Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Mange banestrekninger inkludert */

2023-05-23T06:50:00Z

Mange banestrekninger inkludert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 06:50
Linje 143:		Linje 143:
	[[Fil:Gamle værsignaler.jpg\|miniatyr\|Gamle værsymboler som fra 1882 ble hengt opp på tog og stasjoner. <small>Kilde Meteorologisk institutt.</small> ]]		[[Fil:Gamle værsignaler.jpg\|miniatyr\|Gamle værsymboler som fra 1882 ble hengt opp på tog og stasjoner. <small>Kilde Meteorologisk institutt.</small> ]]
	=== Mange banestrekninger inkludert ===		=== Mange banestrekninger inkludert ===
	I følge instituttets årsberetninger ble det fra [[1884]] gitt værvarsler hver ukedag i perioden 1. juli - 30. september til jernbanestasjonene langs Smaalensbanen, [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen~~]], Nordbanen til [[Hamar~~]] og Vestbanerne. Instituttet gjorde imidlertid oppmerksom på at varslet slår feil i to av ti tilfeller, og at gyldigheten i noen grad avtar med avstanden fra Christiania.		I følge instituttets årsberetninger ble det fra [[1884]] gitt værvarsler hver ukedag i perioden 1. juli - 30. september til jernbanestasjonene langs Smaalensbanen, [[Hovedbanen]], [[Kongsvingerbanen]] og Vestbanerne. Instituttet gjorde imidlertid oppmerksom på at varslet slår feil i to av ti tilfeller, og at gyldigheten i noen grad avtar med avstanden fra Christiania.
	Ordningen ble videreført etter hvert som nye banestrekninger ble åpnet. På [[1890-tallet]] var ordningen implementert på Vestfoldbanen, [[Randsfjordbanen]], [[Rørosbanen]] fram til [[Røros]] og på det som etter hvert het Eidsvoll-Ottabanen – i dag en del av [[Dovrebanen]].		Ordningen ble videreført etter hvert som nye banestrekninger ble åpnet. På [[1890-tallet]] var ordningen implementert på Vestfoldbanen, [[Randsfjordbanen]], [[Rørosbanen]] fram til [[Røros]] og på det som etter hvert het Eidsvoll-Ottabanen – i dag en del av [[Dovrebanen]].

	[[Fil:Konduktørvognen hadde plass for bagasje.JPG\|miniatyr\|Konduktørvognen inngikk i de fleste togoppsett. <small>Fotografert 2014 på Jernbanemuseet av Steinar Bunæs.</small>]]		[[Fil:Konduktørvognen hadde plass for bagasje.JPG\|miniatyr\|Konduktørvognen inngikk i de fleste togoppsett. <small>Fotografert 2014 på Jernbanemuseet av Steinar Bunæs.</small>]]

	=== Symboler på togenes konduktørvogn ===		=== Symboler på togenes konduktørvogn ===
	Værsymbolene ble hengt opp på bakerste konduktørvogn i det første fjerntoget som forlot Christiania etter kl 15. På hver side av vognen ble det satt av plass for to symboler som var laget av hvitmalte jernplater med en grunnflate på 25-27 centimeter. De ble forsynt med en sliss oppe og nede slik at de lett kunne henges opp på kroker som var festen i vognveggen. Symbolene var godt synlige, slik at folk som oppholdt seg langs linjen kunne se værvarselet når toget passerte. På stasjonene ble værvarselet kunngjort på en spesiell tavle der fikk forklaring på hva de enkelte tegnsymbolene sto for.		Værsymbolene ble hengt opp på bakerste konduktørvogn i det første fjerntoget som forlot Christiania etter kl 15. På hver side av vognen ble det satt av plass for to symboler som var laget av hvitmalte jernplater med en grunnflate på 25-27 centimeter. De ble forsynt med en sliss oppe og nede slik at de lett kunne henges opp på kroker som var festen i vognveggen. Symbolene var godt synlige, slik at folk som oppholdt seg langs linjen kunne se værvarselet når toget passerte. På stasjonene ble værvarselet kunngjort på en spesiell tavle der fikk forklaring på hva de enkelte tegnsymbolene sto for.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:17:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:17
Linje 153:		Linje 153:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]

PaulVIF på 17. des. 2019 kl. 09:25

2019-12-17T09:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 09:25
Linje 56:		Linje 56:
	Resultatet av amtmannens forslag var at Stortinget i 1875 bevilget 5000 [[speciedaler]] til innkjøp av vogner for ruten Lillehammer-Støren. Det var nok motforestillinger, for mange mente at det etter at [[Rørosbanen]] ble åpnet ville bli for lite trafikk mellom Lillehammer og Støren til at en kunne drive diligence. Det skulle snart vise seg at de fikk rett.		Resultatet av amtmannens forslag var at Stortinget i 1875 bevilget 5000 [[speciedaler]] til innkjøp av vogner for ruten Lillehammer-Støren. Det var nok motforestillinger, for mange mente at det etter at [[Rørosbanen]] ble åpnet ville bli for lite trafikk mellom Lillehammer og Støren til at en kunne drive diligence. Det skulle snart vise seg at de fikk rett.

	~~[[Fil:~~Landeveislokomotiv.jpg~~\|miniatyr~~\|Landeveislokomotivet Herkules på Festningsplassen i Christiania før prøvedriften startet i 1871. ~~<br />~~		{{thumb\|Landeveislokomotiv.jpg\|Landeveislokomotivet Herkules på [[Festningsplassen (Akershus festning)\|Festningsplassen]] i Christiania før prøvedriften startet i 1871.\|[[Maihaugen]]s fotoarkiv - original hos [[Norsk Teknisk Museum]]}}
	~~<small>Kilde Maihaugens~~ fotoarkiv - original hos Norsk Teknisk Museum~~.</small>~~]]
	=== Landeveislokomotivet Herkules ===		=== Landeveislokomotivet Herkules ===
	Et forsøk med landeveislokomotiv er et interessant eksempel på hvilken oppfinnsomhet som rundt [[1870]] ble lagt for dagen for å ta i bruk ny teknologi. Målet var å effektivisere transporten av folk og varer gjennom Gudbrandsdalen.		Et forsøk med landeveislokomotiv er et interessant eksempel på hvilken oppfinnsomhet som rundt [[1870]] ble lagt for dagen for å ta i bruk ny teknologi. Målet var å effektivisere transporten av folk og varer gjennom Gudbrandsdalen.

Kallrustad: /* Innsjøene */ tar ut irrelevant tekst

2018-11-07T12:39:49Z

Innsjøene: tar ut irrelevant tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 12:39
Linje 126:		Linje 126:
	[[Fil:Ådal. Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes - NB MS G4 0339.jpg\|miniatyr\|Sperillen mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes rundt 1880.]]		[[Fil:Ådal. Mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes - NB MS G4 0339.jpg\|miniatyr\|Sperillen mellom Granum og Sørum ved gården Fagernes rundt 1880.]]
	=== Sperillen ===		=== Sperillen ===
	Sperillen er en innsjø i [[Drammensvassdraget]]. Den ligger i Ådal i [[Ringerike kommune]], Buskerud. Innsjøens utstrekning er 37 km² og har en lengde på ca 26 km. Den ligger ca 150 meter over havet, og største dybde er 129 meter. Rundt innsjøen ligger flere fine badeplasser og campingplasser. E16 følger Sperillen langs hele østsiden. I nordenden av innsjøen ligger tettstedet Nes i Ådal.		Sperillen er en innsjø i [[Drammensvassdraget]]. Den ligger i Ådal i [[Ringerike kommune]], Buskerud. Innsjøens utstrekning er 37 km² og har en lengde på ca 26 km.

	I nord har innsjøen tilsig fra de større elvene [[Begna]] og Urula. I tillegg faller en rekke større og mindre bekker ut i innsjøen. Ved utløpet i sørenden dannes Ådalselva, som renner mot [[Hønefoss]], der den renner sammen med Randselva og danner Storelva som drenerer til Tyrifjorden.

	[[Fil:135. Strømsfoss sluser - no-nb digifoto 20140228 00004 bldsa PK12656.jpg\|miniatyr\|Strømsfoss sluser i Haldenkanalen.<br />		[[Fil:135. Strømsfoss sluser - no-nb digifoto 20140228 00004 bldsa PK12656.jpg\|miniatyr\|Strømsfoss sluser i Haldenkanalen.<br />
	<small>Foto E. Sem, Halden.</small>]]		<small>Foto E. Sem, Halden.</small>]]
	=== Tyrifjorden ===		=== Tyrifjorden ===
	[[Tyrifjorden]] har en rik skipshistorie, det er flere steder funnet helleristninger med båttrafikk som stammer fra bronsealderen. Fra nyere tid er det registrert 14 damp- og motordrevne fartøyer. Ved deres faste anløpssteder var det bygd egne brygger på følgende steder: Svangstrand i Lier, Øverskogen i Lier, Nes brygge i Holsfjorden, Sundvollen brygge på Sundøya, Svensrud brygge i Sælabonn og Gomnes brygge, de to siste på Røyse.		[[Tyrifjorden]] har en rik skipshistorie, det er flere steder funnet helleristninger med båttrafikk som stammer fra bronsealderen. Fra nyere tid er det registrert 14 damp- og motordrevne fartøyer. Ved deres faste anløpssteder var det bygd egne brygger på følgende steder: Svangstrand i Lier, Øverskogen i Lier, Nes brygge i Holsfjorden, Sundvollen brygge på Sundøya, Svensrud brygge i Sælabonn og Gomnes brygge, de to siste på Røyse.

	== Kanaler ==		== Kanaler ==

Jan-Tore: /* Kommunikasjon/samferdsel */ Det var Paul Due, ikke sønnen Paul Armin Due, som tegnet stasjonsbygninger til banen

2018-06-23T09:37:31Z

Kommunikasjon/samferdsel: Det var Paul Due, ikke sønnen Paul Armin Due, som tegnet stasjonsbygninger til banen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2018 kl. 09:37
Linje 97:		Linje 97:
	I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.		I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.

	Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene ~~knyttet~~ til ~~banen~~ ble tegnet av ~~Statsbanenes egen arkitekt,~~ [[Paul ~~Armin~~ Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.		Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene fra [[Hamar stasjon\|Hamar]] til [[Otta stasjon\|Otta]] ble tegnet av [[Paul Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.

	Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].		Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].

PaulVIF på 1. aug. 2017 kl. 17:02

2017-08-01T17:02:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 17:02
Linje 97:		Linje 97:
	I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.		I [[1841]] ble det første dampskipet satt i rutetrafikk på Mjøsa, og på 1850-tallet ble jernbanen mellom Christiania og [[Eidsvoll]] bygd ut. Dermed ble avstanden til hovedstaden betraktelig mindre. Samtidig ble veianleggene nordover i Gudbrandsdalen utbedret fra [[1854]], og Lillehammer forsterket sin rolle som porten til Gudbrandsdalen. Thorstadbua ved brygga på Berget er bygd i [[1857]]. Steinpakkhuset ved sundet i Mjøsa er et tydelig minne om skipstrafikken over Mjøsa. Brygga er et av byens få tilknytningspunkter til Mjøsa.

	Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene knyttet til banen ble tegnet av Statsbanenes egen arkitekt, Paul Armin Due. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.		Lillehammer fikk jernbaneforbindelse med Christiania i [[1894]]. Dette stimulerte både industri og handel. Mange flyttet til byen. Jernbanen er den viktigste forklaringen på at byen vokste raskt omkring århundreskiftet. Industrien fikk enklere tilgang på råstoffer, og veien til det nasjonale markedet ble kortere. Handelsnæringen måtte fornye seg på grunn av økt konkurranse utenfra. Bondehandelen med et bredt varetilbud forsvant til fordel for nye spesialforretninger. Allerede i [[1896]] var banen forlenget nordover i Gudbrandsdalen til [[Sel]]. Bygningene knyttet til banen ble tegnet av Statsbanenes egen arkitekt, [[Paul Armin Due]]. De største stasjonsbygningene, som Lillehammer stasjon, ble bygget i mur. I [[1921]] var forbindelsen over [[Dovrefjell]] til Trondheim ferdig.

	Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].		Omkring [[1900]] var Lillehammer i sterk vekst. Lillehammers befolkning ble mer enn fordoblet på 30 år, fra 1832 innbyggere i [[1890]] til 5189 i [[1920]]. I denne perioden ble byen utvidet med bebyggelse i [[sveitserstil]] innenfor rutenettplanen. Et nytt trekk ved byhusene fra denne perioden er de store butikkvinduene, og en større skala enn [[empire]]bebyggelsen. Fra 1890-tallet ble det også bygget frittliggende villaer i både sveitserstil og [[dragestil]].

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-09T19:13:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2016 kl. 19:13
Linje 162:		Linje 162:
	[[Kategori:Gudbrandsdalen]]		[[Kategori:Gudbrandsdalen]]
	[[Kategori:Mjøsa]]		[[Kategori:Mjøsa]]
			{{bm}}

Aslak Kittelsen på 5. feb. 2015 kl. 16:23

2015-02-05T16:23:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2015 kl. 16:23
Linje 31:		Linje 31:

	=== Turisttrafikk fra utlandet ===		=== Turisttrafikk fra utlandet ===
	Forbindelsen mellom [[Norge og utlandet]] ble også vesentlig bedre midt på [[1800-tallet]]. Fra [[1840]] drev det engelske selskapet Wilson regelmessig dampskipsfart fra Hull i [[England]] til Gøteborg og [[Christiansand]]. Fra først på [[1850-tallet]] kom enda et selskap med i trafikken, og kom også en rute til [[Christiania]]. I [[1852]] opprettet et norsk dampskipsselskap fast rute til Hamburg. Dette regelmessige sambandet mellom Norge og utlandet må ha vært en av forutsetningene for den utenlandske turisttrafikken i landet vårt, som rundt [[1850]] ennå bare var i startgropen. Engelskmennene var pionerer som turister, og derfor kom rutene mellom England og Norge til å spille en avgjørende rolle for den videre utviklingen av turisttrafikken i Gudbrandsdalen, og sikkert også andre regioner i Norge.		Forbindelsen mellom [[Norge og utlandet]] ble også vesentlig bedre midt på [[1800-tallet]]. Fra [[1840]] drev det engelske selskapet Wilson regelmessig dampskipsfart fra Hull i [[England]] til [[Gøteborg]] og [[Christiansand]]. Fra først på [[1850-tallet]] kom enda et selskap med i trafikken, og kom også en rute til [[Christiania]]. I [[1852]] opprettet et norsk dampskipsselskap fast rute til [[Hamburg]]. Dette regelmessige sambandet mellom Norge og utlandet må ha vært en av forutsetningene for den utenlandske turisttrafikken i landet vårt, som rundt [[1850]] ennå bare var i startgropen. Engelskmennene var pionerer som turister, og derfor kom rutene mellom England og Norge til å spille en avgjørende rolle for den videre utviklingen av turisttrafikken i Gudbrandsdalen, og sikkert også andre regioner i Norge.

	Kilde:		Kilde:
Linje 41:		Linje 41:
	[[Fil:Oppslag-til-dei-reisande med skyss.jpg\|miniatyr\|Anmodning fra "Øvrigheden" til de reisende med skyss, på tre språk.<br />		[[Fil:Oppslag-til-dei-reisande med skyss.jpg\|miniatyr\|Anmodning fra "Øvrigheden" til de reisende med skyss, på tre språk.<br />
	<small>Kilde NJM.</small>]]		<small>Kilde NJM.</small>]]

	=== Skyssordningen ===		=== Skyssordningen ===
	Allerede i loven av [[1816]] ble det innført påbud om at alle skysstasjoner, både de faste og bestillingsstasjonene, skulle ha skyssdagbøker. I disse bøkene skulle de reisende skrive inn navn, når de kom og når de reiste, hvor mange hester eller båter og rorkarer han hadde brukt, og om det var grunnlag for klage over heft eller dårlig behandling. Selv om det i loven var uttrykkelig sagt at det ikke skulle skrives inn annet enn det som her er nevnt, hendte det rett som det var at de reisende også kom med rosende ord i skyssdagbøkene, eller de skrev kommentarer til det som andre hadde skrevet.		Allerede i loven av [[1816]] ble det innført påbud om at alle skysstasjoner, både de faste og bestillingsstasjonene, skulle ha skyssdagbøker. I disse bøkene skulle de reisende skrive inn navn, når de kom og når de reiste, hvor mange hester eller båter og rorkarer han hadde brukt, og om det var grunnlag for klage over heft eller dårlig behandling. Selv om det i loven var uttrykkelig sagt at det ikke skulle skrives inn annet enn det som her er nevnt, hendte det rett som det var at de reisende også kom med rosende ord i skyssdagbøkene, eller de skrev kommentarer til det som andre hadde skrevet.

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Innlandets transport til Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet: Presisering

2015-01-09T15:12:47Z

Marianne Wiig flyttet siden Innlandets transport til Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet: Presisering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. jan. 2015 kl. 15:12
(Ingen forskjell)

Steinar Bunæs: Endret heading til "Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet".

2015-01-09T08:59:54Z

Endret heading til "Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2015 kl. 08:59
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mjøsen Gudbrandsdalen 1905 annonse.jpg\|Annonsen fra 1905 anbefaler tur på Mjøsen for reisende til Gudbrandsdalen. <br />		<onlyinclude>{{thumb\|Mjøsen Gudbrandsdalen 1905 annonse.jpg\|Annonsen fra 1905 anbefaler tur på Mjøsen for reisende til Gudbrandsdalen. <br />
	''<small>Kilde Mjøssamlingene</small>''.}}		''<small>Kilde Mjøssamlingene</small>''.}}
	'''~~Innlandets transport~~''' omhandler veier, [[kanaler]] og trafikk på innsjøene. Som typiske eksempler omtales samferdselen på [[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]] via [[Lillehammer]] og [[Gudbrandsdalen]]. Flere deler av innlandet opplevde en jevn utbygging av innsjøtrafikken, og mot slutten av [[1800-tallet]] kom flere mindre jernbanestrekninger på plass – mange steder med forbindelse videre på innsjøene. Til sist nevnes en lite omtalt kuriosum i norsk meteorologi: Værmeldingen ble i mer enn 30 år brakt ut i landet med toget!</onlyinclude>		'''Innlandstransport på Østlandet og Sørlandet''' omhandler veier, [[kanaler]] og trafikk på innsjøene. Som typiske eksempler omtales samferdselen på [[Mjøsa i norsk samferdsel\|Mjøsa]] via [[Lillehammer]] og [[Gudbrandsdalen]]. Flere deler av innlandet opplevde en jevn utbygging av innsjøtrafikken, og mot slutten av [[1800-tallet]] kom flere mindre jernbanestrekninger på plass – mange steder med forbindelse videre på innsjøene. Til sist nevnes en lite omtalt kuriosum i norsk meteorologi: Værmeldingen ble i mer enn 30 år brakt ut i landet med toget!</onlyinclude>
	{{thumb\|Skysstasjon1875_Vegmus00031623.jpg\|Kalslund offentlige skysstasjon og gjestgiveri, Trysil 1875. <br />		{{thumb\|Skysstasjon1875_Vegmus00031623.jpg\|Kalslund offentlige skysstasjon og gjestgiveri, Trysil 1875. <br />
	''<small>Kilde Vegmuseet</small>''.}}		''<small>Kilde Vegmuseet</small>''.}}