jarl [[Filippus Simonsson]] ble ny baglerkonge. Det ble innledet forhandlinger mellom baglere og birkebeinere, og i [[1208]] kom man fram til [[Kvitsøyforliket]]. Inge skulle være enekonge, mens Filippus skulle styre som jarl i Viken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=inge RN 1, nr. 333]]</ref>. Avtalen ble beseglet med giftermål mellom Filippus og Sverres datter [[Kristin Sverresdotter\|Kristin]]. Filippus brukte hele tiden kongsnavn, så realiteten etter forliket var at Norge var delt i et baglerrike på [[Østlandet]] og et birkebeinerrike i [[Trøndelag]] og på [[Vestlandet]]. Inge hadde for det meste tilhold i Nidaros. Forliket ble senere forsøkt opphevet av Filippus ved at han henvendte seg til paven. Avgjørelsen kom ikke før i [[1217]], året de begge døde. Paven hadde utsatt spørsmålet ved å be erkebiskopen om mer informasjon, men etter et løfte om [[korstog]] fra Inge falt han ned på at forliket skulle regnes som gyldig<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4&s=n&str= DN I, 4]</ref>.		I [[1207]] var det igjen sammenstøt, denne gang i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Inge viste seg der som en svak militær leder. Erling Steinvegg døde dette året, og hans jarl [[Filippus Simonsson]] ble ny baglerkonge. Det ble innledet forhandlinger mellom baglere og birkebeinere, og i [[1208]] kom man fram til [[Kvitsøyforliket]]. Inge skulle være enekonge, mens Filippus skulle styre som jarl i Viken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=inge RN 1, nr. 333]]</ref>. Avtalen ble beseglet med giftermål mellom Filippus og Sverres datter [[Kristin Sverresdotter\|Kristin]]. Filippus brukte hele tiden kongsnavn, så realiteten etter forliket var at Norge var delt i et baglerrike på [[Østlandet]] og et birkebeinerrike i [[Trøndelag]] og på [[Vestlandet]]. Inge hadde for det meste tilhold i Nidaros. Forliket ble senere forsøkt opphevet av Filippus ved at han henvendte seg til paven<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=343&s=n&str=filippus RN 1, nr. 341]</ref>. Avgjørelsen kom ikke før i [[1217]], året de begge døde. Paven hadde utsatt spørsmålet ved å be erkebiskopen om mer informasjon, men etter et løfte om [[korstog]] fra Inge falt han ned på at forliket skulle regnes som gyldig<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4&s=n&str= DN I, 4]</ref>.

	Et [[bondeopprøret i Trøndelag 1211\|bondeopprør]] i Trøndelag i [[1211]] ble en alvorlig trussel mot Inge. [[Sysselmann\|Syslemannen]] i [[Strinda]] ble drept, men Inge ville ikke bære våpen mot bøndene. Halvbroren Skule fikk ham til å slå tilbake, og Håkon Galen samlet året etter en leidangshær i [[Bergen]]. Trønderne ble tvunget til å godta leidangen og skattene de hadde protestert mot. Utover dette ser de ikke ut til å ha blitt straffet.		Et [[bondeopprøret i Trøndelag 1211\|bondeopprør]] i Trøndelag i [[1211]] ble en alvorlig trussel mot Inge. [[Sysselmann\|Syslemannen]] i [[Strinda]] ble drept, men Inge ville ikke bære våpen mot bøndene. Halvbroren Skule fikk ham til å slå tilbake, og Håkon Galen samlet året etter en leidangshær i [[Bergen]]. Trønderne ble tvunget til å godta leidangen og skattene de hadde protestert mot. Utover dette ser de ikke ut til å ha blitt straffet.

Cnyborg på 23. jan. 2013 kl. 18:27

2013-01-23T18:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2013 kl. 18:27
Linje 23:		Linje 23:
	Sommeren [[1205]] ble Inge tatt til konge på [[Haugating]] og [[Borgarting]]. I [[Viken]] sto baglerne sterkt, og mens Erling Steinvegg ble hyllet på de samme tingene tilsynelatende uten store problemer, måtte Inge komme sammen med sin jarl og en [[leidang]]shær. Baglerne raidet både [[Vestlandet]] og Trøndelag, og i [[1206]] var det nære på at de fikk has på Inge. Erling Steinvegg ledet selv et angrep mot Nidaros, kjent som [[blodbryllupet i Nidaros]]. [[Torgrim av Ljones]] hadde giftet seg med [[Sigrid Bårdsdotter]], Inges søster, og mens bryllupsgjestene sov ut rusen ble de angrepet. Inge var hos sin frille Gyrid, og klarte med nød og neppe å rømme ved å legge på svøm i [[Nidelva]].		Sommeren [[1205]] ble Inge tatt til konge på [[Haugating]] og [[Borgarting]]. I [[Viken]] sto baglerne sterkt, og mens Erling Steinvegg ble hyllet på de samme tingene tilsynelatende uten store problemer, måtte Inge komme sammen med sin jarl og en [[leidang]]shær. Baglerne raidet både [[Vestlandet]] og Trøndelag, og i [[1206]] var det nære på at de fikk has på Inge. Erling Steinvegg ledet selv et angrep mot Nidaros, kjent som [[blodbryllupet i Nidaros]]. [[Torgrim av Ljones]] hadde giftet seg med [[Sigrid Bårdsdotter]], Inges søster, og mens bryllupsgjestene sov ut rusen ble de angrepet. Inge var hos sin frille Gyrid, og klarte med nød og neppe å rømme ved å legge på svøm i [[Nidelva]].

	I [[1207]] var det igjen sammenstøt, denne gang i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Inge viste seg der som en svak militær leder. Erling Steinvegg døde dette året, og hans jarl [[Filippus Simonsson]] ble ny baglerkonge. Det ble innledet forhandlinger mellom baglere og birkebeinere, og i [[1208]] kom man fram til [[Kvitsøyforliket]]. Inge skulle være enekonge, mens Filippus skulle styre som jarl i Viken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=inge RN 1, nr. 333]]</ref>. Avtalen ble beseglet med giftermål mellom Filippus og Sverres datter [[Kristin Sverresdotter\|Kristin]]. Filippus brukte hele tiden kongsnavn, så realiteten etter forliket var at Norge var delt i et baglerrike på [[Østlandet]] og et birkebeinerrike i [[Trøndelag]] og på [[Vestlandet]]. Inge hadde for det meste tilhold i Nidaros.		I [[1207]] var det igjen sammenstøt, denne gang i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]]. Inge viste seg der som en svak militær leder. Erling Steinvegg døde dette året, og hans jarl [[Filippus Simonsson]] ble ny baglerkonge. Det ble innledet forhandlinger mellom baglere og birkebeinere, og i [[1208]] kom man fram til [[Kvitsøyforliket]]. Inge skulle være enekonge, mens Filippus skulle styre som jarl i Viken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=inge RN 1, nr. 333]]</ref>. Avtalen ble beseglet med giftermål mellom Filippus og Sverres datter [[Kristin Sverresdotter\|Kristin]]. Filippus brukte hele tiden kongsnavn, så realiteten etter forliket var at Norge var delt i et baglerrike på [[Østlandet]] og et birkebeinerrike i [[Trøndelag]] og på [[Vestlandet]]. Inge hadde for det meste tilhold i Nidaros. Forliket ble senere forsøkt opphevet av Filippus ved at han henvendte seg til paven. Avgjørelsen kom ikke før i [[1217]], året de begge døde. Paven hadde utsatt spørsmålet ved å be erkebiskopen om mer informasjon, men etter et løfte om [[korstog]] fra Inge falt han ned på at forliket skulle regnes som gyldig<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4&s=n&str= DN I, 4]</ref>.

	Et [[bondeopprøret i Trøndelag 1211\|bondeopprør]] i Trøndelag i [[1211]] ble en alvorlig trussel mot Inge. [[Sysselmann\|Syslemannen]] i [[Strinda]] ble drept, men Inge ville ikke bære våpen mot bøndene. Halvbroren Skule fikk ham til å slå tilbake, og Håkon Galen samlet året etter en leidangshær i [[Bergen]]. Trønderne ble tvunget til å godta leidangen og skattene de hadde protestert mot. Utover dette ser de ikke ut til å ha blitt straffet.		Et [[bondeopprøret i Trøndelag 1211\|bondeopprør]] i Trøndelag i [[1211]] ble en alvorlig trussel mot Inge. [[Sysselmann\|Syslemannen]] i [[Strinda]] ble drept, men Inge ville ikke bære våpen mot bøndene. Halvbroren Skule fikk ham til å slå tilbake, og Håkon Galen samlet året etter en leidangshær i [[Bergen]]. Trønderne ble tvunget til å godta leidangen og skattene de hadde protestert mot. Utover dette ser de ikke ut til å ha blitt straffet.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Inge II Bårdsson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[120...

2013-01-23T08:25:44Z

Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Inge II Bårdsson | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[120...

Ny side

{{Infoboks monark
| bgfarge =
| navn = Inge II Bårdsson
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| tittel = Konge av Norge
| regjeringstid = [[1204]]–[[1217]]
| valgspråk =
| fødselsnavn = Inge Bårdsson
| fødselsdato = [[1185]] (trolig)
| fødested =
| bortgang = [[23. april]] [[1217]]
| dødssted = [[Trondheim|Nidaros]]
| foreldre = [[Bård Guttormsson]] og [[Cecilia Sigurdsdotter]]
| ektefelle = Frille: Gyrid
| barn = [[Guttorm Ingesson]]
}}
'''[[Inge Bårdsson]]''' (født trolig [[1185]], død [[23. april]] [[1217]] i [[Trondheim|Nidaros]]) var [[Norges monarker|Norges konge]] fra [[1204]] til sin død. Han var sønn av lendmannen [[Bård Guttormsson]] og [[Cecilia Sigurdsdotter]]. Moren var søster av [[Sverre Sigurdsson]], og Inge var halvbror av [[Håkon Galen]] og [[Skule Bårdsson]].

I januar [[1204]] døde Sverres sønn [[Håkon Sverresson]] brått, og den fire år gamle [[Guttorm Sigurdsson]] ble hyllet som konge. Guttens onkel Håkon Galen ble utnevnt til [[jarl]], og da vesle Guttorm døde bare noen måneder etter hyllingen sto det mellom Håkon og Inge, som jo begge var søstersønner av kong Sverre. I [[hird]]en ville man ha Håkon, som var en stridbar mann. [[Baglerne]] hadde begynt et nytt opprør med [[Erling Steinvegg]] som kongsemne, og Inge var kjent som en fredelig mann som hird og hærfolk ikke hadde tillit til at ville kunne hamle opp med dem. Men [[Trøndelag|trønderne]] avgjorde med erkebiskop [[Eirik Ivarsson]]s støtte at det var Inge som skulle hylles. Det de hadde mot Håkon var særlig at hans far var svensk. Han ble allikevel utnevnt til jarl på ny, og fikk som hærleder halvparten av kongsinntektene.

Sommeren [[1205]] ble Inge tatt til konge på [[Haugating]] og [[Borgarting]]. I [[Viken]] sto baglerne sterkt, og mens Erling Steinvegg ble hyllet på de samme tingene tilsynelatende uten store problemer, måtte Inge komme sammen med sin jarl og en [[leidang]]shær. Baglerne raidet både [[Vestlandet]] og Trøndelag, og i [[1206]] var det nære på at de fikk has på Inge. Erling Steinvegg ledet selv et angrep mot Nidaros, kjent som [[blodbryllupet i Nidaros]]. [[Torgrim av Ljones]] hadde giftet seg med [[Sigrid Bårdsdotter]], Inges søster, og mens bryllupsgjestene sov ut rusen ble de angrepet. Inge var hos sin frille Gyrid, og klarte med nød og neppe å rømme ved å legge på svøm i [[Nidelva]].

I [[1207]] var det igjen sammenstøt, denne gang i [[Middelalderens Oslo|Oslo]]. Inge viste seg der som en svak militær leder. Erling Steinvegg døde dette året, og hans jarl [[Filippus Simonsson]] ble ny baglerkonge. Det ble innledet forhandlinger mellom baglere og birkebeinere, og i [[1208]] kom man fram til [[Kvitsøyforliket]]. Inge skulle være enekonge, mens Filippus skulle styre som jarl i Viken<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=335&s=n&str=inge RN 1, nr. 333]]</ref>. Avtalen ble beseglet med giftermål mellom Filippus og Sverres datter [[Kristin Sverresdotter|Kristin]]. Filippus brukte hele tiden kongsnavn, så realiteten etter forliket var at Norge var delt i et baglerrike på [[Østlandet]] og et birkebeinerrike i [[Trøndelag]] og på [[Vestlandet]]. Inge hadde for det meste tilhold i Nidaros.

Et [[bondeopprøret i Trøndelag 1211|bondeopprør]] i Trøndelag i [[1211]] ble en alvorlig trussel mot Inge. [[Sysselmann|Syslemannen]] i [[Strinda]] ble drept, men Inge ville ikke bære våpen mot bøndene. Halvbroren Skule fikk ham til å slå tilbake, og Håkon Galen samlet året etter en leidangshær i [[Bergen]]. Trønderne ble tvunget til å godta leidangen og skattene de hadde protestert mot. Utover dette ser de ikke ut til å ha blitt straffet.

Håkon Galen hadde ikke forsont seg helt med at han ikke fikk kongsnavn, og sørget for å få på plass en tronfølgearving, der han skulle arve riket om Inge døde før ham. Etter at begge var døde skulle den eldste ektefødte sønnen, uavhengig av om det var Inges eller Håkons sønn, arve riket. Bestemmelsen om ektefødsel falt kirken i smak, så Håkon fikk kirkelig støtte og klarte å drive gjennom denne avtalen. Dette skjedde antagelig i [[1212]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=355&s=n&str=inge RN 1, nr. 353]</ref>. Det var øyensynlig en god avtale for Håkon, for han hadde en ektefødt sønn mens Inge bare hadde en frillesønn, [[Guttorm Ingesson]]. Håkon døde før Inge, i [[1214]], og da Inge døde var situasjonen helt annerledes enn da avtalen ble nedtegnet. Den fikk dermed ingen betydning for den videre utviklingen.

[[Håkon Håkonsson]] meldte sin ankomst i [[1206]] sammen med moren [[Inga fra Varteig]]. Han var en rival til tronen, men Inge tok ham godt imot. Han sendte Håkon til [[Trondheim katedralskole|katedralskolen]] sammen med sin sønn Guttorm. Dette er et av flere eksempler sagaen gir på Inges fredelig natur.

Inges helse var aldri helt god etter blodbryllupet i 1206, men han holdt ut i ti år til før han vinteren [[1216]]/[[1217]] ble alvorlig syk. Han døde i Nidaros 23. april 1217. Broren [[Skule Bårdsson]] var da blitt jarl og [[hird]]leder. Inge ble gravlagt i [[Nidarosdomen|Kristkirkens]] sørvegg.

Arvefølgen etter Inge skulle vært avgjort av avtalen med Håkon Galen, slik at [[Knut Håkonsson jarl]] skulle blitt konge. Alternativet var Inges uektefødte sønn Guttorm Ingesson. Men arvefølgespørsmålet ble først og fremst en kamp mellom Skule Bårdsson og Håkon Håkonsson, med [[Sigurd Ribbung]] som en ekstra joker i leken. Spørsmålet ble avgjort da kirken støttet Håkon, til tross for at Knut var den eneste ektefødte blant kandidatene.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* Helle, Knut: [http://snl.no/.nbl_biografi/Inge_2_B%C3%A5rdsson/utdypning Inge 2 Bårdsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
* [http://www.olhov.net/haak1.html Håkon Håkonssons saga]

[[kategori:Norges monarker]]
[[kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Borgerkrigstida]]
[[kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]