Intelligens - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: foreløpig kategori

2019-11-06T12:28:37Z

foreløpig kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 12:28
Linje 97:		Linje 97:
	* ''Smarte barn'' (blogg). https://smartebarn.wordpress.com		* ''Smarte barn'' (blogg). https://smartebarn.wordpress.com

	~~{{Ukategorisert}}~~		[[Kategori:Psykologi]]

Andreas Mar-Nor på 26. feb. 2018 kl. 09:56

2018-02-26T09:56:14Z

Andreas Mar-Nor på 25. feb. 2018 kl. 17:39

2018-02-25T17:39:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2018 kl. 17:39
Linje 11:		Linje 11:

	== Akademia ==		== Akademia ==
	{{Thumb\|Dahl 1859 Idioternes Fordeling i Provstierne.jpg\|~~Dahls «Idioternes~~ Fordeling i ~~Provstierne»~~ (1859) ~~viser påstått konsentrasjon av «idioter» i hvert [[prosti]]~~}}		{{Thumb\|Dahl 1859 Idioternes Fordeling i Provstierne.jpg\|«[[Idioternes Fordeling i Provstierne]]» (1859)}}

	* [[Ludvig Dahl]]s forskning på idioti (medfødt lav intelligens) og sinnssykdom (senere inntruffet) ble utgitt i boken ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'' ([[1859]]).		* [[Ludvig Dahl]]s forskning på idioti (medfødt lav intelligens) og sinnssykdom (senere inntruffet) ble utgitt i boken ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'' ([[1859]]), herunder kartet «[[Idioternes Fordeling i Provstierne]]».

	== Rase og etnisitet ==		== Rase og etnisitet ==

Andreas Mar-Nor på 25. feb. 2018 kl. 16:00

2018-02-25T16:00:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2018 kl. 16:00
Linje 4:		Linje 4:

	== Begrepsavklaring ==		== Begrepsavklaring ==
	Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/>		Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er, men hvordan ulike tider, steder og grupper har forholdt seg til intelligens. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/>

	Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.		Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Andreas Mar-Nor på 25. feb. 2018 kl. 15:54

2018-02-25T15:54:37Z

Andreas Mar-Nor på 25. feb. 2018 kl. 15:29

2018-02-25T15:29:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2018 kl. 15:29
Linje 8:		Linje 8:
	Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.		Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

	== ~~Intelligens, rase~~ og etnisitet ==		== Akademia ==
			{{Thumb\|Dahl 1859 Idioternes Fordeling i Provstierne.jpg\|Dahls «Idioternes Fordeling i Provstierne» (1859) viser påstått konsentrasjon av «idioter» i hvert [[prosti]]}}

			* [[Ludvig Dahl]]s forskning på idioti (medfødt lav intelligens) og sinnssykdom (senere inntruffet) ble utgitt i boken ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'' ([[1859]]).

			== Rase og etnisitet ==
	* Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)\|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}}		* Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)\|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}}
	* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}		* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}
	* I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.		* I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

	== ~~Intelligens i skolepolitikken~~ ==		== Skole ==
	;1970-årene		;1970-årene
	* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>		* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>
Linje 90:		Linje 95:
	* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211		* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
	* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens		* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
			* [[Karen Brodshaug Sveen\|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[25. februar]]. Senest besøkt 25. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943
	* [[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide		* [[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide
	* [[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person		* [[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person

Andreas Mar-Nor på 25. feb. 2018 kl. 15:15

2018-02-25T15:15:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2018 kl. 15:15
Linje 39:		Linje 39:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>{{Reflist\|2\|refs=		<small>{{Reflist\|2\|refs=
	<ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref>

	<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt\|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref>		<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt\|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref>

	<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo\|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>		<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo\|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>

	<ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref>

	<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes\|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>		<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes\|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>
Linje 60:		Linje 57:

	<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>		<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>

	<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm\|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref>

	<ref name="Morgenbladet 20160422">[[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide</ref>

	<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>		<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
Linje 72:		Linje 65:

	<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen\|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>		<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen\|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>

	<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss\|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701</ref>

	<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten\|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607</ref>

	<ref name="NFT 2017 nr 52-4">[[Kjetil K. Haugen\|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref>

	<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>		<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
Linje 92:		Linje 79:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Jan Terje Bakler\|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html		* [[Jan Terje Bakler\|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
			* [[Ruth Barsten\|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607
	* [[Kjell Lars Berge\|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478		* [[Kjell Lars Berge\|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478
	* [[Harald Eia\|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv		* [[Harald Eia\|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
			* [[Kjetil K. Haugen\|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_
	* [[Mosse Jørgensen\|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1		* [[Mosse Jørgensen\|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
			* [[Markus Lindholm\|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap
	* [[Ole Martin Moen\|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf		* [[Ole Martin Moen\|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf
			* [[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet
			* [[Oscar Henrik Biti Næss\|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701
	* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211		* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
	* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens		* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
			* [[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide
			* [[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person
	* [[Sidsel Winding-Stavseth\|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355		* [[Sidsel Winding-Stavseth\|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
	* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke		* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke

Hans P. Hosar: Modifiseringar for å styrke relevans og svekke ideologisk slagside

2018-02-09T08:12:56Z

Modifiseringar for å styrke relevans og svekke ideologisk slagside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2018 kl. 08:12
Linje 8:		Linje 8:
	Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.		Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

	== Intelligens ~~i akademia ==~~		== Intelligens, rase og etnisitet ==

	~~== Intelligens i politikk:~~ rase og etnisitet ==
	* Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)\|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}}		* Særlig i første halvdel av [[1900-tallet]] var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]].<ref name="SNL romanifolk"/> Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav [[Johan Scharffenberg (1869-1965)\|Johan Scharffenberg]] og [[Mikael Skjelderup Kobro (1905–1967)\|Mikael Kobro]] kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra [[Høyre]] ha tatt til motmæle.{{Trenger referanse}}
	* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}		* Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}
	* I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.		* I en [[høringsuttalelse]] av [[2009]] betvilte [[Rørosbygdene skogeierlag]] at områdets [[sørsame]]r burde kunne ha [[samiske rettigheter]], og viste til det at de største [[ren]]bøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være [[urbefolkning]].<ref name="NRK 20090306"/> Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig [[landbruk]], hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk.<ref name="NRK 20090310"/> For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

	== Intelligens i ~~politikk: skole~~ ==		== Intelligens i skolepolitikken ==
	;1970-årene		;1970-årene
	* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>		* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>
Linje 28:		Linje 26:
	* Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>		* Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>
	* Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].		* Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].
	* [[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> ~~I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever.~~		* [[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/>

	~~== Intelligens i atferdsforskning ==~~
	* Etter [[2000]] har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd vunnet ny oppslutning.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> Således gav biolog [[Bjørn Grinde]] ut boken ''Genene – din indre guru'', mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved [[NTNU]] kom med boken ''Det biologiske mennesket''.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> I samme kontekst kan [[Harald Eia]]s populariserte TV-program ''[[Hjernevask (TV-program)\|Hjernevask]]'' forståes.
	* Tall fra [[2017]] antydet at en av ti [[fengsel]]sinnsatte er lettere psykisk utviklingshemmet.<ref name="AP 20170328"/>

	~~== Intelligens i moralfilosofi ==~~
	~~{{Utdypende artikkel\|Transhumanisme}}~~

	* [[Ole Martin Moen]] publiserte i [[2016]] kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/> Andre tilbakemeldinger var mindre saklige, blant andre påstanden om at Moens forslag var en «avskyelig idé».<ref name="Morgenbladet 20160422"/> Det hører for øvrig til fortellingen at Moen forsker på etisk betente spørsmål.

	== Sitater ==		== Sitater ==
Linje 44:		Linje 33:
	{{Sitat\|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig\|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}		{{Sitat\|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig\|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}

	~~== Personer med superintelligens ==~~
	~~Følgende liste viser norske innbyggere som gjennom uavhengige kilder offentlig har tilkjennegitt intelligenskvotient på minimum 145.~~

	~~{\| class="wikitable sortable"~~
	\|-
	~~! Klasse !! Navn !! Kommune !! Kommentar !! Ref.~~
	\|-
	~~\| 145-160 \|\| [[Finn Aaron Bruhaug]] \|\| [[Gjøvik kommune]] \|\| Triple Nine Society-medlem \|\| <ref name="NRK 20161021"/>~~
	\|-
	~~\| 175-190 \|\| [[Glenn Alden]] \|\| [[Lyngdal kommune]] \|\| \|\| <ref name="FLV 20141008"/>~~
	\|-
	~~\| 175-190 \|\| [[Ove Kåven]] \|\| [[Karasjok kommune]] \|\| Triple Nine Society-medlem \|\| <ref name="NRK 20160801"/>~~
	\|}

	== Se også ==		== Se også ==

Andreas Mar-Nor på 8. feb. 2018 kl. 23:43

2018-02-08T23:43:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 23:43
Linje 28:		Linje 28:
	* Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>		* Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/>
	* Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].		* Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].
	* [[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler.		* [[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever.

	== Intelligens i atferdsforskning ==		== Intelligens i atferdsforskning ==

Andreas Mar-Nor på 8. feb. 2018 kl. 20:33

2018-02-08T20:33:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 20:33
Linje 17:		Linje 17:
	== Intelligens i politikk: skole ==		== Intelligens i politikk: skole ==
	;1970-årene		;1970-årene
	* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]] ([[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>		* I [[1971]] kom [[Arbeiderpartiet]]s sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». ([[Arbeiderbladet]], [[29. mars]] [[1971]])<ref name="Arbeiderbladet 19710329"/>
	* [[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.		* [[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
	;1980-årene		;1980-årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2018 kl. 15:15
Linje 39:		Linje 39:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>{{Reflist\|2\|refs=		<small>{{Reflist\|2\|refs=
	<ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref>

	<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt\|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref>		<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt\|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref>

	<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo\|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>		<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo\|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>

	<ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref>

	<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes\|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>		<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes\|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>
Linje 60:		Linje 57:

	<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>		<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>

	<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm\|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref>

	<ref name="Morgenbladet 20160422">[[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide</ref>

	<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>		<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
Linje 72:		Linje 65:

	<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen\|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>		<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen\|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>

	<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss\|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701</ref>

	<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten\|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607</ref>

	<ref name="NFT 2017 nr 52-4">[[Kjetil K. Haugen\|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref>

	<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>		<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
Linje 92:		Linje 79:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Jan Terje Bakler\|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html		* [[Jan Terje Bakler\|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
			* [[Ruth Barsten\|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607
	* [[Kjell Lars Berge\|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478		* [[Kjell Lars Berge\|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478
	* [[Harald Eia\|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv		* [[Harald Eia\|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
			* [[Kjetil K. Haugen\|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_
	* [[Mosse Jørgensen\|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1		* [[Mosse Jørgensen\|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
			* [[Markus Lindholm\|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap
	* [[Ole Martin Moen\|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf		* [[Ole Martin Moen\|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf
			* [[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet
			* [[Oscar Henrik Biti Næss\|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701
	* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211		* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
	* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens		* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
			* [[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide
			* [[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person
	* [[Sidsel Winding-Stavseth\|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355		* [[Sidsel Winding-Stavseth\|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
	* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke		* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2018 kl. 09:56
Linje 37:		Linje 37:
	== Sitater ==		== Sitater ==
	{{Sitat\|Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse\|[[Christianssands Contors Adresse-Efterretninger]] ([[12. juni]] [[1840]])}}		{{Sitat\|Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse\|[[Christianssands Contors Adresse-Efterretninger]] ([[12. juni]] [[1840]])}}

			{{Sitat\|[D]et paa [Kort] No. 1 fremtrædende Mørke i Østerdalens og Kongsbergs Provstier, sees væsentlig at skyldes de i disse Distrikter tilstedeværende talrige Idioter. [...] [M]edens saagodtsom overalt ellers det højere beliggende Indland viser et ugunstigere Forhold med Hensyn til Idioternes Forekomst end de lavere Egne, gjør Jederen til enhver Tid en Undtagelse fra denne Regel, idet Forholdet der baade ved første og sidste Tælling er værre end i nogen anden Egn af Riget, uagtet det er et yderst lavtliggende, fladt Kystland\|[[Ludvig Wilhelm Dahl\|Ludvig Dahl]] ([[1859]])<ref name="Dahl 1859 p 63"/><ref name="Dahl 1859 p 231"/>}}

	{{Sitat\|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig\|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}		{{Sitat\|Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig\|[[Arbeiderbladet]] ([[29. april]] [[1970]]) om [[Kåre Willoch]]}}


	== Se også ==		== Se også ==
Linje 48:		Linje 49:

	<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt\|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref>		<ref name="Arbeiderbladet 19710329">[[Tone B. Jamholt\|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1</ref>
			<ref name="Dahl 1859 p 63">Dahl 1859:63.</ref>
			<ref name="Dahl 1859 p 231">Dahl 1859:231.</ref>
	<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo\|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>		<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo\|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref>

	<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes\|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>		<ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes\|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref>

	<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref>		<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref>

	<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen\|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref>		<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen\|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref>

	<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen\|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref>		<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen\|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref>

	<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>		<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>

	<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>		<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>

	<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>		<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>

	<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>		<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>

	<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>		<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref>

	<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen\|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref>		<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen\|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref>

	<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen\|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>		<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen\|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref>

	<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>		<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>

	<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>		<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>

	<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>		<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>

	<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref>		<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref>

	<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>		<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
	}}</small>		}}</small>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2018 kl. 15:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Intelligenskvotient.png\|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}}		{{Thumb\|Intelligenskvotient.png\|Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng<ref name="SNL IQ"/>}}

	'''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», ~~men~~ sosiale og emosjonelle ferdigheter er ~~stedbetingede~~.		'''[[Intelligens]]''' (''menneskelig intelligens'') kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», selv om sosiale og emosjonelle ferdigheter er betinget av tid, sted og kultur.

	== Begrepsavklaring ==		== Begrepsavklaring ==
	Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet ~~intelligens~~. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/>		Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. ''[[Store norske leksikon]]'' definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».<ref name="SNL intelligens"/>

	Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.		Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

			Når man befatter seg med eldre forskning på intelligens, bør man ha i mente at forskningen etter dagens faglige standarder kan ansees som helt eller delvis ugyldig. Blant annet hadde eldre forskning dårligere arbeidsbetingelser, herunder færre instrumenter og vanskeligere kommunikasjoner til rådighet, når data skulle innhentes og bearbeides. Ideologi er en annen faktor som man bør ta i betraktning. Ideologiske motiver i forskning på intelligens finnes på [[1800-tallet]], på [[1900-tallet]] og sannsynligvis også etter [[2000]].

	== Akademia ==		== Akademia ==
Linje 86:		Linje 88:
	* [[Ruth Barsten\|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607		* [[Ruth Barsten\|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607
	* [[Kjell Lars Berge\|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478		* [[Kjell Lars Berge\|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478
			* [[Ludvig Wilhelm Dahl\|Dahl, Ludvig]] [[1859]]. ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge.'' [[Christiania]]: [utgitt etter offentlig foranstaltning]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}}
	* [[Harald Eia\|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv		* [[Harald Eia\|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
	* [[Kjetil K. Haugen\|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_		* [[Kjetil K. Haugen\|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_
Linje 95:		Linje 98:
	* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211		* [[Kaja Storrøsten\|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
	* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens		* [[Jon Martin Sundet\|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
	* [[Karen Brodshaug Sveen\|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[25. februar]]. Senest besøkt 25. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943		* [[Karen Brodshaug Sveen\|Sveen, Karen Brodshaug]] [[2018]]. «Her bodde «idiotene» i Norge». [[NRK]], [[24. februar]]. Senest besøkt 25. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943
	* [[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide		* [[Jon Kåre Time\|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide
	* [[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person		* [[Tormod Flem Vegge\|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person