Isi (Bærum gnr. 71) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:21Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 71		\| gnr = 71
	\| bnr =		\| bnr =

MortenHV på 22. aug. 2019 kl. 23:14

2019-08-22T23:14:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 23:14
Linje 28:		Linje 28:
	Gårdens smie lå øst for tunet. I Kalvehavna er det en gravrøys. På Nyjordet, ned mot Isielva var en ulvegrav. Den er restaurert. I Hestehagan ligger en samling gravrøyser og en offerstein. På husmannsplassen Lausbråtan er det funnet en sigd av flintstein. På husmannsplassen Grinda er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Gården hadde sin seter på [[Isivollen]] i [[Isimarka]].		Gårdens smie lå øst for tunet. I Kalvehavna er det en gravrøys. På Nyjordet, ned mot Isielva var en ulvegrav. Den er restaurert. I Hestehagan ligger en samling gravrøyser og en offerstein. På husmannsplassen Lausbråtan er det funnet en sigd av flintstein. På husmannsplassen Grinda er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Gården hadde sin seter på [[Isivollen]] i [[Isimarka]].

	Kjøpmann på Bærums Verk, Helge Ellingsen Enger, kjøpte alle tre Isigårdene rundt 1880. Hans etterkommere har alle tre Isigårdene i dag, som drives sammen. På Isi er det to våningshus som er bygd ca. 1715. I dag driver gården med kvegavl, skogbruk og korndyrking. Deler av gården leies ut til kommunalt avfallsanlegg.		Kjøpmann på Bærums Verk, [[Helge Ellingsen Enger]], kjøpte alle tre Isigårdene rundt 1880. Hans etterkommere har alle tre Isigårdene i dag, som drives sammen. På Isi er det to våningshus som er bygd ca. 1715. I dag driver gården med kvegavl, skogbruk og korndyrking. Deler av gården leies ut til kommunalt avfallsanlegg.

	I 1939, da alle de tre Isigårdene var samlet, var totalareaet på 4945 dekar, hvorav 445 dekar var til jordbruk, 3600 dekar var barskog og 400 dekar var løvskog. Besetningen var på 7 hester, 10 kalver, 7 okser, 1 kvige, 33 kyr og 2 svin. Bonden Erling Enger sådde hvete på 27 dekar, havre på 87 dekar, grønnfôr på 5 dekar, poteter på 15 dekar, fôrnepe på 4 dekar, kålrot på 8 dekar og fôrmargkål på 2 dekar. I hagen var det 48 frukttrær og 52 bærbusker.		I 1939, da alle de tre Isigårdene var samlet, var totalareaet på 4945 dekar, hvorav 445 dekar var til jordbruk, 3600 dekar var barskog og 400 dekar var løvskog. Besetningen var på 7 hester, 10 kalver, 7 okser, 1 kvige, 33 kyr og 2 svin. Bonden Erling Enger sådde hvete på 27 dekar, havre på 87 dekar, grønnfôr på 5 dekar, poteter på 15 dekar, fôrnepe på 4 dekar, kålrot på 8 dekar og fôrmargkål på 2 dekar. I hagen var det 48 frukttrær og 52 bærbusker.

PaulVIF på 17. nov. 2017 kl. 10:57

2017-11-17T10:57:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 10:57
Linje 26:		Linje 26:
	De tre middelalderbrukene på Isi ble slått sammen til ett etter [[Svartedauden]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] havnet gården under [[Bærums Verk]]. Gården ble tidlig delt i to bruk. I 1716 solgte Johan Krefting på Bærums Verk den nordre gården. I 1721 solgte Bærums Verk også den søndre Isigården. I 1808 ble Mellom Isi skilt ut fra Søndre Isi. Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Få år etter sagbruksforordningen av 1616 var Isis sag i gang igjen. Isisaga lå ved ved Brubråtabekken, nord for tunet. Der lå også en senere sirkelsag. I samme bekken hadde gården sin kvern. På 1600-tallet dyrket ikke gården nok korn til eget bruk og måtte kjøpe korn utenfra. Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Isis teinested i [[Isielva]] ved Nybråten er relativt intakt.		De tre middelalderbrukene på Isi ble slått sammen til ett etter [[Svartedauden]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] havnet gården under [[Bærums Verk]]. Gården ble tidlig delt i to bruk. I 1716 solgte Johan Krefting på Bærums Verk den nordre gården. I 1721 solgte Bærums Verk også den søndre Isigården. I 1808 ble Mellom Isi skilt ut fra Søndre Isi. Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Få år etter sagbruksforordningen av 1616 var Isis sag i gang igjen. Isisaga lå ved ved Brubråtabekken, nord for tunet. Der lå også en senere sirkelsag. I samme bekken hadde gården sin kvern. På 1600-tallet dyrket ikke gården nok korn til eget bruk og måtte kjøpe korn utenfra. Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Isis teinested i [[Isielva]] ved Nybråten er relativt intakt.

	Gårdens smie lå øst for tunet. I Kalvehavna er det en gravrøys. På Nyjordet, ned mot Isielva var en ulvegrav. Den er restaurert. I Hestehagan ligger en samling gravrøyser og en offerstein. På husmannsplassen Lausbråtan er det funnet en sigd av flintstein. På husmannsplassen Grinda er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Gården hadde sin seter på Isivollen i Isimarka.		Gårdens smie lå øst for tunet. I Kalvehavna er det en gravrøys. På Nyjordet, ned mot Isielva var en ulvegrav. Den er restaurert. I Hestehagan ligger en samling gravrøyser og en offerstein. På husmannsplassen Lausbråtan er det funnet en sigd av flintstein. På husmannsplassen Grinda er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Gården hadde sin seter på [[Isivollen]] i [[Isimarka]].

	Kjøpmann på Bærums Verk, Helge Ellingsen Enger, kjøpte alle tre Isigårdene rundt 1880. Hans etterkommere har alle tre Isigårdene i dag, som drives sammen. På Isi er det to våningshus som er bygd ca. 1715. I dag driver gården med kvegavl, skogbruk og korndyrking. Deler av gården leies ut til kommunalt avfallsanlegg.		Kjøpmann på Bærums Verk, Helge Ellingsen Enger, kjøpte alle tre Isigårdene rundt 1880. Hans etterkommere har alle tre Isigårdene i dag, som drives sammen. På Isi er det to våningshus som er bygd ca. 1715. I dag driver gården med kvegavl, skogbruk og korndyrking. Deler av gården leies ut til kommunalt avfallsanlegg.

PaulVIF på 17. nov. 2017 kl. 10:55

2017-11-17T10:55:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 10:55
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Isi		\| navn = Isi
	\| bilde =		\| bilde = Isi gård Bærum.png
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|Trond Bjorli/[[Akershusbasen]]\|1987}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF: lenke, korrigert koord og lagt inn adresse iht Kartverkets Se eiendom.

2017-11-17T10:48:43Z

lenke, korrigert koord og lagt inn adresse iht Kartverkets Se eiendom.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 10:48
Linje 8:		Linje 8:
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet = [[Eldre jernalder]]		\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt = [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]
	\| sted =		\| sted =
	\| sokn =		\| sokn =
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr = Isiveien 105
	\| postnr =		\| postnr = 1340 Skui
	}}		}}

	'''[[Isi (Bærum gnr. 71)\|Isi]]''', gårdsnr. 71 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], var en fullgård ryddet i [[eldre jernalder]]. Den er skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av ås og -vin, det vil si «gården på sletta under åsen». I 1398 tilhørte det meste av gården [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]] og en mindre del [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. I [[middelalderen]] kom Isi under [[Nesøygodset]].		'''[[Isi (Bærum gnr. 71)\|Isi]]''', gårdsnr. 71 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], var en fullgård ryddet i [[eldre jernalder]]. Den er skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av ås og -vin, det vil si «gården på sletta under åsen». I 1398 tilhørte det meste av gården [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]] og en mindre del [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. I [[middelalderen]] kom Isi under [[Nesøygodset]].

	De tre middelalderbrukene på Isi ble slått sammen til ett etter [[Svartedauden]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] havnet gården under [[Bærums Verk]]. Gården ble tidlig delt i to bruk. I 1716 solgte Johan Krefting på Bærums Verk den nordre gården. I 1721 solgte Bærums Verk også den søndre Isigården. I 1808 ble Mellom Isi skilt ut fra Søndre Isi. Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Få år etter sagbruksforordningen av 1616 var Isis sag i gang igjen. Isisaga lå ved ved Brubråtabekken, nord for tunet. Der lå også en senere sirkelsag. I samme bekken hadde gården sin kvern. På 1600-tallet dyrket ikke gården nok korn til eget bruk og måtte kjøpe korn utenfra. Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Isis teinested i Isielva ved Nybråten er relativt intakt.		De tre middelalderbrukene på Isi ble slått sammen til ett etter [[Svartedauden]]. Via [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Franzen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] havnet gården under [[Bærums Verk]]. Gården ble tidlig delt i to bruk. I 1716 solgte Johan Krefting på Bærums Verk den nordre gården. I 1721 solgte Bærums Verk også den søndre Isigården. I 1808 ble Mellom Isi skilt ut fra Søndre Isi. Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Få år etter sagbruksforordningen av 1616 var Isis sag i gang igjen. Isisaga lå ved ved Brubråtabekken, nord for tunet. Der lå også en senere sirkelsag. I samme bekken hadde gården sin kvern. På 1600-tallet dyrket ikke gården nok korn til eget bruk og måtte kjøpe korn utenfra. Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Isis teinested i [[Isielva]] ved Nybråten er relativt intakt.

	Gårdens smie lå øst for tunet. I Kalvehavna er det en gravrøys. På Nyjordet, ned mot Isielva var en ulvegrav. Den er restaurert. I Hestehagan ligger en samling gravrøyser og en offerstein. På husmannsplassen Lausbråtan er det funnet en sigd av flintstein. På husmannsplassen Grinda er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Gården hadde sin seter på Isivollen i Isimarka.		Gårdens smie lå øst for tunet. I Kalvehavna er det en gravrøys. På Nyjordet, ned mot Isielva var en ulvegrav. Den er restaurert. I Hestehagan ligger en samling gravrøyser og en offerstein. På husmannsplassen Lausbråtan er det funnet en sigd av flintstein. På husmannsplassen Grinda er det funnet en buttnakket trinnøks av grå stein. Gården hadde sin seter på Isivollen i Isimarka.
Linje 48:		Linje 48:
	Isi hadde 16 husmannsplasser: Grinda, Isibakken, Åsjordet, Øvre Markebekk, Nedre Markebekk, Engebråtan (Bekken), Roli, Rolihaugen, Aspelund, Nordre Aspelund, Gjertrudsløkka (Nordbråten), Isibråtan, Løvsbråten (Lausbråtan), Hellesbånn, Brubråtan (Springer) og Stuteflauet.		Isi hadde 16 husmannsplasser: Grinda, Isibakken, Åsjordet, Øvre Markebekk, Nedre Markebekk, Engebråtan (Bekken), Roli, Rolihaugen, Aspelund, Nordre Aspelund, Gjertrudsløkka (Nordbråten), Isibråtan, Løvsbråten (Lausbråtan), Hellesbånn, Brubråtan (Springer) og Stuteflauet.

	{{artikkelkoord\|59.~~93936041909894~~\|N\|10.~~436044156127936~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.93865\|N\|10.44428\|Ø}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: /* Søndre Isi */

2017-11-17T08:49:35Z

Søndre Isi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 08:49
Linje 38:		Linje 38:
	== Søndre Isi ==		== Søndre Isi ==

	Gnr.71/4, hadde i 1826 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 5 tylfter sagtømmer og 35 favner ved.		Gnr. 71/4, hadde i 1826 70 mål innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 5 tylfter sagtømmer og 35 favner ved.

	== Mellom Isi ==		== Mellom Isi ==

Kallrustad: /* Husmannsplasser under Isi */

2017-11-17T08:49:05Z

Husmannsplasser under Isi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 08:49
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Vøyenenga–Skui]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: infoboks

2017-11-17T08:06:07Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 08:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Isi
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet = [[Eldre jernalder]]
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 71
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Isi (Bærum gnr. 71)\|Isi]]''', gårdsnr. 71 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], var en fullgård ryddet i [[eldre jernalder]]. Den er skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av ås og -vin, det vil si «gården på sletta under åsen». I 1398 tilhørte det meste av gården [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]] og en mindre del [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. I [[middelalderen]] kom Isi under [[Nesøygodset]].		'''[[Isi (Bærum gnr. 71)\|Isi]]''', gårdsnr. 71 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], var en fullgård ryddet i [[eldre jernalder]]. Den er skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av ås og -vin, det vil si «gården på sletta under åsen». I 1398 tilhørte det meste av gården [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]] og en mindre del [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. I [[middelalderen]] kom Isi under [[Nesøygodset]].

Kallrustad: formatert

2017-11-17T08:03:55Z

formatert

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Isi hadde 16 husmannsplasser: Grinda, Isibakken, Åsjordet, Øvre Markebekk, Nedre Markebekk, Engebråtan (Bekken), Roli, Rolihaugen, Aspelund, Nordre Aspelund, Gjertrudsløkka (Nordbråten), Isibråtan, Løvsbråten (Lausbråtan), Hellesbånn, Brubråtan (Springer) og Stuteflauet.
-headword_sorting
+[[Kategori:Garder]]
-isi
+[[Kategori:Bærum kommune]]
-media_ids
+{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 17. nov. 2017 kl. 08:03

2017-11-17T08:03:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2017 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Isi (Bærum gnr. 71)\|Isi]]''', gårdsnr. 71 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], var en fullgård ryddet i [[eldre jernalder]]. Den er skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av ås og -vin, det vil si «gården på sletta under åsen». I 1398 tilhørte det meste av gården [[Nonneseter kloster]] i [[Oslo]] og en mindre del [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. I [[middelalderen]] kom Isi under [[Nesøygodset]].		'''[[Isi (Bærum gnr. 71)\|Isi]]''', gårdsnr. 71 i vestre [[Bærum kommune\|Bærum]], var en fullgård ryddet i [[eldre jernalder]]. Den er skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)\|Berger]]. Navnet kommer av ås og -vin, det vil si «gården på sletta under åsen». I 1398 tilhørte det meste av gården [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] i [[Oslo]] og en mindre del [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]]. I [[middelalderen]] kom Isi under [[Nesøygodset]].

	De tre middelalderbrukene på Isi ble slått sammen til ett etter [[Svartedauden]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] havnet gården under [[Bærums Verk]]. Gården ble tidlig delt i to bruk. I 1716 solgte Johan Krefting på Bærums Verk den nordre gården. I 1721 solgte Bærums Verk også den søndre Isigården. I 1808 ble Mellom Isi skilt ut fra Søndre Isi. Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Få år etter sagbruksforordningen av 1616 var Isis sag i gang igjen. Isisaga lå ved ved Brubråtabekken, nord for tunet. Der lå også en senere sirkelsag. I samme bekken hadde gården sin kvern. På 1600-tallet dyrket ikke gården nok korn til eget bruk og måtte kjøpe korn utenfra. Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Isis teinested i Isielva ved Nybråten er relativt intakt.		De tre middelalderbrukene på Isi ble slått sammen til ett etter [[Svartedauden]]. Via Knud Franzen på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] havnet gården under [[Bærums Verk]]. Gården ble tidlig delt i to bruk. I 1716 solgte Johan Krefting på Bærums Verk den nordre gården. I 1721 solgte Bærums Verk også den søndre Isigården. I 1808 ble Mellom Isi skilt ut fra Søndre Isi. Gården hadde sag tidlig på 1600-tallet. Få år etter sagbruksforordningen av 1616 var Isis sag i gang igjen. Isisaga lå ved ved Brubråtabekken, nord for tunet. Der lå også en senere sirkelsag. I samme bekken hadde gården sin kvern. På 1600-tallet dyrket ikke gården nok korn til eget bruk og måtte kjøpe korn utenfra. Fra 1674 hadde Isi tinglyst rett til laksefiske i [[Isielva]]. Isis teinested i Isielva ved Nybråten er relativt intakt.