Isaac van Geelkerck - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korr.

2017-04-18T10:59:23Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 10:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}		{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}
	{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}		{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}
	'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget det eldste bevarte kartet over [[Bergen]] og ~~ett~~ de eldste over [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.		'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget det eldste bevarte kartet over [[Bergen]] og et av de eldste over [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.

	== Familie og utdanning ==		== Familie og utdanning ==

Roede: Det nest eldste over Christiania

2017-04-10T08:33:15Z

Det nest eldste over Christiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2017 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}		{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}
	{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}		{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}
	'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget de eldste bevarte ~~kartene~~ over [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.		'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget det eldste bevarte kartet over [[Bergen]] og ett de eldste over [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.

	== Familie og utdanning ==		== Familie og utdanning ==
Linje 25:		Linje 25:
	Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.		Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.

	Da faren døde i 1657 fikk Isaac tilbud om å gå inn i hans stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Der ble eldstedatteren Maria døpt 8. mai. Dessverre levde hun bare et års tid. Blant kartene han tegnet i årene 1658–1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.		Da faren døde i 1657, fikk Isaac tilbud om å gå inn i hans stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Der ble eldstedatteren Maria døpt 8. mai. Dessverre levde hun bare et års tid. Blant kartene han tegnet i årene 1658–1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Andreas Mar-Nor: Kategori:Predikat

2017-04-09T19:41:00Z

Kategori:Predikat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2017 kl. 19:41
Linje 37:		Linje 37:
	{{DEFAULTSORT:Geelkerck, Isaac van}}		{{DEFAULTSORT:Geelkerck, Isaac van}}
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
			[[Kategori:Predikat]]
	[[kategori:Kartografer]]		[[kategori:Kartografer]]
	[[Kategori:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]

Roede på 28. jan. 2016 kl. 17:43

2016-01-28T17:43:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|~~Det~~ eldste bevarte ~~kartet~~ over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}		{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}
	{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}		{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}
	'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget de eldste bevarte kartene over [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.		'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget de eldste bevarte kartene over [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.

Siri J: /* Karriere */

2016-01-22T11:59:36Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2016 kl. 11:59
Linje 19:		Linje 19:
	Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.		Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.

	Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. Han produserte det store kartet i flere deler, som så ble samla og kombinert med Johannes Mejers kart av Godfried Hoffmann til det som kalles «Daniæ et Norvegiæ-kortet» i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.		Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. Han produserte det store kartet i flere deler, som så ble samla og kombinert med Johannes Mejers kart av Godfried Hoffmann til det som kalles «Daniæ et Norvegiæ-kortet» i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. Trolig besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.

	Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian<!--Biografisch Woordenboek sier Morians, med farens navn skrevet Hendrik.-->, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]]~~<!--Skal også ha vært en Nederlender-->~~, et samarbeid som ikke var enkelt.		Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian<!--Biografisch Woordenboek sier Morians, med farens navn skrevet Hendrik.-->, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]], et samarbeid som ikke var enkelt.

	Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.		Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.

Cnyborg: /* Litteratur */

2016-01-22T10:02:38Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2016 kl. 10:02
Linje 31:		Linje 31:
	* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)		* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)
	* [http://www.dbnl.org/tekst/_won001wond01_01/_won001wond01_01_0009.php DBNL: ''Wonderlicke avontuer van twee goelieven'', «8 Uitgever»] (Besøkt 19. januar 2016)		* [http://www.dbnl.org/tekst/_won001wond01_01/_won001wond01_01_0009.php DBNL: ''Wonderlicke avontuer van twee goelieven'', «8 Uitgever»] (Besøkt 19. januar 2016)
			* Dahl, Bjørn Westerbeck: [https://tidsskrift.dk/index.php/fundogforskning/article/view/1632/2713 Ophavsmanden til Dania-Norvegia-kortet i Det kongelige biblioteks kortsamling] i ''Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger''.
	* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725		* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725

Cnyborg: /* Karriere */

2016-01-22T10:01:27Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2016 kl. 10:01
Linje 19:		Linje 19:
	Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.		Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.

	Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. ~~Dessverre er~~ det store kartet ~~over Norge ødelagt~~, ~~men en kopi finnes i dag~~ i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. ~~Trolig~~ besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.		Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. Han produserte det store kartet i flere deler, som så ble samla og kombinert med Johannes Mejers kart av Godfried Hoffmann til det som kalles «Daniæ et Norvegiæ-kortet» i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.

	Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian<!--Biografisch Woordenboek sier Morians, med farens navn skrevet Hendrik.-->, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]]<!--Skal også ha vært en Nederlender-->, et samarbeid som ikke var enkelt.		Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian<!--Biografisch Woordenboek sier Morians, med farens navn skrevet Hendrik.-->, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]]<!--Skal også ha vært en Nederlender-->, et samarbeid som ikke var enkelt.

Siri J: /* Karriere */

2016-01-21T21:49:54Z

Karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2016 kl. 21:49
Linje 13:		Linje 13:
	Hans eldste kjente arbeide er en korreksjon av et kart fra mars 1631. Dette ble gjort under farens tilsyn, mens hans to første selvstendige kart viser Cranevelts Spijcker i Arnhem og er utgitt i 1633. Det er kjent at Isaac fra 1636 til 1639 var tilknyttet Nijmegen som edsvoren landmåler og kontrollør av størrelsen på vinfatenes innhold (wijnroeier).		Hans eldste kjente arbeide er en korreksjon av et kart fra mars 1631. Dette ble gjort under farens tilsyn, mens hans to første selvstendige kart viser Cranevelts Spijcker i Arnhem og er utgitt i 1633. Det er kjent at Isaac fra 1636 til 1639 var tilknyttet Nijmegen som edsvoren landmåler og kontrollør av størrelsen på vinfatenes innhold (wijnroeier).

	16. august 1644 kom han i dansk-norsk tjeneste som festningsingeniør og kartograf. Han var virksom under [[Hannibalsfeiden]], da han jobba med forbedringer på festningsverkene i Norge. I september 1645, ~~Etter~~ at krigen var over, fortsatte han med dette arbeidet i første omgang ved [[Akershus festning]] og i [[Båhuslen]], der han gjorde store arbeider ved [[Båhus festning~~\|Båhus~~]] og [[Marstrand]]. Både Akershus og Båhus skal ha vært i meget dårlig stand da han kom, og hans anbefalinger for utbedringer og gjenoppbygging viser at han må ha vært godt oppdatert på moderne festningsverk. De største arbeidene ble utført på Båhus der blant annet et nytt arsenal og halvmåneformede verker ved hovedporten ble bygget. Et design for en omfattende ombygging av utenverkene ble aldri utført.		16. august 1644 kom han i dansk-norsk tjeneste som festningsingeniør og kartograf. Han var virksom under [[Hannibalsfeiden]], da han jobba med forbedringer på festningsverkene i Norge. I september 1645, etter at krigen var over, fortsatte han med dette arbeidet i første omgang ved [[Akershus festning]] og i [[Båhuslen]], der han gjorde store arbeider ved [[Båhus festning]] og [[Marstrand]]. Både Akershus og Båhus skal ha vært i meget dårlig stand da han kom, og hans anbefalinger for utbedringer og gjenoppbygging viser at han må ha vært godt oppdatert på moderne festningsverk. De største arbeidene ble utført på Båhus der blant annet et nytt arsenal og halvmåneformede verker ved hovedporten ble bygget. Et design for en omfattende ombygging av utenverkene ble aldri utført.

	Under arbeidet med [[Bergenhus festning]] lagde han det eldste kjente kartet over Bergen, datert mars 1646. Forslagene hans til forbedringer av byens forsvar ble utført. To år senere tegna han et kart over Christiania, som er det eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med at han foreslo utbedringer av [[Akershus festning]] og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert, for det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til i det flate Nederland, mens de var mer kompliserte og kostbare i det fjellrike Norge.		Under arbeidet med [[Bergenhus festning]] lagde han det eldste kjente kartet over Bergen, datert mars 1646. Forslagene hans til forbedringer av byens forsvar ble utført. To år senere tegna han et kart over Christiania, som er det eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med at han foreslo utbedringer av [[Akershus festning]] og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert, for det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til i det flate Nederland, mens de var mer kompliserte og kostbare i det fjellrike Norge.

Siri J: /* Litteratur */

2016-01-21T21:45:53Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2016 kl. 21:45
Linje 30:		Linje 30:
	* [https://rkd.nl/explore/artists/112911 Nicolaes van Geelkerkcen] på nettsidene til ''Rijksbureau voor Kunsthistorische Documentatie'' (Besøkt 19. januar 2016)		* [https://rkd.nl/explore/artists/112911 Nicolaes van Geelkerkcen] på nettsidene til ''Rijksbureau voor Kunsthistorische Documentatie'' (Besøkt 19. januar 2016)
	* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)		* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)
	* [http://www.dbnl.org/tekst/_won001wond01_01/_won001wond01_01_0009.php DBNL: ''Wonderlicke avontuer van twee goelieven'', «8 Uitgever»] (Besøkt 19. januar 2016=		* [http://www.dbnl.org/tekst/_won001wond01_01/_won001wond01_01_0009.php DBNL: ''Wonderlicke avontuer van twee goelieven'', «8 Uitgever»] (Besøkt 19. januar 2016)
	* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725		* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725

Siri J på 20. jan. 2016 kl. 08:36

2016-01-20T08:36:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2016 kl. 08:36
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie og utdanning ==		== Familie og utdanning ==
	Han var sønn av utgiver, kartograf og gravør Nicolaes van Geelkercken (omkr. 1585/86 i Scherpenseel (~~Ûbach~~-Palenberg)– begravet 25. september 1656 i Arnhem) og Abigaël de Vaerne som levde av å leie ut rom (d. 1636 i Arnhem). Isaac van Geelkerck var det eldste av fire barn fra farens første ekteskap, søsteren Marijtje og to brødre som begge ble landmålere – Arnold og Jacob. Han ble født i [[Amsterdam]] der faren hadde bodd siden 1603, og hadde ~~en forlegger~~-~~bedrift~~ ved Oude Haerlemersluys.		Han var sønn av utgiver, kartograf og gravør Nicolaes van Geelkercken (omkr. 1585/86 i Scherpenseel (Übach-Palenberg)– begravet 25. september 1656 i Arnhem) og Abigaël de Vaerne som levde av å leie ut rom (d. 1636 i Arnhem). Isaac van Geelkerck var det eldste av fire barn fra farens første ekteskap, søsteren Marijtje og to brødre som begge ble landmålere – Arnold og Jacob. Han ble født i [[Amsterdam]] der faren hadde bodd siden 1603, og arbeidet som kartograf ved siden av at han hadde et forlag som utga blant annet kart, beskrivelser av beleiringer og tredveårs-krigen, tekster og graveringer rundt prinsen av Oranje, og muligens også skjønnlitteratur ved Oude Haerlemersluys.

	Familien flyttet i 1616 til Leiden, der Isaac trolig var elev ved latinskolen siden han ble innskrevet ved universitetet der i 1626 som student «in de Letteren» (litteraturvitenskap). Om en ser på hans senere karriere som landmåler og festningsingeniør, er det ikke umulig at han deretter studerte ved Simon Stevin og Prins Maurits' berømte<!--vermaarde--> «Duytsche Mathematique». DM ble opprettet ved samme universitet i 1600 for å utdanne ingeniører som kunne designe festningsverker, med fag som aritmetikk og landmåling. Dessverre har det ikke vært mulig å finne bevis for denne antagelsen. Isaac kan uansett ikke ha fullført et eventuelt studium, for da den øverste styresmakten i Gelderland, Hof van Gelderland, hentet faren til Arnhem ~~for å bli deres faste landmåler~~ i juni 1628~~, fulgte familien ham dit. En viktig oppgave var~~ å lage kartene for Johannes Isacius Pontanus' ''Historiae Gelricae libri XIV'', og i dette arbeidet var Isaac en av hans assistenter. Trolig har Isaac også fram til flyttingen arbeidet i farens atelier med gravering og andre oppgaver.		Familien flyttet i 1616 til Leiden, der Isaac trolig var elev ved latinskolen siden han ble innskrevet ved universitetet der i 1626 som student «in de Letteren» (litteraturvitenskap). Om en ser på hans senere karriere som landmåler og festningsingeniør, er det ikke umulig at han deretter studerte ved Simon Stevin og Prins Maurits' berømte<!--vermaarde--> «Duytsche Mathematique». DM ble opprettet ved samme universitet i 1600 for å utdanne ingeniører som kunne designe festningsverker, med fag som aritmetikk og landmåling. I årene i Leiden hadde faren et forlag og arbeidet som oversetter, ved siden av sitt arbeid som gravør. Dessverre har det ikke vært mulig å finne bevis for denne antagelsen. Isaac kan uansett ikke ha fullført et eventuelt studium, for da den øverste styresmakten i Gelderland (Hof van Gelderland) hentet faren til Arnhem i juni 1628 for å lage kartene for Johannes Isacius Pontanus' ''Historiae Gelricae libri XIV'', fulgte familien med. Dette verket var Gelres offisielle opptegnelse av dets historie og geografi. I dette arbeidet var Isaac en av hans assistenter. Trolig har Isaac også fram til flyttingen arbeidet i farens atelier med gravering og andre oppgaver. Fra 1630 var faren ansatt som landmåler i samme område.

	Omkring 1652 ble ~~han~~ gift med nederlandskættede [[Christina Morian]], som var datter av generalpostmester [[Henrik Morian]]. ~~Sammen~~ fikk de ~~åtte~~ barn, ~~av disse~~ døde ~~to før de var~~ året ~~gamle~~. ~~For de tre yngste er navnene kjent:~~ Nicolaes, Elisabeth og Catharina.		Omkring 1652 ble Isaac gift med nederlandskættede [[Christina Morian]], som var datter av generalpostmester [[Henrik Morian]]. Etter at de flyttet tilbake til Arnhem fikk de fem barn, eldstedatteren Maria ble døpt 8. mai 1657, men døde i 1658. 28 juli 1658 ble sønnen Nicolaes døpt i Grote Kerk i Arnhem, men også han døde det samme året. I 1660 kom enda en sønn som fikk navnet Nicolaes, og i 1663 Elisabeth og Catharina.

	==Karriere==		==Karriere==
	Hans eldste kjente arbeide er en korreksjon av et kart fra mars 1631. Dette ble gjort under farens tilsyn, mens hans to første selvstendige kart viser Cranevelts Spijcker i Arnhem og er utgitt i 1633.		Hans eldste kjente arbeide er en korreksjon av et kart fra mars 1631. Dette ble gjort under farens tilsyn, mens hans to første selvstendige kart viser Cranevelts Spijcker i Arnhem og er utgitt i 1633. Det er kjent at Isaac fra 1636 til 1639 var tilknyttet Nijmegen som edsvoren landmåler og kontrollør av størrelsen på vinfatenes innhold (wijnroeier).

	~~Det er kjent~~ at ~~Isaac fra 1636 til 1639~~ var ~~tilknyttet Nijmegen som edsvoren landmåler~~ og ~~kontrollør~~ av ~~størrelsen på vinfatenes innhold (wijnroeier)~~.		16. august 1644 kom han i dansk-norsk tjeneste som festningsingeniør og kartograf. Han var virksom under [[Hannibalsfeiden]], da han jobba med forbedringer på festningsverkene i Norge. I september 1645, Etter at krigen var over, fortsatte han med dette arbeidet i første omgang ved [[Akershus festning]] og i [[Båhuslen]], der han gjorde store arbeider ved [[Båhus festning\|Båhus]] og [[Marstrand]]. Både Akershus og Båhus skal ha vært i meget dårlig stand da han kom, og hans anbefalinger for utbedringer og gjenoppbygging viser at han må ha vært godt oppdatert på moderne festningsverk. De største arbeidene ble utført på Båhus der blant annet et nytt arsenal og halvmåneformede verker ved hovedporten ble bygget. Et design for en omfattende ombygging av utenverkene ble aldri utført.

	~~I 1644 kom han i dansk-norsk tjeneste som festningsingeniør og kartograf. Han var virksom under~~ [[~~Hannibalsfeiden~~]], da han ~~jobba~~ med ~~forbedringer på festningsverkene i Norge. Etter~~ at ~~krigen var over fortsatte~~ han ~~med dette arbeidet ved flere~~ av ~~de sørnorske festningene. Dette inkluderte også~~ [[~~Båhuslen~~]], ~~der~~ han ~~gjorde store arbeider ved [[Båhus festning\|Båhus]]~~ og ~~[[Marstrand]]~~.		Under arbeidet med [[Bergenhus festning]] lagde han det eldste kjente kartet over Bergen, datert mars 1646. Forslagene hans til forbedringer av byens forsvar ble utført. To år senere tegna han et kart over Christiania, som er det eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med at han foreslo utbedringer av [[Akershus festning]] og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert, for det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til i det flate Nederland, mens de var mer kompliserte og kostbare i det fjellrike Norge.

	~~Under arbeidet~~ med ~~[[Bergenhus festning]] lagde han det eldste kjente kartet over Bergen~~, ~~datert mars 1646~~. ~~To år senere tegna han et kart over Christiania, som er~~ det ~~eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med~~ at han ~~foreslo utbedringer av [[Akershus festning]] og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert,~~ for ~~det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til~~ i ~~det flate Nederland~~, ~~mens de var mer kompliserte~~ og ~~kostbare i det fjellrike Norge~~.		Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.

	Da van Geelkerck ~~fikk~~ i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge~~, og~~ det store kartet finnes i dag i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København.		Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. Dessverre er det store kartet over Norge ødelagt, men en kopi finnes i dag i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. Trolig besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.

	~~Da han gifta~~ seg med ~~Christiane~~ Morian var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]], et samarbeid som ikke var enkelt.		Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian<!--Biografisch Woordenboek sier Morians, med farens navn skrevet Hendrik.-->, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med [[Selio Marselis]]<!--Skal også ha vært en Nederlender-->, et samarbeid som ikke var enkelt.

	Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.		Etter [[bybrannen i Fredrikstad 1653]] tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.

	Da faren døde i 1657 ~~arvet van Geelkerck farens~~ stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Blant kartene han tegnet i årene 1658–1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.		Da faren døde i 1657 fikk Isaac tilbud om å gå inn i hans stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Der ble eldstedatteren Maria døpt 8. mai. Dessverre levde hun bare et års tid. Blant kartene han tegnet i årene 1658–1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* [https://rkd.nl/explore/artists/112911 Nicolaes van Geelkerkcen] på nettsidene til ''Rijksbureau voor Kunsthistorische Documentatie'' (Besøkt 19. januar 2016)		* [https://rkd.nl/explore/artists/112911 Nicolaes van Geelkerkcen] på nettsidene til ''Rijksbureau voor Kunsthistorische Documentatie'' (Besøkt 19. januar 2016)
	* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)		* [http://www.fransvanschooten.nl/fvs_ordre.htm Oprichting Duytsche Mathematique], med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)
			* [http://www.dbnl.org/tekst/_won001wond01_01/_won001wond01_01_0009.php DBNL: ''Wonderlicke avontuer van twee goelieven'', «8 Uitgever»] (Besøkt 19. januar 2016=
	* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Harris, Christopher John: [https://nbl.snl.no/Isaac_Van_Geelkerck Isaac van Geelkerck] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725		* Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: ''Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10'', s. 51-54, ISBN 9789087044725

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 17:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|~~Det~~ eldste bevarte ~~kartet~~ over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}		{{thumb\|Christiania Geelkerck 1648.jpg\|Et av de eldste bevarte kart over Christiania, tegna av Isaac van Geelkerck i 1648.}}
	{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}		{{thumb\|GA-654-0003_Isaac_van_Geelkerken,_kart_19_okt_1635.jpg\|Kart fra 19. oktober 1635 som viser Rhinen ved Wageningen i hertugdømmet Gelre.\|''Gelders Archief'', Arnhem.}}
	'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget de eldste bevarte kartene over [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.		'''[[Isaac van Geelkerck]]''' (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk ([[Amsterdam]]), begravet 12. april [[1672]] fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som [[generalpostmester]] med [[Selio Marselis]]. Han er blant annet kjent for å ha laget de eldste bevarte kartene over [[Bergen]] og [[Oslo\|Christiania]]. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.