Inger Hagerup - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: Klaus

2018-12-23T09:11:10Z

Klaus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2018 kl. 09:11
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Inger Hagerup var datter av kontorist Johan Halsør (1876–1910) og næringsdrivende Karen Marie Totland (1874–1954). Hun ble gift i 1931 med lektor Anders Askevold Hagerup (1904–1979), de var foreldre til forfatterne [[Helge Hagerup]] (1933-2008) og [[Klaus Hagerup]] (f. 1946).		Inger Hagerup var datter av kontorist Johan Halsør (1876–1910) og næringsdrivende Karen Marie Totland (1874–1954). Hun ble gift i 1931 med lektor Anders Askevold Hagerup (1904–1979), de var foreldre til forfatterne [[Helge Hagerup]] (1933-2008) og [[Klaus Hagerup]] (1946-2018).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Marianne Wiig: lenke

2017-07-19T09:20:19Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 09:20
Linje 15:		Linje 15:
	Under krigen deltok både Inger og Anders Hagerup i illegalt arbeid, og i 1943 flyktet de til Sverige. Sitt litterære gjennombrudd fikk hun i 1945 med samlingen ''Videre''. Her inngikk blant annet kampdiktet ''Aust-Vågøy'', som var spredt og gjort kjent under krigen.		Under krigen deltok både Inger og Anders Hagerup i illegalt arbeid, og i 1943 flyktet de til Sverige. Sitt litterære gjennombrudd fikk hun i 1945 med samlingen ''Videre''. Her inngikk blant annet kampdiktet ''Aust-Vågøy'', som var spredt og gjort kjent under krigen.

	I perioden 1945-1956 var Inger Hagerup skribent og medarbeider i det kulturradikale tidsskriftet ''Kvinnen og tiden'', der mange av hennes dikt kom på trykk første gang. Hun var samtidig lyrikk- og teaterkritiker i [[Norges Kommunistiske Parti\|kommunistpartiets]] avis ''[[Friheten]]'' 1946-1949. Hun satt i styret for Den ~~Norske~~ Forfatterforening fra 1945 til 1962.		I perioden 1945-1956 var Inger Hagerup skribent og medarbeider i det kulturradikale tidsskriftet ''Kvinnen og tiden'', der mange av hennes dikt kom på trykk første gang. Hun var samtidig lyrikk- og teaterkritiker i [[Norges Kommunistiske Parti\|kommunistpartiets]] avis ''[[Friheten]]'' 1946-1949. Hun satt i styret for [[Den norske Forfatterforening]] fra 1945 til 1962.

	I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for.		I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for.

Stigrp på 3. mar. 2017 kl. 02:12

2017-03-03T02:12:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2017 kl. 02:12
Linje 1:		Linje 1:

	{{thumb høyre \|Hagerup, Inger.jpg\|Inger Hagerup i trygge omgivelser.}}		{{thumb høyre \|Hagerup, Inger.jpg\|Inger Hagerup i trygge omgivelser.}}
	~~{{thumb høyre \| Inger Hagerup faksimile Aftenposten 1985.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. februar 1985: utsnitt av nekrolog over Inger Hagerup. }}~~

	'''[[Inger Hagerup\|Inger Johanne Hagerup]]''' (født ''Halsør'' 14. april 1905 i [[Bergen]], død 6. februar 1985) var dikter, forfatter og oversetter med en variert karriere, kjent både for kampdikt fra andre verdenskrig, lyrikk og barnelitteratur.		'''[[Inger Hagerup\|Inger Johanne Hagerup]]''' (født ''Halsør'' 14. april 1905 i [[Bergen]], død 6. februar 1985) var dikter, forfatter og oversetter med en variert karriere, kjent både for kampdikt fra andre verdenskrig, lyrikk og barnelitteratur.

Linje 9:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb høyre \| Inger Hagerup faksimile Aftenposten 1985.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. februar 1985: utsnitt av nekrolog over Inger Hagerup. }}
	Inger Halsør mistet faren som femåring. Familien flyttet deretter en del omkring før de slo seg ned i Nordfjord, og senere i Volda på Sunnmøre, hvor hun og broren tok examen artium.		Inger Halsør mistet faren som femåring. Familien flyttet deretter en del omkring før de slo seg ned i Nordfjord, og senere i Volda på Sunnmøre, hvor hun og broren tok examen artium.

Cnyborg: hbr

2016-06-07T11:03:42Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2016 kl. 11:03
Linje 46:		Linje 46:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0200.html Hvem er Hvem 1973 om Inger Hagerup]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0200.html Hvem er Hvem 1973 om Inger Hagerup]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b82ca336f8bdfe9af3b8b4f097012ca5;jsessionid=4794D6430DE45888E541FD20E86EEFAD.nbdigital2?index=6#59 Klaus Hagerup: Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup. Aschehoug 1997].		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b82ca336f8bdfe9af3b8b4f097012ca5;jsessionid=4794D6430DE45888E541FD20E86EEFAD.nbdigital2?index=6#59 Klaus Hagerup: Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup. Aschehoug 1997].

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036739003538\|Inger Hagerup}}.

	{{DEFAULTSORT:Hagerup,Inger}}		{{DEFAULTSORT:Hagerup,Inger}}

Cnyborg på 26. jan. 2016 kl. 14:12

2016-01-26T14:12:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2016 kl. 14:12
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Volda kommune]]		[[Kategori:Volda kommune]]
			{{bm}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp: Overskrift, bosteder

2015-08-06T11:24:02Z

Overskrift, bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2015 kl. 11:24
Linje 24:		Linje 24:

	Hagerup var aldri medlem av noe politisk parti, men plasserte seg gjerne på venstresiden i politiske og kulturpolitiske saker.		Hagerup var aldri medlem av noe politisk parti, men plasserte seg gjerne på venstresiden i politiske og kulturpolitiske saker.

			== Bosteder ==

	Før andre verdenskrig bosatte Inger og Anders Hagerup seg på Haugerud i Aker (fra 1948 del av Oslo kommune), hvor de bodde i rundt 40 år, med unntak av krigsårene i Sverige. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er de oppført på adressen [[Haugerudbakken (Oslo)\|Haugerudbakken]] 24. I 1980, et års tid etter at mannen døde, flyttet Inger Hagerup til ''Alders Hvile'' i Fredrikstad, en kombinasjon av aldershjem og pensjonat. Sønnen Klaus var bosatt i Fredrikstad.		Før andre verdenskrig bosatte Inger og Anders Hagerup seg på Haugerud i Aker (fra 1948 del av Oslo kommune), hvor de bodde i rundt 40 år, med unntak av krigsårene i Sverige. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er de oppført på adressen [[Haugerudbakken (Oslo)\|Haugerudbakken]] 24. I 1980, et års tid etter at mannen døde, flyttet Inger Hagerup til ''Alders Hvile'' i Fredrikstad, en kombinasjon av aldershjem og pensjonat. Sønnen Klaus var bosatt i Fredrikstad.

Stigrp: bilde

2014-02-01T14:17:38Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2014 kl. 14:17
Linje 38:		Linje 38:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
			{{thumb høyre \| Inger Hagerups plass Oslo2014.jpg\|Vintermotiv fra Inger Hagerups plass på Haugerud i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	*Aftenposten 7. februar 1985, nekrolog av Iver Tore Svenning.		*Aftenposten 7. februar 1985, nekrolog av Iver Tore Svenning.
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/521/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1971/71].		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/521/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1971/71].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2014-01-30T14:45:01Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2014 kl. 14:45
Linje 1:		Linje 1:

			{{thumb høyre \|Hagerup, Inger.jpg\|Inger Hagerup i trygge omgivelser.}}
	{{thumb høyre \| Inger Hagerup faksimile Aftenposten 1985.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. februar 1985: utsnitt av nekrolog over Inger Hagerup. }}		{{thumb høyre \| Inger Hagerup faksimile Aftenposten 1985.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 7. februar 1985: utsnitt av nekrolog over Inger Hagerup. }}

Linje 41:		Linje 43:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0200.html Hvem er Hvem 1973 om Inger Hagerup]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0200.html Hvem er Hvem 1973 om Inger Hagerup]
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b82ca336f8bdfe9af3b8b4f097012ca5;jsessionid=4794D6430DE45888E541FD20E86EEFAD.nbdigital2?index=6#59 Klaus Hagerup: Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup. Aschehoug 1997].		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b82ca336f8bdfe9af3b8b4f097012ca5;jsessionid=4794D6430DE45888E541FD20E86EEFAD.nbdigital2?index=6#59 Klaus Hagerup: Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup. Aschehoug 1997].

	{{DEFAULTSORT:Hagerup,Inger}}		{{DEFAULTSORT:Hagerup,Inger}}
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]

Stigrp: /* Liv og virke */ Tonesatt av Finn Kalvik

2014-01-29T08:29:24Z

Liv og virke: Tonesatt av Finn Kalvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2014 kl. 08:29
Linje 19:		Linje 19:
	I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for.		I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for.

	Inger Hagerup skrev også flere hørespill, og hadde en omfattende oversettervirksomhet.		Inger Hagerup skrev også flere hørespill, og hadde en omfattende oversettervirksomhet. Flere av tekstene hennes ble tonesatt, blant annet av visesangeren [[Finn Kalvik]] (f. 1947), som samarbeidet nært med henne i flere år.

	Hagerup var aldri medlem av noe politisk parti, men plasserte seg gjerne på venstresiden i politiske og kulturpolitiske saker.		Hagerup var aldri medlem av noe politisk parti, men plasserte seg gjerne på venstresiden i politiske og kulturpolitiske saker.

Gunnar E. Kristiansen på 28. jan. 2014 kl. 22:39

2014-01-28T22:39:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 22:39
Linje 15:		Linje 15:
	Under krigen deltok både Inger og Anders Hagerup i illegalt arbeid, og i 1943 flyktet de til Sverige. Sitt litterære gjennombrudd fikk hun i 1945 med samlingen ''Videre''. Her inngikk blant annet kampdiktet ''Aust-Vågøy'', som var spredt og gjort kjent under krigen.		Under krigen deltok både Inger og Anders Hagerup i illegalt arbeid, og i 1943 flyktet de til Sverige. Sitt litterære gjennombrudd fikk hun i 1945 med samlingen ''Videre''. Her inngikk blant annet kampdiktet ''Aust-Vågøy'', som var spredt og gjort kjent under krigen.

	I perioden 1945-1956 var Inger Hagerup skribent og medarbeider i det kulturradikale tidsskriftet ''Kvinnen og tiden'', der mange av hennes dikt kom på trykk første gang. Hun var samtidig lyrikk- og teaterkritiker i kommunistpartiets avis Friheten 1946-1949. Hun satt i styret for Den Norske Forfatterforening fra 1945 til 1962.		I perioden 1945-1956 var Inger Hagerup skribent og medarbeider i det kulturradikale tidsskriftet ''Kvinnen og tiden'', der mange av hennes dikt kom på trykk første gang. Hun var samtidig lyrikk- og teaterkritiker i [[Norges Kommunistiske Parti\|kommunistpartiets]] avis ''[[Friheten]]'' 1946-1949. Hun satt i styret for Den Norske Forfatterforening fra 1945 til 1962.

	I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for.		I 1950 debuterte Inger Hagerup som dikter for barn med samlingen ''Så rart'', senere fulgt opp av blant annet ''Lille Persille'' i 1961, som hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris for.