Ivo Caprino - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: bm

2020-11-08T11:46:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2020 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\| Ivo Caprino foto 1964.jpg\|Ivo Caprino fotografert i 1964.\|Johan Brun/Norsk Folkemuseum. }}		{{thumb\|Ivo Caprino foto 1964.jpg\|Ivo Caprino fotografert i 1964.\|Johan Brun/Norsk Folkemuseum. }}
	'''[[Ivo Caprino]]''' (født 17. februar 1920 i Kristiania, død 8. februar 2001) var animasjonskunstner, filmprodusent og regissør, mest kjent for sine dukke- og eventyrfilmer, særlig for langfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' (1975), basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.		'''[[Ivo Caprino]]''' (født 17. februar 1920 i Kristiania, død 8. februar 2001) var animasjonskunstner, filmprodusent og regissør, mest kjent for sine dukke- og eventyrfilmer, særlig for langfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' (1975), basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.

Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
			{{bm}}

Stigrp: pirk

2020-02-18T00:51:47Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2020 kl. 00:51
Linje 17:		Linje 17:
	Som langfilmregissør debuterte Caprino i 1959 med familiefilmen ''Ugler i mosen'', som var en realfilm med innslag av dukkefigurer. Som hans hovedverk regnes den helaftens amimasjonsfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' fra 1975, basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.		Som langfilmregissør debuterte Caprino i 1959 med familiefilmen ''Ugler i mosen'', som var en realfilm med innslag av dukkefigurer. Som hans hovedverk regnes den helaftens amimasjonsfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' fra 1975, basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.

	Gjennom karrieren lagde Caprino også en rekke reklamefilmer, informasjons- og ~~dokumentasfilmer~~, som var med på å finansiere amimasjonsstudioet på Snarøya, der [[Bjarne Sandemose]] (1924-2013), sønn av forfatteren [[Aksel Sandemose]], og sønnen Remo, var sentrale medhjelpere.		Gjennom karrieren lagde Caprino også en rekke reklamefilmer, informasjons- og dokumentasjonsfilmer, som var med på å finansiere amimasjonsstudioet på Snarøya, der [[Bjarne Sandemose]] (1924-2013), sønn av forfatteren [[Aksel Sandemose]], og sønnen Remo, var sentrale medhjelpere.

	Caprino utviklet også en såkalt supervideograf, et system som gjør det mulig med panoramaopptak via fem synkroniserte videokameraer, der filmen vises på et lerret som er buet over 225 grader, delt opp i felter.		Caprino utviklet også en såkalt supervideograf, et system som gjør det mulig med panoramaopptak via fem synkroniserte videokameraer, der filmen vises på et lerret som er buet over 225 grader, delt opp i felter.

Stigrp: pirk

2017-10-11T00:31:41Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 00:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\| Ivo Caprino foto 1964.jpg\|Ivo Caprino fotografert i 1964.\|Johan Brun/Norsk Folkemuseum. }}		{{thumb\| Ivo Caprino foto 1964.jpg\|Ivo Caprino fotografert i 1964.\|Johan Brun/Norsk Folkemuseum. }}
	~~{{thumb\|C1 A CAPRINO 70 R.jpg\|Ivo Caprino og fotgjenger Gudleik Knotten foran Il Tempo Gigante. Knotten nylig påkjørt på Ramstadsletta.\|Ukjent / ''Budstikka''}}~~
	'''[[Ivo Caprino]]''' (født 17. februar 1920 i Kristiania, død 8. februar 2001) var animasjonskunstner, filmprodusent og regissør, mest kjent for sine dukke- og eventyrfilmer, særlig for langfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' (1975), basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.		'''[[Ivo Caprino]]''' (født 17. februar 1920 i Kristiania, død 8. februar 2001) var animasjonskunstner, filmprodusent og regissør, mest kjent for sine dukke- og eventyrfilmer, særlig for langfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' (1975), basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.

Linje 7:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|C1 A CAPRINO 70 R.jpg\|Ivo Caprino og fotgjenger Gudleik Knotten foran Il Tempo Gigante. Knotten nylig påkjørt på Ramstadsletta.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]]. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mario Caprinos vei]] 3).		Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]]. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mario Caprinos vei]] 3).

PaulVIF på 9. okt. 2016 kl. 12:53

2016-10-09T12:53:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2016 kl. 12:53
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte [[Snarøya gård\|~~Snarøen gamle hovedgård~~]]. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mario Caprinos vei]] 3).		Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte [[Snarøya (gård i Bærum)\|Snarøya gård]]. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mario Caprinos vei]] 3).

	I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.		I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.

Cnyborg på 19. aug. 2016 kl. 11:03

2016-08-19T11:03:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Ivo Caprino foto 1964.jpg\|Ivo Caprino fotografert i 1964.\|Johan Brun/Norsk Folkemuseum. }}		{{thumb\| Ivo Caprino foto 1964.jpg\|Ivo Caprino fotografert i 1964.\|Johan Brun/Norsk Folkemuseum. }}
			{{thumb\|C1 A CAPRINO 70 R.jpg\|Ivo Caprino og fotgjenger Gudleik Knotten foran Il Tempo Gigante. Knotten nylig påkjørt på Ramstadsletta.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	'''[[Ivo Caprino]]''' (født 17. februar 1920 i Kristiania, død 8. februar 2001) var animasjonskunstner, filmprodusent og regissør, mest kjent for sine dukke- og eventyrfilmer, særlig for langfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' (1975), basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.		'''[[Ivo Caprino]]''' (født 17. februar 1920 i Kristiania, død 8. februar 2001) var animasjonskunstner, filmprodusent og regissør, mest kjent for sine dukke- og eventyrfilmer, særlig for langfilmen ''Flåklypa Grand Prix'' (1975), basert på [[Kjell Aukrust]]s fortellinger.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-03-14T00:26:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2016 kl. 00:26
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte [[Snarøya gård\|Snarøen gamle hovedgård]]. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[~~Mari~~ Caprinos vei]] 3).		Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte [[Snarøya gård\|Snarøen gamle hovedgård]]. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mario Caprinos vei]] 3).

	I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.		I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.

Stigrp: /* Liv og virke */

2016-03-13T17:52:17Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2016 kl. 17:52
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte Snarøen gamle hovedgård. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mari Caprinos vei]] 3).		Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte [[Snarøya gård\|Snarøen gamle hovedgård]]. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mari Caprinos vei]] 3).

	I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.		I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.

Stigrp: /* Liv og virke */ Caprino Studios

2016-03-13T17:51:40Z

Liv og virke: Caprino Studios

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2016 kl. 17:51
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte Snarøen gamle hovedgård. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død.		Ivo Caprino bodde hele livet på [[Snarøya]] i [[Bærum]], etter at faren i 1921 kjøpte Snarøen gamle hovedgård. Her bygde han senere sitt filmstudio, som sønnen Remo overtok etter hans død ([[Caprino Studios]], [[Mari Caprinos vei]] 3).

	I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.		I 1942 begynte Caprino i farens møbelverksted, etter å ha avbrutt et arkitektstudium. Han arbeidet her til 1952. Som animasjonskunstner debuterte Caprino i 1948 med dukkefilmen ''Tim og Tøffe''. Gjennombruddet kom med filmen ''Veslefrikk med fela'', som vant førstepris som beste barnefilm ved festivalen i Venezia i 1952.

Cnyborg på 20. aug. 2015 kl. 09:21

2015-08-20T09:21:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2015 kl. 09:21
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Regissører]]		[[Kategori:Regissører]]
			[[kategori:Personer]]

Stigrp: /* Ettermæle */ pirk

2014-01-31T08:14:40Z

Ettermæle: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2014 kl. 08:14
Linje 27:		Linje 27:
	{{sitat\|Tross navnet, som han arvet fra sin innvandrende far, er Caprino norsk som noen. Og hele livet har han holdt til på Snarøya gamle hovedgård, hvor atelieret fortsatt er i hyppig bruk, nå med det aller nyeste i digitalt utstyr. Klippebordet er for lengst satt bort. Det har alltid stått et vær av eventyr om Caprino. Og det skyldes ikke bare at han er oldebarn av maleren og eventyrillustratøren Hans Gude, men også fordi han har gått sine egne veier når det gjelder å viderebringe den norske eventyrarven. … Men det er først og fremst “Flåklypa Grand Prix” som er Caprinos mesterverk, kanskje den beste norske filmen gjennom tidene. Her forenes Kjell Aukrusts bygdebarokke humor i halv eventyrstil med Caprinos raffinerte føring av marionettene, og med evig medhjelper Bjarne Sandemoses løsninger på tekniske utfordringer. Bedre kan det knapt gjøres.}}		{{sitat\|Tross navnet, som han arvet fra sin innvandrende far, er Caprino norsk som noen. Og hele livet har han holdt til på Snarøya gamle hovedgård, hvor atelieret fortsatt er i hyppig bruk, nå med det aller nyeste i digitalt utstyr. Klippebordet er for lengst satt bort. Det har alltid stått et vær av eventyr om Caprino. Og det skyldes ikke bare at han er oldebarn av maleren og eventyrillustratøren Hans Gude, men også fordi han har gått sine egne veier når det gjelder å viderebringe den norske eventyrarven. … Men det er først og fremst “Flåklypa Grand Prix” som er Caprinos mesterverk, kanskje den beste norske filmen gjennom tidene. Her forenes Kjell Aukrusts bygdebarokke humor i halv eventyrstil med Caprinos raffinerte føring av marionettene, og med evig medhjelper Bjarne Sandemoses løsninger på tekniske utfordringer. Bedre kan det knapt gjøres.}}

	Ivo Caprino mottok en rekke priser, blant annet Filmkritikerprisen i 1956, Aamotstatuetten for fremragende innsats i norsk film i 1967, Teskjekjerringprisen i 1991 og Amandakomiteens ærespris i 1995. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1989.		Ivo Caprino mottok en rekke priser, blant annet Filmkritikerprisen i 1956, Aamotstatuetten for fremragende innsats i norsk film i 1967, Teskjekjerringprisen i 1991 og Amandakomiteens ærespris i 1995. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1989.

	Ivo Caprino ble bisatt fra Haslum krematorium i hjemkommunen Bærum 17. februar 2001, men er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med faren Mario og kona Liv Helen.		Ivo Caprino ble bisatt fra Haslum krematorium i hjemkommunen Bærum 17. februar 2001, men er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo sammen med faren Mario og kona Liv Helen.