Inge Lønning - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familie */

2023-01-12T13:36:58Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 13:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Inge Lønning var sønn av førstesekretær Per Lønning (1898–1974) og Anna Gurine Strømø (1895–1966), og ble gift i 1962 med lærer Kari Andersen (1939-2008). Han var bror av teologen [[Per Lønning (1928–2016)\|Per Lønning]] (1928-2016) og industrimannen [[Andreas Lønning]] (1929-2014), og var far til musikeren Lars Lønning (født 1971).		Inge Lønning var sønn av førstesekretær Per Lønning (1898–1974) og Anna Gurine Strømø (1895–1966), og ble gift i 1962 med lærer Kari Andersen (1939-2008). Han var bror av teologen [[Per Lønning (1928–2016)\|Per Lønning]] (1928-2016) og industrimannen [[Andreas Lønning]] (1929-2014), og var far til blant andre musikeren Lars Lønning (født 1971).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Kallrustad: HBR-lenke, {{bm}} etc.

2021-05-27T12:44:45Z

HBR-lenke, {{bm}} etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2021 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Inge Lønning foto Stortinget.jpg\|Inge Lønning.\|Stortinget.}}		{{thumb\|Inge Lønning foto Stortinget.jpg\|Inge Lønning.\|Stortinget.}}
	'''[[Inge Lønning\|Inge Johan Lønning]]''' (født 20. februar 1938 i Minde i Fana i dagens [[Bergen kommune]], død 24. mars 2013 i [[Øystre Slidre kommune\|Øystre Slidre]]), var teolog og politiker ([[Høyre\|H]]), internasjonalt kjent som lutherforsker, rektor ved [[Universitetet i Oslo]] 1985-1992, nestleder i Høyre og stortingsrepresentant.		'''[[Inge Lønning\|Inge Johan Lønning]]''' (født 20. februar 1938 i Minde i Fana i dagens [[Bergen kommune]], død 24. mars 2013 i [[Øystre Slidre kommune\|Øystre Slidre]]) var teolog og politiker ([[Høyre\|H]]), internasjonalt kjent som lutherforsker, rektor ved [[Universitetet i Oslo]] 1985-1992, nestleder i Høyre og stortingsrepresentant.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 32:		Linje 32:
	*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=INL Biografi, Inge Lønning, Stortinget]		*[https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=INL Biografi, Inge Lønning, Stortinget]
	*[https://nbl.snl.no/Inge_L%C3%B8nning Svein Aage Christoffersen om Inge Lønning] i ''Norsk biografisk leksikon''		*[https://nbl.snl.no/Inge_L%C3%B8nning Svein Aage Christoffersen om Inge Lønning] i ''Norsk biografisk leksikon''
			*{{hbr1-1\|pc00000003670806\|Inge-Johan Lønning}}

	{{DEFAULTSORT:Lønning,Inge}}		{{DEFAULTSORT:Lønning,Inge}}
Linje 47:		Linje 48:
	[[Kategori:Dødsfall i 2013]]		[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-02-23T03:01:09Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 03:01
Linje 12:		Linje 12:
	Lønning var universitetslektor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1969 til 1971, da han overtok professoratet i dogmatikk etter Reidar Hauge. Som professor utviklet han sitt syn på teologien som fortolkningskunst (hermeneutikk), og skapte ny interesse for Luthers teologi. Han satt i professoratet fram til 2008.		Lønning var universitetslektor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1969 til 1971, da han overtok professoratet i dogmatikk etter Reidar Hauge. Som professor utviklet han sitt syn på teologien som fortolkningskunst (hermeneutikk), og skapte ny interesse for Luthers teologi. Han satt i professoratet fram til 2008.

	Som politiker for Høyre var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971-1975. Han ble valgt inn på Stortinget i 1997, hvor han satt til 2009. Han var visepresident 2001-2005 og lagtingspresident fra 2005 (den siste med dette vervet). Lønning var 1. nestleder i Høyre 1998-2002-		Som politiker for Høyre var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971-1975. Han ble valgt inn på Stortinget i 1997, hvor han satt til 2009. Han var visepresident 2001-2005 og lagtingspresident fra 2005 (den siste med dette vervet). Lønning var 1. nestleder i Høyre 1998-2002.

	Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1981-1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999. Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.		Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1981-1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999. Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-02-23T02:59:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 02:59
Linje 8:		Linje 8:
	I 1956 tok Inge Lønning examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]], og året etter norsk bifag ved [[Universitetet i Bergen]]. Han begynte deretter på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1962 og eksamen ved Det praktisk-teologiske seminar i 1963. Mellom 1958 og 1962 var han beboer ved det tradisjonsrike [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].		I 1956 tok Inge Lønning examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]], og året etter norsk bifag ved [[Universitetet i Bergen]]. Han begynte deretter på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1962 og eksamen ved Det praktisk-teologiske seminar i 1963. Mellom 1958 og 1962 var han beboer ved det tradisjonsrike [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].

	Lønning var universitetsstipendiat 1963–1969, og gjorde samtidig tjeneste som marineprest ved [[Haakonsvern]] i Bergen 1964-1965. Han var deretter Humboldt-stipendiat 1966-1967 i Tübingen. Lønning disputerte for den teologiske ~~doktor grad~~ i 1971 med avhandlingen ''Kanon im Kanon'', hvor han tok opp hva det innebærer at Det nye testamente er ''kanon'', det vil si norm og rettesnor for teologi og kirke.		Lønning var universitetsstipendiat 1963–1969, og gjorde samtidig tjeneste som marineprest ved [[Haakonsvern]] i Bergen 1964-1965. Han var deretter Humboldt-stipendiat 1966-1967 i Tübingen. Lønning disputerte for den teologiske doktorgrad i 1971 med avhandlingen ''Kanon im Kanon'', hvor han tok opp hva det innebærer at Det nye testamente er ''kanon'', det vil si norm og rettesnor for teologi og kirke.

	Lønning var universitetslektor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1969 til 1971, da han overtok professoratet i dogmatikk etter Reidar Hauge. Som professor utviklet han sitt syn på teologien som fortolkningskunst (hermeneutikk), og skapte ny interesse for Luthers teologi. Han satt i professoratet fram til 2008.		Lønning var universitetslektor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo fra 1969 til 1971, da han overtok professoratet i dogmatikk etter Reidar Hauge. Som professor utviklet han sitt syn på teologien som fortolkningskunst (hermeneutikk), og skapte ny interesse for Luthers teologi. Han satt i professoratet fram til 2008.

Stigrp på 23. feb. 2017 kl. 02:58

2017-02-23T02:58:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 02:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Inge Lønning foto Stortinget.jpg\|Inge Lønning.\|Stortinget.}}		{{thumb\|Inge Lønning foto Stortinget.jpg\|Inge Lønning.\|Stortinget.}}
	'''[[Inge Lønning\|Inge Johan Lønning]]''' (20. februar 1938 i Minde i Fana i dagens [[Bergen kommune]], død 24. mars 2013 i [[Øystre Slidre kommune\|Øystre Slidre]]), var teolog og politiker ([[Høyre\|H]]), internasjonalt kjent som lutherforsker, rektor ved [[Universitetet i Oslo]] 1985-1992, nestleder i Høyre og stortingsrepresentant.		'''[[Inge Lønning\|Inge Johan Lønning]]''' (født 20. februar 1938 i Minde i Fana i dagens [[Bergen kommune]], død 24. mars 2013 i [[Øystre Slidre kommune\|Øystre Slidre]]), var teolog og politiker ([[Høyre\|H]]), internasjonalt kjent som lutherforsker, rektor ved [[Universitetet i Oslo]] 1985-1992, nestleder i Høyre og stortingsrepresentant.

	== Familie ==		== Familie ==

Stigrp på 23. feb. 2017 kl. 01:47

2017-02-23T01:47:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 01:47
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1938]]		[[Kategori:Fødsler i 1938]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2013]]		[[Kategori:Dødsfall i 2013]]
			[[Kategori:St. Olavs Orden]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-02-23T01:46:57Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 01:46
Linje 16:		Linje 16:
	Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1981-1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999. Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.		Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1981-1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999. Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.

	Inge Lønning ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]i 1986 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han mottok flere internasjonale anerkjennelser.		Inge Lønning ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] i 1986 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han mottok flere internasjonale anerkjennelser.

	Lønning led tidvis av depresjoner, noe han var åpen om. Han døde brått under en skitur i Øystre Slidre.		Lønning led tidvis av depresjoner, noe han var åpen om. Han døde brått under en skitur i Øystre Slidre.

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-02-23T01:46:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 01:46
Linje 14:		Linje 14:
	Som politiker for Høyre var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971-1975. Han ble valgt inn på Stortinget i 1997, hvor han satt til 2009. Han var visepresident 2001-2005 og lagtingspresident fra 2005 (den siste med dette vervet). Lønning var 1. nestleder i Høyre 1998-2002-		Som politiker for Høyre var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971-1975. Han ble valgt inn på Stortinget i 1997, hvor han satt til 2009. Han var visepresident 2001-2005 og lagtingspresident fra 2005 (den siste med dette vervet). Lønning var 1. nestleder i Høyre 1998-2002-

	Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1981-1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999.Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.		Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1981-1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999. Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.

	Inge Lønning ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]i 1986 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han mottok flere internasjonale anerkjennelser.		Inge Lønning ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]i 1986 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han mottok flere internasjonale anerkjennelser.

Stigrp: /* Liv og virke */

2017-02-23T01:46:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 01:46
Linje 14:		Linje 14:
	Som politiker for Høyre var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971-1975. Han ble valgt inn på Stortinget i 1997, hvor han satt til 2009. Han var visepresident 2001-2005 og lagtingspresident fra 2005 (den siste med dette vervet). Lønning var 1. nestleder i Høyre 1998-2002-		Som politiker for Høyre var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971-1975. Han ble valgt inn på Stortinget i 1997, hvor han satt til 2009. Han var visepresident 2001-2005 og lagtingspresident fra 2005 (den siste med dette vervet). Lønning var 1. nestleder i Høyre 1998-2002-

	Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF 1981-1984), rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999.Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.		Lønning var styreleder for Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1981-1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985-1992, styreleder for NKS-stiftelsen 1986–2001 og for Universitetsforlaget 1986–1999.Han var leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995.

	Inge Lønning ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]i 1986 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han mottok flere internasjonale anerkjennelser.		Inge Lønning ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]i 1986 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han mottok flere internasjonale anerkjennelser.

Stigrp: /* Liv og virke */ Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo

2017-02-23T01:43:20Z

Liv og virke: Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2017 kl. 01:43
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	I 1956 tok Inge Lønning examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]], og året etter norsk bifag ved [[Universitetet i Bergen]]. Han begynte deretter på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1962 og eksamen ved Det praktisk-teologiske seminar i 1963.		I 1956 tok Inge Lønning examen artium på latinlinjen ved [[Bergen katedralskole]], og året etter norsk bifag ved [[Universitetet i Bergen]]. Han begynte deretter på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo]], hvor han tok teologisk embetseksamen i 1962 og eksamen ved Det praktisk-teologiske seminar i 1963. Mellom 1958 og 1962 var han beboer ved det tradisjonsrike [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].

	Lønning var universitetsstipendiat 1963–1969, og gjorde samtidig tjeneste som marineprest ved [[Haakonsvern]] i Bergen 1964-1965. Han var deretter Humboldt-stipendiat 1966-1967 i Tübingen. Lønning disputerte for den teologiske doktor grad i 1971 med avhandlingen ''Kanon im Kanon'', hvor han tok opp hva det innebærer at Det nye testamente er ''kanon'', det vil si norm og rettesnor for teologi og kirke.		Lønning var universitetsstipendiat 1963–1969, og gjorde samtidig tjeneste som marineprest ved [[Haakonsvern]] i Bergen 1964-1965. Han var deretter Humboldt-stipendiat 1966-1967 i Tübingen. Lønning disputerte for den teologiske doktor grad i 1971 med avhandlingen ''Kanon im Kanon'', hvor han tok opp hva det innebærer at Det nye testamente er ''kanon'', det vil si norm og rettesnor for teologi og kirke.