Innvandring til Torshov på 1920-tallet - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: geografi, {{bm}}

2021-10-29T12:48:33Z

geografi, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Innvandring til Torshov på 1920-tallet\|Innvandring til Torshov]]''' har vært et formende fenomen for bydelen og strøket i lange tider. «En mangfoldig bydel med omtanke for alle», er slagordet til det som nå kalles [[Bydel Sagene]]. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.		'''[[Innvandring til Torshov på 1920-tallet\|Innvandring til Torshov]]''' i [[Oslo]] har vært et formende fenomen for bydelen og strøket i lange tider. «En mangfoldig bydel med omtanke for alle», er slagordet til det som nå kalles [[Bydel Sagene]]. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.

	==Hvem var innvandrerne?==		==Hvem var innvandrerne?==
	Innvandring til [[bydel Torshov]] i perioden rundt [[1920-tallet]], kan deles inn i to hovedgrupper:		Innvandring til [[bydel Torshov]] i perioden rundt [[1920-tallet]] kan deles inn i to hovedgrupper:

	===Innvandring fra det norske bondelandet===		===Innvandring fra det norske bondelandet===
Linje 128:		Linje 128:
	[[Kategori:Migrasjon]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T22:19:38Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 22:19
Linje 126:		Linje 126:
	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
	[[Kategori:Torshov (Oslo)]]		[[Kategori:Torshov (Oslo)]]
	[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]		[[Kategori:Migrasjon]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg: Kategori:Torshov (Oslo)

2013-02-04T12:44:49Z

Kategori:Torshov (Oslo)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2013 kl. 12:44
Linje 125:		Linje 125:

	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
			[[Kategori:Torshov (Oslo)]]
	[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]		[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]

Ida Tolgensbakk: /* Passloven */ lenker

2010-09-15T13:33:41Z

Passloven: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2010 kl. 13:33
Linje 72:		Linje 72:
	At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.		At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.

	I «Svenskene kommer!" skriver Magnus Otto Rønningen om en ny passlov som norske myndigheter innførte i 1917. Loven innebar at alle utlendinger, bortsett fra svensker, måtte søke et statlig kontor, Centralpasskontoret, om å få lov til å bosette seg i Norge. Denne loven gjorde det mye vanskeligere for utlendinger å få oppholdstillatelse i Norge. Tidligere hadde det vært nok å kunne dokumentere at man hadde arbeid, slik at man kunne forsørge seg selv og sin familie. Den nye passloven førte imidlertid til et mye strengere regime, og dette gjaldt særlig i Kristiania: På grunn av den økende bolignøden var det et krav fra myndighetenes side at de som innvandret fra utlandet måtte ha skaffet seg husvære før de fikk innflyttingstillatelse. I og med at boliger etter hvert ble mangelvare, kom det færre utlendinger til byen og til vårt distrikt.		I «Svenskene kommer!" skriver Magnus Otto Rønningen om en ny passlov som norske myndigheter innførte i 1917. Loven innebar at alle utlendinger, bortsett fra svensker, måtte søke et statlig kontor, Centralpasskontoret, om å få lov til å bosette seg i Norge. Denne loven gjorde det mye vanskeligere for utlendinger å få oppholdstillatelse i Norge. Tidligere hadde det vært nok å kunne dokumentere at man hadde arbeid, slik at man kunne forsørge seg selv og sin familie. Den nye passloven førte imidlertid til et mye strengere regime, og dette gjaldt særlig i Kristiania: På grunn av den økende [[Bolignøden i Oslo\|bolignøden]] var det et krav fra myndighetenes side at de som innvandret fra utlandet måtte ha skaffet seg husvære før de fikk innflyttingstillatelse. I og med at boliger etter hvert ble mangelvare, kom det færre utlendinger til byen og til vårt distrikt.

	==Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?==		==Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?==

Ida Tolgensbakk: Litt pirk og lenking.

2010-04-16T11:33:46Z

Litt pirk og lenking.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	«En mangfoldig bydel med omtanke for alle», er slagordet til det som nå kalles [[Bydel Sagene]]. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.		'''[[Innvandring til Torshov på 1920-tallet\|Innvandring til Torshov]]''' har vært et formende fenomen for bydelen og strøket i lange tider. «En mangfoldig bydel med omtanke for alle», er slagordet til det som nå kalles [[Bydel Sagene]]. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.

	Mangfold kan bety så mangt, men på denne nettsiden skal vi fokusere på én spesiell side av begrepet, nemlig mangfold i geografisk opprinnelse. En fellesnevner for 2005-utgaven og 1925-utgaven av området Sagene/Torshov, er nemlig at mange av beboerne ikke er (var~~) født her.~~ Innvandring ~~er altså det sentrale. På denne siden kan du lese om innvandring~~ til Torshov ~~omkring~~ 1920-tallet.		==Hvem var innvandrerne?==
			Innvandring til [[bydel Torshov]] i perioden rundt [[1920-tallet]], kan deles inn i to hovedgrupper:

	~~==Hvem var innvandrerne?==~~
	~~Innvandring til bydel Torshov i perioden rundt 1920-tallet, kan deles inn i to hovedgrupper:~~
	===Innvandring fra det norske bondelandet===		===Innvandring fra det norske bondelandet===
	Den mest omfattende innflyttingen kom ikke fra utlandet. Mellom 1900 og 1946 kom to av tre innflyttere til Kristiania fra landsbygda, for det meste fra fylkene nærmest Oslo.		Den mest omfattende innflyttingen kom ikke fra utlandet. Mellom 1900 og 1946 kom to av tre innflyttere til Kristiania fra landsbygda, for det meste fra fylkene nærmest Oslo.
Linje 10:		Linje 9:

	===Innvandring fra utlandet===		===Innvandring fra utlandet===
	Hvor kom de utenlandske innvandrerne fra? Dette kan vi få et innblikk i dersom vi ser nærmere på fem av bydelens gater: Vogts gt., Sarpsborggaten, Mogaten, Dannevigsveien og Sagaveien:Oversikten viser oss at de aller fleste innvandrerne kom fra Sverige. I 1901 utgjorde svenskene 92% av alle utenlandskfødte i disse gatene; i 1916 var det tilsvarende tallet 88%, og i 1931 var det 87%. De andre nasjonene som var representert i de fem gatene, er Danmark, Tyskland, Finland, Russland, Skottland og Østerrike.		Hvor kom de utenlandske innvandrerne fra? Dette kan vi få et innblikk i dersom vi ser nærmere på fem av bydelens gater: Vogts gt., Sarpsborggaten, Mogaten, Dannevigsveien og Sagaveien: Oversikten viser oss at de aller fleste innvandrerne kom fra [[Sverige]]. I 1901 utgjorde svenskene 92% av alle utenlandskfødte i disse gatene; i 1916 var det tilsvarende tallet 88%, og i 1931 var det 87%. De andre nasjonene som var representert i de fem gatene, er Danmark, Tyskland, Finland, Russland, Skottland og Østerrike.
	Opplysningene er hentet fra «Svenskene kommer!» av Magnus Otto Rønningen i boka «Livet langs elva: Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen».		Opplysningene er hentet fra «Svenskene kommer!» av Magnus Otto Rønningen i boka «Livet langs elva: Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen».

	====1901====		====1901====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 64:		Linje 64:

	==Hvorfor kom innvandrerene?==		==Hvorfor kom innvandrerene?==
	De utenlandske innvandrerne var som nevnt hovedsakelig fra Sverige. Hvorfor kom de til Norge, Oslo og Sagene/Torshov?En åpenbar årsak til å flytte til Kristiania, var ønsket om bedre betalt arbeid. Svært mange av de utenlandskfødte arbeidsinnvandrerne kom fra Sverige, og lønnsnivået synes å ha ligget høyere i norsk industri enn i svensk. En annen grunn kan ha vært et ønske om å få seg jobb overhodet; i perioder da det var etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, kan det tenkes at det i andre land hadde overskudd av arbeidskraft. En tredje mulig motivasjonsfaktor kan ha vært et ønske om friere arbeidsforhold. For eksempel sammenliknet med Sverige, framsto Norge som et forholdsvis likhetspreget land. Til sist må nevnes familiene – koner og barn – til arbeidstakerne.		De utenlandske innvandrerne var som nevnt hovedsakelig fra Sverige. Hvorfor kom de til Norge, Oslo og Sagene/Torshov? En åpenbar årsak til å flytte til Kristiania, var ønsket om bedre betalt arbeid. Svært mange av de utenlandskfødte arbeidsinnvandrerne kom fra Sverige, og lønnsnivået synes å ha ligget høyere i norsk industri enn i svensk. En annen grunn kan ha vært et ønske om å få seg jobb overhodet; i perioder da det var etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, kan det tenkes at det i andre land hadde overskudd av arbeidskraft. En tredje mulig motivasjonsfaktor kan ha vært et ønske om friere arbeidsforhold. For eksempel sammenliknet med Sverige, framsto Norge som et forholdsvis likhetspreget land. Til sist må nevnes familiene – koner og barn – til arbeidstakerne.
	Barna måtte tidlig ut i arbeid.		Barna måtte tidlig ut i arbeid.

	Hver enkelt familie og hver enkelt innvandrer hadde sin spesielle historie, og dermed sin spesielle grunn for å søke lykken i Norge, Kristiania og Torshov. Én var kanskje svensk husmor som fulgte med sin ektemann da han fikk arbeid på Torshov; en annen var kanskje fra Tyskland, og hadde drømt om Norge helt siden onkelen hans hadde kommet hjem derfra med spennende historier for mange år siden; og en tredje hadde kanskje tenkt å ta amerikabåten fra Kristiania, men forelsket seg i en norsk jente mens han jobbet for penger til billetten, og ble livet ut i byen.		Hver enkelt familie og hver enkelt innvandrer hadde sin spesielle historie, og dermed sin spesielle grunn for å søke lykken i Norge, Kristiania og Torshov. Én var kanskje svensk husmor som fulgte med sin ektemann da han fikk arbeid på Torshov; en annen var kanskje fra Tyskland, og hadde drømt om Norge helt siden onkelen hans hadde kommet hjem derfra med spennende historier for mange år siden; og en tredje hadde kanskje tenkt å ta amerikabåten fra Kristiania, men forelsket seg i en norsk jente mens han jobbet for penger til billetten, og ble livet ut i byen.
	~~Behov for arbeid og gode arbeidsforhold~~

	==Passloven==		==Passloven==
	At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.		At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.

	I «Svenskene kommer!" skriver Magnus Otto Rønningen om en ny passlov som norske myndigheter innførte i 1917. Loven innebar at alle utlendinger, bortsett fra svensker, måtte søke et statlig kontor, Centralpasskontoret, om å få lov til å bosette seg i Norge. Denne loven gjorde det mye vanskeligere for utlendinger å få oppholdstillatelse i Norge. Tidligere hadde det vært nok å kunne dokumentere at man hadde arbeid, slik at man kunne forsørge seg selv og sin familie. Den nye passloven førte imidlertid til et mye strengere regime, og dette gjaldt særlig i Kristiania: På grunn av den økende bolignøden var det et krav fra myndighetenes side at de som innvandret fra utlandet måtte ha skaffet seg husvære før de fikk innflyttingstillatelse. I og med at boliger etter hvert ble mangelvare, kom det færre utlendinger til byen og til vårt distrikt.		I «Svenskene kommer!" skriver Magnus Otto Rønningen om en ny passlov som norske myndigheter innførte i 1917. Loven innebar at alle utlendinger, bortsett fra svensker, måtte søke et statlig kontor, Centralpasskontoret, om å få lov til å bosette seg i Norge. Denne loven gjorde det mye vanskeligere for utlendinger å få oppholdstillatelse i Norge. Tidligere hadde det vært nok å kunne dokumentere at man hadde arbeid, slik at man kunne forsørge seg selv og sin familie. Den nye passloven førte imidlertid til et mye strengere regime, og dette gjaldt særlig i Kristiania: På grunn av den økende bolignøden var det et krav fra myndighetenes side at de som innvandret fra utlandet måtte ha skaffet seg husvære før de fikk innflyttingstillatelse. I og med at boliger etter hvert ble mangelvare, kom det færre utlendinger til byen og til vårt distrikt.

	==Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?==		==Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?==
	Stort sett gikk det nok greit for begge disse gruppene – kulturforskjellene var tross alt ikke så store, verken mellom Norge og Sverige eller mellom Oslo og landsbygda. Noen ganger kunne nok også innvandrerne føle behov for å møte andre mennesker i samme situasjon. Dette gjaldt både for svenskene og for dem som kom fra den norske landsbygda. Det hendte at innflytterne fikk hjemlengsel. Savnet etter familie og venner som var blitt værende i hjembygda kunne bli nesten uutholdelig.		Stort sett gikk det nok greit for begge disse gruppene – kulturforskjellene var tross alt ikke så store, verken mellom Norge og Sverige eller mellom Oslo og landsbygda. Noen ganger kunne nok også innvandrerne føle behov for å møte andre mennesker i samme situasjon. Dette gjaldt både for svenskene og for dem som kom fra den norske landsbygda. Det hendte at innflytterne fikk hjemlengsel. Savnet etter familie og venner som var blitt værende i hjembygda kunne bli nesten uutholdelig.

	===Innflytterlagene===		===Innflytterlagene===
	Mange innflyttere kunne fra tid til annen føle behov for å møte andre innflyttere, gjerne fra samme område. Dermed ble innflytterlagene dannet.		Mange innflyttere kunne fra tid til annen føle behov for å møte andre innflyttere, gjerne fra samme område. Dermed ble innflytterlagene dannet.
	Det kunne nok være stort og skummelt for mange å komme utenfra til storbyen Oslo. De som kom fra bygdene til byen ble ofte møtt med fordommer, og ordet «bonde» ble oftest ikke brukt som en hedersbetegnelse. Det fortelles også om fagforeningsmøter der det hørtes vonord mot innflyttere som tok arbeidet fra byens egen arbeiderklasse. Mange innflyttere søkte derfor sammen med andre som var i samme situasjon. Slik ble innflytterlagene dannet. Innflytterlagene var først og fremst steder for fest, moro og sosialt samvær med andre som kom fra samme sted. Det fortelles for eksempel om Hedmarkslaget at det var et «ekteskapsbyrå» – «vi klinte og danset».
			Det kunne nok være stort og skummelt for mange å komme utenfra til storbyen Oslo. De som kom fra bygdene til byen ble ofte møtt med fordommer, og ordet «bonde» ble oftest ikke brukt som en hedersbetegnelse. Det fortelles også om fagforeningsmøter der det hørtes vonord mot innflyttere som tok arbeidet fra byens egen arbeiderklasse. Mange innflyttere søkte derfor sammen med andre som var i samme situasjon. Slik ble innflytterlagene dannet. Innflytterlagene var først og fremst steder for fest, moro og sosialt samvær med andre som kom fra samme sted. Det fortelles for eksempel om Hedmarkslaget at det var et «ekteskapsbyrå» – «vi klinte og danset».

	===Svenska föreningen===		===Svenska föreningen===
	~~De svenske innvandrerne hadde behov for å møte andre landsmenn i nedgangstider.~~
	Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, «Svenska Föreningen». Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i «Svenska Föreningen» varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i «Svenska Föreningen».		Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, «Svenska Föreningen». Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i «Svenska Föreningen» varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i «Svenska Föreningen».

	==Kilder==		==Kilder==
	*100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.		*100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.
Linje 116:		Linje 119:
	*Internett		*Internett

	Se også ~~nettstedet~~ til Oslo byarkiv: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/		== Se også ==
			* Nettstedet til Oslo byarkiv: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/multikulturelle_arkiver/

	{{er det her}}		{{er det her}}

As-arne: Kategori

2010-04-16T10:39:44Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 10:39
Linje 121:		Linje 121:

	[[Kategori:Bydel Sagene]]		[[Kategori:Bydel Sagene]]
			[[Kategori: Migrasjon i Oslo kommune]]

As-arne: «utsagn»

2010-04-16T07:58:32Z

«utsagn»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~”En~~ mangfoldig bydel med omtanke for ~~alle”~~, er slagordet til det som nå kalles [[Bydel Sagene]]. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.		«En mangfoldig bydel med omtanke for alle», er slagordet til det som nå kalles [[Bydel Sagene]]. Selv om slagordet er laget av bydelens politikere så sent som i 2005, ville det nok gitt like stor mening åtti år tilbake i tid, altså i 1925.

	Mangfold kan bety så mangt, men på denne nettsiden skal vi fokusere på én spesiell side av begrepet, nemlig mangfold i geografisk opprinnelse. En fellesnevner for 2005-utgaven og 1925-utgaven av området Sagene/Torshov, er nemlig at mange av beboerne ikke er (var) født her. Innvandring er altså det sentrale. På denne siden kan du lese om innvandring til Torshov omkring 1920-tallet.		Mangfold kan bety så mangt, men på denne nettsiden skal vi fokusere på én spesiell side av begrepet, nemlig mangfold i geografisk opprinnelse. En fellesnevner for 2005-utgaven og 1925-utgaven av området Sagene/Torshov, er nemlig at mange av beboerne ikke er (var) født her. Innvandring er altså det sentrale. På denne siden kan du lese om innvandring til Torshov omkring 1920-tallet.
Linje 7:		Linje 7:
	===Innvandring fra det norske bondelandet===		===Innvandring fra det norske bondelandet===
	Den mest omfattende innflyttingen kom ikke fra utlandet. Mellom 1900 og 1946 kom to av tre innflyttere til Kristiania fra landsbygda, for det meste fra fylkene nærmest Oslo.		Den mest omfattende innflyttingen kom ikke fra utlandet. Mellom 1900 og 1946 kom to av tre innflyttere til Kristiania fra landsbygda, for det meste fra fylkene nærmest Oslo.
	Mange av disse slo seg ned på Torshov, selv om det var flere som flyttet til vestkanten eller sentrum av Kristiania. Forklaringen på at mange innvandrere fra bygdene endte opp vest i Kristiania, er de mange tjenestepikene. Mennene havnet i større grad øst i byen. Det var imidlertid ikke bare lett å komme fra bygdene til storbyen. Man kunne bli mobbet for språket, og anklaget for å stjele arbeidsplasser fra byens egen arbeiderklasse; ~~”bonde”~~ ble ofte brukt som et skjellsord. Ofte ble det sagt om ~~”bøndene”~~ at de ikke var fagforeningsbevisste; bygdefolk kunne både gå imot streik og la seg verve som streikebrytere.		Mange av disse slo seg ned på Torshov, selv om det var flere som flyttet til vestkanten eller sentrum av Kristiania. Forklaringen på at mange innvandrere fra bygdene endte opp vest i Kristiania, er de mange tjenestepikene. Mennene havnet i større grad øst i byen. Det var imidlertid ikke bare lett å komme fra bygdene til storbyen. Man kunne bli mobbet for språket, og anklaget for å stjele arbeidsplasser fra byens egen arbeiderklasse; «bonde» ble ofte brukt som et skjellsord. Ofte ble det sagt om «bøndene» at de ikke var fagforeningsbevisste; bygdefolk kunne både gå imot streik og la seg verve som streikebrytere.

	===Innvandring fra utlandet===		===Innvandring fra utlandet===
	Hvor kom de utenlandske innvandrerne fra? Dette kan vi få et innblikk i dersom vi ser nærmere på fem av bydelens gater: Vogts gt., Sarpsborggaten, Mogaten, Dannevigsveien og Sagaveien:Oversikten viser oss at de aller fleste innvandrerne kom fra Sverige. I 1901 utgjorde svenskene 92% av alle utenlandskfødte i disse gatene; i 1916 var det tilsvarende tallet 88%, og i 1931 var det 87%. De andre nasjonene som var representert i de fem gatene, er Danmark, Tyskland, Finland, Russland, Skottland og Østerrike.		Hvor kom de utenlandske innvandrerne fra? Dette kan vi få et innblikk i dersom vi ser nærmere på fem av bydelens gater: Vogts gt., Sarpsborggaten, Mogaten, Dannevigsveien og Sagaveien:Oversikten viser oss at de aller fleste innvandrerne kom fra Sverige. I 1901 utgjorde svenskene 92% av alle utenlandskfødte i disse gatene; i 1916 var det tilsvarende tallet 88%, og i 1931 var det 87%. De andre nasjonene som var representert i de fem gatene, er Danmark, Tyskland, Finland, Russland, Skottland og Østerrike.
	Opplysningene er hentet fra ~~"Svenskene~~ kommer!" av Magnus Otto Rønningen i boka ~~"Livet~~ langs elva: Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og ~~Åsen"~~.		Opplysningene er hentet fra «Svenskene kommer!» av Magnus Otto Rønningen i boka «Livet langs elva: Oslohistorie fra Sagene, Torshov, Bjølsen, Iladalen, Sandaker og Åsen».
	====1901====		====1901====
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 72:		Linje 72:
	==Passloven==		==Passloven==
	At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.		At de fleste utenlandske innvandrerne kom fra Sverige var kanskje ikke så rart. Geografisk nærhet var selvsagt viktig, og for mange svensker kunne faktisk Oslo være den nærmeste storbyen. Samtidig bidro den nye passloven av 1917 til at det ble vanskeligere for andre utlendinger enn svensker å komme til landet.
	I ~~"Svenskene~~ kommer!" skriver Magnus Otto Rønningen om en ny passlov som norske myndigheter innførte i 1917. Loven innebar at alle utlendinger, bortsett fra svensker, måtte søke et statlig kontor, Centralpasskontoret, om å få lov til å bosette seg i Norge. Denne loven gjorde det mye vanskeligere for utlendinger å få oppholdstillatelse i Norge. Tidligere hadde det vært nok å kunne dokumentere at man hadde arbeid, slik at man kunne forsørge seg selv og sin familie. Den nye passloven førte imidlertid til et mye strengere regime, og dette gjaldt særlig i Kristiania: På grunn av den økende bolignøden var det et krav fra myndighetenes side at de som innvandret fra utlandet måtte ha skaffet seg husvære før de fikk innflyttingstillatelse. I og med at boliger etter hvert ble mangelvare, kom det færre utlendinger til byen og til vårt distrikt.		I «Svenskene kommer!" skriver Magnus Otto Rønningen om en ny passlov som norske myndigheter innførte i 1917. Loven innebar at alle utlendinger, bortsett fra svensker, måtte søke et statlig kontor, Centralpasskontoret, om å få lov til å bosette seg i Norge. Denne loven gjorde det mye vanskeligere for utlendinger å få oppholdstillatelse i Norge. Tidligere hadde det vært nok å kunne dokumentere at man hadde arbeid, slik at man kunne forsørge seg selv og sin familie. Den nye passloven førte imidlertid til et mye strengere regime, og dette gjaldt særlig i Kristiania: På grunn av den økende bolignøden var det et krav fra myndighetenes side at de som innvandret fra utlandet måtte ha skaffet seg husvære før de fikk innflyttingstillatelse. I og med at boliger etter hvert ble mangelvare, kom det færre utlendinger til byen og til vårt distrikt.

	==Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?==		==Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?==
Linje 78:		Linje 78:
	===Innflytterlagene===		===Innflytterlagene===
	Mange innflyttere kunne fra tid til annen føle behov for å møte andre innflyttere, gjerne fra samme område. Dermed ble innflytterlagene dannet.		Mange innflyttere kunne fra tid til annen føle behov for å møte andre innflyttere, gjerne fra samme område. Dermed ble innflytterlagene dannet.
	Det kunne nok være stort og skummelt for mange å komme utenfra til storbyen Oslo. De som kom fra bygdene til byen ble ofte møtt med fordommer, og ordet ~~”bonde”~~ ble oftest ikke brukt som en hedersbetegnelse. Det fortelles også om fagforeningsmøter der det hørtes vonord mot innflyttere som tok arbeidet fra byens egen arbeiderklasse. Mange innflyttere søkte derfor sammen med andre som var i samme situasjon. Slik ble innflytterlagene dannet. Innflytterlagene var først og fremst steder for fest, moro og sosialt samvær med andre som kom fra samme sted. Det fortelles for eksempel om Hedmarkslaget at det var et ~~”ekteskapsbyrå”~~ – ~~”vi~~ klinte og ~~danset”~~.		Det kunne nok være stort og skummelt for mange å komme utenfra til storbyen Oslo. De som kom fra bygdene til byen ble ofte møtt med fordommer, og ordet «bonde» ble oftest ikke brukt som en hedersbetegnelse. Det fortelles også om fagforeningsmøter der det hørtes vonord mot innflyttere som tok arbeidet fra byens egen arbeiderklasse. Mange innflyttere søkte derfor sammen med andre som var i samme situasjon. Slik ble innflytterlagene dannet. Innflytterlagene var først og fremst steder for fest, moro og sosialt samvær med andre som kom fra samme sted. Det fortelles for eksempel om Hedmarkslaget at det var et «ekteskapsbyrå» – «vi klinte og danset».
	===Svenska föreningen===		===Svenska föreningen===
	De svenske innvandrerne hadde behov for å møte andre landsmenn i nedgangstider.		De svenske innvandrerne hadde behov for å møte andre landsmenn i nedgangstider.
	Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, ~~”Svenska Föreningen”~~. Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i ~~”Svenska Föreningen”~~ varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i ~~”Svenska Föreningen”~~.		Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, «Svenska Föreningen». Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i «Svenska Föreningen» varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i «Svenska Föreningen».
	==Kilder==		==Kilder==
	*100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.		*100 år – Norge 1905-2005: Hundreårsmagasinet. Informasjonsbilag fra Norge 2005, distribuert av Aftenposten.

As-arne: Format

2010-04-16T07:46:09Z

Format

Vis endringer

Erdether på 15. apr. 2010 kl. 10:36

2010-04-15T10:36:40Z

@@ Linje 37: / Linje 37: @@
 Totalt 172 innvandrere bodde i disse gatene i 1931
 ==Passloven==
@@ Linje 44: / Linje 51: @@
 ==Hvordan fikk innvandrerne det i Oslo og på Torshov?==
 Stort sett gikk det nok greit for begge disse gruppene – kulturforskjellene var tross alt ikke så store, verken mellom Norge og Sverige eller mellom Oslo og landsbygda.  Noen ganger kunne nok også innvandrerne føle behov for å møte andre mennesker i samme situasjon. Dette gjaldt både for svenskene og for dem som kom fra den norske landsbygda. Det hendte at innflytterne fikk hjemlengsel. Savnet etter familie og venner som var blitt værende i hjembygda kunne bli nesten uutholdelig.
 ===Innflytterlagene===
 Mange innflyttere kunne fra tid til annen føle behov for å møte andre innflyttere, gjerne fra samme område. Dermed ble innflytterlagene dannet.
@@ Linje 51: / Linje 57: @@
 De svenske innvandrerne hadde behov for å møte andre landsmenn i nedgangstider.
 Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, ”Svenska Föreningen”. Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i ”Svenska Föreningen” varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i ”Svenska Föreningen”.
 ==Kilder==

Erdether på 15. apr. 2010 kl. 10:34

2010-04-15T10:34:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2010 kl. 10:34
Linje 52:		Linje 52:
	Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, ”Svenska Föreningen”. Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i ”Svenska Föreningen” varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i ”Svenska Föreningen”.		Langt de fleste utenlandske innflytterne var fra Sverige, og svenskene hadde få problemer med å tilpasse seg norske forhold. Dermed hadde svenskene ikke det samme behovet som andre utlendinger for å være sammen med landsmenn. Allikevel ble det allerede i 1882 dannet en svensk forening i Kristiania, ”Svenska Föreningen”. Det fortelles at svenskenes behov for å treffe landsmenn i ”Svenska Föreningen” varierte med de økonomiske svingningene. I økonomiske nedgangstider var det ofte vanskeligere å være svensk, og behovet for å møte mennesker fra gamlelandet økte. Det fortelles at svenskene kunne bli beskyldt for å ta fra nordmenn arbeidet, og for å presse lønningene ned ved å kreve lavere lønn. På 20-tallet, da økonomien var i nedgang, steg antallet medlemmer i ”Svenska Föreningen”.

			==Hvorfor kom innvandrerene?==
			De utenlandske innvandrerne var som nevnt hovedsakelig fra Sverige. Hvorfor kom de til Norge, Oslo og Sagene/Torshov?En åpenbar årsak til å flytte til Kristiania, var ønsket om bedre betalt arbeid. Svært mange av de utenlandskfødte arbeidsinnvandrerne kom fra Sverige, og lønnsnivået synes å ha ligget høyere i norsk industri enn i svensk. En annen grunn kan ha vært et ønske om å få seg jobb overhodet; i perioder da det var etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, kan det tenkes at det i andre land hadde overskudd av arbeidskraft. En tredje mulig motivasjonsfaktor kan ha vært et ønske om friere arbeidsforhold. For eksempel sammenliknet med Sverige, framsto Norge som et forholdsvis likhetspreget land. Til sist må nevnes familiene – koner og barn – til arbeidstakerne.
	Hvorfor kom innvandrerene?		Barna måtte tidlig ut i arbeid.
	De utenlandske innvandrerne var som nevnt hovedsakelig fra Sverige. Hvorfor kom de til Norge, Oslo og Sagene/Torshov? ~~Selv~~ om ~~alle innvandrerne selvsagt hadde ulike historier~~, og ~~dermed også ulike grunner til~~ å ~~komme~~, kan det nevnes ~~noen generelle årsaker~~.


	~~Innvandrerne hadde ulike grunner til å forlate hjemstedet og søke lykken~~ i ~~Kristiania. Arbeid har alltid vært en viktig grunn til at folk har flyttet på seg~~.

	Hver enkelt familie og hver enkelt innvandrer hadde sin spesielle historie, og dermed sin spesielle grunn for å søke lykken i Norge, Kristiania og Torshov. Én var kanskje svensk husmor som fulgte med sin ektemann da han fikk arbeid på Torshov; en annen var kanskje fra Tyskland, og hadde drømt om Norge helt siden onkelen hans hadde kommet hjem derfra med spennende historier for mange år siden; og en tredje hadde kanskje tenkt å ta amerikabåten fra Kristiania, men forelsket seg i en norsk jente mens han jobbet for penger til billetten, og ble livet ut i byen.		Hver enkelt familie og hver enkelt innvandrer hadde sin spesielle historie, og dermed sin spesielle grunn for å søke lykken i Norge, Kristiania og Torshov. Én var kanskje svensk husmor som fulgte med sin ektemann da han fikk arbeid på Torshov; en annen var kanskje fra Tyskland, og hadde drømt om Norge helt siden onkelen hans hadde kommet hjem derfra med spennende historier for mange år siden; og en tredje hadde kanskje tenkt å ta amerikabåten fra Kristiania, men forelsket seg i en norsk jente mens han jobbet for penger til billetten, og ble livet ut i byen.
	Behov for arbeid og gode arbeidsforhold		Behov for arbeid og gode arbeidsforhold

	En åpenbar årsak til å flytte til Kristiania, var ønsket om bedre betalt arbeid. Svært mange av de utenlandskfødte arbeidsinnvandrerne kom fra Sverige, og lønnsnivået synes å ha ligget høyere i norsk industri enn i svensk. En annen grunn kan ha vært et ønske om å få seg jobb overhodet; i perioder da det var etterspørsel etter arbeidskraft i Norge, kan det tenkes at det i andre land hadde overskudd av arbeidskraft. En tredje mulig motivasjonsfaktor kan ha vært et ønske om friere arbeidsforhold. For eksempel sammenliknet med Sverige, framsto Norge som et forholdsvis likhetspreget land. Til sist må nevnes familiene – koner og barn – til arbeidstakerne.
	~~Barna måtte tidlig ut i arbeid.~~

	==Kilder==		==Kilder==