Ivar Sæter - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «han han» til «han»

2022-08-03T09:02:56Z

Teksterstatting – «han han» til «han»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 09:02
Linje 15:		Linje 15:
	I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.		I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.

	{{sitat\|Leve friheten! Leve oprøret, det internationale, revolutionen! (...) tilsidst sto han (den fremmede) som en søile iblandt dem; med fægtende hænder og tindrende øine, som straalte av den tro ~~han~~ han hadde paa folkets frigjørelse.!}}		{{sitat\|Leve friheten! Leve oprøret, det internationale, revolutionen! (...) tilsidst sto han (den fremmede) som en søile iblandt dem; med fægtende hænder og tindrende øine, som straalte av den tro han hadde paa folkets frigjørelse.!}}

	Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[Det tyvende aarhundrede]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side.		Og da ungdomslaget i november 1901 kom med første nummer av sitt «socialistiske maanedsskrift» ''[[Det tyvende aarhundrede]]'' var det et dikt av Ivar Sæter som prydet første side.

Hans P. Hosar på 9. feb. 2021 kl. 13:06

2021-02-09T13:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 13:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude><ref>Se f.eks. Feiring, T. 1989:74.</ref>

	== Familie ==		== Familie ==

Hans P. Hosar: Lenker til Nettbibl

2021-02-09T12:52:48Z

Lenker til Nettbibl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 12:52
Linje 143:		Linje 143:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ''DAGGRY'', socialdemokratisk maanedsmagasin, [[Steinkjer]] 1905-1906		* ''DAGGRY'', socialdemokratisk maanedsmagasin, [[Steinkjer]] 1905-1906
	* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989.		* Feiring, Trond: «Bondefascisme og skogsbygdsfascisme. NS i Tolga og Elverum under krigen» i ''Årbok for Glåmdalen 1989'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051681120_001}}.
	*[[Arvid G. Hansen\|Hansen, Arvid]], [[Eugeène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar''. Kristiania 1923		*[[Arvid G. Hansen\|Hansen, Arvid]], [[Eugeène Olaussen]] og [[Aksel Zachariassen]]: ''Den røde ungdom i kamp og seier:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar''. Kristiania 1923
	* Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922		* Jesnæs, Emil O. (red.): «Olsokfester paa sætersgård», With & co.s forlag, Kristiania 1922
	* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950.		* Kvisli, Knut: «Bjørnstjerne Bjørnson og østerdølane» i ''Årbok for Glåmdalen 1950'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1950.
	* Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987.		* Moren, Gudmund: «Østerdalen og Glåmdalen i mellomkrigsåra. Ei tid med krise og konflikt» i ''Årbok for Glåmdalen 1987'', utg. av Austmannalaget, Elverum 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019051681118_001}}.
	* Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991.		* Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991.
	* ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922.		* ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922.

PaulVIF på 9. feb. 2021 kl. 09:48

2021-02-09T09:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:48
Linje 11:		Linje 11:
	== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==		== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==
	[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]		[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]
			{{thumb\|Emanuel Vigeland Ivar Sæter.png\|Tegning av Sæter, utført av [[Emanuel Vigeland]] i 1900.\|[[Anno museum]], [[Musea i Nord-Østerdalen]]}}
	[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]		[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]
	I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.		I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.

PaulVIF på 9. feb. 2021 kl. 09:45

2021-02-09T09:45:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:45
Linje 163:		Linje 163:

	{{DEFAULTSORT:Sæter, Ivar}}		{{DEFAULTSORT:Sæter, Ivar}}
	~~[[Kategori:Tolga kommune]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	~~[[Kategori:Fødsler i 1864]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall i 1945]]~~
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Bygdefolkets krisehjelp]]		[[Kategori:Bygdefolkets krisehjelp]]
	[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]		[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
			[[Kategori:Tolga kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1864]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 9. feb. 2021 kl. 09:37

2021-02-09T09:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:37
Linje 73:		Linje 73:
	På førstesida i marsutgaven 1906 av ''DAGGRY'', som ble utgitt i [[Steinkjer]], fikk han også plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som kom ut til 1. mai 1906.		På førstesida i marsutgaven 1906 av ''DAGGRY'', som ble utgitt i [[Steinkjer]], fikk han også plass – helt alene – med diktet «Ungdom». Neste skritt var diktet «Vaaren», som sto i dobbeltnummeret 4-5, som kom ut til 1. mai 1906.

	Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under ~~nazistyret~~ i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref>		Det ble arbeidet for at han skulle få statens diktergasje i 1930-årene. Dette lyktes ikke før under [[Nasjonal Samling\|NS]]-styret i 1942.<ref> Sandmæl, L. S. 1973.</ref>

	== Bygdebøkene ==		== Bygdebøkene ==

Vidariv på 23. okt. 2020 kl. 11:13

2020-10-23T11:13:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2020 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Ivar Saeter 20.11.1864 - 1945.JPG\|Ivar Sæter<noinclude>,forfatter, NS-politiker og lokalhistoriker</noinclude>.\|ukjent.}}'''[[Ivar Sæter]]''' (født i [[Tolga kommune\|Tolga]] [[20. november]] [[1864]], død samme sted [[3. juli]] [[1945]]) var forfatter, lærer, bonde, politisk aktivist, pressemann og lokalhistoriker. Før og under [[andre verdenskrig]] ble han gjerne omtalt som «åndshøvding» og «dikterhøvding», mens [[Arvid G. Hansen]] i [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] benevner ham som «skattet foredragsholder» og «litterat» innen den sosialistiske ungdomsbevegelsen rundt forrige århundreskifte. I ettertid er han kanskje mest kjent som nestleder i [[Bygdefolkets krisehjelp]] tidlig i 1930-åra og som markant NS-talsmann i Tolga 1940-1945. Ivar Sæter er blitt framholdt som en karakteristisk eksponent for [[bondefascismen]] i fjell- og dalbygdene i Norge.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	{{thumb\|Fru Olava Saeter.jpg\|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (~~1840-1925~~). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (~~1863-19??~~). De to bodde i [[Tromsø]] ~~1885-1886~~, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (~~1885-1946~~) og [[Bjarne Sæter\|Bjarne]] (~~1896-1962~~).		{{thumb\|Fru Olava Saeter.jpg\|Olava Sæter, portrett hentet fra Jesnæs bok om olsokfester på Sætersgård.}}Foreldrene var Jon Iversen Sæter (1841-1912) og Ingeborg Pedersdatter Lillebækken (1840–1925). De var gardbrukere på [[Sætersgården]] (Tolgenslien ytre), der Ivar var født og oppvokst og seinere overtok som eier og bruker. Garden er en av de større og sentralt beliggende gardene i bygda. Ivar var eldst av fem søsken. Etter konfirmasjonen arbeidet han blant annet som handelsbetjent i heimbygda. Allerede som tjueåring i 1884 giftet han seg med Olava Johnsdatter Lillehaug (1863–1949). De to bodde i [[Tromsø]] 1885–1886, der Ivar tok lærereksamen på ett år. De fikk to barn, Inga (1885–1946) og [[Bjarne Sæter\|Bjarne]] (1896–1962).

	== Lærer, journalist, venstremann, dikterdebut ==		== Lærer, journalist, venstremann, dikterdebut ==

PaulVIF: /* Kilder og litteratur */

2020-06-01T12:00:02Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2020 kl. 12:00
Linje 149:		Linje 149:
	* Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991.		* Nerbøvik, Jostein: ''Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35''. Samlaget, Oslo 1991.
	* ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922.		* ''Olsokfester paa Sætersgaard. Et 10-aars skrift olsokdagen 1922''. Red. Emil O. Jesnæs. With & Co.s Forlag, Kristiania 1922.
	* ''Norsk allkunnebok'', oppslag Sæter, Ivar, bd. 10. Fonna Forlag, Oslo 1964.		* ''Norsk allkunnebok'', oppslag Sæter, Ivar, bd. 10. [[Fonna Forlag]], Oslo 1964.
	* ''Salmonsens Konservationsleksikon'', oppslag Sæter, Ivar, bd. XXII, København 1927.		* ''Salmonsens Konservationsleksikon'', oppslag Sæter, Ivar, bd. XXII, København 1927.
	* Sandmæl, Liv Solvår: ''Ivar Sæter.'' Særoppgave levert [[Tynset]] gymnas 1973, mangfoldiggjort av [[Arbeidets Rett]], [[Røros]].		* Sandmæl, Liv Solvår: ''Ivar Sæter.'' Særoppgave levert [[Tynset]] gymnas 1973, mangfoldiggjort av [[Arbeidets Rett]], [[Røros]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2018-10-29T20:29:05Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2018 kl. 20:29
Linje 56:		Linje 56:

	=== Katolisisme ===		=== Katolisisme ===
			[[Bilde:Klipp 3 fra Indtrøndelagen 26.07.1912.jpg\|thumb\|Notis i Steinkjer-avisa [[Indtrøndelagen]] 26. juli 1912]]
	Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius av Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om [[jesuittordenen]] (''Societas Jesu'', 1924).		Blant annet under inntrykk fra sine mange reiser i Sør-Europa tidlig på 1900-tallet fikk Sæter en sterk interesse og sympati for den katolske tro. Han blir noen steder selv omtalt som katolikk, men i realiteten konverterte han aldri. Han gav i 1911 ut en biografi over jesuitterordenens stifter [[Ignatius av Loyola]]. For denne mottok han den pavelige utmerkelsen [[Apostolica Benedizione]]. Han skal også ha mottatt flere hedersbevisninger fra pavene Leo XIII og Pius X. Også andre av Sæters utgivelser vitner om hans interesse for katolisismen. Han skrev bøker om [[erkebiskop Eystein]] (''Domkirkebyggeren'', 1912), [[Olav Engelbrektsson]] (''Den sidste erkebiskop'', 1928) , [[Ansgar]] (''Nordens apostel'', 1925) og om [[jesuittordenen]] (''Societas Jesu'', 1924).

Kallrustad: kategorijustering

2018-05-31T06:56:41Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 06:56
Linje 167:		Linje 167:
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	~~[[Kategori:Stortingskandidater]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:48
Linje 11:		Linje 11:
	== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==		== Kristiania. Sæters sosialdemokratiske periode ==
	[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]		[[Bilde:Sneplogen 0002.jpg\|thumb\|Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslags første julenummer av Sneplogen fikk et dikt av Ivar Sæter.]]
			{{thumb\|Emanuel Vigeland Ivar Sæter.png\|Tegning av Sæter, utført av [[Emanuel Vigeland]] i 1900.\|[[Anno museum]], [[Musea i Nord-Østerdalen]]}}
	[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]		[[Bilde:Det tyvende aarhundrede.jpg\|thumb\|Her; i første nummer av det seinere berømte sosialistiske tidsskriftet var det Ivar Sæter som fikk pryde førstesida.]]
	I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.		I 1898 flyttet familien til [[Kristiania]], der Sæter arbeidet som lesesalsinspektør ved [[Deichmanske bibliotek]]. I Kristiania-tida foretok han mange utenlandsreiser, blant annet til Italia, Spania, Frankrike, Tyskland og England utenom de nordiske land. Det er i denne perioden han aktiveres for det som skulle utvikles til å bli [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]. Våren 1900 holdt han foredrag om Nietsche for [[Kristiania Socialdemokratiske Ungdomslag\|KSU]]. I januar 1901 skrev han dikt i en av ungdomslagets første publikasjoner som fikk det talende navnet «Sneplogen». Seinere samme år ga laget ut 1. mai-heftet «[[Under fanerne]]», og her kom den første sosialistiske orienterte agitatoriske artikkelen Sæter skrev for KSU.