Ivar Wettestad (1903–1976) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. mar. 2023 kl. 07:00

2023-03-20T07:00:58Z

Cnyborg på 17. mar. 2023 kl. 08:54

2023-03-17T08:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 08:54
Linje 13:		Linje 13:
	Første gang vi finner ham nevnt som lensmannsfullmektig er i 1931, da han arbeida i Ytre Sandsvær.<ref>''Buskerud Dagblad 1931.09.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310928_8_225_1}}.</ref> Der var han i noen år, men han ville også videre i karrieren og dukker opp flere ganger i oversikter over søkere til lensmannsstillinger.<ref>Se f.eks. søkere til lensmannsstillingen i Tyristrand i 1934 i ''Fremtiden 1934.02.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19340213_30_37_1}}.</ref> I 1934 eller 1935 flytta han til [[Norderhov kommune\|Norderhov]] og ble lensmannsfullmektig der.<ref>''Fremtiden 1935.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19351210_31_287_1}}.</ref> I 1936 ble han så lensmannsbetjent i [[Ådal kommune\|Ådal]].<ref>''Ringerikes Blad 1936.01.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19360122_92_18_1}}.</ref> Året etter nevnes han som konstituert lensmann i [[Sauherad kommune\|Sauherad]].<ref>''Telemark Arbeiderblad (Skien) 1937.08.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19370828_16_198_1}}.</ref> Der var han fortsatt, som lensmannsfullmektig, da krigen kom til landet våren 1940.<ref>''Østlendingen 1940.08.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19400802_40_129_1}}.</ref> Høsten 1940 ble han innstilt på andre plass til stillingen som lensmann i [[Kvikne kommune\|Kvikne]].<ref>''Fjell-Ljom 1940.09.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19400913_55_89_1}}.</ref>		Første gang vi finner ham nevnt som lensmannsfullmektig er i 1931, da han arbeida i Ytre Sandsvær.<ref>''Buskerud Dagblad 1931.09.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310928_8_225_1}}.</ref> Der var han i noen år, men han ville også videre i karrieren og dukker opp flere ganger i oversikter over søkere til lensmannsstillinger.<ref>Se f.eks. søkere til lensmannsstillingen i Tyristrand i 1934 i ''Fremtiden 1934.02.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19340213_30_37_1}}.</ref> I 1934 eller 1935 flytta han til [[Norderhov kommune\|Norderhov]] og ble lensmannsfullmektig der.<ref>''Fremtiden 1935.12.10''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19351210_31_287_1}}.</ref> I 1936 ble han så lensmannsbetjent i [[Ådal kommune\|Ådal]].<ref>''Ringerikes Blad 1936.01.22''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19360122_92_18_1}}.</ref> Året etter nevnes han som konstituert lensmann i [[Sauherad kommune\|Sauherad]].<ref>''Telemark Arbeiderblad (Skien) 1937.08.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19370828_16_198_1}}.</ref> Der var han fortsatt, som lensmannsfullmektig, da krigen kom til landet våren 1940.<ref>''Østlendingen 1940.08.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19400802_40_129_1}}.</ref> Høsten 1940 ble han innstilt på andre plass til stillingen som lensmann i [[Kvikne kommune\|Kvikne]].<ref>''Fjell-Ljom 1940.09.13''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19400913_55_89_1}}.</ref>

	En attest utstedt av distriktssjefen i [[Milorgdistrikt 17]] ([[Telemark]]) senhøsten 1945 (se bilde under), viser at han allerede sommeren 1940 ble tilknytta [[Milorg]], og begynte sitt virke innen etterretning. Organisasjonen [[XU]] hadde blitt oppretta 1940 som en etterretningstjeneste for Milorg, adskilt fra resten av organisasjonen for å gjøre opprulling vanskeligere, men med direkte til linjer inn til Milorgs ledelse. Attesten bekrefter at han ga viktige opplysninger om forestående arrestasjoner og razziaer. En annen attest, fra [[Forsvarets Overkommando]] (se bilde under) bekrefter at han fra høsten 1942 var underlagt FO og virka i etterretningstjenesten fram til den tyske kapitulasjonen. Også her bekreftes det at han ga viktige opplysninger, og det nevnes spesielt at han holdt FO a jour med [[Grensepolitiet\|Grensepolitiets]] stasjoneringer og bevegelser - noe som var helt avgjørende for [[svensketrafikken]]. Nøyaktig når han begynte i Statspolitiet er uklart, men allerede mens han var lensmannsfullmektig i Sauherad begynte han altså å sende informasjon til hjemmefronten. Overgangen til Statspolitiet må ha vært et strategisk valg - der ville han kunne få oversikt over langt mer av politiets innsats mot hjemmestyrkene. Wettestad mottok 17. mai 1946 et diplom for sin innsats i XU, og han ble invitert til fester for Milorg-veteraner (se bilder under).		En attest utstedt av distriktssjefen i [[Milorgdistrikt 17]] ([[Telemark]]) senhøsten 1945 (se bilde under), viser at han allerede sommeren 1940 ble tilknytta [[Milorg]], og begynte sitt virke innen etterretning. Organisasjonen [[XU]] hadde blitt oppretta 1940 som en etterretningstjeneste for Milorg, adskilt fra resten av organisasjonen for å gjøre opprulling vanskeligere, men med direkte til linjer inn til Milorgs ledelse. Attesten bekrefter at han ga viktige opplysninger om forestående arrestasjoner og razziaer. En annen attest, fra [[Forsvarets Overkommando]] (se bilde under) bekrefter at han fra høsten 1942 var underlagt FO og virka i etterretningstjenesten fram til den tyske kapitulasjonen. Også her bekreftes det at han ga viktige opplysninger, og det nevnes spesielt at han holdt FO a jour med [[Grensepolitiet\|Grensepolitiets]] stasjoneringer og bevegelser - noe som var helt avgjørende for [[svensketrafikken]]. Nøyaktig når han begynte i Statspolitiet er uklart, men allerede mens han var lensmannsfullmektig i Sauherad begynte han altså å sende informasjon til hjemmefronten. Overgangen til Statspolitiet må ha vært et strategisk valg - der ville han kunne få oversikt over langt mer av politiets innsats mot hjemmestyrkene. Wettestad mottok 17. mai 1946 et diplom for sin innsats i XU, og han ble invitert til fester for Milorg-veteraner (se bilder under). Diplomet hang på veggen hjemme, men Wettestad snakka aldri om hva det egentlig betydde og hva han hadde risikert.

	Alle som hadde vært tilknytta XU ble underlagt taushetsplikt - de satt på mye informasjon om Forsvaret, og under [[den kalde krigen]] var det viktig at man holdt kortene tett til brystet. Først i 1988 - 12 år etter Wettestads bortgang, ble denne taushetsplikten opphevet. Dette førte til at han måtte gå med mistanker hengende over seg. Faktisk er han i boka ''Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945'' oppført som tjenestemann der vinteren 1942, med uklarheter omkring medlemskap i [[Nasjonal Samling]] - og uklarhet om hvorvidt han fikk en dom under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Det gjorde han åpenbart ikke; det var nettopp for å unngå det at attestene fra Milorg og Forsvarets Overkommando ble utstedt. <gallery>		Alle som hadde vært tilknytta XU ble underlagt taushetsplikt - de satt på mye informasjon om Forsvaret, og under [[den kalde krigen]] var det viktig at man holdt kortene tett til brystet. Først i 1988 - 12 år etter Wettestads bortgang, ble denne taushetsplikten opphevet. Dette førte til at han måtte gå med mistanker hengende over seg. Faktisk er han i boka ''Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945'' oppført som tjenestemann der vinteren 1942, med uklarheter omkring medlemskap i [[Nasjonal Samling]] - og uklarhet om hvorvidt han fikk en dom under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Det gjorde han åpenbart ikke; det var nettopp for å unngå det at attestene fra Milorg og Forsvarets Overkommando ble utstedt. <gallery>
Linje 22:		Linje 22:
	</gallery>Det må ha hjulpet på tilliten fra andre at han raskt kom tilbake i lensmannsvesenet. I 1948 ble han lensmannsbetjent på [[Hurum kommune\|Hurum]], etter å ha vært vikar i stillingen en tid.<ref>''Fremtiden 1948.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19480824_40_196_1}}.</ref> Der ble han værende en del år. Først i 1956 nådde han - etter utallige søknader både før og etter krigen - målet om å bli lensmann. Det skulle bli [[Sigdal kommune\|Sigdal]] som ble han hjem resten av livet.<ref>''Laagendalsposten 1956.11.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19561116_54_135_1}}.</ref> Familien bosatte seg på [[Prestfoss]], som er administrasjonssenteret i Sigdal kommune. Huset [[Prostbakken (Sigdal gnr. 36/57)\|Prostbakken]] ble påbygd slik at det også ble nytt lensmannskontor der - senere tok skogbrukslederen i kommunen over kontorlokalene. Han og kona eide boligen fra 1962, og hun ble boende der til sin død i 2001.		</gallery>Det må ha hjulpet på tilliten fra andre at han raskt kom tilbake i lensmannsvesenet. I 1948 ble han lensmannsbetjent på [[Hurum kommune\|Hurum]], etter å ha vært vikar i stillingen en tid.<ref>''Fremtiden 1948.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19480824_40_196_1}}.</ref> Der ble han værende en del år. Først i 1956 nådde han - etter utallige søknader både før og etter krigen - målet om å bli lensmann. Det skulle bli [[Sigdal kommune\|Sigdal]] som ble han hjem resten av livet.<ref>''Laagendalsposten 1956.11.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19561116_54_135_1}}.</ref> Familien bosatte seg på [[Prestfoss]], som er administrasjonssenteret i Sigdal kommune. Huset [[Prostbakken (Sigdal gnr. 36/57)\|Prostbakken]] ble påbygd slik at det også ble nytt lensmannskontor der - senere tok skogbrukslederen i kommunen over kontorlokalene. Han og kona eide boligen fra 1962, og hun ble boende der til sin død i 2001.

	Han var lensmann i Sigdal fram til han måtte gå av for aldersgrensa på 70 år i 1973. I en artikkel i ''[[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]'' i anledning hans fratreden, blir hans karriere beskrevet - med en ganske vag beskrivelse av perioden mellom 1937 og 1948.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1973.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19730725_141_168_1}}.</ref> Wettestad sto trofast ved taushetsplikten som var pålagt ham. Den 6. mai 1976 sovna han stille inn, uten å ha delt ~~historie~~ om sin viktige krigsinnsats med andre~~. Diplomet og attestene ble senere funnet av familien, og la grunnlaget for at hans historie endelig kunne fortelles~~.		Han var lensmann i Sigdal fram til han måtte gå av for aldersgrensa på 70 år i 1973. I en artikkel i ''[[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]'' i anledning hans fratreden, blir hans karriere beskrevet - med en ganske vag beskrivelse av perioden mellom 1937 og 1948.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1973.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19730725_141_168_1}}.</ref> Wettestad sto trofast ved taushetsplikten som var pålagt ham. Den 6. mai 1976 sovna han stille inn, uten å ha delt historia om sin viktige krigsinnsats med andre.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: Ny side: {{Thumb|Skoleklasse Skansen i Efteløt.jpg|Skolebilde fra Skansen skole i Efteløt. Ivar Wettestad lengst til høyre i tredje rekke.|Ukjent}} '''Ivar Wettestad (1903–1976)|Ivar Wett…

2023-03-16T09:16:29Z

Ny side: {{Thumb|Skoleklasse Skansen i Efteløt.jpg|Skolebilde fra Skansen skole i Efteløt. Ivar Wettestad lengst til høyre i tredje rekke.|Ukjent}} '''Ivar Wettestad (1903–1976)|Ivar Wett…

Ny side

{{Thumb|Skoleklasse Skansen i Efteløt.jpg|Skolebilde fra Skansen skole i Efteløt. Ivar Wettestad lengst til høyre i tredje rekke.|Ukjent}}

'''[[Ivar Wettestad (1903–1976)|Ivar Wettestad]]''' født 1. august 1903 i [[Ytre Sandsvær kommune|Ytre Sandsvær]], død 6. mai 1976 i [[Sigdal kommune|Sigdal]]) var polititjenestemann og lensmann. Under [[andre verdenskrig]] arbeida han i [[Statspolitiet]], men var i virkeligheten etteretningsagent for motstandsgruppa [[XU]]. Som flere andre som hadde oppgaver for [[hjemmefronten]] på innsida av okkupasjonsmaktas undertrykkelsesapparat, tidde han etter krigen stille om det viktige motstandsarbeidet han hadde gjort, og han døde før taushetsplikten om XUs virke ble oppheva. Først i senere tid har det blitt klart for familien hvor viktig hans innsats var.

== Slekt og familie ==
Han var sønn av snekker og gårdbruker [[Thorvald Skretta (1871–1931)|Thorvald Wettestad]] (1871–1931) og [[Regine Skretta (1876–1958)|Regine Wettestad]] (1876–1958) - begge skifta senere slektsnavn til Skretta, som var Thorvalds opprinnelige navn før han gifta seg inn på Vettestad. Ivar var den andre i en søskenflokk på fire.

I 1946 ble han gift med [[Liv Wettestad (1915–2001)|Liv Fjellstad]] (1915–2001) fra [[Sauherad kommune|Sauherad]].<ref>Ekteskapslysning i ''Teledølen 1946.04.01''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_teledoelen_null_null_19460401_41_78_1}}.</ref> Paret fikk to sønner.

== Liv og virke ==
Han vokste opp på bruket [[Nordre Vettestad (Kongsberg gnr. 44/11 og 12)|Nordre Vettestad]] i Sandsvær, som i dag er en del av [[Kongsberg kommune]]. Et gammelt skolebilde viser at han var elev på [[Skansen skole (Efteløt)|Skansen skole]] i [[Efteløt sogn|Efteløt]]. I 1920 var han gårdsarbeider hos foreldrene. På et tidspunkt etter dette begynte han på sin politikarriere.

Første gang vi finner ham nevnt som lensmannsfullmektig er i 1931, da han arbeida i Ytre Sandsvær.<ref>''Buskerud Dagblad 1931.09.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_buskeruddagblad_null_null_19310928_8_225_1}}.</ref> Der var han i noen år, men han ville også videre i karrieren og dukker opp flere ganger i oversikter over søkere til lensmannsstillinger.<ref>Se f.eks. søkere til lensmannsstillingen i Tyristrand i 1934 i ''Fremtiden 1934.02.13''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19340213_30_37_1}}.</ref> I 1934 eller 1935 flytta han til [[Norderhov kommune|Norderhov]] og ble lensmannsfullmektig der.<ref>''Fremtiden 1935.12.10''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19351210_31_287_1}}.</ref> I 1936 ble han så lensmannsbetjent i [[Ådal kommune|Ådal]].<ref>''Ringerikes Blad 1936.01.22''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19360122_92_18_1}}.</ref> Året etter nevnes han som konstituert lensmann i [[Sauherad kommune|Sauherad]].<ref>''Telemark Arbeiderblad (Skien) 1937.08.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19370828_16_198_1}}.</ref> Der var han fortsatt, som lensmannsfullmektig, da krigen kom til landet våren 1940.<ref>''Østlendingen 1940.08.02''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19400802_40_129_1}}.</ref> Høsten 1940 ble han innstilt på andre plass til stillingen som lensmann i [[Kvikne kommune|Kvikne]].<ref>''Fjell-Ljom 1940.09.13''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fjellljom_null_null_19400913_55_89_1}}.</ref>

En attest utstedt av distriktssjefen i [[Milorgdistrikt 17]] ([[Telemark]]) senhøsten 1945 (se bilde under), viser at han allerede sommeren 1940 ble tilknytta [[Milorg]], og begynte sitt virke innen etterretning. Organisasjonen [[XU]] hadde blitt oppretta 1940 som en etterretningstjeneste for Milorg, adskilt fra resten av organisasjonen for å gjøre opprulling vanskeligere, men med direkte til linjer inn til Milorgs ledelse. Attesten bekrefter at han ga viktige opplysninger om forestående arrestasjoner og razziaer. En annen attest, fra [[Forsvarets Overkommando]] (se bilde under) bekrefter at han fra høsten 1942 var underlagt FO og virka i etterretningstjenesten fram til den tyske kapitulasjonen. Også her bekreftes det at han ga viktige opplysninger, og det nevnes spesielt at han holdt FO a jour med [[Grensepolitiet|Grensepolitiets]] stasjoneringer og bevegelser - noe som var helt avgjørende for [[svensketrafikken]]. Nøyaktig når han begynte i Statspolitiet er uklart, men allerede mens han var lensmannsfullmektig i Sauherad begynte han altså å sende informasjon til hjemmefronten. Overgangen til Statspolitiet må ha vært et strategisk valg - der ville han kunne få oversikt over langt mer av politiets innsats mot hjemmestyrkene. Wettestad mottok 17. mai 1946 et diplom for sin innsats i XU, og han ble invitert til fester for Milorg-veteraner (se bilder under).

Alle som hadde vært tilknytta XU ble underlagt taushetsplikt - de satt på mye informasjon om Forsvaret, og under [[den kalde krigen]] var det viktig at man holdt kortene tett til brystet. Først i 1988 - 12 år etter Wettestads bortgang, ble denne taushetsplikten opphevet. Dette førte til at han måtte gå med mistanker hengende over seg. Faktisk er han i boka ''Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945'' oppført som tjenestemann der vinteren 1942, med uklarheter omkring medlemskap i [[Nasjonal Samling]] - og uklarhet om hvorvidt han fikk en dom under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Det gjorde han åpenbart ikke; det var nettopp for å unngå det at attestene fra Milorg og Forsvarets Overkommando ble utstedt. <gallery>
Fil:Ivar Wettestad Milorg-attest.jpg|Attest fra Milorgdistrikt 17.
Fil:Ivar Wettestad FO-attest.jpg|Attest for Forsvarets Overkommando.
Fil:Ivar Wettestad Milorg-invitasjon.jpg|invitasjon til veterantreff for Milorgfolk som var med fra 1940 i Skien.
Fil:Ivar Wettestad XU-diplom.jpg|Ivar Wettestads diplom fra Forsvarets Overkommando for innsatsen i XU.
</gallery>Det må ha hjulpet på tilliten fra andre at han raskt kom tilbake i lensmannsvesenet. I 1948 ble han lensmannsbetjent på [[Hurum kommune|Hurum]], etter å ha vært vikar i stillingen en tid.<ref>''Fremtiden 1948.08.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19480824_40_196_1}}.</ref> Der ble han værende en del år. Først i 1956 nådde han - etter utallige søknader både før og etter krigen - målet om å bli lensmann. Det skulle bli [[Sigdal kommune|Sigdal]] som ble han hjem resten av livet.<ref>''Laagendalsposten 1956.11.16''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19561116_54_135_1}}.</ref> Familien bosatte seg på [[Prestfoss]], som er administrasjonssenteret i Sigdal kommune. Huset [[Prostbakken (Sigdal gnr. 36/57)|Prostbakken]] ble påbygd slik at det også ble nytt lensmannskontor der - senere tok skogbrukslederen i kommunen over kontorlokalene. Han og kona eide boligen fra 1962, og hun ble boende der til sin død i 2001.

Han var lensmann i Sigdal fram til han måtte gå av for aldersgrensa på 70 år i 1973. I en artikkel i ''[[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]'' i anledning hans fratreden, blir hans karriere beskrevet - med en ganske vag beskrivelse av perioden mellom 1937 og 1948.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1973.07.25''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19730725_141_168_1}}.</ref> Wettestad sto trofast ved taushetsplikten som var pålagt ham. Den 6. mai 1976 sovna han stille inn, uten å ha delt historie om sin viktige krigsinnsats med andre. Diplomet og attestene ble senere funnet av familien, og la grunnlaget for at hans historie endelig kunne fortelles.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur og kilder ==

* {{Hbr1-1|pf01036478002327|Ivar Wettestad}}.
* ''Sigdal og Eggedal. B. 7 : Gard og slekt : gnr. 34-80''. Utg. Sigdal kommune. xx#. 2007. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013081606020}}.
* Såtvedt, Olav. ''Sandsværs historie: IV :'' ''Gårds- og slektshistorie''. Utg. Sandsvær bygdebokkomite. no#. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110424004}}.
* Veum, Eirik: ''Nådeløse nordmenn. [1] : Statspolitiet : 1941-1945''. Utg. Kagge. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018082748096}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lensmenn]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Etterretning]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Sigdal kommune]]
{{DEFAULTSORT:Wettestad, Ivar}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 07:00
Linje 4:		Linje 4:

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Han var sønn av snekker og gårdbruker [[Thorvald Skretta (1871–1931)\|Thorvald Wettestad]] (1871–1931) og [[Regine Skretta (1876–1958)\|Regine Wettestad]] (1876–1958) - begge skifta senere slektsnavn til Skretta, som var Thorvalds opprinnelige navn før han gifta seg inn på Vettestad. Ivar var den ~~andre~~ i en søskenflokk på ~~fire~~.		Han var sønn av snekker og gårdbruker [[Thorvald Skretta (1871–1931)\|Thorvald Wettestad]] (1871–1931) og [[Regine Skretta (1876–1958)\|Regine Wettestad]] (1876–1958) - begge skifta senere slektsnavn til Skretta, som var Thorvalds opprinnelige navn før han gifta seg inn på Vettestad. Ivar var den tredje i en søskenflokk på ni.

	I 1946 ble han gift med [[Liv Wettestad (1915–2001)\|Liv Fjellstad]] (1915–2001) fra [[Sauherad kommune\|Sauherad]].<ref>Ekteskapslysning i ''Teledølen 1946.04.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_teledoelen_null_null_19460401_41_78_1}}.</ref> Paret fikk to sønner.		I 1946 ble han gift med [[Liv Wettestad (1915–2001)\|Liv Fjellstad]] (1915–2001) fra [[Sauherad kommune\|Sauherad]].<ref>Ekteskapslysning i ''Teledølen 1946.04.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_teledoelen_null_null_19460401_41_78_1}}.</ref> Paret fikk to sønner.
Linje 15:		Linje 15:
	En attest utstedt av distriktssjefen i [[Milorgdistrikt 17]] ([[Telemark]]) senhøsten 1945 (se bilde under), viser at han allerede sommeren 1940 ble tilknytta [[Milorg]], og begynte sitt virke innen etterretning. Organisasjonen [[XU]] hadde blitt oppretta 1940 som en etterretningstjeneste for Milorg, adskilt fra resten av organisasjonen for å gjøre opprulling vanskeligere, men med direkte til linjer inn til Milorgs ledelse. Attesten bekrefter at han ga viktige opplysninger om forestående arrestasjoner og razziaer. En annen attest, fra [[Forsvarets Overkommando]] (se bilde under) bekrefter at han fra høsten 1942 var underlagt FO og virka i etterretningstjenesten fram til den tyske kapitulasjonen. Også her bekreftes det at han ga viktige opplysninger, og det nevnes spesielt at han holdt FO a jour med [[Grensepolitiet\|Grensepolitiets]] stasjoneringer og bevegelser - noe som var helt avgjørende for [[svensketrafikken]]. Nøyaktig når han begynte i Statspolitiet er uklart, men allerede mens han var lensmannsfullmektig i Sauherad begynte han altså å sende informasjon til hjemmefronten. Overgangen til Statspolitiet må ha vært et strategisk valg - der ville han kunne få oversikt over langt mer av politiets innsats mot hjemmestyrkene. Wettestad mottok 17. mai 1946 et diplom for sin innsats i XU, og han ble invitert til fester for Milorg-veteraner (se bilder under). Diplomet hang på veggen hjemme, men Wettestad snakka aldri om hva det egentlig betydde og hva han hadde risikert.		En attest utstedt av distriktssjefen i [[Milorgdistrikt 17]] ([[Telemark]]) senhøsten 1945 (se bilde under), viser at han allerede sommeren 1940 ble tilknytta [[Milorg]], og begynte sitt virke innen etterretning. Organisasjonen [[XU]] hadde blitt oppretta 1940 som en etterretningstjeneste for Milorg, adskilt fra resten av organisasjonen for å gjøre opprulling vanskeligere, men med direkte til linjer inn til Milorgs ledelse. Attesten bekrefter at han ga viktige opplysninger om forestående arrestasjoner og razziaer. En annen attest, fra [[Forsvarets Overkommando]] (se bilde under) bekrefter at han fra høsten 1942 var underlagt FO og virka i etterretningstjenesten fram til den tyske kapitulasjonen. Også her bekreftes det at han ga viktige opplysninger, og det nevnes spesielt at han holdt FO a jour med [[Grensepolitiet\|Grensepolitiets]] stasjoneringer og bevegelser - noe som var helt avgjørende for [[svensketrafikken]]. Nøyaktig når han begynte i Statspolitiet er uklart, men allerede mens han var lensmannsfullmektig i Sauherad begynte han altså å sende informasjon til hjemmefronten. Overgangen til Statspolitiet må ha vært et strategisk valg - der ville han kunne få oversikt over langt mer av politiets innsats mot hjemmestyrkene. Wettestad mottok 17. mai 1946 et diplom for sin innsats i XU, og han ble invitert til fester for Milorg-veteraner (se bilder under). Diplomet hang på veggen hjemme, men Wettestad snakka aldri om hva det egentlig betydde og hva han hadde risikert.

	Alle som hadde vært tilknytta XU ble underlagt taushetsplikt - de satt på mye informasjon om Forsvaret, og under [[den kalde krigen]] var det viktig at man holdt kortene tett til brystet. Først i 1988 - 12 år etter Wettestads bortgang, ble denne taushetsplikten opphevet. Dette førte til at han måtte gå med mistanker hengende over seg. Faktisk er han i boka ''Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945'' oppført som tjenestemann der vinteren 1942, med uklarheter omkring medlemskap i [[Nasjonal Samling]] - og uklarhet om hvorvidt han fikk en dom under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Det gjorde han åpenbart ikke; det var nettopp for å unngå det at attestene fra Milorg og Forsvarets Overkommando ble utstedt. <gallery>		Alle som hadde vært tilknytta XU ble underlagt taushetsplikt - de satt på mye informasjon om Forsvaret, og under [[den kalde krigen]] var det viktig at man holdt kortene tett til brystet. Først i 1988 - 12 år etter Wettestads bortgang, ble denne taushetsplikten opphevet. Dette førte til at han måtte gå med mistanker hengende over seg. Faktisk er han i boka ''Nådeløse nordmenn : Statspolitiet 1941–1945'' oppført som tjenestemann der vinteren 1942, med uklarheter omkring medlemskap i [[Nasjonal Samling]] - og uklarhet om hvorvidt han fikk en dom under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]]. Det gjorde han åpenbart ikke; det var nettopp for å unngå det at attestene fra Milorg og Forsvarets Overkommando ble utstedt. Hans familie kjenner ikke til at han skal ha vært medlem i NS; det var i utgangspunktet obligatorisk når man arbeida i Statspolitiet, men det finnes noen tilfeller av personer som klarte å sno seg unna det kravet – og det kan virke som om Wettestad var en av dem. Uansett, om han hadde vært medlem ville det bare ha vært en del av hans dekkhistorie. Wettestad dukker også opp i den beryktede ''[[Liste nr. 1 over personer som er mistenkt for grovere arter av landssvik\|Liste nr. 1]]'', en oversikt over personer mistenkt for landssvik. Dette var naturlig, ettersom han var ansatt i Stapo – men det understreker også hvor problematisk en utgivelse med minimale redigeringer av denne lista i 2014 er. <gallery>
	Fil:Ivar Wettestad Milorg-attest.jpg\|Attest fra Milorgdistrikt 17.		Fil:Ivar Wettestad Milorg-attest.jpg\|Attest fra Milorgdistrikt 17.
	Fil:Ivar Wettestad FO-attest.jpg\|Attest for Forsvarets Overkommando.		Fil:Ivar Wettestad FO-attest.jpg\|Attest for Forsvarets Overkommando.
	Fil:Ivar Wettestad Milorg-invitasjon.jpg\|invitasjon til veterantreff for Milorgfolk som var med fra 1940 i Skien.		Fil:Ivar Wettestad Milorg-invitasjon.jpg\|invitasjon til veterantreff for Milorgfolk som var med fra 1940 i Skien.
	Fil:Ivar Wettestad XU-diplom.jpg\|Ivar Wettestads diplom fra Forsvarets Overkommando for innsatsen i XU.		Fil:Ivar Wettestad XU-diplom.jpg\|Ivar Wettestads diplom fra Forsvarets Overkommando for innsatsen i XU.
	</gallery>Det må ha hjulpet på tilliten fra andre at han raskt kom tilbake i lensmannsvesenet. I 1948 ble han lensmannsbetjent på [[Hurum kommune\|Hurum]], etter å ha vært vikar i stillingen en tid.<ref>''Fremtiden 1948.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19480824_40_196_1}}.</ref> Der ble han værende en del år. Først i 1956 nådde han - etter utallige søknader både før og etter krigen - målet om å bli lensmann. Det skulle bli [[Sigdal kommune\|Sigdal]] som ble han hjem resten av livet.<ref>''Laagendalsposten 1956.11.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19561116_54_135_1}}.</ref> Familien bosatte seg på [[Prestfoss]], som er administrasjonssenteret i Sigdal kommune. Huset [[Prostbakken (Sigdal gnr. 36/57)\|Prostbakken]] ble påbygd slik at det også ble nytt lensmannskontor der - senere tok skogbrukslederen i kommunen over kontorlokalene. Han og kona eide boligen fra 1962, og hun ble boende der til sin død i 2001.		</gallery>Det må ha hjulpet på tilliten fra andre at han raskt kom tilbake i politi- og lensmannsvesenet. Fra høsten 1945 var han vanlig politibetjent i Oslo. I 1948 ble han så lensmannsbetjent på [[Hurum kommune\|Hurum]], etter å ha vært vikar i stillingen en tid.<ref>''Fremtiden 1948.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_fremtiden_null_null_19480824_40_196_1}}.</ref> Der ble han værende en del år. Først i 1956 nådde han - etter utallige søknader både før og etter krigen - målet om å bli lensmann. Det skulle bli [[Sigdal kommune\|Sigdal]] som ble han hjem resten av livet.<ref>''Laagendalsposten 1956.11.16''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagendalsposten_null_null_19561116_54_135_1}}.</ref> Familien bosatte seg på [[Prestfoss]], som er administrasjonssenteret i Sigdal kommune. Huset [[Prostbakken (Sigdal gnr. 36/57)\|Prostbakken]] ble påbygd slik at det også ble nytt lensmannskontor der - senere tok skogbrukslederen i kommunen over kontorlokalene. Han og kona eide boligen fra 1962, og hun ble boende der til sin død i 2001.

	Han var lensmann i Sigdal fram til han måtte gå av for aldersgrensa på 70 år i 1973. I en artikkel i ''[[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]'' i anledning hans fratreden, blir hans karriere beskrevet - med en ganske vag beskrivelse av perioden mellom 1937 og 1948.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1973.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19730725_141_168_1}}.</ref> Wettestad sto trofast ved taushetsplikten som var pålagt ham. Den 6. mai 1976 sovna han stille inn, uten å ha delt historia om sin viktige krigsinnsats med andre.		Han var lensmann i Sigdal fram til han måtte gå av for aldersgrensa på 70 år i 1973. I en artikkel i ''[[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]'' i anledning hans fratreden, blir hans karriere beskrevet - med en ganske vag beskrivelse av perioden mellom 1937 og 1948.<ref>''Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1973.07.25''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendeogbuskerudblad_null_null_19730725_141_168_1}}.</ref> Wettestad sto trofast ved taushetsplikten som var pålagt ham. Den 6. mai 1976 sovna han stille inn, uten å ha delt historia om sin viktige krigsinnsats med andre.
Linje 30:		Linje 30:

	* {{Hbr1-1\|pf01036478002327\|Ivar Wettestad}}.		* {{Hbr1-1\|pf01036478002327\|Ivar Wettestad}}.
			* ''Liste nr. 1 : over mistenkte for grovere arter av landssvik''. Utg. Vega forl.. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018091107009}}.
	* ''Sigdal og Eggedal. B. 7 : Gard og slekt : gnr. 34-80''. Utg. Sigdal kommune. xx#. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081606020}}.		* ''Sigdal og Eggedal. B. 7 : Gard og slekt : gnr. 34-80''. Utg. Sigdal kommune. xx#. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081606020}}.
	* Såtvedt, Olav. ''Sandsværs historie: IV :'' ''Gårds- og slektshistorie''. Utg. Sandsvær bygdebokkomite. no#. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110424004}}.		* Såtvedt, Olav. ''Sandsværs historie: IV :'' ''Gårds- og slektshistorie''. Utg. Sandsvær bygdebokkomite. no#. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014110424004}}.