Innerst - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 3. des. 2015 kl. 12:54

2015-12-03T12:54:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 12:54
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Leksikon:Innerst\|Innerst]] i Norsk historisk leksikon.''		:''Se også [[Leksikon:Innerst\|Innerst]] i Norsk historisk leksikon.''

	En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til først på [[1900-tallet]] (søk på "inder* i [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900 ~~folketeljinga~~ 1900] gir over 2000 treff).		En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til først på [[1900-tallet]] (søk på "inder* i [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900 folketellinga 1900] gir over 2000 treff).

	Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.		Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.

Arnfinn Kjelland på 23. nov. 2015 kl. 12:30

2015-11-23T12:30:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2015 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	:''Se også [[Leksikon:Innerst\|Innerst]] i Norsk historisk leksikon.''		:''Se også [[Leksikon:Innerst\|Innerst]] i Norsk historisk leksikon.''

	En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til ~~midten av~~ [[~~1800~~-tallet]].		En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til først på [[1900-tallet]] (søk på "inder* i [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900 folketeljinga 1900] gir over 2000 treff).

	Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.		Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.

Olve Utne: Kategori:eiendomsforhold

2015-07-09T11:35:22Z

Kategori:eiendomsforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2015 kl. 11:35
Linje 9:		Linje 9:
	* {{Norsk ordbok\|Innerst}}		* {{Norsk ordbok\|Innerst}}

	[[Kategori:~~Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}~~]]		[[Kategori:eiendomsforhold]]
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 13. aug. 2014 kl. 12:04

2014-08-13T12:04:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 12:04
Linje 4:		Linje 4:

	Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.		Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.

			==Kilder==

			* {{Norsk ordbok\|Innerst}}

	[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Ida Tolgensbakk: Kategorisering pluss henvisning til leksikonet

2009-06-02T14:27:59Z

Kategorisering pluss henvisning til leksikonet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2009 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
			:''Se også [[Leksikon:Innerst\|Innerst]] i Norsk historisk leksikon.''

	En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til midten av [[1800-tallet]].		En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til midten av [[1800-tallet]].

	Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.		Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.

	[[Kategori:~~Landbruk~~]]		[[Kategori:Jordeiendomsforhold\|{{PAGENAME}}]]
			[[Kategori:Juridiske termer\|{{PAGENAME}}]]

Kristian Hunskaar: Utdypning basert på observasjoner gjennom kildebruk

2008-04-07T11:07:59Z

Utdypning basert på observasjoner gjennom kildebruk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2008 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
	En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til midten av [[1800-tallet]].		En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre og hadde egen husholdning. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til midten av [[1800-tallet]].

	Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De fleste tilhørte dog ~~underklassen~~ og ~~stod lavere enn [[husmann\|husmenn]]~~ på ~~den sosiale rangstigen~~.		Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De aller fleste tilhørte dog de laveste sosiale lagene i samfunnet. Innerstene hadde ikke jord å bruke, og de livnærte seg som regel ved å utøve et håndverk eller ved å ta arbeid på gårdene. Innerster var ofte eldre enslige mennesker, enten ugifte eller enker og enkemenn som eventuelt hadde noen barn hos seg. Framover på 1800-tallet ble det vanligere at unge ektepar med små barn hadde status som innerster.

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Cnyborg: Ny side: En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til midten av 1800-tallet. Ordet sier ikke i seg se...

2008-04-06T20:26:33Z

Ny side: En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av 1600-tallet til midten av 1800-tallet. Ordet sier ikke i seg se...

Ny side

En '''innerst''' var en person som leide rom eller hus hos andre. Begrepet ble brukt i bondesamfunnet fra midten av [[1600-tallet]] til midten av [[1800-tallet]].

Ordet sier ikke i seg selv noe om personen sosiale status, idet også personer fra de øverste sosiale lag kunne være innerster. De fleste tilhørte dog underklassen og stod lavere enn [[husmann|husmenn]] på den sosiale rangstigen.

[[Kategori:Landbruk]]