Isdrift i Asker - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:27:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:27
Linje 19:		Linje 19:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Isdrift\|Asker]]		[[kategori:Isdrift\|Asker]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	{{ikke koord}}{{bm}}		{{ikke koord}}{{bm}}

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:49

2019-02-14T07:49:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|[[Isskjæring]] på [[Nesøytjernet]].\|[[Anders Beer Wilse]]\|1912}}
	{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}		{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}
	'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i [[ishus]]. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.		'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i [[ishus]]. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.

PaulVIF på 13. feb. 2019 kl. 14:02

2019-02-13T14:02:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2019 kl. 14:02
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:Isdrift\|Asker]]		[[kategori:Isdrift\|Asker]]
	~~[[kategori:Isdrift\| ]]~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	{{ikke koord}}{{bm}}		{{ikke koord}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Isdrift i Asker» til «[[kategori:Isdrift»

2019-02-12T08:56:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Isdrift i Asker» til «[[kategori:Isdrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 08:56
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:Isdrift\|Asker]]		[[kategori:Isdrift\|Asker]]
	[[~~Kategori~~:Isdrift ~~i Asker~~\| ]]		[[kategori:Isdrift\| ]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	{{ikke koord}}{{bm}}		{{ikke koord}}{{bm}}

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 13:23

2019-02-11T13:23:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 13:23
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Isdrift i Asker\| ]]		[[Kategori:Isdrift i Asker\| ]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}{{bm}}

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 08:24

2019-02-11T08:24:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 08:24
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:Isdrift\|Asker]]		[[kategori:Isdrift\|Asker]]
	[[Kategori:Isdrift ~~etter område~~\|~~Asker~~]]		[[Kategori:Isdrift i Asker\| ]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 07:44

2019-02-11T07:44:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 07:44
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:Isdrift\|Asker]]		[[kategori:Isdrift\|Asker]]
			[[Kategori:Isdrift etter område\|Asker]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:37

2019-02-05T09:37:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}
	{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}		{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}
	'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i ishus. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.		'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i [[ishus]]. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.

	Istrafikken var en stor næring som tallene i ''Norges officielle statistik'' viser. I 1898 var den samlede eksportverdien av alle mineralstoffer i Norge ca. 7 mill. kr, hvorav isen alene utgjør 4,7 mill. De viktigste isdistriktene var strekningen fra [[Risør]] til [[Larvik]], og [[indre Oslofjord]] med Asker og [[Frogn kommune\|Frogn]] som de største leverandørene. Her er rikelig med sjøer og tjern, havneforholdene er gode og den norske vinterkulden «sikker som banken». Desssuten hadde vi skip å seile med og lange tradisjoner med eksport. Norge var et av Europas fattigste land og hundretusener utvandret til Amerika. Handelen med frossent vann ble veien ut av armoden for isbygdene.		Istrafikken var en stor næring som tallene i ''Norges officielle statistik'' viser. I 1898 var den samlede eksportverdien av alle mineralstoffer i Norge ca. 7 mill. kr, hvorav isen alene utgjør 4,7 mill. De viktigste isdistriktene var strekningen fra [[Risør]] til [[Larvik]], og [[indre Oslofjord]] med Asker og [[Frogn kommune\|Frogn]] som de største leverandørene. Her er rikelig med sjøer og tjern, havneforholdene er gode og den norske vinterkulden «sikker som banken». Desssuten hadde vi skip å seile med og lange tradisjoner med eksport. Norge var et av Europas fattigste land og hundretusener utvandret til Amerika. Handelen med frossent vann ble veien ut av armoden for isbygdene.

PaulVIF på 31. jan. 2019 kl. 17:26

2019-01-31T17:26:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 17:26
Linje 5:		Linje 5:
	Istrafikken var en stor næring som tallene i ''Norges officielle statistik'' viser. I 1898 var den samlede eksportverdien av alle mineralstoffer i Norge ca. 7 mill. kr, hvorav isen alene utgjør 4,7 mill. De viktigste isdistriktene var strekningen fra [[Risør]] til [[Larvik]], og [[indre Oslofjord]] med Asker og [[Frogn kommune\|Frogn]] som de største leverandørene. Her er rikelig med sjøer og tjern, havneforholdene er gode og den norske vinterkulden «sikker som banken». Desssuten hadde vi skip å seile med og lange tradisjoner med eksport. Norge var et av Europas fattigste land og hundretusener utvandret til Amerika. Handelen med frossent vann ble veien ut av armoden for isbygdene.		Istrafikken var en stor næring som tallene i ''Norges officielle statistik'' viser. I 1898 var den samlede eksportverdien av alle mineralstoffer i Norge ca. 7 mill. kr, hvorav isen alene utgjør 4,7 mill. De viktigste isdistriktene var strekningen fra [[Risør]] til [[Larvik]], og [[indre Oslofjord]] med Asker og [[Frogn kommune\|Frogn]] som de største leverandørene. Her er rikelig med sjøer og tjern, havneforholdene er gode og den norske vinterkulden «sikker som banken». Desssuten hadde vi skip å seile med og lange tradisjoner med eksport. Norge var et av Europas fattigste land og hundretusener utvandret til Amerika. Handelen med frossent vann ble veien ut av armoden for isbygdene.

	Isbrukene endret landskapet. Det ble bygd veier, staller, arbeiderboliger, ishus, isrenner, brygger og smier. Her var det arbeid å få for mange yrkesgrupper: murere, tømrere, smeder, snekkere, isskjærere, iskjørere, rennefuter, sjauere og stuere. Ofte var hele familier med i virksomheten. Det var hardt arbeid og gode penger. En isblokk veide mellom 50 og 100 kg og måtte løftes og transporteres med håndkraft. Bare på [[Nesøytjernet]] i Asker i år 1900 trengtes 200 mann og 40 hester til isdriften. Europas behov for is var så stort at de naturlige sjøene og tjernene ikke klarte å produsere nok. En eksplosiv utbygging av kunstige dammer tok derfor til, og i Asker ble det 22 kunstige ~~isdammer~~.		Isbrukene endret landskapet. Det ble bygd veier, staller, arbeiderboliger, ishus, isrenner, brygger og smier. Her var det arbeid å få for mange yrkesgrupper: murere, tømrere, smeder, snekkere, isskjærere, iskjørere, rennefuter, sjauere og stuere. Ofte var hele familier med i virksomheten. Det var hardt arbeid og gode penger. En isblokk veide mellom 50 og 100 kg og måtte løftes og transporteres med håndkraft. Bare på [[Nesøytjernet]] i Asker i år 1900 trengtes 200 mann og 40 hester til isdriften. Europas behov for is var så stort at de naturlige sjøene og tjernene ikke klarte å produsere nok. En eksplosiv utbygging av kunstige dammer tok derfor til, og i Asker ble det 22 kunstige [[isdam]]mer.

	Bakgrunnen for den lønnsomme næringen var den industrielle revolusjon som bidro til at hele Europa ble urbanisert og mekanisert. Storbritannia førte an. Forsyninger av ferskvarer måtte fraktes fra landsbygda inn til byene. Transporten tok tid, og underveis råtnet maten. For å unngå at fødevarene ble ødelagt på veien og under lagring, måtte de kjøles. Frysemaskinene var ennå ikke oppfunnet, og naturlig is fantes ikke så mange steder. Isen skulle være fri for både tobakksaus, gress, løv og andre fremmedelementer. Renhet var et nøkkelord, og isen skulle ikke ha for mange luftbobler. Luftbobler var lettere å unngå ved isproduksjonen i de kunstige isdammene der vannet var stillestående. Om høsten ble dammen rengjort for løv, gress og siv. Når isen la seg, ble den holdt under oppsikt, feid og pusset ren for snø.		Bakgrunnen for den lønnsomme næringen var den industrielle revolusjon som bidro til at hele Europa ble urbanisert og mekanisert. Storbritannia førte an. Forsyninger av ferskvarer måtte fraktes fra landsbygda inn til byene. Transporten tok tid, og underveis råtnet maten. For å unngå at fødevarene ble ødelagt på veien og under lagring, måtte de kjøles. Frysemaskinene var ennå ikke oppfunnet, og naturlig is fantes ikke så mange steder. Isen skulle være fri for både tobakksaus, gress, løv og andre fremmedelementer. Renhet var et nøkkelord, og isen skulle ikke ha for mange luftbobler. Luftbobler var lettere å unngå ved isproduksjonen i de kunstige isdammene der vannet var stillestående. Om høsten ble dammen rengjort for løv, gress og siv. Når isen la seg, ble den holdt under oppsikt, feid og pusset ren for snø.

Cnyborg på 17. aug. 2016 kl. 08:59

2016-08-17T08:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}
			{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}
	'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i ishus. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.		'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i ishus. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|[[Isskjæring]] på [[Nesøytjernet]].\|[[Anders Beer Wilse]]\|1912}}
	{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}		{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}
	'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i [[ishus]]. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.		'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i [[ishus]]. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}
	{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}		{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}
	'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i ishus. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.		'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i [[ishus]]. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.

	Istrafikken var en stor næring som tallene i ''Norges officielle statistik'' viser. I 1898 var den samlede eksportverdien av alle mineralstoffer i Norge ca. 7 mill. kr, hvorav isen alene utgjør 4,7 mill. De viktigste isdistriktene var strekningen fra [[Risør]] til [[Larvik]], og [[indre Oslofjord]] med Asker og [[Frogn kommune\|Frogn]] som de største leverandørene. Her er rikelig med sjøer og tjern, havneforholdene er gode og den norske vinterkulden «sikker som banken». Desssuten hadde vi skip å seile med og lange tradisjoner med eksport. Norge var et av Europas fattigste land og hundretusener utvandret til Amerika. Handelen med frossent vann ble veien ut av armoden for isbygdene.		Istrafikken var en stor næring som tallene i ''Norges officielle statistik'' viser. I 1898 var den samlede eksportverdien av alle mineralstoffer i Norge ca. 7 mill. kr, hvorav isen alene utgjør 4,7 mill. De viktigste isdistriktene var strekningen fra [[Risør]] til [[Larvik]], og [[indre Oslofjord]] med Asker og [[Frogn kommune\|Frogn]] som de største leverandørene. Her er rikelig med sjøer og tjern, havneforholdene er gode og den norske vinterkulden «sikker som banken». Desssuten hadde vi skip å seile med og lange tradisjoner med eksport. Norge var et av Europas fattigste land og hundretusener utvandret til Amerika. Handelen med frossent vann ble veien ut av armoden for isbygdene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2016 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Isskjæring på Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}
			{{thumb\|Leangbukta m isrenne fra D ladammen Foto Hjalmar Kierulf.jpg\|Isrenne i Leangbukta.\|Hjalmar Kjerulf}}
	'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i ishus. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.		'''[[Isdrift i Asker\|Isdrift]]''' var en svært omfattende og lønnsom virksomhet i [[Asker kommune\|Asker]] fra rundt 1852 til rundt 1914. Den moderne isdriften startet i USA rundt 1810. Transporten over Atlanteren gjorde isen dyr, og britene kastet sine øyne på Norge, og fra 1822 begynte de å hente is i tønner fra [[Trøndelag]] og [[Vestlandet]]. Den store istrafikken i Asker begynte for fullt fra 1852 da de begynte å lagre is i sagflis, inne i ishus. Dermed kunne isen bli solgt både vår, sommer og høst, når behovet for is i Europa var størst og prisene høyest. Resultatet ble en eventyrlig økning i iseksporten de neste 50 år.