Ivar Eriksen - Sideversjonshistorikk

MortenHV: Revolusjonstribunalet

2019-11-23T09:47:37Z

Revolusjonstribunalet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2019 kl. 09:47
Linje 7:		Linje 7:
	Eriksen var medstifter av [[Brusveen Jern og Metall]], og ledet foreningen i ni år. Han ledet også [[Vestoppland faglige samorganisasjon\|Vestoppland faglige distriktsorganisasjon]], [[Gjøvik kommuneforening]], styret i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 1927–29, var medlem av LOs representantskap, bystyre og formannskap i Gjøvik, var vara til Stortinget og ledet [[Gjøvik Arbeiderparti]] i de forbudte krigsårene 1941–46. Han var styremedlem i [[Gjøvik Arbeidersamfunn]] og [[Folkets Hus (Gjøvik)\|Folkets Hus]]. Av mindre, offentlige verv hadde han uvanlig mange, opptil 16 samtidig. Avholdsorganisert var han i [[Losje Vårsol (Gjøvik)\|Losje Vårsol]].		Eriksen var medstifter av [[Brusveen Jern og Metall]], og ledet foreningen i ni år. Han ledet også [[Vestoppland faglige samorganisasjon\|Vestoppland faglige distriktsorganisasjon]], [[Gjøvik kommuneforening]], styret i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 1927–29, var medlem av LOs representantskap, bystyre og formannskap i Gjøvik, var vara til Stortinget og ledet [[Gjøvik Arbeiderparti]] i de forbudte krigsårene 1941–46. Han var styremedlem i [[Gjøvik Arbeidersamfunn]] og [[Folkets Hus (Gjøvik)\|Folkets Hus]]. Av mindre, offentlige verv hadde han uvanlig mange, opptil 16 samtidig. Avholdsorganisert var han i [[Losje Vårsol (Gjøvik)\|Losje Vårsol]].

	~~Han~~ døde i 1974.		I forbindelse med den tyske invasjonen og [[felttoget 1940]] mot Gjøvik var Eriksen med på et forsøk på å internere NS-krefter i Gjøvik. Flere NS-menn reiste mellom GJøvik og Oslo hvor de sto i forbindelse med Quislings kuppregjering, og Gjøviks politimester [[Johan Lorange]] forpurret mobiliseringen av soldater og ble avsatt med en citizen's arrest. Fylkesmannen gjorde politifullmektig [[Egil Torjussen]] til politimester, og han fikk med seg en komité på tre personer til «å få ro og orden». De tre var [[Alf Rønning]], [[Leif Castberg]] og Ivar Eriksen og ble gjerne kalt «revolusjonstribunalet». «Det hadde bl.a. til oppgave å innkalle til forhør medlemmer av NS. Noen av de innkalte ble på militær ordre tatt i forvaring og innsatt på [[Gjøvik fengsel\|fengselet]]». Etter at tyskerne oppdaget dette ble «revolusjonstribunalet» fengslet; Ivar Eriksen satt på [[Møllergata 19]] fra 10. oktober til 4. desember 1940.

			Ivar Eriksen døde i 1974.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 17:		Linje 19:
	*«Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», ''Opppland Arbeiderblad'' 9. februar 1974		*«Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», ''Opppland Arbeiderblad'' 9. februar 1974
	*«Dødsfall» samt dødsannonse, ''Opppland Arbeiderblad'' 24. juni 1974		*«Dødsfall» samt dødsannonse, ''Opppland Arbeiderblad'' 24. juni 1974
			*[[Blichfeldt, Leif]] (1992). ''Gjøvik 1940-1945. Krig, okkupasjon, frigjøring'', s. 14-15.
			*Ottosen, Kristian (1995). ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945'' (1.utg., s. 191). {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008032600011}}.
	*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]] (2004). ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år 1904–2004''. Gjøvik Arbeiderparti og Gjøvik historielag, s. 86		*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]] (2004). ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år 1904–2004''. Gjøvik Arbeiderparti og Gjøvik historielag, s. 86

Linje 59:		Linje 63:
	[[Kategori:Avholdsfolk]]		[[Kategori:Avholdsfolk]]
	[[Kategori:O. Mustad & Søn]]		[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
			[[Kategori:Fanger]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: boks

2019-09-27T22:17:18Z

boks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 22:17
Linje 31:		Linje 31:
	\|Startår=1929		\|Startår=1929
	\|Sluttår=1934		\|Sluttår=1934
	\|Etterfølger=[[Jens Hansen (1888–1977)\|Jens Hansen]]}}		\|Etterfølger=[[Jens Hansen (1888–1977)\|Jens Hansen]]}}
			{{Verv
			\|Forgjenger=[[Hans Kristiansen (1878–1958)\|Hans Kristiansen]]
			\|Hva=Varaordfører i [[Gjøvik kommune]]
			\|Startår=1926
			\|Sluttår=1926
			\|Etterfølger=[[Sigurd Solheim]]}}
	{{Verv		{{Verv
	\|Forgjenger=[[Ole Bergum]]		\|Forgjenger=[[Ole Bergum]]

Kallrustad: kategori

2019-09-27T09:01:42Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 09:01
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fagforeningsledere]]		[[Kategori:Fagforeningsledere]]
	[[Kategori:Avholdsfolk]]		[[Kategori:Avholdsfolk]]
			[[Kategori:O. Mustad & Søn]]
	{{bm}}		{{bm}}

MortenHV: bokser

2019-09-18T20:34:16Z

bokser

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 {{start boks}}
 {{Verv
 |Forgjenger=[[Ole Bergum]]

Cnyborg på 14. aug. 2019 kl. 09:35

2019-08-14T09:35:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2019 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Ivar Eriksen]]''' (født 17. april 1893 i [[Gjøvik]], død 22. juni 1974 samme sted) var arbeider, fagforeningsleder og [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker.		'''[[Ivar Eriksen]]''' (født 13. april 1893 i [[Gjøvik]], død 22. juni 1974 samme sted) var arbeider, fagforeningsleder og [[Arbeiderpartiet\|Ap]]-politiker.

	Han var sønn av skredder [[Olaus Eriksen]] (1865–1951) og Johanne J. Eriksen. Familien bodde i en sidebygning i [[Bjørnsons gate (Gjøvik)\|Bjørnsons gate]] 1. Som tenåring ble han fileriarbeider ved fiskekrokavdelingen hos [[O. Mustad & Søn]]; her jobbet han i 29 år. Etter tida hos Mustad jobbet han ved vannverket, fra 1948 i kommunen.		Han var sønn av skredder [[Olaus Eriksen]] (1865–1951) og Johanne J. Eriksen. Familien bodde i en sidebygning i [[Bjørnsons gate (Gjøvik)\|Bjørnsons gate]] 1. Som tenåring ble han fileriarbeider ved fiskekrokavdelingen hos [[O. Mustad & Søn]]; her jobbet han i 29 år. Etter tida hos Mustad jobbet han ved vannverket, fra 1948 i kommunen.
Linje 14:		Linje 14:
	*{{folketelling\|pf01036423003485\|Ivar Eriksen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036423003485\|Ivar Eriksen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	*{{digitalarkivet\|pv00000001899835\|Ivar Eriksen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1912-1922}} (bryllup)		*{{digitalarkivet\|pv00000001899835\|Ivar Eriksen\|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1912-1922}} (bryllup)
			*{{hbr1-1\|pd00000008865166\|Ivar Eriksen}}.
	*«Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», ''Opppland Arbeiderblad'' 9. februar 1974		*«Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», ''Opppland Arbeiderblad'' 9. februar 1974
	*«Dødsfall» samt dødsannonse, ''Opppland Arbeiderblad'' 24. juni 1974		*«Dødsfall» samt dødsannonse, ''Opppland Arbeiderblad'' 24. juni 1974

MortenHV på 9. aug. 2019 kl. 12:46

2019-08-09T12:46:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2019 kl. 12:46
Linje 29:		Linje 29:
	{{DEFAULTSORT:Eriksen, Ivar}}		{{DEFAULTSORT:Eriksen, Ivar}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Arbeidere~~]]		[[Kategori:Industriarbeidere]]
	[[Kategori:Kommuneadministrasjon]]		[[Kategori:Kommuneadministrasjon]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]

MortenHV: Gjøvik-historie

2019-08-08T09:37:27Z

Gjøvik-historie

Ny side

'''[[Ivar Eriksen]]''' (født 17. april 1893 i [[Gjøvik]], død 22. juni 1974 samme sted) var arbeider, fagforeningsleder og [[Arbeiderpartiet|Ap]]-politiker.

Han var sønn av skredder [[Olaus Eriksen]] (1865–1951) og Johanne J. Eriksen. Familien bodde i en sidebygning i [[Bjørnsons gate (Gjøvik)|Bjørnsons gate]] 1. Som tenåring ble han fileriarbeider ved fiskekrokavdelingen hos [[O. Mustad & Søn]]; her jobbet han i 29 år. Etter tida hos Mustad jobbet han ved vannverket, fra 1948 i kommunen.

Som flertallet av Ap-politikere i Gjøvik gikk han med [[Norges Kommunistiske Parti]] i 1923, man allerede i november 1924 var han med på et opprop med [[Sigurd Solheim]] om samling rundt Arbeiderpartiet. Solheim og Eriksen ble ekskludert fra NKP og fant seg straks til rette i Ap.

Eriksen var medstifter av [[Brusveen Jern og Metall]], og ledet foreningen i ni år. Han ledet også [[Vestoppland faglige samorganisasjon|Vestoppland faglige distriktsorganisasjon]], [[Gjøvik kommuneforening]], styret i ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' 1927–29, var medlem av LOs representantskap, bystyre og formannskap i Gjøvik, var vara til Stortinget og ledet [[Gjøvik Arbeiderparti]] i de forbudte krigsårene 1941–46. Han var styremedlem i [[Gjøvik Arbeidersamfunn]] og [[Folkets Hus (Gjøvik)|Folkets Hus]]. Av mindre, offentlige verv hadde han uvanlig mange, opptil 16 samtidig. Avholdsorganisert var han i [[Losje Vårsol (Gjøvik)|Losje Vårsol]].

Han døde i 1974.

==Kilder==
*{{digitalarkivet|pd00000008865166|Ivar|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1891-1901}} (dåp)
*{{folketelling|pf01037076001731|Ivar Eriksen|1900|Gjøvik kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036423003485|Ivar Eriksen|1910|Gjøvik kjøpstad}}
*{{digitalarkivet|pv00000001899835|Ivar Eriksen|Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Gjøvik by sokn 1912-1922}} (bryllup)
*«Vestoppland tidlig ute med å forene kreftene», ''Opppland Arbeiderblad'' 9. februar 1974
*«Dødsfall» samt dødsannonse, ''Opppland Arbeiderblad'' 24. juni 1974
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]] (2004). ''Alltid videre. Gjøvik Arbeiderparti 100 år 1904–2004''. Gjøvik Arbeiderparti og Gjøvik historielag, s. 86

{{start boks}}
{{Verv
|Forgjenger=[[Ole Bergum]]
|Hva=Leder i [[Gjøvik Arbeiderparti]]
|Startår=1941
|Sluttår=1946
|Etterfølger=[[Nils Frydenlund]]}}
{{sluttboks}}

{{DEFAULTSORT:Eriksen, Ivar}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Arbeidere]]
[[Kategori:Kommuneadministrasjon]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1878]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:Fagforeningsledere]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
{{bm}}