Inger Sletten (1884–1954) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2022-02-25T10:11:21Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 10:11
Linje 22:		Linje 22:
	*''Oppland Arbeiderblad'', 18. mai 1953: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530518_30_111_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad'', 18. mai 1953: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530518_30_111_1}}.
	*''Velgeren'', 8. juli 1940: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19400708_37_116_1}}.		*''Velgeren'', 8. juli 1940: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19400708_37_116_1}}.
	*Opplysninger fra [[Kristian Kokslien]] (~~f. 1934~~), 22. desember 2021.		*Opplysninger fra [[Kristian Kokslien]] (1934–2022), 22. desember 2021.
	*{{folketelling\|pf01037100001807\|Inger Andersdr.\|1900\|Etnedal herred}}		*{{folketelling\|pf01037100001807\|Inger Andersdr.\|1900\|Etnedal herred}}
	*{{folketelling\|pf01073765000153\|Inger Andersdatter\|1920\|Etnedal herred}}		*{{folketelling\|pf01073765000153\|Inger Andersdatter\|1920\|Etnedal herred}}

MortenHV: lenke

2022-02-14T21:09:48Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:09
Linje 5:		Linje 5:
	I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos enkemannen Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Haralds avdøde kone, Tora Mikkelsdotter (1845–1916), var Ingers moster. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.		I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos enkemannen Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Haralds avdøde kone, Tora Mikkelsdotter (1845–1916), var Ingers moster. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.

	Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik gnr. 214)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten. I ''Valdres bygdebok'' (s. 301) skriver Harald Hvattum at Harald døde i Snertingdalen.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!		Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik gnr. 214)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten. I ''Valdres bygdebok'' (s. 301) skriver Harald Hvattum at Harald døde i Snertingdalen.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, [[Kristian Kokslien]] fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!

	Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til omkring 1953, da hun solgte tilbake Svealøkken til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].		Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til omkring 1953, da hun solgte tilbake Svealøkken til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].
Linje 22:		Linje 22:
	*''Oppland Arbeiderblad'', 18. mai 1953: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530518_30_111_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad'', 18. mai 1953: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530518_30_111_1}}.
	*''Velgeren'', 8. juli 1940: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19400708_37_116_1}}.		*''Velgeren'', 8. juli 1940: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19400708_37_116_1}}.
	*Opplysninger fra Kristian Kokslien (f. 1934), 22. desember 2021.		*Opplysninger fra [[Kristian Kokslien]] (f. 1934), 22. desember 2021.
	*{{folketelling\|pf01037100001807\|Inger Andersdr.\|1900\|Etnedal herred}}		*{{folketelling\|pf01037100001807\|Inger Andersdr.\|1900\|Etnedal herred}}
	*{{folketelling\|pf01073765000153\|Inger Andersdatter\|1920\|Etnedal herred}}		*{{folketelling\|pf01073765000153\|Inger Andersdatter\|1920\|Etnedal herred}}
Linje 29:		Linje 29:

	{{DEFAULTSORT:SLETTEN; INGER}}		{{DEFAULTSORT:SLETTEN; INGER}}

	~~[[Kategori:Snertingdal]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Småbrukere]]		[[Kategori:Småbrukere]]
Linje 36:		Linje 34:
	[[Kategori:Etnedal kommune]]		[[Kategori:Etnedal kommune]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Snertingdal]]
	[[Kategori:Fødsler i 1884]]		[[Kategori:Fødsler i 1884]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1954]]		[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: lenke

2022-01-10T12:06:58Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2022 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Inger Sletten (1884–1954)\|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.		'''[[Inger Sletten (1884–1954)\|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.

	Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. ~~Hagaseth~~) og Inger fikk alt som barn skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også den 540 mål store skogseiendommen Hukalie (gnr. 32/9), og den beholdt de til 1943.		Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), [[Ingeborg Andersdatter Hagasæt (1888–1914)\|Ingeborg]] (g. Hagasæt) og Inger fikk alt som barn skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også den 540 mål store skogseiendommen Hukalie (gnr. 32/9), og den beholdt de til 1943.

	I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos enkemannen Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Haralds avdøde kone, Tora Mikkelsdotter (1845–1916), var Ingers moster. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.		I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos enkemannen Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Haralds avdøde kone, Tora Mikkelsdotter (1845–1916), var Ingers moster. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.

Kallrustad på 6. jan. 2022 kl. 15:07

2022-01-06T15:07:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2022 kl. 15:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Inger Sletten (1884–1954)\|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.		'''[[Inger Sletten (1884–1954)\|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.

	Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk alt som barn skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen ~~Hukalia~~, og den beholdt de til 1943.		Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk alt som barn skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også den 540 mål store skogseiendommen Hukalie (gnr. 32/9), og den beholdt de til 1943.

	I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos enkemannen Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Haralds avdøde kone, Tora Mikkelsdotter (1845–1916), var Ingers moster. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.		I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos enkemannen Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Haralds avdøde kone, Tora Mikkelsdotter (1845–1916), var Ingers moster. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.

Kallrustad på 23. des. 2021 kl. 15:27

2021-12-23T15:27:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 15:27
Linje 3:		Linje 3:
	Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk alt som barn skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943.		Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk alt som barn skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943.

	I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.		I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos enkemannen Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Haralds avdøde kone, Tora Mikkelsdotter (1845–1916), var Ingers moster. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.

	Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik gnr. 214)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!		Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik gnr. 214)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten. I ''Valdres bygdebok'' (s. 301) skriver Harald Hvattum at Harald døde i Snertingdalen.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!

	Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til omkring 1953, da hun solgte tilbake Svealøkken til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].		Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til omkring 1953, da hun solgte tilbake Svealøkken til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].

Kallrustad på 23. des. 2021 kl. 15:17

2021-12-23T15:17:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 15:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Inger Sletten (1884–1954)\|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.		'''[[Inger Sletten (1884–1954)\|Inger Sletten]]''' (født 24. november 1884 i [[Etnedalen]], død 23. februar 1954 i [[Snertingdalen]]) var budeie, husholderske og småbruker. Sletten, som var ugift, bodde mesteparten av livet i Etnedalen.

	Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943.		Hun vokste opp på bruket Rundesletten (gnr. 31/11) i [[Steinset (Etnedal gnr. 31)\|Steinsetbygda]] i [[Nord-Etnedalen]], som den mellomste av de tre døtrene til [[Anders Nilsson Rundesletten\|Anders Nilsson]] (1854-?) og [[Ragnhild Mikkelsdotter Steinset\|Ragnhild Mikkelsdotter]] (1847-1906). Inger var budeie hjemme hos mora i 1900. De tre søstrene [[Anne Saksberg\|Anne]] (g. Saksberg), Ingeborg (g. Hagaseth) og Inger fikk alt som barn skjøte på Rundesletten, men de solgte stedet i 1912. Til bruket hørte også skogseiendommen Hukalia, og den beholdt de til 1943.

	I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.		I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2021-12-23T15:16:49Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 15:16
Linje 17:		Linje 17:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*Grunnboksblad (1935-1993) for eiendommene Haugland og Svealøkken fra Digitalarkivet.
	*[[Hvattum, Harald]]: ''Gard og bygd i Etnedal - band A'', Etnedal kommune 1989. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016060848159}}, s. 294-296.		*[[Hvattum, Harald]]: ''Gard og bygd i Etnedal - band A'', Etnedal kommune 1989. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016060848159}}, s. 294-296.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 1. mars 1954: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19540301_31_50_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad'', 1. mars 1954: dødsannonse. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19540301_31_50_1}}.

Kallrustad på 23. des. 2021 kl. 15:15

2021-12-23T15:15:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 15:15
Linje 7:		Linje 7:
	Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik gnr. 214)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!		Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik gnr. 214)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!

	Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til ~~rundt~~ 1953, da hun solgte tilbake ~~eiendommen~~ til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].		Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til omkring 1953, da hun solgte tilbake Svealøkken til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].

	Arvingene solgte ~~Svealøkken tilbake~~ til ~~Sigurd Saksberg, mens~~ Petter Taje ~~kjøpte Haugland~~.		Arvingene solgte i 1955 Haugland til Petter Taje.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad på 23. des. 2021 kl. 11:18

2021-12-23T11:18:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 11:18
Linje 5:		Linje 5:
	I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.		I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.

	Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!		Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik gnr. 214)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!

	Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].		Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].

Kallrustad på 23. des. 2021 kl. 11:18

2021-12-23T11:18:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 11:18
Linje 5:		Linje 5:
	I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.		I [[folketellinga 1920]] finner vi Inger som husholderske og budeie hos Harald Olsen i Steinsetbygda. Han bodde på Tollehaugen (gnr. 31/12), et bruk som lå like ved Rundesletten. Av tellinga framgår det også at Inger delvis levde av formua si.

	Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!		Sannsynligvis flytta Inger til Snertingdalen rundt 1940, for det året fikk hun skjøte på to eiendommer i [[Drogset (Gjøvik)\|Drogset]]-området. Hun kjøpte «Svealøkken» (bnr. 37) av svogeren [[Sigurd Saksberg]], som var gift med Ingers storesøster Anne, og omtrent samtidig ble hun eier av bruket Haugland (bnr. 22).<ref>Ifølge grunnboka (1935-1993) ble Haugland i 1939 solgt fra Beathe Smedsrud til «avdøde Harald Tollehaugens og før avd. hustru Thoras fellesbo», og året etter overførte skifteretten bruket til Inger Sletten.</ref> Inger bodde sannsynligvis på Haugland, som lå noen hundre meter nedafor tunet på Nergarden Drogset, bruket til Anne og Sigurd. En annen nabo, Kristian Kokslien fra Nordgarden Drogset, kan huske at hun kjøpte ved fra dem, fordi faren pleide å levere med godt mål!

	Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].		Inger dreiv som småbruker i Snertingdalen til rundt 1953, da hun solgte tilbake eiendommen til svogeren. Hun døde 23. februar 1954, og ifølge dødsannonsen var det i «i troen på sin Frelser». Hun ble gravlagt fra [[Segard kirke]], og etterpå var det bevertning på bedehuset [[Emmaus (Snertingdal)\|Emmaus]].

	Arvingene solgte Svealøkken tilbake til Sigurd Saksberg, mens Petter Taje kjøpte Haugland.		Arvingene solgte Svealøkken tilbake til Sigurd Saksberg, mens Petter Taje kjøpte Haugland.

			== Referanser ==

			{{reflist}}

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 10:11
Linje 22:		Linje 22:
	*''Oppland Arbeiderblad'', 18. mai 1953: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530518_30_111_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad'', 18. mai 1953: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19530518_30_111_1}}.
	*''Velgeren'', 8. juli 1940: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19400708_37_116_1}}.		*''Velgeren'', 8. juli 1940: «Tinglyste skjøter». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_velgeren_null_null_19400708_37_116_1}}.
	*Opplysninger fra [[Kristian Kokslien]] (~~f. 1934~~), 22. desember 2021.		*Opplysninger fra [[Kristian Kokslien]] (1934–2022), 22. desember 2021.
	*{{folketelling\|pf01037100001807\|Inger Andersdr.\|1900\|Etnedal herred}}		*{{folketelling\|pf01037100001807\|Inger Andersdr.\|1900\|Etnedal herred}}
	*{{folketelling\|pf01073765000153\|Inger Andersdatter\|1920\|Etnedal herred}}		*{{folketelling\|pf01073765000153\|Inger Andersdatter\|1920\|Etnedal herred}}