Jødisk historie i Oslo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. mai 2018 kl. 19:48

2018-05-14T19:48:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2018 kl. 19:48
Linje 17:		Linje 17:
	Den østjødiske innvandringa til Kristiania inngår i et større mønster: omkring fire millioner jøder vandret eller flyktet fra øst mot vest mot slutten av 1800-tallet.		Den østjødiske innvandringa til Kristiania inngår i et større mønster: omkring fire millioner jøder vandret eller flyktet fra øst mot vest mot slutten av 1800-tallet.

	Østjødene kom fra områder nær Østersjøen: Kovno (Kaunas), Suwalki, [[Vilnius]] og Lomza<ref>Disse områdene ligger i ~~2010~~ i Litauen, Hviterussland, Polen og Kaliningrad.</ref>. Dette var områder med relativ nærhet til områder som i denne perioden opplevde pogromer<ref>Ordet pogrom betyr ødeleggelse, og brukes særlig om angrep på jødisk liv og eiendom (fra opphissete folkemengder og / eller fra staten), særlig i det russiske riket og i ~~nazi-~~Tyskland. </ref> etter 1881. Selv om de som valgte å utvandre ikke nødvendigvis selv var direkte berørt, kan det ikke være noen tvil om at pogromene spredde frykt og usikkerhet for hva framtida ville bringe.		Østjødene kom fra områder nær [[Østersjøen]]: Kovno (Kaunas), Suwalki, [[Vilnius]] og Lomza<ref>Disse områdene ligger i 2018 i Litauen, Hviterussland, Polen og Kaliningrad.</ref>. Dette var områder med relativ nærhet til områder som i denne perioden opplevde pogromer<ref>Ordet pogrom betyr ødeleggelse, og brukes særlig om angrep på jødisk liv og eiendom (fra opphissete folkemengder og / eller fra staten), særlig i det russiske riket og i det nasjonalsosialistiske Tyskland. </ref> etter 1881. Selv om de som valgte å utvandre ikke nødvendigvis selv var direkte berørt, kan det ikke være noen tvil om at pogromene spredde frykt og usikkerhet for hva framtida ville bringe.
	I tillegg var mange av jødene som migrerte folk som var knyttet til tradisjonelle jødiske næringsveier som nå sto i krise. I mange områder var jøder fratatt mange yrkesveier: man kunne for eksempel ikke eie jord. Som følge av industrialisering og endringer i samfunnsstruktur i områdene de bodde i, ble det stadig vanskeligere å skaffe seg et skikkelig levebrød. Mange drømte om Amerika, andre ville bare finne tryggere livsgrunnlag uten at det spilte så stor rolle hvor det var. Flere jødiske foreninger ble startet for å hjelpe til med reisekapital og reiseruter. I tillegg hjalp gjerne pionerene familie og venner med å komme etter.		I tillegg var mange av jødene som migrerte folk som var knyttet til tradisjonelle jødiske næringsveier som nå sto i krise. I mange områder var jøder fratatt mange yrkesveier: man kunne for eksempel ikke eie jord. Som følge av industrialisering og endringer i samfunnsstruktur i områdene de bodde i, ble det stadig vanskeligere å skaffe seg et skikkelig levebrød. Mange drømte om Amerika, andre ville bare finne tryggere livsgrunnlag uten at det spilte så stor rolle hvor det var. Flere jødiske foreninger ble startet for å hjelpe til med reisekapital og reiseruter. I tillegg hjalp gjerne pionerene familie og venner med å komme etter.

Cnyborg: /* Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen */

2017-11-02T10:21:44Z

Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 10:21
Linje 10:		Linje 10:
	Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.		Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.

	Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollmann (~~f. 1826~~)\|Abraham Vollmann]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>		Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollmann (1826–1910)\|Abraham Vollmann]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>

	[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.		[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T16:57:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 16:57
Linje 69:		Linje 69:
	[[kategori:jødisk historie og kultur]]		[[kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{brugata}}		{{brugata}}
			{{bm}}

Olve Utne på 13. mar. 2017 kl. 14:18

2017-03-13T14:18:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2017 kl. 14:18
Linje 67:		Linje 67:
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug]

	[[~~Kategori~~:~~Jødedom~~]]		[[kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{brugata}}		{{brugata}}

Cnyborg: /* Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen */

2017-03-01T11:59:42Z

Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2017 kl. 11:59
Linje 10:		Linje 10:
	Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.		Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.

	Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham ~~Vollman~~]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>		Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollmann (f. 1826)\|Abraham Vollmann]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>

	[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.		[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.

Cnyborg: /* Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen */

2017-03-01T11:56:20Z

Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2017 kl. 11:56
Linje 10:		Linje 10:
	Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.		Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.

	Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[~~Abraham Vollman (f. 1828)\|~~Abraham Vollman]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>		Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollman]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>

	[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.		[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.

Cnyborg: /* Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen */

2017-03-01T11:55:27Z

Jødeparagrafen og den tidligste innvandringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2017 kl. 11:55
Linje 10:		Linje 10:
	Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.		Bestemmelsen hadde tradisjon bakover i tid, vi kan for eksempel se at [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 bestemmer at jøder ikke kunne oppholde seg i Norge uten såkalt kongelig leidebrev. Da paragrafen, eller rettere sagt den siste setningen av paragrafen, ble opphevet ved stortingsvedtak 13. juni 1851, var det etter mye motstand og debatt.

	Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis Abraham Vollman. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>		Den første jøden som bosatte seg i Norge etter opphevelsen av jødeparagrafen var sannsynligvis [[Abraham Vollman (f. 1828)\|Abraham Vollman]]. Han var født i Hessen, men bosatt i Lübeck før han kom til Norge. Han ble handelsborger og ble i landet helt til 1886 eller 1887.<ref>Myhre 2003:278</ref>

	[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.		[[Marita Gjernes]] har undersøkt gruppa av 734 jøder som ble registrert mellom [[1851]] og [[1900]] som født i eller med bosted i [[Kristiania]]<ref>Gjernes 2004:385</ref>. Blant de første som kom finner hun at to av tre opprinnelig kom fra Danmark eller Tyskland. Fram til 1880 er det snakk svært få, litt over 50 personer<ref>Gjernes opererer med en definisjon av jøde som omfatter både de som selv så på seg selv som jøder og de som ble definert slik av omgivelsene. Hun har for eksempel med personer som ble født av to jødiske foreldre, selv om de ikke selv oppga å være jøder.</ref>. Fra 1880 forandrer migrasjonsmønsteret seg. Da kommer gruppa med [[østjøder]], fra det russiske tsarrikets områder, til Norge og Oslo. Først etter at denne gruppen hadde etablert seg gir det mening å snakke om et jødisk miljø i hovedstaden og i [[Trondheim]]. Selv om man ikke ennå hadde noen egen [[synagoge]], så bosatte man seg gjerne i nærheten av hverandre, og møttes for eksempel til høytid i private hjem<ref>[http://www.dmt.oslo.no/joeder-i-norge/hefte/joedisk-liv-i-kristiania.html\| [[Det Mosaiske Trossamfunn]]s nettsted: Jødisk liv i Kristiania 1900-1917.]</ref>.

Aslak Kittelsen: litt formatering

2015-11-11T14:26:09Z

litt formatering

Vis endringer

Kallrustad: lenke til Vilnius

2015-03-04T11:50:16Z

lenke til Vilnius

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 11:50
Linje 18:		Linje 18:
	Den østjødiske innvandringa til Kristiania inngår i et større mønster: omkring fire millioner jøder vandret eller flyktet fra øst mot vest mot slutten av 1800-tallet.		Den østjødiske innvandringa til Kristiania inngår i et større mønster: omkring fire millioner jøder vandret eller flyktet fra øst mot vest mot slutten av 1800-tallet.

	Østjødene kom fra områder nær Østersjøen: Kovno, Suwalki, Vilnius og Lomza<ref>Disse områdene ligger i 2010 i Litauen, Hviterussland, Polen og Kaliningrad.</ref>. Dette var områder med relativ nærhet til områder som i denne perioden opplevde pogromer<ref>Ordet pogrom betyr ødeleggelse, og brukes særlig om angrep på jødisk liv og eiendom (fra opphissete folkemengder og / eller fra staten), særlig i det russiske riket og i nazi-Tyskland. </ref> etter 1881. Selv om de som valgte å utvandre ikke nødvendigvis selv var direkte berørt, kan det ikke være noen tvil om at pogromene spredde frykt og usikkerhet for hva framtida ville bringe.		Østjødene kom fra områder nær Østersjøen: Kovno, Suwalki, [[Vilnius]] og Lomza<ref>Disse områdene ligger i 2010 i Litauen, Hviterussland, Polen og Kaliningrad.</ref>. Dette var områder med relativ nærhet til områder som i denne perioden opplevde pogromer<ref>Ordet pogrom betyr ødeleggelse, og brukes særlig om angrep på jødisk liv og eiendom (fra opphissete folkemengder og / eller fra staten), særlig i det russiske riket og i nazi-Tyskland. </ref> etter 1881. Selv om de som valgte å utvandre ikke nødvendigvis selv var direkte berørt, kan det ikke være noen tvil om at pogromene spredde frykt og usikkerhet for hva framtida ville bringe.
	I tillegg var mange av jødene som migrerte folk som var knyttet til tradisjonelle jødiske næringsveier som nå sto i krise. I mange områder var jøder fratatt mange yrkesveier: man kunne for eksempel ikke eie jord. Som følge av industrialisering og endringer i samfunnsstruktur i områdene de bodde i, ble det stadig vanskeligere å skaffe seg et skikkelig levebrød. Mange drømte om Amerika, andre ville bare finne tryggere livsgrunnlag uten at det spilte så stor rolle hvor det var. Flere jødiske foreninger ble startet for å hjelpe til med reisekapital og reiseruter. I tillegg hjalp gjerne pionerene familie og venner med å komme etter.		I tillegg var mange av jødene som migrerte folk som var knyttet til tradisjonelle jødiske næringsveier som nå sto i krise. I mange områder var jøder fratatt mange yrkesveier: man kunne for eksempel ikke eie jord. Som følge av industrialisering og endringer i samfunnsstruktur i områdene de bodde i, ble det stadig vanskeligere å skaffe seg et skikkelig levebrød. Mange drømte om Amerika, andre ville bare finne tryggere livsgrunnlag uten at det spilte så stor rolle hvor det var. Flere jødiske foreninger ble startet for å hjelpe til med reisekapital og reiseruter. I tillegg hjalp gjerne pionerene familie og venner med å komme etter.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T06:23:20Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 06:23
Linje 70:		Linje 70:
	* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug]		* [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008020504042#&struct=DIV34 Ottosen, Kristian 1994: ''I slik en natt'', Aschehoug]

	[[Kategori:~~Jøder~~]]		[[Kategori:Jødedom]]
	[[Kategori:~~Jødedom i~~ Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

	{{brugata}}		{{brugata}}