Innvandring til Oslo på 1950-tallet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Se også: */

2021-10-29T12:46:25Z

Se også:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 12:46
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T22:19:56Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 22:19
Linje 100:		Linje 100:
	{{er det her}}		{{er det her}}

	[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]		[[Kategori:Migrasjon]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

Erdether på 23. apr. 2010 kl. 09:26

2010-04-23T09:26:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2010 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe ~~1500 flyktninger fra Ungarn medvirket til. Les mer om de ungarske flyktningene her:~~[[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet]].		Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet\|1500 flyktninger fra Ungarn]] medvirket til.
	I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.		I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.

Erdether: /* Se også: */ formatterer lenke

2010-04-23T09:22:56Z

Se også:: formatterer lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2010 kl. 09:22
Linje 96:		Linje 96:

	== Se også: ==		== Se også: ==
	* ~~Nettstedet til Oslo byarkiv: Link:~~http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/		* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/ Nettstedet til Oslo byarkiv]

	{{er det her}}		{{er det her}}

	[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]		[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]

Ida Tolgensbakk: Litt pirk.

2010-04-16T12:00:53Z

Litt pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 12:00
Linje 1:		Linje 1:
	Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe 1500 flyktninger fra Ungarn medvirket til. Les mer om de ungarske flyktningene her:[[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet]].		Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe 1500 flyktninger fra Ungarn medvirket til. Les mer om de ungarske flyktningene her:[[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet]].
	I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.		I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.

	==Hvem var innvandrerne?==		==Hvem var innvandrerne?==
	Den største gruppen innvandrere som kom til Oslo på 1950-tallet var folk fra landsbygda i Norge. På slutten av 50-tallet vokste antall innvandrere fra utlandet kraftig. Sovjetunionens invasjon i Ungarn november 1956 førte til at tusenvis ungarere flyktet fra hjemlandet. Innvandrerne bosatte seg over hele byen.		Den største gruppen innvandrere som kom til Oslo på 1950-tallet var folk fra landsbygda i Norge. På slutten av 50-tallet vokste antall innvandrere fra utlandet kraftig. Sovjetunionens invasjon i Ungarn november 1956 førte til at tusenvis ungarere flyktet fra hjemlandet. Innvandrerne bosatte seg over hele byen.

	==Hvem flyktet fra landsbygda?==		==Hvem flyktet fra landsbygda?==
	Det var alle slags folk som flyktet fra bygda til byen. I boka «Flukten fra landsbygda» skriver Asbjørn Fossen om hvem som forlot hjemstedet for å søke lykken i byen.		Det var alle slags folk som flyktet fra bygda til byen. I boka «Flukten fra landsbygda» skriver Asbjørn Fossen om hvem som forlot hjemstedet for å søke lykken i byen.
Linje 11:		Linje 13:
	==Hvorfor flyktet de fra bygda?==		==Hvorfor flyktet de fra bygda?==
	Folk forlot bygdene av ulike grunner. En felles årsak var at de ønsket seg bedre levestandard. Utsiktene for en god og trygg framtid var langt bedre i byen. I boka «Flukten fra landsbygda» peker forfatteren Asbjørn Fossen på ulike årsaker til den store masseflukten.		Folk forlot bygdene av ulike grunner. En felles årsak var at de ønsket seg bedre levestandard. Utsiktene for en god og trygg framtid var langt bedre i byen. I boka «Flukten fra landsbygda» peker forfatteren Asbjørn Fossen på ulike årsaker til den store masseflukten.

	===Arbeid===		===Arbeid===
	De fleste som forlot bygda på slutten av 1940- tallet og på 1950-tallet var arbeidere som kom fra jordbruk og skogbruk.Maskinene tok over for den menneskelig arbeidskraft i jord- og skogbruk. I jordbruket ble hesten byttet ut med traktor, kuene ble ikke lenger melket for hånd, men av melkemaskiner, og i skogbruket gjorde motorsaga sitt inntog. Mange gårder klarte ikke å holde tritt med utviklingen. For å kunne konkurrere med de som hadde mekanisert gårdsdriften, var de selv nødt til å mekanisere. Det å mekanisere driften var en dyr investering og ikke alle hadde råd til det.		De fleste som forlot bygda på slutten av 1940- tallet og på 1950-tallet var arbeidere som kom fra jordbruk og skogbruk.Maskinene tok over for den menneskelig arbeidskraft i jord- og skogbruk. I jordbruket ble hesten byttet ut med traktor, kuene ble ikke lenger melket for hånd, men av melkemaskiner, og i skogbruket gjorde motorsaga sitt inntog. Mange gårder klarte ikke å holde tritt med utviklingen. For å kunne konkurrere med de som hadde mekanisert gårdsdriften, var de selv nødt til å mekanisere. Det å mekanisere driften var en dyr investering og ikke alle hadde råd til det.
Linje 16:		Linje 19:

	Industrien vokste fram i rekordfart i Norge på denne tida. I byen var det stort behov for arbeidskraft. Det var enkelt for alle å få jobb, og det ble ikke stilt krav til utdanningen eller erfaringen. All opplæring ble gitt internt på de forskjellige arbeidsplassene. Dessuten var det mer penger å tjene, det var langt bedre lønninger i industri, anlegg og handel enn i jord- og skogbruk. For mange var valget dermed enkelt.		Industrien vokste fram i rekordfart i Norge på denne tida. I byen var det stort behov for arbeidskraft. Det var enkelt for alle å få jobb, og det ble ikke stilt krav til utdanningen eller erfaringen. All opplæring ble gitt internt på de forskjellige arbeidsplassene. Dessuten var det mer penger å tjene, det var langt bedre lønninger i industri, anlegg og handel enn i jord- og skogbruk. For mange var valget dermed enkelt.
	Noen flyttet av familiære grunner. Arbeidere tok med seg sine ektefeller og barn da de flyttet, eller familien kom flyttende etter en stund, etter at mannen hadde skaffet jobb og bolig.		Noen flyttet av familiære grunner. Arbeidere tok med seg sine ektefeller og barn da de flyttet, eller familien kom flyttende etter en stund, etter at mannen hadde skaffet jobb og bolig.

	===Utdanning===		===Utdanning===
	Det var ikke bare arbeidere fra jord-og skogbruket på vei over i industrien som flyttet til byen. Skoleverket ble utbygd etter krigen og mulighetene for utdanning økte. I 1947 ble Statens lånekasse etablert. Mange flyttet for å utdanne seg, de ville studere ved gymnas og universitet. Det var stor forskjell på skoletilbudet på bygda og i byen. Barna på bygda gikk på skolen bare annenhver dag, og de hadde færre fag og antall timer enn skolebarna i byen. Det var sjelden barna på bygda tok videreutdanning. De måtte tidlig ut i arbeid og hjalp i ung alder foreldrene med daglige gjøremål. Jentene drev husstell, og gutta hjalp til i skogen eller på gården.		Det var ikke bare arbeidere fra jord-og skogbruket på vei over i industrien som flyttet til byen. Skoleverket ble utbygd etter krigen og mulighetene for utdanning økte. I 1947 ble Statens lånekasse etablert. Mange flyttet for å utdanne seg, de ville studere ved gymnas og universitet. Det var stor forskjell på skoletilbudet på bygda og i byen. Barna på bygda gikk på skolen bare annenhver dag, og de hadde færre fag og antall timer enn skolebarna i byen. Det var sjelden barna på bygda tok videreutdanning. De måtte tidlig ut i arbeid og hjalp i ung alder foreldrene med daglige gjøremål. Jentene drev husstell, og gutta hjalp til i skogen eller på gården.

	===Boligforhold og klasseskille===		===Boligforhold og klasseskille===
	Boligforholdene på bygda var elendige etter krigen. Boligene var små og uten innlagt vann, og det var sprekker i tak og vegger. Folk led ikke nød, men de søkte bedre levekår. En grunn til at noen valgte å forlate landsbygda, var den sterke sosiale lagdelingen. Jord- og skogsarbeiderne ble ikke skikkelig respektert og de følte seg som annenrangs borgere. Klasseskillet ble ikke så tydelig i byen. Andre ønsket seg bedre kulturelle og sosiale tilbud og flyttet av den grunn.		Boligforholdene på bygda var elendige etter krigen. Boligene var små og uten innlagt vann, og det var sprekker i tak og vegger. Folk led ikke nød, men de søkte bedre levekår. En grunn til at noen valgte å forlate landsbygda, var den sterke sosiale lagdelingen. Jord- og skogsarbeiderne ble ikke skikkelig respektert og de følte seg som annenrangs borgere. Klasseskillet ble ikke så tydelig i byen. Andre ønsket seg bedre kulturelle og sosiale tilbud og flyttet av den grunn.
Linje 26:		Linje 31:
	==Hvordan fikk de det i Oslo?==		==Hvordan fikk de det i Oslo?==
	De fleste innflytterne bodde en tid i sentrum før de og familien bosatte seg i drabantbyene. Bjerke ble befolket av mennesker som kom fra hele landet, og etterhvert fra mange andre land.		De fleste innflytterne bodde en tid i sentrum før de og familien bosatte seg i drabantbyene. Bjerke ble befolket av mennesker som kom fra hele landet, og etterhvert fra mange andre land.

	===Arbeid i Oslo===		===Arbeid i Oslo===
	De store arbeidsplassene i industrien var blant annet [[Aker Mek]]., Schous- og Ringnes bryggerier, [[Frydenlund]], [[Christiania Spigerverk]], [[Nitedals Tændstikfabrik]] og [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]].		De store arbeidsplassene i industrien var blant annet [[Aker Mek]]., Schous- og Ringnes bryggerier, [[Frydenlund]], [[Christiania Spigerverk]], [[Nitedals Tændstikfabrik]] og [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]].
	Innflytterne ble betraktet som solid og stabil arbeidskraft og var godt likt av arbeidsgiverne. Mange var trofaste mot bedriften og kunne være ansatt på samme sted i mange år. Det var mange ressurssterke folk som kom fra bygdene. De fleste var pålitelige og gjorde en god jobb. Det var sjelden opprørere blant dem, de fleste arbeidet med systemet, ikke mot det. Det var egenskaper de hadde fått med seg fra livet på bygda.		Innflytterne ble betraktet som solid og stabil arbeidskraft og var godt likt av arbeidsgiverne. Mange var trofaste mot bedriften og kunne være ansatt på samme sted i mange år. Det var mange ressurssterke folk som kom fra bygdene. De fleste var pålitelige og gjorde en god jobb. Det var sjelden opprørere blant dem, de fleste arbeidet med systemet, ikke mot det. Det var egenskaper de hadde fått med seg fra livet på bygda.

	===Innflytternes boligproblemer i byen===		===Innflytternes boligproblemer i byen===
	Det var enkelt for innflytterne å få jobb i Oslo, men det var vanskeligere å få bolig. Boligmangelen var stor. På grunn av dårlige buss- og togforbindelser var daglig pendling utelukket. Det eksisterte en lov om botid som gjorde det ekstra vanskelig å få egen bolig, for å få leilighet i Oslo måtte man ha bodd i byen i 2 år. Boligproblemet ble løst på ulike måter. Enkelte bedrifter lagde midlertidige boliger for arbeiderne, de bodde i brakker eller på hybel eid av arbeidsgiver. Noen leide rom hos andre eller på pensjonat. På midten av 50-tallet bedret boligforholdene seg.		Det var enkelt for innflytterne å få jobb i Oslo, men det var vanskeligere å få bolig. Boligmangelen var stor. På grunn av dårlige buss- og togforbindelser var daglig pendling utelukket. Det eksisterte en lov om botid som gjorde det ekstra vanskelig å få egen bolig, for å få leilighet i Oslo måtte man ha bodd i byen i 2 år. Boligproblemet ble løst på ulike måter. Enkelte bedrifter lagde midlertidige boliger for arbeiderne, de bodde i brakker eller på hybel eid av arbeidsgiver. Noen leide rom hos andre eller på pensjonat. På midten av 50-tallet bedret boligforholdene seg.

	===Innflyttere i drabantbyen===		===Innflyttere i drabantbyen===
	De som kom fra landsbygda tilpasset seg livet i Oslo. Da drabantbyene ble utviklet, flyttet mange fra sentrum og inn i moderne boliger med flere rom, bad og wc. I drabantbyene ble innflytterne lett integrert. Der bodde de kollektivt i blokk eller rekkehus, de måtte rette seg etter felles vedtekter i borettslaget, de var i arbeid og fikk barn som begynte på skole i nærområdet. Barna som kom fra landet fikk lett venner i byen. Innflytterne tilpasset seg raskt og ble etterhvert kjent med de andre i borettslaget. Det var ofte dugnader og fellesarrangementer.		De som kom fra landsbygda tilpasset seg livet i Oslo. Da drabantbyene ble utviklet, flyttet mange fra sentrum og inn i moderne boliger med flere rom, bad og wc. I drabantbyene ble innflytterne lett integrert. Der bodde de kollektivt i blokk eller rekkehus, de måtte rette seg etter felles vedtekter i borettslaget, de var i arbeid og fikk barn som begynte på skole i nærområdet. Barna som kom fra landet fikk lett venner i byen. Innflytterne tilpasset seg raskt og ble etterhvert kjent med de andre i borettslaget. Det var ofte dugnader og fellesarrangementer.

	===Fritid===		===Fritid===
	De som flyttet til Oslo alene kunne bli ensomme den første tiden i byen. Etterhvert fikk de venner gjennom jobben, der traff man andre som var i samme situasjon. Innflytterne ble omgangsvenner og møttes utover arbeidstida. Noen hadde flyktet fra bygda sammen med familie eller venner, disse holdt sammen også i Oslo. Det ble stiftet ulike ungdomslag som samlet innflytterne og skapte nye bekjentskapskretser. De samlet seg i bygdelag, bondeungdomslag, eller politiske ungdomslag.		De som flyttet til Oslo alene kunne bli ensomme den første tiden i byen. Etterhvert fikk de venner gjennom jobben, der traff man andre som var i samme situasjon. Innflytterne ble omgangsvenner og møttes utover arbeidstida. Noen hadde flyktet fra bygda sammen med familie eller venner, disse holdt sammen også i Oslo. Det ble stiftet ulike ungdomslag som samlet innflytterne og skapte nye bekjentskapskretser. De samlet seg i bygdelag, bondeungdomslag, eller politiske ungdomslag.

	==Jamstellingskomiteen==		==Jamstellingskomiteen==
	Norske myndigheter anså utflyttingen fra bygdene som et stort problem og opprettet en komitee som skulle se nærmere på årsaken.		Norske myndigheter anså utflyttingen fra bygdene som et stort problem og opprettet en komitee som skulle se nærmere på årsaken.

	«Bakgrunnen for oppnevnelsen av komiteen var en bestemmelse om likestilling mellom næringene. Den massive flyttingen fra bygdene tydet på at det var dårligere levekår i jord- og skogbruket enn i andre næringer. Jamstellingskomiteen utførte en omfattende levekårsundersøkelse for å kartlegge forholdene. Komiteens arbeid resulterte i en innstilling som ble lagt fram for Stortinget ved Stortingsmelding i 1951. Komiteens arbeid fikk ingen umiddelbare konsekvenser, men enkelte tiltak ble tatt med i budsjettene de kommende årene.» Fra «Flukten fra landsbygda» av Asbjørn Fossen.		«Bakgrunnen for oppnevnelsen av komiteen var en bestemmelse om likestilling mellom næringene. Den massive flyttingen fra bygdene tydet på at det var dårligere levekår i jord- og skogbruket enn i andre næringer. Jamstellingskomiteen utførte en omfattende levekårsundersøkelse for å kartlegge forholdene. Komiteens arbeid resulterte i en innstilling som ble lagt fram for Stortinget ved Stortingsmelding i 1951. Komiteens arbeid fikk ingen umiddelbare konsekvenser, men enkelte tiltak ble tatt med i budsjettene de kommende årene.» Fra «Flukten fra landsbygda» av Asbjørn Fossen.

	===Jamstellingskomiteen mandat===		===Jamstellingskomiteen mandat===
	Jamstellingskomiteens oppgave var:		Jamstellingskomiteens oppgave var:
Linje 48:		Linje 59:

	==Les mer:==		==Les mer:==
	[[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet]]		* [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet]]


	==Kilder==		==Kilder==
Linje 85:		Linje 95:
	*Internett		*Internett

	Se også ~~nettstedet~~ til Oslo byarkiv: Link:http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/		== Se også: ==
			* Nettstedet til Oslo byarkiv: Link:http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/

	{{er det her}}		{{er det her}}

	[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]		[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]

As-arne: Kategori

2010-04-16T10:37:46Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 10:37
Linje 88:		Linje 88:

	{{er det her}}		{{er det her}}
			[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]

As-arne: Pirk

2010-04-16T09:21:29Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 09:21
Linje 4:		Linje 4:
	Den største gruppen innvandrere som kom til Oslo på 1950-tallet var folk fra landsbygda i Norge. På slutten av 50-tallet vokste antall innvandrere fra utlandet kraftig. Sovjetunionens invasjon i Ungarn november 1956 førte til at tusenvis ungarere flyktet fra hjemlandet. Innvandrerne bosatte seg over hele byen.		Den største gruppen innvandrere som kom til Oslo på 1950-tallet var folk fra landsbygda i Norge. På slutten av 50-tallet vokste antall innvandrere fra utlandet kraftig. Sovjetunionens invasjon i Ungarn november 1956 førte til at tusenvis ungarere flyktet fra hjemlandet. Innvandrerne bosatte seg over hele byen.
	==Hvem flyktet fra landsbygda?==		==Hvem flyktet fra landsbygda?==
	Det var alle slags folk som flyktet fra bygda til byen. I boka ~~"Flukten~~ fra ~~landsbygda"~~ skriver Asbjørn Fossen om hvem som forlot hjemstedet for å søke lykken i byen.		Det var alle slags folk som flyktet fra bygda til byen. I boka «Flukten fra landsbygda» skriver Asbjørn Fossen om hvem som forlot hjemstedet for å søke lykken i byen.
	De fleste som forlot bygda på slutten av 1940- tallet og på 1950-tallet var arbeidere som kom fra jordbruk og skogbruk. Det var ikke lenger like stort behov for arbeidskraft i jord- og skogbruk på grunn av mekaniseringen. Maskinene tok over for den menneskelig arbeidskraft, og mange arbeidere ble overflødige. De flyttet til byen for å gå over i andre yrker.Det var ikke bare arbeidere som flyttet til byen. Etter krigen ble skoleverket utbygd og mulighetene for utdanning økte. Mange flyttet til byen for å studere ved gymnas eller universitet.		De fleste som forlot bygda på slutten av 1940- tallet og på 1950-tallet var arbeidere som kom fra jordbruk og skogbruk. Det var ikke lenger like stort behov for arbeidskraft i jord- og skogbruk på grunn av mekaniseringen. Maskinene tok over for den menneskelig arbeidskraft, og mange arbeidere ble overflødige. De flyttet til byen for å gå over i andre yrker.Det var ikke bare arbeidere som flyttet til byen. Etter krigen ble skoleverket utbygd og mulighetene for utdanning økte. Mange flyttet til byen for å studere ved gymnas eller universitet.
	Det var alle slags folk som forlot landsbygda, noen var fra store gårder, noen kom fra mindre bruk, og andre var uten egen jord. De som hadde odel ble ofte værende på hjemstedet for å drive gården videre.		Det var alle slags folk som forlot landsbygda, noen var fra store gårder, noen kom fra mindre bruk, og andre var uten egen jord. De som hadde odel ble ofte værende på hjemstedet for å drive gården videre.
Linje 10:		Linje 10:

	==Hvorfor flyktet de fra bygda?==		==Hvorfor flyktet de fra bygda?==
	Folk forlot bygdene av ulike grunner. En felles årsak var at de ønsket seg bedre levestandard. Utsiktene for en god og trygg framtid var langt bedre i byen. I boka ~~"Flukten~~ fra ~~landsbygda"~~ peker forfatteren Asbjørn Fossen på ulike årsaker til den store masseflukten.		Folk forlot bygdene av ulike grunner. En felles årsak var at de ønsket seg bedre levestandard. Utsiktene for en god og trygg framtid var langt bedre i byen. I boka «Flukten fra landsbygda» peker forfatteren Asbjørn Fossen på ulike årsaker til den store masseflukten.
	===Arbeid===		===Arbeid===
	De fleste som forlot bygda på slutten av 1940- tallet og på 1950-tallet var arbeidere som kom fra jordbruk og skogbruk.Maskinene tok over for den menneskelig arbeidskraft i jord- og skogbruk. I jordbruket ble hesten byttet ut med traktor, kuene ble ikke lenger melket for hånd, men av melkemaskiner, og i skogbruket gjorde motorsaga sitt inntog. Mange gårder klarte ikke å holde tritt med utviklingen. For å kunne konkurrere med de som hadde mekanisert gårdsdriften, var de selv nødt til å mekanisere. Det å mekanisere driften var en dyr investering og ikke alle hadde råd til det.		De fleste som forlot bygda på slutten av 1940- tallet og på 1950-tallet var arbeidere som kom fra jordbruk og skogbruk.Maskinene tok over for den menneskelig arbeidskraft i jord- og skogbruk. I jordbruket ble hesten byttet ut med traktor, kuene ble ikke lenger melket for hånd, men av melkemaskiner, og i skogbruket gjorde motorsaga sitt inntog. Mange gårder klarte ikke å holde tritt med utviklingen. For å kunne konkurrere med de som hadde mekanisert gårdsdriften, var de selv nødt til å mekanisere. Det å mekanisere driften var en dyr investering og ikke alle hadde råd til det.
Linje 38:		Linje 38:
	Norske myndigheter anså utflyttingen fra bygdene som et stort problem og opprettet en komitee som skulle se nærmere på årsaken.		Norske myndigheter anså utflyttingen fra bygdene som et stort problem og opprettet en komitee som skulle se nærmere på årsaken.

	~~"Bakgrunnen~~ for oppnevnelsen av komiteen var en bestemmelse om likestilling mellom næringene. Den massive flyttingen fra bygdene tydet på at det var dårligere levekår i jord- og skogbruket enn i andre næringer. Jamstellingskomiteen utførte en omfattende levekårsundersøkelse for å kartlegge forholdene. Komiteens arbeid resulterte i en innstilling som ble lagt fram for Stortinget ved Stortingsmelding i 1951. Komiteens arbeid fikk ingen umiddelbare konsekvenser, men enkelte tiltak ble tatt med i budsjettene de kommende årene." Fra ~~"Flukten~~ fra ~~landsbygda"~~ av Asbjørn Fossen.		«Bakgrunnen for oppnevnelsen av komiteen var en bestemmelse om likestilling mellom næringene. Den massive flyttingen fra bygdene tydet på at det var dårligere levekår i jord- og skogbruket enn i andre næringer. Jamstellingskomiteen utførte en omfattende levekårsundersøkelse for å kartlegge forholdene. Komiteens arbeid resulterte i en innstilling som ble lagt fram for Stortinget ved Stortingsmelding i 1951. Komiteens arbeid fikk ingen umiddelbare konsekvenser, men enkelte tiltak ble tatt med i budsjettene de kommende årene.» Fra «Flukten fra landsbygda» av Asbjørn Fossen.
	===Jamstellingskomiteen mandat===		===Jamstellingskomiteen mandat===
	Jamstellingskomiteens oppgave var:		Jamstellingskomiteens oppgave var:
Linje 52:		Linje 52:

	==Kilder==		==Kilder==
	100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.		*100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.
			*Bak maskinene, under fanene: arbeidsfolk i byen for hundre år siden. - Oslo: Tiden, 1979.
	Bak maskinene, under fanene : arbeidsfolk i byen for hundre år siden. - Oslo : Tiden, 1979.		*Balog, Kari Leine: Ut på egen hånd. - Oslo: Genesis, 1997.
			*Bo i lag, i går og i dag. - Byminner nr. 3: Oslo Bymuseum, 1998.
	Balog, Kari Leine: Ut på egen hånd. - Oslo : Genesis, 1997.		*Bø, Bente Puntervold: Fremmedarbeidernes boligsituasjon i Oslo. Universitetsforlaget, 1980.
			*Ellen Røsjø: Innbyggere fra alle kanter. Byen og de utenlandsfødte. Tobias 1-2/2005.
	Bo i lag, i går og i dag. - Byminner nr. 3: Oslo Bymuseum, 1998.		*Fossen, Asbjørn: Flukten fra landsbygda, 50 år etter. - Oslo: Eget forlag, 1996.
			*Fra bygd til by: urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998 / Bård Alsvik, Gro Røde. - Oslo: Oslo byarkiv, 1998.
	Bø, Bente Puntervold: Fremmedarbeidernes boligsituasjon i Oslo. Universitetsforlaget, 1980.		*Første land som reiste seg mot sovjetdiktaturet: Ungarn 1956 i 40 års perspektiv. - Norsk-Ungarsk Forening, 1996.
			*Gundersen, Gunnar Bull: Vi er så gode så; fra mine fremmedarbeidernotater. Aschehoug forlag, 1975.
	Ellen Røsjø: Innbyggere fra alle kanter. Byen og de utenlandsfødte. Tobias 1-2/2005.		*Holen, Øyvind: Groruddalen; en reiseskildring. Cappelen forlag, 2005.
			*Innvandrere i Norge: Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de? / Red.: Kåre Vassenden. - Oslo/Kongsvinger: Statistiske analyser, 1997.
	Fossen, Asbjørn: Flukten fra landsbygda, 50 år etter. - Oslo : Eget forlag, 1996.		*Kadafi, Zaman: Norge i svart, hvitt og brunt; en multikulturell mosaikk. Aschehoug, 1999.
			*Lande, Marit: Oslo gjennom 1000 år. Cappelen forlag, 2000
	Fra bygd til by : urbaniseringen av Groruddalen 1948-1998 / Bård Alsvik, Gro Røde. - Oslo : Oslo byarkiv, 1998.		*Livet langs elva: Oslohistorie fra Sagene - Torshov - Bjølsen - Iladalen - Sandaker - Åsen / Gro Røde (red.). - Oslo: Bydel Sagene-Torshov, 2000.
			*Min stemme – vår historie: Dokumentasjon av det flerkulturelle Norge. - ABM-skrift nr. 19: ABM-utvikling, 2005.
	Første land som reiste seg mot sovjetdiktaturet: Ungarn 1956 i 40 års perspektiv. - Norsk-Ungarsk Forening, 1996.		*Mubashir, Noman: Mitt liv som Ola Noman. Kagge forlag, 2004
			*Norsk innvandringshistorie. B. 2. I nasjonalstatens tid 1814 – 1940 / Einar Niemi, Jan Eivind Myhre, Knut Kjeldstadli. - Oslo: Pax Forlag A/S, 2003.
	Gundersen, Gunnar Bull: Vi er så gode så; fra mine fremmedarbeidernotater. Aschehoug forlag, 1975.		*Norsk innvandringshistorie. B. 3. I globaliseringens tid 1940 – 2000 / Hallvard Tjelmeland, Grete Brochmann ; Knut Kjeldstadli, red.- Oslo: Pax Forlag A/S, 2003.
			*Norsk kulturhistorie: billeder av folkets dagligliv gjennom årtusener. B.4. Fra rokken til fabrikken / Red.: Anders Bugge, Sverre Steen. - Oslo: Cappelen, 1940.
	Holen, Øyvind: Groruddalen; en reiseskildring. Cappelen forlag, 2005.		*Nydalens compagnie 100 år, 1845-1945. - Oslo, 1945.
			*Oslo adressebok: akeravdelingen. - Oslo, 1952-57.
	Innvandrere i Norge: Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de? / Red.: Kåre Vassenden. - Oslo/Kongsvinger : Statistiske analyser, 1997.		*Oslo bys historie. B.4. Den delte byen: fra 1900 til 1948 / av Knut Kjeldstadli ; bilderedaksjon: Anne Wichstrøm ; tegninger, figurer, diagrammer: Kai Øvre. - Oslo: Cappelen, 1990.
			*Oslo bys historie. B.5. Byråkratienes by: fra 1948 til våre dager / av Edgeir Benum. - Oslo: Cappelen, 1994.
	Kadafi, Zaman: Norge i svart, hvitt og brunt; en multikulturell mosaikk. Aschehoug , 1999.		*Prosa nr 4/2003: faglitterært tidsskrift
			*Renhårig slusk: Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller / Red.: Edvard Bull. - Oslo: Tiden Norsk Forlag, 1961.
	Lande, Marit: Oslo gjennom 1000 år. Cappelen forlag, 2000		*Statistisk årbok for Oslo, flere årganger, spesielt 1920, 1930, 1950, 1960, 1970, 1979, 2005.
			*Thorud, Espen: Norsk innvandringspolitikk 1860-1960. - Oslo: Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo, 1989.
	Livet langs elva : Oslohistorie fra Sagene - Torshov - Bjølsen - Iladalen - Sandaker - Åsen / Gro Røde (red.). - Oslo : Bydel Sagene-Torshov, 2000.		*Vi og de; en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. UDI, 2006
			*Aakervik, Gunnhild: Mangfold i nærmiljøet; Internasjonal Vennskapgruppe på Romsås gjennom 15 år. 1984-1999. Almater Forlag, 1999
	Min stemme – vår historie: Dokumentasjon av det flerkulturelle Norge. - ABM-skrift nr. 19: ABM-utvikling, 2005.		*Avisartikler fra Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, VG, Arbeiderbladet.
			*Internett
	Mubashir, Noman: Mitt liv som Ola Noman. Kagge forlag, 2004

	Norsk innvandringshistorie. B. 2. I nasjonalstatens tid 1814 – 1940 / Einar Niemi , Jan Eivind Myhre, Knut Kjeldstadli. - Oslo : Pax Forlag A/S, 2003.

	Norsk innvandringshistorie. B. 3. I globaliseringens tid 1940 – 2000 / Hallvard Tjelmeland, Grete Brochmann ; Knut Kjeldstadli, red.- Oslo : Pax Forlag A/S, 2003.

	Norsk kulturhistorie : billeder av folkets dagligliv gjennom årtusener. B.4. Fra rokken til fabrikken / Red.: Anders Bugge, Sverre Steen. - Oslo : Cappelen, 1940.

	Nydalens compagnie 100 år, 1845-1945. - Oslo, 1945.

	Oslo adressebok : akeravdelingen. - Oslo, 1952-57.

	Oslo bys historie . B.4. Den delte byen : fra 1900 til 1948 / av Knut Kjeldstadli ; bilderedaksjon: Anne Wichstrøm ; tegninger, figurer, diagrammer: Kai Øvre. - Oslo : Cappelen, 1990.

	Oslo bys historie . B.5. Byråkratienes by : fra 1948 til våre dager / av Edgeir Benum. - Oslo : Cappelen, 1994.

	Prosa nr 4/2003: faglitterært tidsskrift

	Renhårig slusk: Norsk Folkemuseums serie Arbeidsfolk forteller / Red.: Edvard Bull. - Oslo : Tiden Norsk Forlag, 1961.

	Statistisk årbok for Oslo, flere årganger, spesielt 1920, 1930, 1950, 1960, 1970, 1979, 2005.

	Thorud, Espen: Norsk innvandringspolitikk 1860-1960. - Oslo : Institutt for rettssosiologi, Universitetet i Oslo, 1989.

	Vi og de; en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer. UDI, 2006

	Aakervik, Gunnhild: Mangfold i nærmiljøet; Internasjonal Vennskapgruppe på Romsås gjennom 15 år. 1984-1999. Almater Forlag, 1999

	Avisartikler fra Dagbladet, Aftenposten, Morgenbladet, VG, Arbeiderbladet.
	Internett

	Se også nettstedet til Oslo byarkiv: Link:http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/		Se også nettstedet til Oslo byarkiv: Link:http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/

	{{er det her}}		{{er det her}}

Erdether på 16. apr. 2010 kl. 07:19

2010-04-16T07:19:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 07:19
Linje 46:		Linje 46:
	# for de enkelte større næringsgrupper som jordbruk, fiskeri, industri, handel, håndverk		# for de enkelte større næringsgrupper som jordbruk, fiskeri, industri, handel, håndverk
	#for de forskjellige befolkningslag innen hver av disse gruppene. Å bringe i forslag og vurdere tiltak som kan treffes for å utjevne levekårene mellom og innenfor de enkelte næringer og gi størst mulig ensartethet i vederlaget for likeverdige ytelser.		#for de forskjellige befolkningslag innen hver av disse gruppene. Å bringe i forslag og vurdere tiltak som kan treffes for å utjevne levekårene mellom og innenfor de enkelte næringer og gi størst mulig ensartethet i vederlaget for likeverdige ytelser.

			==Les mer:==
			[[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet]]


	==Kilder==		==Kilder==

Erdether på 15. apr. 2010 kl. 11:57

2010-04-15T11:57:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2010 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe 1500 flyktninger fra Ungarn medvirket til. Les mer om de ungarske flyktningene her: [[~~Flyktingene~~ fra Ungarn på 1950-tallet]].		Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe 1500 flyktninger fra Ungarn medvirket til. Les mer om de ungarske flyktningene her:[[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet]].
	I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.		I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.
	==Hvem var innvandrerne?==		==Hvem var innvandrerne?==

Erdether på 15. apr. 2010 kl. 11:56

2010-04-15T11:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2010 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe 1500 flyktninger fra Ungarn medvirket til. Les mer om de ungarske flyktningene her: Flyktingene fra Ungarn på 1950-tallet.		Da annen verdenskrig var over i 1945 fikk Norge en utvandringsperiode. I årene fra 1945 til 1963 var det færre som innvandret til Oslo enn som utvandret fra byen. Fra 1946 til 1956 var det i gjennomsnitt per år 2000 personer flere utflyttere enn innvandrere. Fra 1950 til 1956 var innflyttingen på bare 6600 personer per år i gjennomsnitt. Et hopp opp til 12 300 fant sted i 1957, noe 1500 flyktninger fra Ungarn medvirket til. Les mer om de ungarske flyktningene her: [[Flyktingene fra Ungarn på 1950-tallet]].
	I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.		I tillegg til ungarske flyktninger og innflyttere fra bygdene i Norge, hadde Oslo innvandrere fra flere andre land. En oversikt fra 1. desember 1950 viser at det var 4227 fremmede statsborgere bosatt i Oslo. Den største gruppen innvandrere var svensker, de utgjorde 1212 av i alt 4227. På samme tid bodde det 892 dansker i Oslo, dette var den nest største grupppen innvandrere.
	==Hvem var innvandrerne?==		==Hvem var innvandrerne?==