Jørgen Aall (1771–1833) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. aug. 2022 kl. 07:29

2022-08-14T07:29:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2022 kl. 07:29
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].		'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].

	Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Brødrene Aall var også fettere til [[Elias Winther Jørgensen]] og svogere til [[Peter Herlofsen]].		Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og [[Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815)\|Amborg Jørgensdatter Wesseltoft]] (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Brødrene Aall var også fettere til [[Elias Winther Jørgensen]] og svogere til [[Peter Herlofsen]].

	Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Frankrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.		Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Frankrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.

PaulVIF på 13. aug. 2022 kl. 10:04

2022-08-13T10:04:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2022 kl. 10:04
Linje 13:		Linje 13:

	Jørgen Aall var blant de mange handelspatrisierne som gikk nedenom i kriseårene etter 1814. Han kjempet lenge for å holde forretningsdriften oppe, men i 1820 var konkursen et faktum.		Jørgen Aall var blant de mange handelspatrisierne som gikk nedenom i kriseårene etter 1814. Han kjempet lenge for å holde forretningsdriften oppe, men i 1820 var konkursen et faktum.



	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 9. aug. 2022 kl. 14:45

2022-08-09T14:45:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 14:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].		'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].

	Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Brødrene Aall var også fettere til [[Elias Winther Jørgensen]] og svogere til [[Peter Herlofsen]].		Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall (1739–1798)\|Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Brødrene Aall var også fettere til [[Elias Winther Jørgensen]] og svogere til [[Peter Herlofsen]].

	Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Frankrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.		Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Frankrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-02T11:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:24
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Fødsler i 1771]]		[[Kategori:Fødsler i 1771]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1833]]		[[Kategori:Dødsfall i 1833]]
			{{bm}}

Kallrustad på 31. mar. 2021 kl. 08:45

2021-03-31T08:45:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2021 kl. 08:45
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Brødrene Aall var også fettere til [[Elias Winther Jørgensen]] og svogere til [[Peter Herlofsen]].		Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Brødrene Aall var også fettere til [[Elias Winther Jørgensen]] og svogere til [[Peter Herlofsen]].

	Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og ~~Franrike~~. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.		Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Frankrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.

	I 1793 gifta han seg med Birgitte Gurine Weyer (1770–1819). Ved [[folketellinga 1801]] bodde paret i Østre Porsgrunn med sine tre eldste barn. Året før hadde de mista det fjerde barnet, Mariana (1799–1800). De fikk fem barn til, og har stor etterslekt.		I 1793 gifta han seg med Birgitte Gurine Weyer (1770–1819). Ved [[folketellinga 1801]] bodde paret i Østre Porsgrunn med sine tre eldste barn. Året før hadde de mista det fjerde barnet, Mariana (1799–1800). De fikk fem barn til, og har stor etterslekt.

Cnyborg: /* Kilder */

2015-11-27T09:22:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2015 kl. 09:22
Linje 25:		Linje 25:
	* Cappelen, Hans : «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med [[våpenskjold\|slektsvåpen]] på side 458		* Cappelen, Hans : «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med [[våpenskjold\|slektsvåpen]] på side 458
	* Holme, Jørn (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014		* Holme, Jørn (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01058302000273\|Jørgen Aall}}.

	{{DEFAULTSORT:Åll, Jørgen}}		{{DEFAULTSORT:Åll, Jørgen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Gunnar Bolstad på 20. feb. 2015 kl. 22:28

2015-02-20T22:28:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 22:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].		'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].

	Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. ~~Jørgen~~ var også ~~fetter~~ til [[Elias Winther Jørgensen]] og ~~svoger~~ til [[Peter Herlofsen]].		Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Brødrene Aall var også fettere til [[Elias Winther Jørgensen]] og svogere til [[Peter Herlofsen]].

	Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Franrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.		Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Franrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.

Gunnar Bolstad på 20. feb. 2015 kl. 22:25

2015-02-20T22:25:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 22:25
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].		'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].

	Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Jørgen var også fetter til [[Elias Winther Jørgensen]].		Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Jørgen var også fetter til [[Elias Winther Jørgensen]] og svoger til [[Peter Herlofsen]].

	Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Franrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.		Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Franrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.
Linje 22:		Linje 22:
	* Bratberg, Terje: [http://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Aall_-_1 Jørgen Aall] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Bratberg, Terje: [http://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Aall_-_1 Jørgen Aall] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814		* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
	* Bolstad, Gunnar. Jørgen Aall - et speil av sin tid. Telemark historie. Nr. 35. 2014.		* Bolstad, Gunnar. ''Jørgen Aall - et speil av sin tid''. Telemark historie. Nr. 35. 2014.
	* Cappelen, Hans : «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med [[våpenskjold\|slektsvåpen]] på side 458		* Cappelen, Hans : «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med [[våpenskjold\|slektsvåpen]] på side 458
	* Holme, Jørn (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014		* Holme, Jørn (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014

Gunnar Bolstad på 20. feb. 2015 kl. 22:23

2015-02-20T22:23:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 22:23
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].		'''[[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]]''' (født [[22. februar]] [[1771]] i [[Porsgrunn]], død [[7. april]] [[1833]] i [[Eidanger]]) var forretningsmann, [[eidsvollsmann]] og [[Stortinget\|stortingsrepresentant]].

	Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]].		Han var sønn av godseier [[Nicolai Benjamin Aall]] (1739–1798) og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815), og bror av [[Niels Aall (1769–1854)\|Niels Aall]] og [[Jacob Aall]]. Sistnevnte møtte også på [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], og det gjorde også deres fetter [[ Severin Løvenskiold (1777–1856)\| Severin Løvenskiold]]. Jørgen var også fetter til [[Elias Winther Jørgensen]].

	Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Franrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.		Jørgen Aall tok handelsutdannelse i Storbritannia og Franrike. Han gikk i 1789 inn i farens forretninger, og startet eget firma etter farens død med sin del av arven. Han drev både trelasthandel og skipsrederi, og gjorde gode forretninger fram til Danmark-Norge ble trukket inn i krigen i 1807. Flere av Jørgen Aalls skip ble senket eller kapret, og hans økonomiske situasjon var sterkt svekket allerede før 1814. Etter [[napoleonskrigene]]s slutt begynte en nedgangstid, som førte til at Jørgen Aall måtte melde oppbud i 1820.
Linje 11:		Linje 11:

	Han ble valgt til [[det overordentlige Storting]] i 1814 og til [[Stortinget i 1815]] som representant for Porsgrunn og [[Skien]]. Han var mer aktiv på Stortinget enn på Eidsvoll; mens han under grunnlovsforhandlingene sjelden tok ordet, ble han på Stortinget kjent som en noe langdryg taler. Også på Stortinget høsten 1814 førte han dagbok, og dagbøkene er viktige kilder til både Riksforsamlinga og Stortingets første sesjon.		Han ble valgt til [[det overordentlige Storting]] i 1814 og til [[Stortinget i 1815]] som representant for Porsgrunn og [[Skien]]. Han var mer aktiv på Stortinget enn på Eidsvoll; mens han under grunnlovsforhandlingene sjelden tok ordet, ble han på Stortinget kjent som en noe langdryg taler. Også på Stortinget høsten 1814 førte han dagbok, og dagbøkene er viktige kilder til både Riksforsamlinga og Stortingets første sesjon.

			Jørgen Aall var blant de mange handelspatrisierne som gikk nedenom i kriseårene etter 1814. Han kjempet lenge for å holde forretningsdriften oppe, men i 1820 var konkursen et faktum.



	==Kilder==		==Kilder==
Linje 18:		Linje 22:
	* Bratberg, Terje: [http://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Aall_-_1 Jørgen Aall] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Bratberg, Terje: [http://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_Aall_-_1 Jørgen Aall] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814		* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814
			* Bolstad, Gunnar. Jørgen Aall - et speil av sin tid. Telemark historie. Nr. 35. 2014.
	* Cappelen, Hans : «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med [[våpenskjold\|slektsvåpen]] på side 458		* Cappelen, Hans : «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans segl med [[våpenskjold\|slektsvåpen]] på side 458
	* Holme, Jørn (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014		* Holme, Jørn (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014

Cnyborg på 9. jan. 2015 kl. 13:40

2015-01-09T13:40:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2015 kl. 13:40
Linje 10:		Linje 10:
	Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Porsgrunn\|valget i Porsgrunn]] i 1814 ble han valgt som byens representant til Riksforsamlinga. Han stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]], men i saker som kursgarantien og kongevalget stemte han med [[unionspartiet]]. I det vesentlige spørsmålet om union eller selvstendighet hørte han definitivt med til selvstendighetspartiet. Aall deltok lite i ordvekslinga, men han skrev ned mye i sine dagbøker under forhandlingene.		Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Porsgrunn\|valget i Porsgrunn]] i 1814 ble han valgt som byens representant til Riksforsamlinga. Han stemte for det meste med [[selvstendighetspartiet]], men i saker som kursgarantien og kongevalget stemte han med [[unionspartiet]]. I det vesentlige spørsmålet om union eller selvstendighet hørte han definitivt med til selvstendighetspartiet. Aall deltok lite i ordvekslinga, men han skrev ned mye i sine dagbøker under forhandlingene.

	Han ble valgt til [[det overordentlige Storting]] i 1814 og til Stortinget i 1815 som representant for Porsgrunn og [[Skien]]. Han var mer aktiv på Stortinget enn på Eidsvoll; mens han under grunnlovsforhandlingene sjelden tok ordet, ble han på Stortinget kjent som en noe langdryg taler. Også på Stortinget høsten 1814 førte han dagbok, og dagbøkene er viktige kilder til både Riksforsamlinga og Stortingets første sesjon.		Han ble valgt til [[det overordentlige Storting]] i 1814 og til [[Stortinget i 1815]] som representant for Porsgrunn og [[Skien]]. Han var mer aktiv på Stortinget enn på Eidsvoll; mens han under grunnlovsforhandlingene sjelden tok ordet, ble han på Stortinget kjent som en noe langdryg taler. Også på Stortinget høsten 1814 førte han dagbok, og dagbøkene er viktige kilder til både Riksforsamlinga og Stortingets første sesjon.

	==Kilder==		==Kilder==