Innherredsbåt - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-03-24T11:35:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 11:35
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
			{{bm}}

Olve Utne på 17. des. 2017 kl. 23:00

2017-12-17T23:00:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 23:00
Linje 6:		Linje 6:

	[[kategori:innherredsbåter\| ]]		[[kategori:innherredsbåter\| ]]
	[[Kategori:~~Trønderbåter~~]]		[[Kategori:trønderbåter]]
	[[kategori:Innherred]]		[[kategori:Innherred]]
	[[Kategori:~~Nord-~~Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]

Olve Utne på 22. sep. 2015 kl. 12:12

2015-09-22T12:12:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Innherredsbåt]]en''' er i familie med [[åfjordsbåt]]en og [[nordlandsbåt]]en. Den likner mest på [[åfjordsbåt]]en, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av [[1800-tallet]] ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvestlandet og eik på sør- og østlandet. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|C18142 innherredsbåt.jpg\|Innherredsfæring.\|Olve Utne\|2015}}
			'''[[Innherredsbåt]]en''' er i familie med [[åfjordsbåt]]en og [[nordlandsbåt]]en. Den likner mest på [[åfjordsbåt]]en, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av [[1800-tallet]] ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvestlandet og eik på sør- og østlandet. </onlyinclude>

	==Kilder==		==Kilder==

Olve Utne på 22. sep. 2015 kl. 12:11

2015-09-22T12:11:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 12:11
Linje 6:		Linje 6:
	[[kategori:innherredsbåter\| ]]		[[kategori:innherredsbåter\| ]]
	[[Kategori:Trønderbåter]]		[[Kategori:Trønderbåter]]
			[[kategori:Innherred]]
	[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]

Olve Utne på 22. sep. 2015 kl. 12:10

2015-09-22T12:10:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2015 kl. 12:10
Linje 4:		Linje 4:
	*http://home.online.no/~joeolavl/viking/innherredsbaat.htm 26.02.2012		*http://home.online.no/~joeolavl/viking/innherredsbaat.htm 26.02.2012

			[[kategori:innherredsbåter\| ]]
	[[Kategori:Trønderbåter]]		[[Kategori:Trønderbåter]]
	[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]

Olve Utne: Må sjekke bildene.... Tar dem ut foreløpih.

2015-08-03T10:08:08Z

Må sjekke bildene.... Tar dem ut foreløpih.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2015 kl. 10:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~{{thumb\|29599j innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]].\|Olve Utne\|2015}}~~		<onlyinclude>'''[[Innherredsbåt]]en''' er i familie med [[åfjordsbåt]]en og [[nordlandsbåt]]en. Den likner mest på [[åfjordsbåt]]en, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av [[1800-tallet]] ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvestlandet og eik på sør- og østlandet. </onlyinclude>
	'''[[Innherredsbåt]]en''' er i familie med [[åfjordsbåt]]en og [[nordlandsbåt]]en. Den likner mest på [[åfjordsbåt]]en, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av [[1800-tallet]] ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvestlandet og eik på sør- og østlandet. </onlyinclude>

	~~== Bildegalleri ==~~
	~~<gallery>~~
	~~Fil:29600 innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}~~
	~~Fil:29601j innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}~~
	~~Fil:29602 innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}~~
	~~Fil:29598j innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}~~
	~~</gallery~~>

	==Kilder==		==Kilder==

Olve Utne: Bilder. Teksten må omarbeides grundig.

2015-08-03T10:05:29Z

Bilder. Teksten må omarbeides grundig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2015 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Innherredsbåt]]en''' er i familie med [[åfjordsbåt]]en og [[nordlandsbåt]]en. Den likner mest på ~~åfjordsbåten~~, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av [[1800-tallet]] ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvestlandet og eik på sør- og østlandet.		<onlyinclude>{{thumb\|29599j innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]].\|Olve Utne\|2015}}
			'''[[Innherredsbåt]]en''' er i familie med [[åfjordsbåt]]en og [[nordlandsbåt]]en. Den likner mest på [[åfjordsbåt]]en, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av [[1800-tallet]] ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvestlandet og eik på sør- og østlandet. </onlyinclude>

			== Bildegalleri ==
			<gallery>
			Fil:29600 innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}
			Fil:29601j innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}
			Fil:29602 innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}
			Fil:29598j innherredsbåt.jpg\|Innherredsbåt på [[Geitbåtmuseet]]. {{byline\|Olve Utne\|2015}}
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Perhil på 15. jun. 2015 kl. 19:45

2015-06-15T19:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2015 kl. 19:45
Linje 6:		Linje 6:
	[[Kategori:Trønderbåter]]		[[Kategori:Trønderbåter]]
	[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]
			[[Kategori:Klinkbygging]]

Cnyborg på 23. mar. 2015 kl. 08:18

2015-03-23T08:18:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2015 kl. 08:18
Linje 4:		Linje 4:
	*http://home.online.no/~joeolavl/viking/innherredsbaat.htm 26.02.2012		*http://home.online.no/~joeolavl/viking/innherredsbaat.htm 26.02.2012

	[[Kategori:~~Båttyper~~]]		[[Kategori:Trønderbåter]]
	[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]

Aslak Kittelsen: format

2012-03-12T09:45:18Z

format

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Innherredsbåt~~\|Innherredsbåten~~]]''' er i familie med ~~åfjordsbåten~~ og ~~nordlandsbåten~~. Den likner mest på åfjordsbåten, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av 1800-tallet ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og ~~sørvest-landet~~ og eik på sør- og ~~øst-landet~~.		'''[[Innherredsbåt]]en''' er i familie med [[åfjordsbåt]]en og [[nordlandsbåt]]en. Den likner mest på åfjordsbåten, men har ett bord mindre. Dette setter den i sammenheng med tradisjonen forøvrig i landet, hvor de eldre båtene, gjerne før midten av [[1800-tallet]] ofte var trebordinger. Innherredsfæringen har fire bordganger, så muligvis sluttet tradisjonen å fornye seg før den fikk tid til å legge på seg. Utviklingen hele kysten rundt var ansporet av fiske stadig lenger ut på havet og behovet for større og kraftigere båter, samt ofringen av roegenskapene. Den har et kort vaterbord som hvile for keipene istedet for det på åfjord-/nordlandsbåten vanlige at keipene er festet på innsiden av ripebordet. Vaterbordet hviler på bandtoppene som derfor ikke slutter ved første su ovenfra slik det er på båter med esing. Innherredsbåten har ikke esing, men støs av det korte vaterbordet. Den bygges som mange av de andre i familien av gran, mot normalt furu på midt- og sørvestlandet og eik på sør- og østlandet.


	==Kilder==		==Kilder==
Linje 6:		Linje 5:

	[[Kategori:Båttyper]]		[[Kategori:Båttyper]]
			[[Kategori:Nord-Trøndelag fylke]]