Isstabler på Flatstranda Nærsnes - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:58:25Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:58
Linje 23:		Linje 23:
	Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt. [[Lagring i isstabel Nærsnes\|(Se artikkel lagring i isstabel)]]		Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt. [[Lagring i isstabel Nærsnes\|(Se artikkel lagring i isstabel)]]

	Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet ~~til~~ til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien. <br>		Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien. <br>

Iver: Rettet navn (form)

2021-04-12T08:52:56Z

Rettet navn (form)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x430px\|''<small>Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på ~~Flatstranden~~. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)</small>'']]		[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x430px\|''<small>Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranda. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)</small>'']]
	'''Isstabler på Flatstranda Nærsnes'''. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til [https://nb-no.facebook.com/roykenseil Røyken Seilforenings] anlegg går i dag og bekken fra [[Nydammene Nærsnes\|Nydammene]] renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.		'''Isstabler på Flatstranda Nærsnes'''. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til [https://nb-no.facebook.com/roykenseil Røyken Seilforenings] anlegg går i dag og bekken fra [[Nydammene Nærsnes\|Nydammene]] renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.

Linje 14:		Linje 14:

	== Fraktet med hest og lagret i ishus ==		== Fraktet med hest og lagret i ishus ==
	[[Fil:Isstabel_Flatstranda_Nærsnes_med_isrenner_(1320).jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne ~~Fladstranden~~. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellemstranda og innenfor den ligger isrenna fra ~~Fladstranden~~. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']]		[[Fil:Isstabel_Flatstranda_Nærsnes_med_isrenner_(1320).jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne Flatstranda. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellemstranda og innenfor den ligger isrenna fra Fladstranda. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']]
	Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.		Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.

Linje 27:		Linje 27:

	== Thorvald Baarsrud hentet også is fra [[Schwartzedammen Nærsnes\|Schwartzedammen]] ==		== Thorvald Baarsrud hentet også is fra [[Schwartzedammen Nærsnes\|Schwartzedammen]] ==
	[[Fil:Uttak_av_is_fra_isstabel_Fladestranden_(1125).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Fotografi fra 1915-192-tallet.Uttak av is fra isstablen på ~~Fladstranden~~. Kun en liten del av arealet av den store gamle isstablen er i bruk. Høyden på isstablen er også redusert. Dette er fra en periode med lite etterspørsel på is. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']]		[[Fil:Uttak_av_is_fra_isstabel_Fladestranden_(1125).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Fotografi fra 1915-192-tallet.Uttak av is fra isstablen på Fladstranda. Kun en liten del av arealet av den store gamle isstablen er i bruk. Høyden på isstablen er også redusert. Dette er fra en periode med lite etterspørsel på is. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']]
	I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg\|miniatyr\|300x400px\|''<small>Kun områdene på Flatsrtanda er avmerket som områder med lagring av is. Kartet viser også veiene i området. Vi ser også isrenna som var anlagt for å få isen direkte fra Nydammene inn i den vestre av isstablene. (Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918)</small>'']]<br>		I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg\|miniatyr\|300x400px\|''<small>Kun områdene på Flatsrtanda er avmerket som områder med lagring av is. Kartet viser også veiene i området. Vi ser også isrenna som var anlagt for å få isen direkte fra Nydammene inn i den vestre av isstablene. (Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918)</small>'']]<br>

Iver: Enddret Kilder og linker etter anbefaling

2021-04-06T09:00:53Z

Enddret Kilder og linker etter anbefaling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2021 kl. 09:00
Linje 35:		Linje 35:
	== Isen fra [[Nydammene Nærsnes\|Nydammene]] ble stablet her ==		== Isen fra [[Nydammene Nærsnes\|Nydammene]] ble stablet her ==
	Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda. <br>		Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda. <br>


	== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes ==		== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes ==

Linje 46:		Linje 44:
	(Se bildene nedenfor) Av anlegget på Flatstranda er restene av grunnmuren ute i vannkanten det mest i øyenfallende. Kyststien passerer tvers over denne muren. De siste 10-årene av isdriften, var denne delen som lå nærmest vannet ikke i bruk. Men midt på resten av muren er det en forhøyning. Bildene fra 1958 viser at det var her den store isbrygga gikk ut.		(Se bildene nedenfor) Av anlegget på Flatstranda er restene av grunnmuren ute i vannkanten det mest i øyenfallende. Kyststien passerer tvers over denne muren. De siste 10-årene av isdriften, var denne delen som lå nærmest vannet ikke i bruk. Men midt på resten av muren er det en forhøyning. Bildene fra 1958 viser at det var her den store isbrygga gikk ut.

	Uten løv på trærne ser du tydelig at terrenget på begge sider av bekken er flatt. De siste isstablen som var i bruk, sto på flata som er litt inn fra vannkanten, på østsiden av bekken. Denne flata ligger litt høyere enn flata nærmest bryggebakken.<br>		Uten løv på trærne ser du tydelig at terrenget på begge sider av bekken er flatt. De siste isstablen som var i bruk, sto på flata som er litt inn fra vannkanten, på østsiden av bekken. Denne flata ligger litt høyere enn flata nærmest bryggebakken.<br>I Nærsnesbukta kan du også finne synlige rester etter isstablene på [[Isstabel Mellomstranda Nærsnes\|Mellomstranda]], [[Isstabel ved Bryggebakken Nærsnes\|Bryggebakken]] og [[Isstabler på Graffodden Nærsnes\|Graffodden]].

	~~== Historien om isdriften~~ på Nærsnes ==

	~~<small>''Denne artikkelen er skrevet av Ragnar Vadseth/Victor Iversen~~, ~~som del av~~ Nærsnes ~~Kystlags prosjekt for å ta vare på historien~~ og ~~bildene fra isdriften på Nærsnes.''~~

	~~''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''~~

	~~''Her er lenke til en~~ [[~~Isdriften~~ på Nærsnes ~~- en oversikt~~\|~~OVERSIKTSSIDE~~]] ~~over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes~~.~~''<br></small>~~


	== Kilder: ==		== Kilder: ==

	A Killingstad; Røken før og nu 1928<br>		A Killingstad; Røken før og nu 1928<br>Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004<br>AS Søndre Nærsnes arkiver på Kongsberg<br>Pantebøker hos Digitalarkivet.no<br>Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no<br>Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud

	Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004<br>

	AS Søndre Nærsnes arkiver på Kongsberg<br>

	Pantebøker hos Digitalarkivet.no<br>

	Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no<br>

	~~Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud~~		Ragnar Vadseth, Nærsnes Kystlags prosjekt om isdriften på Nærsnes

	<gallery widths="350" heights="300">		<gallery widths="350" heights="300">

Iver: Lagt inn bilder og lenker, redigert tekst

2021-03-27T11:09:58Z

Lagt inn bilder og lenker, redigert tekst

Iver: Lagt til tekst

2021-03-27T09:48:58Z

Lagt til tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 09:48
Linje 17:		Linje 17:
	Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.		Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.

	Den første tiden ble isen lagret i såkalte ishus, som var enkle hus med dobbelt bordvegg fylt med sagflis som isolasjon og med et fast saltak.<br>		Den første tiden ble isen lagret i såkalte ishus, som var enkle hus med dobbelt bordvegg fylt med sagflis som isolasjon og med et fast saltak.<br>


	== Ishusene måtte vike for isstabler ==		== Ishusene måtte vike for isstabler ==
Linje 42:		Linje 41:
	Fra 1960 besluttet AS Søndre Nærsnes at selskapet ikke lenger skulle skjære is for lagring. Dette ble det sist brukte området for islagring. Flatstranda hadde da vært brukt til lagring av is i 100 år.<br>		Fra 1960 besluttet AS Søndre Nærsnes at selskapet ikke lenger skulle skjære is for lagring. Dette ble det sist brukte området for islagring. Flatstranda hadde da vært brukt til lagring av is i 100 år.<br>

			== De synlige restene av anlegget ==
			Av anlegget på Flatstranda er restene av grunnmuren ute i vannkanten det mest i øyenfallende. Kyststien passerer tvers over denne muren. De siste 10-årene av isdriften, var denne delen som lå nærmest vannet ikke i bruk. Men midt på resten av muren er det en forhøyning. Bildene fra 1958 viser at det var her den store isbrygga gikk ut.

			Uten løv på trærne ser du tydelig at terrenget på begge sider av bekken er flatt. De siste isstablen som var i bruk, sto på flata som er litt inn fra vannkanten, på østsiden av bekken. Denne flata ligger litt høyere enn flata nærmest bryggebakken.
	== Historien om isdriften på Nærsnes ==		== Historien om isdriften på Nærsnes ==

Iver: Lagt innbilder, Redigert tekst. - mer følger senere

2021-03-26T17:03:38Z

Lagt innbilder, Redigert tekst. - mer følger senere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 17:03
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x410px\|''Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)'']]		[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x410px\|''Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)'']]
	Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.		'''Isstabler på Flatstranda Nærsnes'''. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.

	Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.<br>		Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.<br>


	[[Fil:Isstabler_og_ishus_i_Nærsnesbukta_ca_1895_(1269).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''Fotografi fra 1890-tallet. Tre isstabler og «patentishus» med saltak på Flatestranda. En lastebåt ligger fortøyd ved en isrenne som kommer ut mellom de to store isstablene i strandkanten. I forgrunnen den lange isrenna fra isstablen på Mellomstranda. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]		[[Fil:Isstabler_og_ishus_i_Nærsnesbukta_ca_1895_(1269).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''Fotografi fra 1890-tallet. Tre isstabler og «patentishus» med saltak på Flatestranda. En lastebåt ligger fortøyd ved en isrenne som kommer ut mellom de to store isstablene i strandkanten. I forgrunnen den lange isrenna fra isstablen på Mellomstranda. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]
Linje 9:		Linje 10:
	Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.		Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.

	Isen ble skåret på Bårsrudtjernet, som hver av disse gårdene eide en halvpart av. Isen ble skåret i blokker som skulle være 24x24 tommer i firkant og så tykk som isen var da den ble skåret. Hver enkelt blokk kunne dermed veie mer enn 200 kg. På Bårsrudtjernet var det et areal på nesten 200 mål til å bruke til isproduksjon.		Isen ble skåret på Bårsrudtjernet, som hver av disse gårdene eide en halvpart av. Isen ble skåret i blokker som skulle være 24x24 tommer i firkant og så tykk som isen var da den ble skåret. Hver enkelt blokk kunne dermed veie mer enn 200 kg. På Bårsrudtjernet var det et areal på nesten 200 mål til å bruke til isproduksjon. <br>


	== Fraktet med hest og lagret i ishus ==		== Fraktet med hest og lagret i ishus ==
	[[Fil:~~Isstabel_og_dampskip_ved_Bryggebakken_~~(~~1260~~).~~jpg~~\|miniatyr\|550x450px\|''Fotografi fra 1890-tallet. VDampskipet D/S A. Dekke, liggende ved Bryggebakken. Skuta ligger høyt i vannet og venter sannsynligvis på islast. Bak og til høyre for skipet sees Isstablen ytterst på Bryggebakken. Til venstre Isstablen inne på Fladstranden. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (~~issklia~~) fra Istsablen på Mellemstranda og ~~innefor der~~ ligger ~~issklia~~ fra Fladstranden.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]		[[Fil:Isstabel_Flatstranda_Nærsnes_med_isrenner_(1320).jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne Fladstranden. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellemstranda og innenfor den ligger isrenna fra Fladstranden. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]
	Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.		Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.

	Den første tiden ble isen lagret i såkalte ishus, som var enkle hus med dobbelt bordvegg fylt med sagflis som isolasjon og med et fast saltak.		Den første tiden ble isen lagret i såkalte ishus, som var enkle hus med dobbelt bordvegg fylt med sagflis som isolasjon og med et fast saltak.<br>


	== Ishusene måtte vike for isstabler ==		== Ishusene måtte vike for isstabler ==
Linje 21:		Linje 24:
	Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt.		Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt.

	Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien.		Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien. <br>


	== Thorvald Baarsrud hentet også is fra Schwartzedammen ==		== Thorvald Baarsrud hentet også is fra Schwartzedammen ==

	I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping. Da han kjøpte gården Søndre Nærsnes i 1883, fikk han også en stor eierandel i Schwatrzedammen, dammen som ligger rett sydvest for kirken. Da hentet han is også fra denne dammen ned til isstablene på Flatstranda.		I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg\|miniatyr\|350x510px\|''Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918.(AS Søndre Nærsnes)'']]
			== Isen fra Nydammene ble stablet her == Da han kjøpte gården Søndre Nærsnes i 1883, fikk han også en stor eierandel i Schwatrzedammen, dammen som ligger rett sydvest for kirken. Da hentet han is også fra denne dammen ned til isstablene på Flatstranda.

	~~== Isen fra Nydammene ble stablet her ==~~

	Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda.		Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda. <br>


	== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes ==		== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes ==
	~~[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg\|miniatyr\|350x510px\|''Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918.(AS Søndre Nærsnes)'']]~~
	Etter første verdenskrig gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. Isskjæring på Nydammene og lagring på Flatstranda var kostnadseffektivt, og det ble i mange år fremdeles mulig å tjene penger på effektiv isdrift.		Etter første verdenskrig gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. Isskjæring på Nydammene og lagring på Flatstranda var kostnadseffektivt, og det ble i mange år fremdeles mulig å tjene penger på effektiv isdrift.

	Fra 1960 besluttet AS Søndre Nærsnes at selskapet ikke lenger skulle skjære is for lagring. Dette ble det sist brukte området for islagring. Flatstranda hadde da vært brukt til lagring av is i 100 år.		Fra 1960 besluttet AS Søndre Nærsnes at selskapet ikke lenger skulle skjære is for lagring. Dette ble det sist brukte området for islagring. Flatstranda hadde da vært brukt til lagring av is i 100 år.<br>


	== Historien om isdriften på Nærsnes ==		== Historien om isdriften på Nærsnes ==
Linje 43:		Linje 49:
	''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''		''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''

	''Her er lenke til en OVERSIKTSSIDE over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.''		''Her er lenke til en OVERSIKTSSIDE over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.''<br>


	== Kilder: ==		== Kilder: ==
Linje 58:		Linje 65:

	Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud		Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud
	[[Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG\|miniatyr\|450x450px\|''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)'']]
	<gallery widths="350" heights="300">		<gallery widths="350" heights="300">
	Fil:~~Isstabel Graffodden Nærsnes (N2024).jpeg\|<small>''BIlde 2: Grunnmuren til det nederste platået for isstablene~~ på ~~Graffodden. Bak det røde båthuset ser vi geunnmuren til neste nivå der kyststien passerer over.~~ (~~Foto: Victor Iversen)''</small>~~		Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG\|<small>''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)''</small>
	~~Fil:Isstabel Graffodden Nærsnes (N2027~~).~~jpeg~~\|<small>''~~Bilde 3: Kyststien passerer over platået der sen midterste av isstablene på Graffodden lå. Går~~ du ~~ned~~ mot ~~det røde båthuset~~, ~~kommer~~ du ~~til det nederste platået~~. ~~Da ser du også~~ grunnmuren til ~~disse platåene, og har lasteplassen til venstre. (Foto Victor Iversen)''</small>~~
	~~Fil:Lasteplassen på Graffodden Nærsnes (N2028).jpg\|<small>''Bilde 4: Lasteplassen nedenfor~~ isstablene ~~på Graffodden. Her kunne mindre skuter legg til~~ helt ~~inn~~ mot ~~fjellet~~. ~~Isen kunne da enkelt føres om bor via isrenner, eller løftes med bom fra lasteplassen ved stranda~~ (Foto: ~~Ragnar Vadseth~~)''</small>
	</gallery><br>		</gallery><br>

Iver: Lagt inn bilder - mer følger

2021-03-26T16:47:34Z

Lagt inn bilder - mer følger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:~~Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020~~(~~N0005~~).~~JPG~~\|miniatyr\|~~450x450px~~\|''~~Når du går kyststien~~ fra ~~friområdet Propsen mot Røyken Seilforening~~, ~~passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren~~. ~~Dette er rester~~ av ~~grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten~~. (Foto~~: Victor Iversen~~)'']]		[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x410px\|''Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)'']]
	Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.		Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.

	Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.<br>		Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.<br>

			[[Fil:Isstabler_og_ishus_i_Nærsnesbukta_ca_1895_(1269).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''Fotografi fra 1890-tallet. Tre isstabler og «patentishus» med saltak på Flatestranda. En lastebåt ligger fortøyd ved en isrenne som kommer ut mellom de to store isstablene i strandkanten. I forgrunnen den lange isrenna fra isstablen på Mellomstranda. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]
			== Is fra Bårsrudtjernet ==

	~~== Is fra Bårsrudtjernet ==~~
	[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x410px\|''Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)'']]
	Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.		Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.

Linje 12:		Linje 12:

	== Fraktet med hest og lagret i ishus ==		== Fraktet med hest og lagret i ishus ==
			[[Fil:Isstabel_og_dampskip_ved_Bryggebakken_(1260).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''Fotografi fra 1890-tallet. VDampskipet D/S A. Dekke, liggende ved Bryggebakken. Skuta ligger høyt i vannet og venter sannsynligvis på islast. Bak og til høyre for skipet sees Isstablen ytterst på Bryggebakken. Til venstre Isstablen inne på Fladstranden. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (issklia) fra Istsablen på Mellemstranda og innefor der ligger issklia fra Fladstranden.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]
	Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.		Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.

Linje 32:		Linje 32:

	== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes ==		== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes ==
			[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg\|miniatyr\|350x510px\|''Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918.(AS Søndre Nærsnes)'']]
	Etter første verdenskrig gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. Isskjæring på Nydammene og lagring på Flatstranda var kostnadseffektivt, og det ble i mange år fremdeles mulig å tjene penger på effektiv isdrift.		Etter første verdenskrig gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. Isskjæring på Nydammene og lagring på Flatstranda var kostnadseffektivt, og det ble i mange år fremdeles mulig å tjene penger på effektiv isdrift.

Linje 39:		Linje 39:
	== Historien om isdriften på Nærsnes ==		== Historien om isdriften på Nærsnes ==

	''Denne artikkelen er skrevet av ~~Arne Myrvang/~~Ragnar Vadseth~~/Victor Iversen, Nærsnes~~, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.''		''Denne artikkelen er skrevet av Ragnar Vadseth, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.''

	''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''		''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''
Linje 58:		Linje 58:

	Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud		Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud
			[[Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG\|miniatyr\|450x450px\|''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)'']]
	<gallery widths="350" heights="300">		<gallery widths="350" heights="300">
	Fil:Isstabel Graffodden Nærsnes (N2024).jpeg\|<small>''BIlde 2: Grunnmuren til det nederste platået for isstablene på Graffodden. Bak det røde båthuset ser vi geunnmuren til neste nivå der kyststien passerer over. (Foto: Victor Iversen)''</small>		Fil:Isstabel Graffodden Nærsnes (N2024).jpeg\|<small>''BIlde 2: Grunnmuren til det nederste platået for isstablene på Graffodden. Bak det røde båthuset ser vi geunnmuren til neste nivå der kyststien passerer over. (Foto: Victor Iversen)''</small>

Iver: Lagt inn bilder. redigert ftekster - flere bilder følger senre

2021-03-26T16:00:07Z

Lagt inn bilder. redigert ftekster - flere bilder følger senre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2021 kl. 16:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG\|miniatyr\|~~510x510px~~\|''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)'']]		[[Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG\|miniatyr\|450x450px\|''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)'']]
	Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.		Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.

	Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.		Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.<br>

	~~'''Is fra Bårsrudtjernet'''~~

			== Is fra Bårsrudtjernet ==
			[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x410px\|''Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)'']]
	Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.		Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.

	Isen ble skåret på Bårsrudtjernet, som hver av disse gårdene eide en halvpart av. Isen ble skåret i blokker som skulle være 24x24 tommer i firkant og så tykk som isen var da den ble skåret. Hver enkelt blokk kunne dermed veie mer enn 200 kg. På Bårsrudtjernet var det et areal på nesten 200 mål til å bruke til isproduksjon.		Isen ble skåret på Bårsrudtjernet, som hver av disse gårdene eide en halvpart av. Isen ble skåret i blokker som skulle være 24x24 tommer i firkant og så tykk som isen var da den ble skåret. Hver enkelt blokk kunne dermed veie mer enn 200 kg. På Bårsrudtjernet var det et areal på nesten 200 mål til å bruke til isproduksjon.

	~~'''~~Fraktet med hest og lagret i ishus~~'''~~		== Fraktet med hest og lagret i ishus ==

	Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.		Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.
Linje 16:		Linje 17:
	Den første tiden ble isen lagret i såkalte ishus, som var enkle hus med dobbelt bordvegg fylt med sagflis som isolasjon og med et fast saltak.		Den første tiden ble isen lagret i såkalte ishus, som var enkle hus med dobbelt bordvegg fylt med sagflis som isolasjon og med et fast saltak.

	~~'''~~Ishusene måtte vike for isstabler~~'''~~		== Ishusene måtte vike for isstabler ==

	Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt.		Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt.
Linje 22:		Linje 23:
	Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien.		Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien.

	~~'''~~Thorvald Baarsrud hentet også is fra Schwartzedammen~~.'''~~		== Thorvald Baarsrud hentet også is fra Schwartzedammen ==

	I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping. Da han kjøpte gården Søndre Nærsnes i 1883, fikk han også en stor eierandel i Schwatrzedammen, dammen som ligger rett sydvest for kirken. Da hentet han is også fra denne dammen ned til isstablene på Flatstranda.		I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping. Da han kjøpte gården Søndre Nærsnes i 1883, fikk han også en stor eierandel i Schwatrzedammen, dammen som ligger rett sydvest for kirken. Da hentet han is også fra denne dammen ned til isstablene på Flatstranda.

	~~'''~~Isen fra Nydammene ble stablet her~~'''~~		== Isen fra Nydammene ble stablet her ==

	Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda.		Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda.

	~~'''~~Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes~~'''~~		== Det sist brukte området for isstabler på Nærsnes ==

	Etter første verdenskrig gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. Isskjæring på Nydammene og lagring på Flatstranda var kostnadseffektivt, og det ble i mange år fremdeles mulig å tjene penger på effektiv isdrift.		Etter første verdenskrig gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. Isskjæring på Nydammene og lagring på Flatstranda var kostnadseffektivt, og det ble i mange år fremdeles mulig å tjene penger på effektiv isdrift.
Linje 36:		Linje 37:
	Fra 1960 besluttet AS Søndre Nærsnes at selskapet ikke lenger skulle skjære is for lagring. Dette ble det sist brukte området for islagring. Flatstranda hadde da vært brukt til lagring av is i 100 år.		Fra 1960 besluttet AS Søndre Nærsnes at selskapet ikke lenger skulle skjære is for lagring. Dette ble det sist brukte området for islagring. Flatstranda hadde da vært brukt til lagring av is i 100 år.

	~~'''''~~Historien om isdriften på Nærsnes~~'''''~~		== Historien om isdriften på Nærsnes ==

	''Denne artikkelen er skrevet av Arne Myrvang/Ragnar Vadseth/Victor Iversen, Nærsnes, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.''		''Denne artikkelen er skrevet av Arne Myrvang/Ragnar Vadseth/Victor Iversen, Nærsnes, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.''
Linje 44:		Linje 45:
	''Her er lenke til en OVERSIKTSSIDE over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.''		''Her er lenke til en OVERSIKTSSIDE over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.''

	Kilder:		== Kilder: ==

	A Killingstad; Røken før og nu 1928		A Killingstad; Røken før og nu 1928
Linje 57:		Linje 58:

	Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud		Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud

			<gallery widths="350" heights="300">
			Fil:Isstabel Graffodden Nærsnes (N2024).jpeg\|<small>''BIlde 2: Grunnmuren til det nederste platået for isstablene på Graffodden. Bak det røde båthuset ser vi geunnmuren til neste nivå der kyststien passerer over. (Foto: Victor Iversen)''</small>
			Fil:Isstabel Graffodden Nærsnes (N2027).jpeg\|<small>''Bilde 3: Kyststien passerer over platået der sen midterste av isstablene på Graffodden lå. Går du ned mot det røde båthuset, kommer du til det nederste platået. Da ser du også grunnmuren til disse platåene, og har lasteplassen til venstre. (Foto Victor Iversen)''</small>
			Fil:Lasteplassen på Graffodden Nærsnes (N2028).jpg\|<small>''Bilde 4: Lasteplassen nedenfor isstablene på Graffodden. Her kunne mindre skuter legg til helt inn mot fjellet. Isen kunne da enkelt føres om bor via isrenner, eller løftes med bom fra lasteplassen ved stranda (Foto: Ragnar Vadseth)''</small>
			</gallery><br>

	----		----

Iver: Lagt inn artikkelteksten. Redigering og bilder følger settehvert

2021-03-26T15:38:16Z

Lagt inn artikkelteksten. Redigering og bilder følger settehvert

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG|miniatyr|485x485pk|''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)'']]
+[[Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG|miniatyr|510x510px|''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)'']]
-Området med stranda som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag, ligger et området som ble kalt Flatstranda. Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. Området var i bruk for islagring helt fram til isdriften sluttet i 1961. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og  rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.
+Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken Seilforeningsanlegg går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.
-Dette er en artikkel under arbeid.
+Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.
 [[Kategori:Asker kommune]]
 [[Kategori:Røyken]]

Iver: Lagt til kategorier

2021-03-03T08:41:21Z

Lagt til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 08:41
Linje 3:		Linje 3:

	Dette er en artikkel under arbeid.		Dette er en artikkel under arbeid.
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
			[[Kategori:Nærsnes]]
			[[Kategori:Isdrift]]
			[[Kategori:Kulturminner]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2021 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|~~700x410px~~\|''Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)'']]		[[Fil:Ishus_innerst_i_Nærsnesbukta_(utsnitt_0594)(1274).jpeg\|miniatyr\|700x430px\|''<small>Fotografi fra 1880-tallet. Vi ser mange ishus og kun en isstabel på Flatstranden. Seilskuter ligger i vinteropplag eller venter på islast. Til venstre sees litt av isstabelen på Mellomstranda. Eiendommen til høyere er Bryggebakken. Skuta til høyere har kvittet seg med ballaststein og ligger høyt i vannet, sannsynligvis i påvente av islast. Utsnitt av et større fotografi.(Foto fra Røyken Historielag)</small>'']]
	'''Isstabler på Flatstranda Nærsnes'''. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til Røyken ~~Seilforeningsanlegg~~ går i dag og bekken fra Nydammene renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.		'''Isstabler på Flatstranda Nærsnes'''. Området som ligger lengst inn i Nærsnesbukta, rett ved der veien ut til [https://nb-no.facebook.com/roykenseil Røyken Seilforenings] anlegg går i dag og bekken fra [[Nydammene Nærsnes\|Nydammene]] renner ut, ble kalt Flatstranda. Området har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes.

	Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.<br>		Dette er stedet der de første ishusene og isstablene på Nærsnes ble anlagt, og det er det største området for islagring på Nærsnes. I dag kan du bare se de flate områdene innenfor stranda og rester av iststabelgrunnmuren som ligger i vannkanten.<br>


	[[Fil:Isstabler_og_ishus_i_Nærsnesbukta_ca_1895_(1269).jpg\|miniatyr\|~~550x450px~~\|''Fotografi fra 1890-tallet. Tre isstabler og «patentishus» med saltak på Flatestranda. En lastebåt ligger fortøyd ved en isrenne som kommer ut mellom de to store isstablene i strandkanten. I forgrunnen den lange isrenna fra isstablen på Mellomstranda. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]		[[Fil:Isstabler_og_ishus_i_Nærsnesbukta_ca_1895_(1269).jpg\|miniatyr\|550x420px\|''<small>Fotografi fra 1890-tallet. Tre isstabler og «patentishus» med saltak på Flatestranda. En lastebåt ligger fortøyd ved en isrenne som kommer ut mellom de to store isstablene i strandkanten. I forgrunnen den lange isrenna fra isstablen på Mellomstranda. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']]
	== Is fra Bårsrudtjernet ==		== Is fra [[Bårsrudtjernet]] ==

	Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.		Flatstranda har alltid tilhørt gården Søndre Nærsnes. Fra 1850-årene og fram til midten av 1900-tallet var det stor aktivitet i området når det gjaldt eksport av is til landene i Europa. Den første tiden var det bare gårdene Baarsrud og Klemmetsrud som arbeidet med isdrift.
Linje 14:		Linje 14:

	== Fraktet med hest og lagret i ishus ==		== Fraktet med hest og lagret i ishus ==
	[[Fil:Isstabel_Flatstranda_Nærsnes_med_isrenner_(1320).jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne Fladstranden. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellemstranda og innenfor den ligger isrenna fra Fladstranden. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)'']]		[[Fil:Isstabel_Flatstranda_Nærsnes_med_isrenner_(1320).jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Fotografi fra 1890-tallet. Isstabelen inne Fladstranden. Den korte brygga nærmest går ut fra det som i dag er Propsen. Den neste er brygga (isrenna) fra Istsablen på Mellemstranda og innenfor den ligger isrenna fra Fladstranden. I bakkant av isstabelen ser vi ei isrenne som førte is som kom inn fra Scwartzedammen, Til høyre på stabelen ser vi at det var tilrettelagt for at isen tas ut fra flere forskjellige høyder.(Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']]
	Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.		Isen ble fraktet ned hit til Flatstranda med hest og slådd for lagring fram til skutene kom for å laste. Enkle, smale brygger med fall utover i sjøen ble anlagt for å skli isen ut til skutene.

Linje 21:		Linje 21:
	== Ishusene måtte vike for isstabler ==		== Ishusene måtte vike for isstabler ==

	Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt.		Å lagre isen i slike ishus var tungvint, og etter hvert gikk man over til å lagre den i stabler med enkle bordvegger støttet opp med stolper rundt. [[Lagring i isstabel Nærsnes\|(Se artikkel lagring i isstabel)]]

	Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien. <br>		Blokkene i stabelen ble lagret fra hverandre og isolert med sagflis for ikke å fryse sammen før utskipingen. Isstablene kunne ofte være mange meter høye, og terrenget som skulle danne fundamentet for en slik stabel måtte derfor være helt flatt. Det ligger i navnet at Flatstranda egnet seg ypperlig for lagring i så måte. Ved litt enkelt grunnarbeid kunne hele området innover til dagens hovedvei utnyttes til å lagre is. Den oppstablede muren er rester av fundamentet til til isstabelen som lå helt i vannkanten. Når trærne står uten løv, ser du også tydelig de bearbeidede flate områdene innover mot hovedveien. <br>


	== Thorvald Baarsrud hentet også is fra Schwartzedammen ==		== Thorvald Baarsrud hentet også is fra [[Schwartzedammen Nærsnes\|Schwartzedammen]] ==
			[[Fil:Uttak_av_is_fra_isstabel_Fladestranden_(1125).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Fotografi fra 1915-192-tallet.Uttak av is fra isstablen på Fladstranden. Kun en liten del av arealet av den store gamle isstablen er i bruk. Høyden på isstablen er også redusert. Dette er fra en periode med lite etterspørsel på is. (Foto fra AS Søndre Nærsnes)</small>'']]
			I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg\|miniatyr\|300x400px\|''<small>Kun områdene på Flatsrtanda er avmerket som områder med lagring av is. Kartet viser også veiene i området. Vi ser også isrenna som var anlagt for å få isen direkte fra Nydammene inn i den vestre av isstablene. (Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918)</small>'']]<br>

	I 1880-årene kom et stort oppsving i isdriften. Thorvald Baarsrud, som etter hvert eide både Baarsrud, Nordre Klemmetsrud og Søndre Nærsnes, hadde nå alle rettighetene til is og utskiping.[[Fil:Utsnitt_fra_kart_over_Nærsnesbukten_fra_1919_(1319).jpg\|miniatyr\|350x510px\|''Utsnitt av Peder Aas' kart over Nærsnesbukta 1918.(AS Søndre Nærsnes)'']]
	== Isen fra Nydammene ble stablet her == Da han kjøpte gården Søndre Nærsnes i 1883, fikk han også en stor eierandel i Schwatrzedammen, dammen som ligger rett sydvest for kirken. Da hentet han is også fra denne dammen ned til isstablene på Flatstranda.

			Da han kjøpte gården Søndre Nærsnes i 1883, fikk han også en stor eierandel i Schwatrzedammen, dammen som ligger rett sydvest for kirken. Da hentet han is også fra denne dammen ned til isstablene på Flatstranda.

			== Isen fra [[Nydammene Nærsnes\|Nydammene]] ble stablet her ==
	Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda. <br>		Midt på 1890-tallet fikk Thorvald Baarsrud også anlagt Nydammene, de to dammene som ligger rett på den andre siden av hovedveien. De har et samlet areal på ca. 33 mål. Fra disse dammene kunne isen sendes i isrenner direkte ned til isstablene her på Flatstranda. <br>

Linje 42:		Linje 44:

	== De synlige restene av anlegget ==		== De synlige restene av anlegget ==
	Av anlegget på Flatstranda er restene av grunnmuren ute i vannkanten det mest i øyenfallende. Kyststien passerer tvers over denne muren. De siste 10-årene av isdriften, var denne delen som lå nærmest vannet ikke i bruk. Men midt på resten av muren er det en forhøyning. Bildene fra 1958 viser at det var her den store isbrygga gikk ut.		(Se bildene nedenfor) Av anlegget på Flatstranda er restene av grunnmuren ute i vannkanten det mest i øyenfallende. Kyststien passerer tvers over denne muren. De siste 10-årene av isdriften, var denne delen som lå nærmest vannet ikke i bruk. Men midt på resten av muren er det en forhøyning. Bildene fra 1958 viser at det var her den store isbrygga gikk ut.

	Uten løv på trærne ser du tydelig at terrenget på begge sider av bekken er flatt. De siste isstablen som var i bruk, sto på flata som er litt inn fra vannkanten, på østsiden av bekken. Denne flata ligger litt høyere enn flata nærmest bryggebakken.		Uten løv på trærne ser du tydelig at terrenget på begge sider av bekken er flatt. De siste isstablen som var i bruk, sto på flata som er litt inn fra vannkanten, på østsiden av bekken. Denne flata ligger litt høyere enn flata nærmest bryggebakken.<br>

	== Historien om isdriften på Nærsnes ==		== Historien om isdriften på Nærsnes ==

	''Denne artikkelen er skrevet av Ragnar Vadseth, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.''		<small>''Denne artikkelen er skrevet av Ragnar Vadseth/Victor Iversen, som del av Nærsnes Kystlags prosjekt for å ta vare på historien og bildene fra isdriften på Nærsnes.''

	''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''		''Mer om isproduksjon kan du lese i bygdebøkene, som fås kjøpt hos Røyken Historielag, post@historielaget.no''

	''Her er lenke til en OVERSIKTSSIDE over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.''<br>		''Her er lenke til en [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt\|OVERSIKTSSIDE]] over andre artikler og gamle bilder om isdriften på Nærsnes.''<br></small>


	== Kilder: ==		== Kilder: ==

	A Killingstad; Røken før og nu 1928		A Killingstad; Røken før og nu 1928<br>

	Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004		Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 2004<br>

	AS Søndre Nærsnes arkiver på Kongsberg		AS Søndre Nærsnes arkiver på Kongsberg<br>

	Pantebøker hos Digitalarkivet.no		Pantebøker hos Digitalarkivet.no<br>

	Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no		Ministerialbøker hos Digitalarkivet.no<br>

	Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud		Kart Peter Aas 1919 utarbeidet for Brødr. Baarsrud

	<gallery widths="350" heights="300">		<gallery widths="350" heights="300">
	Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG\|<small>''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen)''</small>		Fil:Restene av grunnmur fra isstabel på Flatstranden desember 2020(N0005).JPG\|<small>''Når du går kyststien fra friområdet Propsen mot Røyken Seilforening, passerer du Flatstranda der du må tråkke over denne gamle muren. Dette er rester av grunnmuren til isstablene som lå helt nede mot vannkanten. (Foto: Victor Iversen. 2020)''</small>
			Fil:Flatsranda_(N2029).JPG\|<small>''Flatstranda Nærsnes med restene av grunnmur fra isstabel og brygge til venstre på stranda. Mellom trærne, til høyre for stien som går opp fra grunnmuren, er terrenget litt høyere enn på grunnmuren. Her lå de siste isstablene som var i bruk på Nærsnes. (Foto: Victor Iversen 2021)''</small>
			Fil:Flatsranda_(N2030).JPG\|<small>''Flatstranda Nærsnes. Området som ligger nærmest veien ut mot Seilforeningens anlegg. Uten løvet på trærne ser vi tydelig flatene der ishus og isstabler sto. (Foto: Victor Iversen 2021)''</small>
	</gallery><br>		</gallery><br>