Ingvar Bøhn - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

2020-01-17T09:24:40Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Ullensvang herad» til «[[Kategori:Ullensvang kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2020 kl. 09:24
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Ullensaker kommune]]		[[Kategori:Ullensaker kommune]]
	[[Kategori:Vestnes kommune]]		[[Kategori:Vestnes kommune]]
	[[Kategori:Ullensvang ~~herad~~]]		[[Kategori:Ullensvang kommune]]
	[[Kategori:Pedagoger]]		[[Kategori:Pedagoger]]
	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]

PaulVIF: /* Utdanning */ feil skole

2020-01-04T12:02:36Z

Utdanning: feil skole

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:02
Linje 9:		Linje 9:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	Bøhn førebudde seg på artium ved [[~~Hartvig~~ Nissens ~~skole~~\|~~Hartvig~~ Nissens ~~skule~~]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]].		Bøhn førebudde seg på artium ved [[Nissens latin- og realskole\|Nissens latin- og realskule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]].

	== Yrkesgjerninga ==		== Yrkesgjerninga ==

Hans P. Hosar: Lenkefiks

2018-12-14T10:08:43Z

Lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2018 kl. 10:08
Linje 6:		Linje 6:
	Ingvar var nesteldst av seks sysken.		Ingvar var nesteldst av seks sysken.

	Ingvar Bøhn gifta seg 18. oktober 1887 med Ida Marie Bø (1842-1915). Ho var frå Gausdal, dotter av gardbrukarparet Ivar Pedersen Bø (1801-1860) og Mathea Iversdotter Glømmen (1809-1897). Ida Marie var syster av [[Per Bø]], som hadde gjort mykje for å få Bruuns folkehøgskule til Gausdal. Ekteparet fekk ikkje born sjølve, men hadde to pleiedøtre som båe heitte Marta.		Ingvar Bøhn gifta seg 18. oktober 1887 med Ida Marie Bø (1842-1915). Ho var frå Gausdal, dotter av gardbrukarparet Ivar Pedersen Bø (1801-1860) og Mathea Iversdotter Glømmen (1809-1897). Ida Marie var syster av [[Per Bø (1830–1878)\|Per Bø]], som hadde gjort mykje for å få Bruuns folkehøgskule til Gausdal. Ekteparet fekk ikkje born sjølve, men hadde to pleiedøtre som båe heitte Marta.

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	Bøhn førebudde seg på artium ved [[Nissens ~~Latin- og Realskole~~\|Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]].		Bøhn førebudde seg på artium ved [[Hartvig Nissens skole\|Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]].

	== Yrkesgjerninga ==		== Yrkesgjerninga ==

Hans P. Hosar på 10. aug. 2018 kl. 09:04

2018-08-10T09:04:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2018 kl. 09:04
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Fødsler i 1838]]		[[Kategori:Fødsler i 1838]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
			[[Kategori:Folkehøgskole]]
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: hbr

2017-12-05T10:35:28Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2017 kl. 10:35
Linje 33:		Linje 33:
	*''Ullensaker. En bygdebok.'' Bd. III. Utg. av en komite ved H.Nesten. Jessheim 1951.		*''Ullensaker. En bygdebok.'' Bd. III. Utg. av en komite ved H.Nesten. Jessheim 1951.
	*Vikne, Kr.: «Ingvar Bøhn. Den første folkehøgskolestyrer på Romerike», i ''Romerikstun. Årbok 1964 for Romerike Historielag''.		*Vikne, Kr.: «Ingvar Bøhn. Den første folkehøgskolestyrer på Romerike», i ''Romerikstun. Årbok 1964 for Romerike Historielag''.
			* {{hbr1-1\|pf01038022004885\|Ingvar Bøhn}}.

	{{DEFAULTSORT:Bøhn, Ingvar}}		{{DEFAULTSORT:Bøhn, Ingvar}}

PaulVIF på 13. mai 2017 kl. 15:13

2017-05-13T15:13:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2017 kl. 15:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ingvar Bøhn\|Peter Ingvar Bøhn]]''' (fødd [[27. juni]] [[1838]] i [[Ullensaker]], død [[26. september]] [[1924]] i [[Gausdal]]) var teolog, forfattar, redaktør og ein av føregangsmennene for folkehøgskulerørsla i Noreg. Han er blitt kalla ein av dei førande pedagogiske ideologane for denne rørsla, i nært samvirke med [[Christopher Bruun]]. Bøhn dreiv i nokre år ein eigen folkehøgskule i [[Ullensaker]], som han sjølv hadde starta. Så var han nokre år i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]]. Men både før og etter dette arbeidde han ved Christopher Bruuns skular i [[Sel]] og Gausdal. Bøhn var sokneprest i [[Vestnes]] i [[Romsdalen]] 1896-1908.		'''[[Ingvar Bøhn\|Peter Ingvar Bøhn]]''' (fødd [[27. juni]] [[1838]] i [[Ullensaker]], død [[26. september]] [[1924]] i [[Gausdal]]) var teolog, forfattar, redaktør og ein av føregangsmennene for folkehøgskulerørsla i Noreg. Han er blitt kalla ein av dei førande pedagogiske ideologane for denne rørsla, i nært samvirke med [[Christopher Bruun]]. Bøhn dreiv i nokre år ein eigen folkehøgskule i [[Ullensaker]], som han sjølv hadde starta. Så var han nokre år i [[Ullensvang herad\|Ullensvang]] i [[Hardanger]]. Men både før og etter dette arbeidde han ved Christopher Bruuns skular i [[Sel]] og Gausdal. Bøhn var sokneprest i [[Vestnes]] i [[Romsdalen]] 1896-1908.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	Bøhn førebudde seg på artium ved [[Nissens Latin- og Realskole\|Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og Grundtvig.		Bøhn førebudde seg på artium ved [[Nissens Latin- og Realskole\|Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig\|Grundtvig]].

	== Yrkesgjerninga ==		== Yrkesgjerninga ==

Cnyborg: lenkefiks

2016-03-11T08:54:57Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2016 kl. 08:54
Linje 9:		Linje 9:

	== Utdanning ==		== Utdanning ==
	Bøhn førebudde seg på artium ved [[Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og Grundtvig.		Bøhn førebudde seg på artium ved [[Nissens Latin- og Realskole\|Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og Grundtvig.

	== Yrkesgjerninga ==		== Yrkesgjerninga ==

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T12:06:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 12:06
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler i 1838]]		[[Kategori:Fødsler i 1838]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
			{{nn}}

Ida Tolgensbakk: Fjerner noe unødvendig luft.

2015-11-04T21:03:51Z

Fjerner noe unødvendig luft.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2015 kl. 21:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ingvar Bøhn\|Peter Ingvar Bøhn]]''' (fødd [[27. juni]] [[1838]] i [[Ullensaker]], død [[26. september]] [[1924]] i [[Gausdal]]) var teolog, forfattar, redaktør og ein av føregangsmennene for folkehøgskulerørsla i Noreg. Han er blitt kalla ein av dei førande pedagogiske ideologane for denne rørsla, i nært samvirke med [[Christopher Bruun]]. Bøhn dreiv i nokre år ein eigen folkehøgskule i [[Ullensaker]], som han sjølv hadde starta. Så var han nokre år i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]]. Men både før og etter dette arbeidde han ved Christopher Bruuns skular i [[Sel]] og Gausdal. Bøhn var sokneprest i [[Vestnes]] i [[Romsdalen]] 1896-1908.		'''[[Ingvar Bøhn\|Peter Ingvar Bøhn]]''' (fødd [[27. juni]] [[1838]] i [[Ullensaker]], død [[26. september]] [[1924]] i [[Gausdal]]) var teolog, forfattar, redaktør og ein av føregangsmennene for folkehøgskulerørsla i Noreg. Han er blitt kalla ein av dei førande pedagogiske ideologane for denne rørsla, i nært samvirke med [[Christopher Bruun]]. Bøhn dreiv i nokre år ein eigen folkehøgskule i [[Ullensaker]], som han sjølv hadde starta. Så var han nokre år i [[Ullensvang]] i [[Hardanger]]. Men både før og etter dette arbeidde han ved Christopher Bruuns skular i [[Sel]] og Gausdal. Bøhn var sokneprest i [[Vestnes]] i [[Romsdalen]] 1896-1908.


	== Familie ==		== Familie ==

	Han var fødd og oppvaksen på garden Søre [[Algrem]] ([[Algarheim]]) i Ullensaker. Han var son av lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)]] og Emilie Josephine Konstantine Lassen (1807–79). Faren var fødd og oppvaksen i Eidsvoll. Han var [[underoffiser]], og deltok i krigen i 1814. Emilie Lassen var dansk fødd, men voks opp hjå morbroren sin, sorenskrivar [[Laurentius Borchsenius]] på [[Plogstad]] i Ullensaker.		Han var fødd og oppvaksen på garden Søre [[Algrem]] ([[Algarheim]]) i Ullensaker. Han var son av lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)]] og Emilie Josephine Konstantine Lassen (1807–79). Faren var fødd og oppvaksen i Eidsvoll. Han var [[underoffiser]], og deltok i krigen i 1814. Emilie Lassen var dansk fødd, men voks opp hjå morbroren sin, sorenskrivar [[Laurentius Borchsenius]] på [[Plogstad]] i Ullensaker.

Linje 9:		Linje 7:

	Ingvar Bøhn gifta seg 18. oktober 1887 med Ida Marie Bø (1842-1915). Ho var frå Gausdal, dotter av gardbrukarparet Ivar Pedersen Bø (1801-1860) og Mathea Iversdotter Glømmen (1809-1897). Ida Marie var syster av [[Per Bø]], som hadde gjort mykje for å få Bruuns folkehøgskule til Gausdal. Ekteparet fekk ikkje born sjølve, men hadde to pleiedøtre som båe heitte Marta.		Ingvar Bøhn gifta seg 18. oktober 1887 med Ida Marie Bø (1842-1915). Ho var frå Gausdal, dotter av gardbrukarparet Ivar Pedersen Bø (1801-1860) og Mathea Iversdotter Glømmen (1809-1897). Ida Marie var syster av [[Per Bø]], som hadde gjort mykje for å få Bruuns folkehøgskule til Gausdal. Ekteparet fekk ikkje born sjølve, men hadde to pleiedøtre som båe heitte Marta.


	== Utdanning ==		== Utdanning ==

	Bøhn førebudde seg på artium ved [[Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og Grundtvig.		Bøhn førebudde seg på artium ved [[Hartvig Nissens skule]] i Christiania, vart student i 1856 og tok teologisk embetseksamen i 1867. Ved teologisk fakultet var han samtidig med Christopher Bruun, og innleidde eit nært venskap og samarbeid med han. Bøhn var som Bruun påverka både av Kierkegaard og Grundtvig.


	== Yrkesgjerninga ==		== Yrkesgjerninga ==

	Bøhn var lærar ved Bruuns folkehøgskule på Romundgard i Sel andre året den var i gang (1868-1869). Deretter drog Bøhn attende til heimbygda, og saman med residerande kapellan [[Jahn Müller]] sette han i gang ein [[Folkehøgskolen på Gislevoll (Ullensaker)\|folkehøgskule på garden Gislevoll]]. Denne gjekk berre i tre skuleår frå 1869 til 1872, da dei mest av økonomiske årsaker måtte gje opp prosjektet. I to år deretter arbeidde Bøhn ved Christopher Bruuns skule, som nå var flytta til Gausdal. Frå 1874 til 1877 var Bøhn hjå [[Johannes Helleland]] og hans folkehøgskule i Ullensvang, for så å vende attende til Gausdal og skulen der, som nå hadde fått sitt eige hus og namn Vonheim. Her arbeidde Ingvar Bøhn nå heilt til skulen vart nedlagd i 1896. Dei tre siste åra var han styrar, i røynda hadde han vore det alt frå 1890, da Bruun sjølv på den tid vende seg meir mot andre oppgåver.		Bøhn var lærar ved Bruuns folkehøgskule på Romundgard i Sel andre året den var i gang (1868-1869). Deretter drog Bøhn attende til heimbygda, og saman med residerande kapellan [[Jahn Müller]] sette han i gang ein [[Folkehøgskolen på Gislevoll (Ullensaker)\|folkehøgskule på garden Gislevoll]]. Denne gjekk berre i tre skuleår frå 1869 til 1872, da dei mest av økonomiske årsaker måtte gje opp prosjektet. I to år deretter arbeidde Bøhn ved Christopher Bruuns skule, som nå var flytta til Gausdal. Frå 1874 til 1877 var Bøhn hjå [[Johannes Helleland]] og hans folkehøgskule i Ullensvang, for så å vende attende til Gausdal og skulen der, som nå hadde fått sitt eige hus og namn Vonheim. Her arbeidde Ingvar Bøhn nå heilt til skulen vart nedlagd i 1896. Dei tre siste åra var han styrar, i røynda hadde han vore det alt frå 1890, da Bruun sjølv på den tid vende seg meir mot andre oppgåver.

Linje 23:		Linje 17:

	I si tid i Gausdal var Bøhn ei tid redaktør for avisa [[Framgang]], som var hovudorgan for [[Moderate Venstre]] på Austlandet. Han var også medeigar i avisa.		I si tid i Gausdal var Bøhn ei tid redaktør for avisa [[Framgang]], som var hovudorgan for [[Moderate Venstre]] på Austlandet. Han var også medeigar i avisa.


	== Litterær verksemd ==		== Litterær verksemd ==

	Ingvar Bøhn utgav pedagogiske arbeid, songbøker med eigne og andres songar og dikt og teologiske skrifter.		Ingvar Bøhn utgav pedagogiske arbeid, songbøker med eigne og andres songar og dikt og teologiske skrifter.

Linje 34:		Linje 26:

	Teologiske verk er ''Om underfulle helbredelser'' (1887), som byggjer på røynsler med eigne helseproblem, ''Jesu Kristi kristendom. Den første kristendomsskole'' (1911) og ''Kristendomstvilene'' i 1923, året før han døydde.		Teologiske verk er ''Om underfulle helbredelser'' (1887), som byggjer på røynsler med eigne helseproblem, ''Jesu Kristi kristendom. Den første kristendomsskole'' (1911) og ''Kristendomstvilene'' i 1923, året før han døydde.


	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==

	*Aukrust, Knut: [http://snl.no/.nbl_biografi/Ingvar_B%C3%B8hn/utdypning Artikkel om Ingvar Bøhn i Norsk biografisk leksikon, digitalisert utgåve.]		*Aukrust, Knut: [http://snl.no/.nbl_biografi/Ingvar_B%C3%B8hn/utdypning Artikkel om Ingvar Bøhn i Norsk biografisk leksikon, digitalisert utgåve.]
	*''Norsk forfatterlexikon'', bd. 1, Kristiania 1885. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501039#&struct=DIVP579 Digital utgåve]		*''Norsk forfatterlexikon'', bd. 1, Kristiania 1885. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501039#&struct=DIVP579 Digital utgåve]

Aslak Kittelsen: lenker

2015-11-02T14:16:56Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2015 kl. 14:16
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	Han var fødd og oppvaksen på garden Søre [[Algrem]] ([[Algarheim]]) i Ullensaker. Han var son av lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)]] og Emilie Josephine Konstantine Lassen (1807–79). Faren var fødd og oppvaksen i Eidsvoll. Han var [[underoffiser]], og deltok i krigen i 1814. Emilie Lassen var dansk fødd, men voks opp hjå morbroren sin, sorenskrivar Borchsenius på Plogstad i Ullensaker.		Han var fødd og oppvaksen på garden Søre [[Algrem]] ([[Algarheim]]) i Ullensaker. Han var son av lensmann [[Hans Bøhn (1792-1855)]] og Emilie Josephine Konstantine Lassen (1807–79). Faren var fødd og oppvaksen i Eidsvoll. Han var [[underoffiser]], og deltok i krigen i 1814. Emilie Lassen var dansk fødd, men voks opp hjå morbroren sin, sorenskrivar [[Laurentius Borchsenius]] på [[Plogstad]] i Ullensaker.

	Ingvar var nesteldst av seks sysken.		Ingvar var nesteldst av seks sysken.