Isskjæring - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Arbeidsprosessen */

2019-02-14T10:09:52Z

Arbeidsprosessen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 10:09
Linje 11:		Linje 11:

	== Arbeidsprosessen ==		== Arbeidsprosessen ==
	=== Rebbe ===		=== Rebbe/flore ===
	Først ble bredden av isstykkene skåret ut slik at dette ble et langt rektangulært stykke, kalt en «rebbe». Til dette ble det brukt et redskap kalt en «riss» eller «opplegger». Denne hadde en styringskant av et flatjern og et skjær som på en grov sag, og med et håndtak som på en plog. Denne «rissen» eller «oppleggeren» ble trukket av en hest, og styringskanten fulgte kanten fra den forrige «rebben», slik at disse som ble merket opp hele tiden fikk den samme bredden.		Først ble bredden av isstykkene skåret ut slik at dette ble et langt rektangulært stykke, kalt en «rebbe» eller en «flore». Til dette ble det brukt et redskap kalt en «riss» eller «opplegger». Denne hadde en styringskant av et flatjern og et skjær som på en grov sag, og med et håndtak som på en plog. Denne «rissen» eller «oppleggeren» ble trukket av en hest, og styringskanten fulgte kanten fra den forrige «rebben», slik at disse som ble merket opp hele tiden fikk den samme bredden.

	Etter denne oppmerkingen ble «rebben» skåret på langs ved hjelp av en hestetrukket isplog som hadde lange grove skjær som en stor sag og pløyde seg ned i isen med omtrent 1,5 tomme (3-4 cm) hver gang, noe som var svært tungt arbeid for hesten.		Etter denne oppmerkingen ble «rebben» skåret på langs ved hjelp av en hestetrukket isplog som hadde lange grove skjær som en stor sag og pløyde seg ned i isen med omtrent 1,5 tomme (3-4 cm) hver gang, noe som var svært tungt arbeid for hesten.

PaulVIF: /* Videre transport og lagring */

2019-02-14T09:43:13Z

Videre transport og lagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 09:43
Linje 28:		Linje 28:
	De ferdige skårete islokkene ble dratt opp på et isplan for så å bli sent videre i en isrenne. Planet lå litt over bakken slik at blokkene kunne få litt fart til å komme igang vedover, avhengig av hvordan terrenget var de enkelte stedene. Planet fungerte også som en mellomlagring slik at sendingen ned rennene kunne gå konsentert og under oppsyn.		De ferdige skårete islokkene ble dratt opp på et isplan for så å bli sent videre i en isrenne. Planet lå litt over bakken slik at blokkene kunne få litt fart til å komme igang vedover, avhengig av hvordan terrenget var de enkelte stedene. Planet fungerte også som en mellomlagring slik at sendingen ned rennene kunne gå konsentert og under oppsyn.

	For å få blokkene opp på planet måtte de dras oppover, enten av to mann med en stor hake, såkalt «damhake», eller ved hjelp av en dregg eller «grabb» med pigger og festet til en vaier som gikk gjennom en taljeblokk, og vaieren ble trukket av en hest.		For å få blokkene opp på planet måtte de dras oppover, enten av to mann med en stor hake, såkalt «damhake», eller ved hjelp av en dregg eller «grabb» med pigger og festet til en vaier som gikk gjennom en taljeblokk, og vaieren ble trukket av en hest. Oppe på planet ble isblokkene dratt bort til toppen av renna, kalt «rennehue» med en stor drasaks, og kunne derfra sendes ut i renna.

	Ved bunden av renna ble isen lagret i ishus og/eller isbinger til den skulle sendes ut til kundene i inn- og utland.		Ved bunden av renna ble isen lagret i ishus og/eller isbinger til den skulle sendes ut til kundene i inn- og utland.

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 09:38

2019-02-14T09:38:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png\|Isskjæring med de karakteristiske issagene på [[Nesøytjernet]] i Asker.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}		{{thumb\|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png\|Isskjæring med de karakteristiske issagene på [[Nesøytjernet]] i Asker.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}
	{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}		{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}
	{{thumb\|Isskjæring på Gjersjøen.jpg\|Isblokk tas opp på Gjersjøen\|[[Henriksen & Steen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}		{{thumb\|Isskjæring på Gjersjøen.jpg\|Isblokk tas opp på [[Gjersjøen]].\|[[Henriksen & Steen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}
	'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementet i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Dette var en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge, og iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser.		'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementet i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Dette var en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge, og iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser.

Linje 18:		Linje 17:

	=== Håndskjæring av blokkene ===		=== Håndskjæring av blokkene ===
	Etter at «rebben» var løsnet med et spett, ble den fløtet til i nærheten av stedet hvor isblokkene skulle tas opp på land for å fraktes videre.		Etter at «rebben» var løsnet med et spett, ble den fløtet til i nærheten av stedet hvor isblokkene skulle tas opp på land for å fraktes videre. Her ble «rebben» skåret opp for hånd i terninger på 60 x 60 x 60 cm og som hver kunne veie rundt 200 kilo.

	~~Her ble «rebben» skåret opp for hånd~~ i ~~terninger~~ på ~~60 x 60 x 60 cm~~ og ~~som hver kunne veie rundt 200 kilo~~.		Isskjærerne brukte de karakteristiske store grovtannete og opptil 180 cm lange issagene som var modifiserte tømmersager i stål. Isskjærerne stod på rekke og rad, opptil 12-14 ved siden av hverandre. Senere ble det ofte benyttet en motorsag med sirkelsagblad for isskjæring. Denne hadde en skjerm over bladet slik at skjæreren ikke fikk vannspruten over seg.

	~~Isskjærerne brukte de karakteristiske store grovtannete og opptil 180 cm lange issagene som var modifiserte tømmersager i stål. Isskjærerne stod på rekke og rad, opptil 12-14 ved siden av~~ hverandre~~. Senere ble det ofte benyttet en motorsag~~ med ~~sirkelsagblad for isskjæring. Denne hadde~~ en ~~skjerm over bladet slik at skjæreren ikke fikk vannspruten over seg~~.		Blokkene ble løsnet fra hverandre med en ispigg, før det var klare til å bli transportert videre.

	== Videre transport og lagring ==		== Videre transport og lagring ==
	{{thumb\|Ishus og isbinge Kragerø.png\|Isblokkene på [[Isrenne\|isrenna]] blir fordelt mellom et [[ishus]] og [[isbinge]]n til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Telemark Museum]], [[Berg-Kragerø Museum\|Berg-Kragerø]]}}		{{thumb\|Ishus og isbinge Kragerø.png\|Isblokkene på [[Isrenne\|isrenna]] blir fordelt mellom et [[ishus]] og [[isbinge]]n til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Telemark Museum]], [[Berg-Kragerø Museum\|Berg-Kragerø]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Isrenne\|Ishus\|Isbinge}}		{{Utdypende artikkel\|Isrenne\|Ishus\|Isbinge}}
			De ferdige skårete islokkene ble dratt opp på et isplan for så å bli sent videre i en isrenne. Planet lå litt over bakken slik at blokkene kunne få litt fart til å komme igang vedover, avhengig av hvordan terrenget var de enkelte stedene. Planet fungerte også som en mellomlagring slik at sendingen ned rennene kunne gå konsentert og under oppsyn.

			For å få blokkene opp på planet måtte de dras oppover, enten av to mann med en stor hake, såkalt «damhake», eller ved hjelp av en dregg eller «grabb» med pigger og festet til en vaier som gikk gjennom en taljeblokk, og vaieren ble trukket av en hest.

			Ved bunden av renna ble isen lagret i ishus og/eller isbinger til den skulle sendes ut til kundene i inn- og utland.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 09:11

2019-02-14T09:11:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 09:11
Linje 25:		Linje 25:

	== Videre transport og lagring ==		== Videre transport og lagring ==
			{{thumb\|Ishus og isbinge Kragerø.png\|Isblokkene på [[Isrenne\|isrenna]] blir fordelt mellom et [[ishus]] og [[isbinge]]n til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Telemark Museum]], [[Berg-Kragerø Museum\|Berg-Kragerø]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Isrenne\|Ishus\|Isbinge}}		{{Utdypende artikkel\|Isrenne\|Ishus\|Isbinge}}

PaulVIF: /* Videre transport og lagring */

2019-02-14T08:29:55Z

Videre transport og lagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 08:29
Linje 25:		Linje 25:

	== Videre transport og lagring ==		== Videre transport og lagring ==
			{{Utdypende artikkel\|Isrenne\|Ishus\|Isbinge}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 08:29

2019-02-14T08:29:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 08:29
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}		{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}
	{{thumb\|Isskjæring på Gjersjøen.jpg\|Isblokk tas opp på Gjersjøen\|[[Henriksen & Steen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}		{{thumb\|Isskjæring på Gjersjøen.jpg\|Isblokk tas opp på Gjersjøen\|[[Henriksen & Steen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}
	'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementet i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.		'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementet i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Dette var en viktig næring og en betydelig eksportvare fra Norge, og iseksporten skapte tusenvis av arbeidsplasser.

	== ~~Virksomheten~~ ==		== Isproduksjonen ==
	~~Det~~ var ~~også~~ den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.		{{Utdypende artikkel\|Isdrift}}
			Selve isskjæringen var den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.

	Skjæringen foregikk både på naturlige vann og tjern, men det ble også anlagt en rekke oppdemmede [[isdam]]mer rundt om i landet, Iskjæringen var et krevende fysisk arbeid, med mange tunge løft, og med en risiko for å havne i det iskalde vannet.		Skjæringen foregikk både på naturlige vann og tjern, men det ble også anlagt en rekke oppdemmede [[isdam]]mer rundt om i landet, Iskjæringen var et krevende fysisk arbeid, med mange tunge løft, og med en risiko for å havne i det iskalde vannet.

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 08:18

2019-02-14T08:18:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 08:18
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			* [http://telemarkhistorie.blogspot.com/2011/11/isbruk-i-grenlandsfjordane-arbeid.html Tor Kjetil Gardåsen: Isbruk i grenlandsfjordane - arbeid, menneske og miljø], Trykt i ''Årbok for Telemark 2004''

	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 08:11

2019-02-14T08:11:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 08:11
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png\|Isskjæring med de karakteristiske issagene på [[Nesøytjernet]] i Asker.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}		{{thumb\|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png\|Isskjæring med de karakteristiske issagene på [[Nesøytjernet]] i Asker.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}
	{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}		{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}
	'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale ~~elementen~~ i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det var også den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.		{{thumb\|Isskjæring på Gjersjøen.jpg\|Isblokk tas opp på Gjersjøen\|[[Henriksen & Steen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1932}}
			'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementet i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.

	Skjæringen foregikk både ~~i naaturlige~~ vann og tjern, men det ble også anlagt en rekke oppdemmede [[isdam]]mer rundt om i landet, Iskjæringen var et krevende fysisk arbeid, med mange tunge løft, og med en risiko for å havne i det iskalde vannet.		== Virksomheten ==
			Det var også den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.

			Skjæringen foregikk både på naturlige vann og tjern, men det ble også anlagt en rekke oppdemmede [[isdam]]mer rundt om i landet, Iskjæringen var et krevende fysisk arbeid, med mange tunge løft, og med en risiko for å havne i det iskalde vannet.

	== Arbeidsprosessen ==		== Arbeidsprosessen ==
			=== Rebbe ===
	Først ble bredden av isstykkene skåret ut slik at dette ble et langt rektangulært stykke, kalt en «rebbe». Til dette ble det brukt et redskap kalt en «riss» eller «opplegger». Denne hadde en styringskant av et flatjern og et skjær som på en grov sag, og med et håndtak som på en plog. Denne «rissen» eller «oppleggeren» ble trukket av en hest, og styringskanten fulgte kanten fra den forrige «rebben», slik at disse som ble merket opp hele tiden fikk den samme bredden.		Først ble bredden av isstykkene skåret ut slik at dette ble et langt rektangulært stykke, kalt en «rebbe». Til dette ble det brukt et redskap kalt en «riss» eller «opplegger». Denne hadde en styringskant av et flatjern og et skjær som på en grov sag, og med et håndtak som på en plog. Denne «rissen» eller «oppleggeren» ble trukket av en hest, og styringskanten fulgte kanten fra den forrige «rebben», slik at disse som ble merket opp hele tiden fikk den samme bredden.

	Etter denne oppmerkingen ble «rebben» skåret på langs ved hjelp av en hestetrukket isplog som hadde lange grove skjær som en stor sag og pløyde seg ned i isen med omtrent 1,5 tomme (3-4 cm) hver gang, noe som var svært tungt arbeid for hesten. ~~Til slutt ble~~ «rebben» løsnet med et spett og den ~~ble~~ fløtet ~~nedtil~~ i nærheten av hvor isblokkene skulle tas opp på land for å fraktes videre. Her ble «rebben» skåret opp for hånd i terninger på 60 x 60 x 60 cm og kunne veie rundt 200 kilo.		Etter denne oppmerkingen ble «rebben» skåret på langs ved hjelp av en hestetrukket isplog som hadde lange grove skjær som en stor sag og pløyde seg ned i isen med omtrent 1,5 tomme (3-4 cm) hver gang, noe som var svært tungt arbeid for hesten.

			=== Håndskjæring av blokkene ===
			Etter at «rebben» var løsnet med et spett, ble den fløtet til i nærheten av stedet hvor isblokkene skulle tas opp på land for å fraktes videre.

			Her ble «rebben» skåret opp for hånd i terninger på 60 x 60 x 60 cm og som hver kunne veie rundt 200 kilo.

	Isskjærerne brukte de karakteristiske store grovtannete og opptil 180 cm lange issagene som var modifiserte tømmersager i stål. Isskjærerne stod på rekke og rad, opptil 12-14 ved siden av hverandre. Senere ble det ofte benyttet en motorsag med sirkelsagblad for isskjæring. Denne hadde en skjerm over bladet slik at skjæreren ikke fikk vannspruten over seg.		Isskjærerne brukte de karakteristiske store grovtannete og opptil 180 cm lange issagene som var modifiserte tømmersager i stål. Isskjærerne stod på rekke og rad, opptil 12-14 ved siden av hverandre. Senere ble det ofte benyttet en motorsag med sirkelsagblad for isskjæring. Denne hadde en skjerm over bladet slik at skjæreren ikke fikk vannspruten over seg.

			== Videre transport og lagring ==

			== Kilder ==


	[[Kategori:Isdrift]]		[[Kategori:Isdrift]]
	{{bm}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 08:02

2019-02-14T08:02:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png\|Isskjæring på [[Nesøytjernet]] i Asker.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}		{{thumb\|Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.png\|Isskjæring med de karakteristiske issagene på [[Nesøytjernet]] i Asker.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1912}}
	{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}		{{thumb\|Isdam-Årvoll.jpg\|Rolf Høvik på [[Øvre isdam]] med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.\|[[Groruddalen Historielag]]\|1930-årene}}
	'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementen i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det var også den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.		'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementen i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det var også den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 08:01

2019-02-14T08:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 08:01
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementen i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det var også den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.		'''[[Isskjæring]]''' var det sentrale elementen i [[isdrift]]en i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Det var også den delen av isproduksjonen som sysselsatte flest, i en tid på året hvor det ofte var lite andre aktiviteter innen landbruk og fiske. Selve isskjæringen varte i fire til seks uker og ble påbegynt når isen var rundt 60 cm tykk, gjerne i februar/mars.

	~~Dette kunne være~~ et krevende fysisk arbeid, med mange tunge løft, og med en risiko for å havne i det iskalde vannet.		Skjæringen foregikk både i naaturlige vann og tjern, men det ble også anlagt en rekke oppdemmede [[isdam]]mer rundt om i landet, Iskjæringen var et krevende fysisk arbeid, med mange tunge løft, og med en risiko for å havne i det iskalde vannet.

	== Arbeidsprosessen ==		== Arbeidsprosessen ==