Ingrid Semmingsen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-29T23:14:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2023 kl. 23:14
Linje 47:		Linje 47:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01036393002242\|Ingrid Semmingsen}}.		* {{hbr1-1\|pf01036393002242\|Ingrid Semmingsen}}.


	{{DEFAULTSORT:Semmingsen,Ingrid}}		{{DEFAULTSORT:Semmingsen,Ingrid}}
Linje 64:		Linje 62:
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Kallrustad: kategori

2019-12-02T14:43:08Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 14:43
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
			[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]		[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad: /* Liv og virke */ foreløpig lenke

2019-12-02T14:38:00Z

Liv og virke: foreløpig lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2019 kl. 14:38
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ingrid Semmingsen var født på Hamar. Ved folketellingen for Hamar for 1910 er familien oppført i [[Parkgata (Hamar)\|Parkgata]] 26. Da hun var ett år gammel overtok foreldrene gården [[Søndre Nøttestad]] i [[Stange]], hvor hun vokste opp.		Ingrid Semmingsen var født på Hamar. Ved folketellingen for Hamar for 1910 er familien oppført i [[Parkgata (Hamar)\|Parkgata]] 26. Da hun var ett år gammel, overtok foreldrene gården [[Nøttestad (Stange gnr 43)\|Søndre Nøttestad]] i [[Stange]], hvor hun vokste opp.

	Semmingsen ble cand.philol. med historie hovedfag i 1935. Hovedoppgaven het ''Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900''. Hun tok doktorgraden i 1951 innen migrasjonshistorie, som ble hennes spesialfelt, med avhandlingen ''Veien mot vest''. Hun var den første kvinne som tok en doktorgrad i historie i Norge.		Semmingsen ble cand.philol. med historie hovedfag i 1935. Hovedoppgaven het ''Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900''. Hun tok doktorgraden i 1951 innen migrasjonshistorie, som ble hennes spesialfelt, med avhandlingen ''Veien mot vest''. Hun var den første kvinne som tok en doktorgrad i historie i Norge.

Arnfinn Kjelland: Fortener å bli kategorisert til tema

2017-02-02T08:59:09Z

Fortener å bli kategorisert til tema

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2017 kl. 08:59
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Dødsfall i 1995]]		[[Kategori:Dødsfall i 1995]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Migrasjon]]
			[[Kategori:Utvandring til Nord-Amerika]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}

Vidariv: hbr

2016-10-29T21:33:32Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2016 kl. 21:33
Linje 45:		Linje 45:
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0499.html Om Ingrid Semmingsen i Hvem er Hvem 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0499.html Om Ingrid Semmingsen i Hvem er Hvem 1973]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393002242 Folketellingen for Hamar 1910].		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393002242 Folketellingen for Hamar 1910].

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036393002242\|Ingrid Semmingsen}}.


	{{DEFAULTSORT:Semmingsen,Ingrid}}		{{DEFAULTSORT:Semmingsen,Ingrid}}

Cnyborg: {{kvinner i lokalhistoria}}

2015-08-10T21:18:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2015 kl. 21:18
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Dødsfall i 1995]]		[[Kategori:Dødsfall i 1995]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2015-03-09T08:53:30Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 08:53
Linje 15:		Linje 15:
	Semmingsens migrasjonsforskning omfattet både norsk emigrasjon til det nordamerikanske kontinent og norsk utvandring til Australia, New Zealand og Sør-Afrika.		Semmingsens migrasjonsforskning omfattet både norsk emigrasjon til det nordamerikanske kontinent og norsk utvandring til Australia, New Zealand og Sør-Afrika.

	Ingrid Semmingsen var faglig aktiv også etter pensjonsalderen. Hun var en av hovedredaktørene for verket Norges kulturhistorie og hennes siste faglige artikkel, ''Kvinner i norsk utvandringshistorie'', ble publisert i ''Migranten'' i 1988, 50 år etter hennes første artikkel om norsk utvandring i Historisk tidsskrift.		Ingrid Semmingsen var faglig aktiv også etter pensjonsalderen. Hun var en av hovedredaktørene for verket ''Norges kulturhistorie'' og hennes siste faglige artikkel, ''Kvinner i norsk utvandringshistorie'', ble publisert i ''Migranten'' i 1988, 50 år etter hennes første artikkel om norsk utvandring i Historisk tidsskrift.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Aslak Kittelsen: retter egen feil

2015-03-09T08:24:55Z

retter egen feil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 08:24
Linje 9:		Linje 9:
	Ingrid Semmingsen var født på Hamar. Ved folketellingen for Hamar for 1910 er familien oppført i [[Parkgata (Hamar)\|Parkgata]] 26. Da hun var ett år gammel overtok foreldrene gården [[Søndre Nøttestad]] i [[Stange]], hvor hun vokste opp.		Ingrid Semmingsen var født på Hamar. Ved folketellingen for Hamar for 1910 er familien oppført i [[Parkgata (Hamar)\|Parkgata]] 26. Da hun var ett år gammel overtok foreldrene gården [[Søndre Nøttestad]] i [[Stange]], hvor hun vokste opp.

	Semmingsen ble cand.philol. med historie hovedfag i 1935. Hovedoppgaven het ''Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900''. Hun tok doktorgraden i ~~1950~~ innen migrasjonshistorie, som ble hennes spesialfelt, med avhandlingen ''Veien mot vest''. Hun var den første kvinne som tok en doktorgrad i historie i Norge.		Semmingsen ble cand.philol. med historie hovedfag i 1935. Hovedoppgaven het ''Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900''. Hun tok doktorgraden i 1951 innen migrasjonshistorie, som ble hennes spesialfelt, med avhandlingen ''Veien mot vest''. Hun var den første kvinne som tok en doktorgrad i historie i Norge.

	Semmingsen var tilknyttet [[Norsk Folkemuseum]] fra 1954 til 1961, da hun ble universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun ble Norges første kvinnelige historieprofessor da hun i 1963 fikk et tidsavgrenset, femårig professorat i amerikansk historie, som ble omgjort til et fast professorat i 1968. Hun satt i stillingen til hun gikk av med pensjon i 1978.		Semmingsen var tilknyttet [[Norsk Folkemuseum]] fra 1954 til 1961, da hun ble universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun ble Norges første kvinnelige historieprofessor da hun i 1963 fikk et tidsavgrenset, femårig professorat i amerikansk historie, som ble omgjort til et fast professorat i 1968. Hun satt i stillingen til hun gikk av med pensjon i 1978.

Aslak Kittelsen: litt småplukk, samt verkliste. Tusen takk, Stig Rune!

2015-03-09T08:15:30Z

litt småplukk, samt verkliste. Tusen takk, Stig Rune!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2015 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Ingrid Semmingsen foto 1955.jpg\|Ingrid Semmingsen fotografert i 1955.\|Ukjent/Norsk Folkemuseum. }}		{{thumb høyre\| Ingrid Semmingsen foto 1955.jpg\|Ingrid Semmingsen fotografert i 1955.\|Ukjent/Norsk Folkemuseum. }}

	'''[[Ingrid Semmingsen\|Ingrid Elisabeth Semmingsen]]''' (født ''Gaustad'' på Hamar 29. mars 1910, død 31. mai 1995) var historiker med migrasjonshistorie som spesialfelt. Hun ble landets første kvinnelige historieprofessor i 1963 og var også den første kvinne som tok en doktorgrad i faget i Norge.		'''[[Ingrid Semmingsen\|Ingrid Elisabeth Semmingsen]]''' (født ''Gaustad'' på [[Hamar]] 29. mars [[1910]], død 31. mai [[1995]]) var historiker med migrasjonshistorie som spesialfelt, framfor alt utvandring til [[USA]]. Hun ble landets første kvinnelige historieprofessor i 1963 og var også den første kvinne som tok en doktorgrad i faget i Norge.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ingrid Semmingsen var født på Hamar. Ved folketellingen for Hamar for 1910 er familien oppført i [[Parkgata (Hamar)\|Parkgata]] 26. Da hun var ett år gammel overtok foreldrene gården Nøttestad i Stange, hvor hun vokste opp.		Ingrid Semmingsen var født på Hamar. Ved folketellingen for Hamar for 1910 er familien oppført i [[Parkgata (Hamar)\|Parkgata]] 26. Da hun var ett år gammel overtok foreldrene gården [[Søndre Nøttestad]] i [[Stange]], hvor hun vokste opp.

	Semmingsen ble cand.philol. med historie hovedfag i 1935. Hovedoppgaven het ''Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900''. Hun tok doktorgraden i ~~1951~~ innen migrasjonshistorie, som ble hennes spesialfelt. Hun var den første kvinne som tok en doktorgrad i historie i Norge.		Semmingsen ble cand.philol. med historie hovedfag i 1935. Hovedoppgaven het ''Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900''. Hun tok doktorgraden i 1950 innen migrasjonshistorie, som ble hennes spesialfelt, med avhandlingen ''Veien mot vest''. Hun var den første kvinne som tok en doktorgrad i historie i Norge.

	Semmingsen var tilknyttet [[Norsk Folkemuseum]] fra 1954 til 1961, da hun ble universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun ble Norges første kvinnelige historieprofessor da hun i 1963 fikk et tidsavgrenset, femårig professorat i amerikansk historie, som ble omgjort til et fast professorat i 1968. Hun satt i stillingen til hun gikk av med pensjon i 1978.		Semmingsen var tilknyttet [[Norsk Folkemuseum]] fra 1954 til 1961, da hun ble universitetslektor ved [[Universitetet i Oslo]]. Hun ble Norges første kvinnelige historieprofessor da hun i 1963 fikk et tidsavgrenset, femårig professorat i amerikansk historie, som ble omgjort til et fast professorat i 1968. Hun satt i stillingen til hun gikk av med pensjon i 1978.
Linje 26:		Linje 26:

	[[Ingrid Semmingsens veg]] på Ottestad i [[Stange kommune]] har navn etter henne.		[[Ingrid Semmingsens veg]] på Ottestad i [[Stange kommune]] har navn etter henne.

			== Verk ==
			* ''Utvandringen til Amerika 1866–1873'', i ''Historisk tidsskrift'', bind 31, 1938, side 237–279.
			* ''Oslo hospitals historie'' (sammen med G. Fischer og A. Berg), 1939.
			* ''Veien mot vest. Utvandringen fra Norge til Amerika 1825–1865'', 1941.
			* ''En verdensmakt blir til. De Forente staters historie'', 1946 (2. utgave 1972).
			* ''Veien mot vest. Utvandringen fra Norge 1865–1915'', doktoravhandling, 1950.
			* ''Utvandringen og det utflyttede Norge'', Nordmannsforbundets småskrift 1, 1952 (4. opplag 1970).
			* ''Husmannsminner'' (red.), i serien Arbeidsfolk forteller, 1960.
			* ''Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika'', 1975 (engelsk utgave ''Norway to America'', Minneapolis 1978).
			* ''Nordisk utvandringsforskning'', i ''Historisk tidsskrift'', bind 56, 1977, side 143–172.
			* ''Norges kulturhistorie'' (hovedred., sammen med N. K. Monsen og S. Tschudi-Madsen), 8 bind, 1979–81.
			* ''Etnisk historie i Amerika'', i ''Heimen'' nummer 3/1983.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Kilder */

2015-03-07T02:46:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2015 kl. 02:46
Linje 31:		Linje 31:
	*[https://nbl.snl.no/Ingrid_Semmingsen Ingunn Norderval om Ingrid Semmingsen i Norsk biografisk leksikon]		*[https://nbl.snl.no/Ingrid_Semmingsen Ingunn Norderval om Ingrid Semmingsen i Norsk biografisk leksikon]
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0499.html Om Ingrid Semmingsen i Hvem er Hvem 1973]		*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0499.html Om Ingrid Semmingsen i Hvem er Hvem 1973]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393002242 Folketellingen for Hamar 1910]~~. Ingrid Gaustad er oppført sammen med familien på adressen Parkgate 26~~.		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393002242 Folketellingen for Hamar 1910].

	{{DEFAULTSORT:Semmingsen,Ingrid}}		{{DEFAULTSORT:Semmingsen,Ingrid}}