Isdrift - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:28:05Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:28
Linje 130:		Linje 130:

	[[Kategori:Isdrift\| ]]		[[Kategori:Isdrift\| ]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	{{bm}}{{F2}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{F2}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Isdammer */

2022-06-27T15:02:06Z

Isdammer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 15:02
Linje 74:		Linje 74:
	De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet.		De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet.

	Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)\|Holmendammen]] og [[Brydedammen]] i [[Sandefjord]]. Andre kjente tidligere isdammer er [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]].		Etter at isdriften tok slutt har mange av dammene grodd igjen, mens andre hvor demningene er vedlikeholdt og har preg av naturlige tjern, som [[Smestaddammene]], [[Holmendammen (Oslo)\|Holmendammen]], [[Brydedammen]] i [[Sandefjord]] og [[Teiedammene]] på [[Nøtterøy]]. Andre kjente tidligere isdammer er [[Besserudtjernet]] og de to dammene i [[Frognerparken]].

	Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget.		Rester av demningene er mange steder synlige i terrenget, disse er ofte tykke, massive steinmurer av varierende lengde, som gjerne ender ender i en forhøyning i terrenget på hver side og således fungerer som stengsler i terrenget.

Kallrustad: /* Litteratur */ Per Norsengs artikkel i Heimen

2019-12-05T10:11:32Z

Litteratur: Per Norsengs artikkel i Heimen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 10:11
Linje 124:		Linje 124:
	* [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016		* [https://www.dagsavisen.no/oslo/kjolighet-for-elektrisitetens-tid-1.678563 Kjølighet før elektrisitetens tid], ''[[Dagsavisen]]'', 25. januar 2016
	* [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/2007/Schrumpf-03.html Ellen Schrumpf: «en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten], [[Porsgrunn bibliotek]]		* [http://www.porsgrunn.folkebibl.no/bok/2007/Schrumpf-03.html Ellen Schrumpf: «en meget vigtig faktor i det kommercielle liv» - Iseksporten], [[Porsgrunn bibliotek]]

			== Videre lesing ==

			*[https://www.idunn.no/heimen/2019/03/fersk_fisk_og_kald_pils_i_den_siste_istid Norseng, Per: «Fersk fisk og kald pils i "den siste istid" – Om naturisens rolle i kystøkonomien og det moderne gjennombruddet i Norge», i ''Heimen 3/2019''.]

	[[Kategori:Isdrift\| ]]		[[Kategori:Isdrift\| ]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	{{bm}}{{F2}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{F2}}{{ikke koord}}

Stigrp på 5. aug. 2019 kl. 16:20

2019-08-05T16:20:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:20
Linje 97:		Linje 97:

	=== Isskap ===		=== Isskap ===
	~~{{thumb\|Isskap annonse.jpg\|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke.}}~~
	{{Utdypende artikkel\|Isskap}}		{{Utdypende artikkel\|Isskap}}
	Mange, særlig velstående husholdninger hadde isskap som var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjedde ved en blokk med is som lå øverst i skapet.		Mange, særlig velstående husholdninger hadde isskap som var egne bygde isolerte skap for oppbevaring av matvarer og annet som trengte kjølig for å få lengre holdbarhet. Kjølingen skjedde ved en blokk med is som lå øverst i skapet.
Linje 115:		Linje 114:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Isskap annonse.jpg\|Annonse for isskap. Isen ble lagt øverst, slik at den kalde lufta kunne synke.
	Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline\|[[Harstad Tidende]]}}		Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline\|[[Harstad Tidende]]}}
	Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligere isbrønn for norsk is her.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligere isbrønn for norsk is her.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}

Stigrp: /* Galleri */

2019-08-05T16:17:20Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:17
Linje 116:		Linje 116:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline\|[[Harstad Tidende]]}}		Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline\|[[Harstad Tidende]]}}
	Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om ~~tidligereisbrønn~~ for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligere isbrønn for norsk is her.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2019-08-05T16:16:56Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:16
Linje 116:		Linje 116:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline\|[[Harstad Tidende]]}}		Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline\|[[Harstad Tidende]]}}
	Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 ~~Caledonia~~ Road i London som forteller om tidligereisbrønn for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonian Road i London som forteller om tidligereisbrønn for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2019-08-05T16:16:35Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:16
Linje 115:		Linje 115:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline[[Harstad Tidende]]}}		Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline\|[[Harstad Tidende]]}}
	Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonia Road i London som forteller om tidligereisbrønn for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonia Road i London som forteller om tidligereisbrønn for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: /* Galleri */

2019-08-05T16:16:13Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:16
Linje 115:		Linje 115:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|~~nnonse~~ fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. ~~januar~~ 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. ~~kjøretur~~ fra Harstad sentrum.{{byline[[Harstad Tidende]]}}		Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. jan. 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. fra Harstad sentrum.{{byline[[Harstad Tidende]]}}
	Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonia Road i London som forteller om tidligereisbrønn for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonia Road i London som forteller om tidligereisbrønn for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: oppretter galleri

2019-08-05T16:15:36Z

oppretter galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:15
Linje 109:		Linje 109:

	== Opphør ==		== Opphør ==
	{{thumb\|Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|Annonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. januar 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. kjøretur fra Harstad sentrum.\|[[Harstad Tidende]]}}
	Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder.		Det ble først i 1950 lagt inn et eget punkt i isdrift i [[Statistisk sentralbyrå]]s tall. Det var i siste liten, for nettopp på det tidspunktet begynte det å gå nedover som følge av teknologiske framskritt. Kjøleskap og frysebokser begynte å bli tilgjengelige for stadig flere, og dermed var det ikke lenger behov for is i så store mengder.

	[[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra [[Øvre isdam]] fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)\|Årvollveien]], nr. 53.		[[Oslo Ismagasin]] på [[Årvoll (strøk)\|Årvoll]], drevet av ekteparet Rolf og Olga Høvik, var blant de siste siste naturisfirma. Helt fram til 1967/68 leverte de store isblokker som til firmaer og privathusholdninger, skåret ut fra [[Øvre isdam]] fra 1920. Dammen ligger rett nord for husmannsplassen Stig i [[Lillomarka]], ved enden av [[Årvollveien (Oslo)\|Årvollveien]], nr. 53.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Annonse fra firma Bertheus J. Nilsen i Harstad Tidende 23.01. 1958.jpg\|nnonse fra firma [[Bertheus J. Nilsen]], Harstad 23. januar 1958, som forteller oss at så sent som 1958 var isdrifta igang i Harstad-området. Møkkelandsvannet er ca. 5. km. kjøretur fra Harstad sentrum.{{byline[[Harstad Tidende]]}}
			Fil:Plakett London Carlo Gatti norsk is.JPG\|Plakett ved 455 Caledonia Road i London som forteller om tidligereisbrønn for norsk is.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF: /* Isdammer */

2019-05-07T08:07:11Z

Isdammer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2019 kl. 08:07
Linje 70:		Linje 70:
	{{thumb\|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg\|Rester av demning for isdam ved [[Valle (Bamble)\|Valle]] i [[Bamble kommune]].\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		{{thumb\|Isdamdemning ved Valle 20160704.jpg\|Rester av demning for isdam ved [[Valle (Bamble)\|Valle]] i [[Bamble kommune]].\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	{{utdypende artikkel\|Isdam}}		{{utdypende artikkel\|Isdam}}
	Den første isskjæringa skjedde gjerne i naturlige vann, men man begynte raskt å anlegge egne isdammer for å kunne kontrollere vannivået og dermed både kunne øke og sikre en stabil produksjon. Etableringen av isdammene og den ~~øktende~~ etablingen av annen infrastruktur markerte en overgang for denne næringen fra en høstingsøkonomi til en produksjonsøkonomi.		Den første isskjæringa skjedde gjerne i naturlige vann, men man begynte raskt å anlegge egne isdammer for å kunne kontrollere vannivået og dermed både kunne øke og sikre en stabil produksjon. Etableringen av isdammene og den økende etablingen av annen infrastruktur markerte en overgang for denne næringen fra en høstingsøkonomi til en produksjonsøkonomi.

	De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet.		De fleste isdammer ble anlagt nær kysten. I tilknytning til dammene var det ishus og lange renner der man sendte isblokker ned til lageret. De enorme isanleggene, med renner, binger eller ishus og store lasteramper, var godt synlige i landskapet.