Jødeparagrafen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Andre endringer */

2023-07-07T07:19:07Z

Andre endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 07:19
Linje 65:		Linje 65:
	==Andre endringer==		==Andre endringer==
	{{Utdypende artikkel\|Jesuittparagrafen}}		{{Utdypende artikkel\|Jesuittparagrafen}}
	Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot å fjerne bestemmelsen, blant andre [[Carl Joachim Hambro]].		Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for å beholde bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot å fjerne bestemmelsen, blant andre [[Carl Joachim Hambro]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 26. nov. 2020 kl. 12:26

2020-11-26T12:26:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 12:26
Linje 51:		Linje 51:

	[[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg\|thumb\|300px\|right\|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']]		[[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg\|thumb\|300px\|right\|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']]
	En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar\|~~portugiserjødar~~]] av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]]. Bakgrunnen for dette var ~~ein~~ sak i [[~~Høgsterett~~]], der [[Leon Lopez]] og [[Emanuel Philipsen]] hadde ~~vorte~~ arrestert på falsk grunnlag i [[Christiania]]. Høgsterett kom til at ~~portugisarjødar ikkje~~ var å ~~rekne~~ som ~~forbodne~~ i riket.		En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar\|portugiserjøder]] av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]]. Bakgrunnen for dette var en sak i [[Høyesterett]], der [[Leon Lopez]] og [[Emanuel Philipsen]] hadde blitt arrestert på falsk grunnlag i [[Christiania]]. Høgsterett kom til at portugisarjøder ikke var å regne som forbudt i riket.

	Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser».		Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser».

Cnyborg på 26. nov. 2020 kl. 12:25

2020-11-26T12:25:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 12:25
Linje 51:		Linje 51:

	[[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg\|thumb\|300px\|right\|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']]		[[Fil:Departementstidende 1844 s. 753.jpg\|thumb\|300px\|right\|Fra ''[[Departements-Tidende]]'' 1844, s. 753: ''Ved Skrivelſe af 4 November ſidſtleden har Juſtits-Departementet efter en derom indkommen Foreſpørgſel tilkjendegivet, "at det antager, at de ſaakaldte [[portugisarjødar\|Portugis-Jøder]] maa, uanſeet Grundlovens §2, være berettigede til at opholde ſig her i Riget, hvilket ogſaa, ſaa vidt vides, hidtil har været almindeligt antaget, ligeſom det ſtedſe har været forudſat i de underdanigſte Foredrag, der have været afgivne angaande Meddelelſe af Leidebref til Jøder."'']]
	En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar\|~~portugiserjøder~~]] av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]].		En delseier i kampen for å oppheve jødeparagrafen var likevel at grunnlovsforbodet i praksis ble opphevet for [[portugisarjødar\|portugiserjødar]] av [[Justisdepartementet]] den [[4. november]] [[1844]]. Bakgrunnen for dette var ein sak i [[Høgsterett]], der [[Leon Lopez]] og [[Emanuel Philipsen]] hadde vorte arrestert på falsk grunnlag i [[Christiania]]. Høgsterett kom til at portugisarjødar ikkje var å rekne som forbodne i riket.

	Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser».		Wergeland fortsatte kampen mot paragrafen, men rakk selv ikke å oppleve at den ble opphevet. Det året han døde, i [[1845]], var det ny avstemning i Stortinget, og igjen ble paragrafen stående. Tredje forsøk, i [[1848]], lyktes heller ikke, selv om man merket en endring i folket i dette revolusjonsåret. Det året ble monumentet på Wergelands grav reist, og det er betegnende at innskriften forteller at det ble reist av «taknæmlige jøder udenfor Norriges grenser».
Linje 68:		Linje 68:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

PaulVIF: /* Andre endringer */

2019-11-01T22:57:12Z

Andre endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2019 kl. 22:57
Linje 65:		Linje 65:
	==Andre endringer==		==Andre endringer==
	{{Utdypende artikkel\|Jesuittparagrafen}}		{{Utdypende artikkel\|Jesuittparagrafen}}
	Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot ~~endring~~.		Da jødeparagrafen ble fjernet, ble de andre forbudene fortsatt stående. Munkeordener ble tillatt i [[1897]], mens jesuittparagrafen ble stående helt til [[1956]]. Den ble fjernet i forbindelse med ratifiseringen av [[Den europeiske menneskerettighetskonvensjon]]. Selv da var det betydelig motstand i noen miljøer, med [[Olav Valen-Sendstad]] som fremste talsmann for bestemmelsen. Det var også et mindretall i Stortinget som stemte mot å fjerne bestemmelsen, blant andre [[Carl Joachim Hambro]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: korr.

2019-05-14T11:02:31Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2019 kl. 11:02
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg\|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814\|[[Stortinget]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg\|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814\|[[Stortinget]]}}
	'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom\|jøders]], [[jesuittordenen\|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]] — om enn med en noe endret tolkning fra [[~~Høyesterett99~~ i november [[1844]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen\|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød:		'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom\|jøders]], [[jesuittordenen\|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]] — om enn med en noe endret tolkning fra [[Høyesterett]] i november [[1844]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen\|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød:

	<blockquote>		<blockquote>

Cnyborg: /* Okkupasjonstiden */

2018-01-25T13:07:09Z

Okkupasjonstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 13:07
Linje 60:		Linje 60:
	{{thumb høyre\|Anti-semittisk graffiti Oslo 1941.jpg\|Antismemittisk hets ble stadig med vanlig etter den tyske invasjonen, her i [[Oslo]] i [[1941]]. {{byline\|Anders Beer Wilse}}}}		{{thumb høyre\|Anti-semittisk graffiti Oslo 1941.jpg\|Antismemittisk hets ble stadig med vanlig etter den tyske invasjonen, her i [[Oslo]] i [[1941]]. {{byline\|Anders Beer Wilse}}}}
	Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse.		Under [[andre verdenskrig]] ble jødeparagrafen gjeninnført av [[Nasjonal Samling]], den [[13. mars]] [[1942]]. Den ble stående til frigjøringen i mai [[1945]]. Et av punktene [[Vidkun Quisling]] ble dømt for etter krigen var ulovlig endring av Grunnloven i denne forbindelse.

			Den 17. november 1942, etter arrestasjonene av jødiske menn i oktober og november, kom også [[lov om meldeplikt for jøder]].

	==Andre endringer==		==Andre endringer==

Olve Utne: /* Paragrafen blir innført */

2017-11-16T22:59:51Z

Paragrafen blir innført

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 22:59
Linje 22:		Linje 22:
	På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn, og også det med uttrykkelig unntak for jesuitter og munkeordener.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 180-181, bilag til hovedprotokollen nr. 20.</ref> Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen.		På grunnlag av debatten om grunnsetningene utarbeidet så konstitusjonskomiteen et første utkast til grunnlov. Der var jødeforbudet av en eller annen grunn falt ut av religionsparagrafen (§25 i det første utkastet). Men det var tatt inn igjen i det reviderte forslaget som ble debattert den 4. mai. Religionsparagrafen, som nå var plassert som paragraf 2, lød i forslaget som følger: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. Alle Religions-Secter tilstædes fri Religions Øvelse, dog ere Jøder fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Her grep [[Wilhelm Frimann Koren Christie]] inn på avgjørende vis for å innsnevre religionsfriheten til å gjelde utelukkende kristne trossamfunn, og også det med uttrykkelig unntak for jesuitter og munkeordener.<ref>Riksforsamlingens forhandlinger 1ste del side 180-181, bilag til hovedprotokollen nr. 20.</ref> Av hittil uforklarte grunner har imidlertid hans setning «Alle Christelige Religions-Secter tilstedes frie Religions Øvelse» falt ut i den endelige grunnlovsredigeringen, slik at formuleringen til slutt ble den som er sitert i begynnelsen av denne artikkelen.

	Historikeren A.O.Johnsen beskriver det som «pikant» at nettopp Christie ble den som mest virksomt fikk innskrenket religionsfriheten, sett i lys av at en av de tydeligste motstanderne i dette spørsmålet, [[John Moses d.y.\|John Moses]], tilhørte den samme krets av borgerlig elite i Kristiansund som Christie også kom fra.<ref>Johnsen, A.O. 1958:746</ref> Moses var antatt selv å ha jødiske aner.		Historikeren A.O. Johnsen beskriver det som «pikant» at nettopp Christie ble den som mest virksomt fikk innskrenket religionsfriheten, sett i lys av at en av de tydeligste motstanderne i dette spørsmålet, [[John Moses d.y.\|John Moses]], tilhørte den samme krets av borgerlig elite i Kristiansund som Christie også kom fra.<ref>Johnsen, A.O. 1958:746</ref> Moses var antatt selv å ha jødiske aner.

	== Argumentasjonen ==		== Argumentasjonen ==

Olve Utne på 18. okt. 2017 kl. 12:03

2017-10-18T12:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 12:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg\|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814\|[[Stortinget]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Norge 1814. 17. mai-grunnloven-side1.jpg\|Første tekstside fra den originale grunnloven av 17. mai 1814\|[[Stortinget]]}}
	'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom\|jøders]], [[jesuittordenen\|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen\|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød:		'''[[Jødeparagrafen]]''' var en bestemmelse i [[Grunnloven]] av [[1814]] som forbød [[jødedom\|jøders]], [[jesuittordenen\|jesuitters]] og [[:Kategori:Katolske ordener\|«munkeordener»]] til riket. Bestemmelsen var nedfelt i Grunnlovens andre paragraf, og ble stående i sin helhet til [[1851]] — om enn med en noe endret tolkning fra [[Høyesterett99 i november [[1844]]. Den siste delen av paragrafen, [[Jesuittparagrafen\|forbudet mot jesuitter]], ble ikke opphevet før i [[1956]]. Paragrafen lød:

	<blockquote>		<blockquote>

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T12:01:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 12:01
Linje 83:		Linje 83:
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 7. okt. 2017 kl. 14:07

2017-10-07T14:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2017 kl. 14:07
Linje 32:		Linje 32:
	<blockquote>«Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod dem [jødene], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:48.</ref></blockquote>		<blockquote>«Pluraliteten, hvortil ogsaa jeg denne Gang hørte, var imod dem [jødene], og saaledes vedtoges det, som vel er, at Landet skal være befriet fra Jøder. Der kunde være Jøder nok af vor egen Tro. Israeliterne, som have hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden. Deres Indtrængen i Landet vilde kun fordærve og forarme Almuen.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:48.</ref></blockquote>

	«Jødens» fedrelandsløshet og mangel på patriotisme var argumenter som slo an i denne nasjonalromantikkens og nasjonalismens blomstringstid, i kjølvannet av de amerikanske og franske revolusjoner og de etterfølgende napoleonskrigene. Og ~~«kosmopolitt»~~ - negativt ladet - skulle komme til å bli en av antisemittismens viktigste merkelapper på dens hatobjekt også i seinere tider.		«Jødens» fedrelandsløshet og mangel på patriotisme var argumenter som slo an i denne nasjonalromantikkens og nasjonalismens blomstringstid, i kjølvannet av de amerikanske og franske revolusjoner og de etterfølgende napoleonskrigene. Og «[[kosmopolitt]]» - negativt ladet - skulle komme til å bli en av antisemittismens viktigste merkelapper på dens hatobjekt også i seinere tider.

	Motargumentene mot jødeparagrafen på Eidsvoll gjaldt advarsler mot å innføre intoleransen som prinsipp i den nye, frie statsdannelsen, og var ellers begrunnet ut fra humanitære betraktninger. Prost Hount fant forslaget om forbud mot jøders adgang «afskyelig» og i strid med den humaniteten som ellers skulle ligge til grunn for den nye staten, og som han sa: «Jøder er dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør jo dog tillades at boe etsteds paa Guds grønne Jord.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:47.</ref>		Motargumentene mot jødeparagrafen på Eidsvoll gjaldt advarsler mot å innføre intoleransen som prinsipp i den nye, frie statsdannelsen, og var ellers begrunnet ut fra humanitære betraktninger. Prost Hount fant forslaget om forbud mot jøders adgang «afskyelig» og i strid med den humaniteten som ellers skulle ligge til grunn for den nye staten, og som han sa: «Jøder er dog Mennesker. Dersom andre Nationer handlede ligesom vi, havde Jøderne intet Opholdssted, og de bør jo dog tillades at boe etsteds paa Guds grønne Jord.»<ref>Her sitert fra Mendelsohn, O. 1987:47.</ref>