Jørgen Bjelke - Sideversjonshistorikk

Dagtho på 16. sep. 2022 kl. 07:35

2022-09-16T07:35:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2022 kl. 07:35
Linje 21:		Linje 21:
	== Senere år ==		== Senere år ==
	Bjelke kom med i Riksrådet i 1660, fra 1661 som visepresident i Krigskollegiet.		Bjelke kom med i Riksrådet i 1660, fra 1661 som visepresident i Krigskollegiet.
	Han giftet seg 18. juni 1661 med Magdalene Sibylle Gersdorff (1643 - 1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegaard Huitfeldt. Karrieremessig fikk han ingen glede av svigerfarens posisjon, da denne døde allerede samme år.		Han giftet seg 18. juni 1661 med Magdalene Sibylle Gersdorff (1643–1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegaard Huitfeldt. Karrieremessig fikk han ingen glede av svigerfarens posisjon, da denne døde allerede samme år.

	Jørgen Bjelke var en av Griffenfeldts nærmeste, og etter at Christian V kom på tronen i 1670 ble Bjelke stattholder og overkommandant i København. Etter at Griffenfeldt falt i unåde i 1667 var hans hell ute. Han måtte si fra seg sine stillinger og selge unna mange av sine eiendommer på grunn av dårlig økonomi. Bjelke døde som en fattig mann i ~~1679~~.		Jørgen Bjelke var en av Griffenfeldts nærmeste, og etter at Christian V kom på tronen i 1670 ble Bjelke stattholder og overkommandant i København. Etter at Griffenfeldt falt i unåde i 1667 var hans hell ute. Han måtte si fra seg sine stillinger og selge unna mange av sine eiendommer på grunn av dårlig økonomi. Bjelke døde som en fattig mann i 1696.

	Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.		Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.

Olve Utne: {{bm}}

2022-08-23T11:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 11:22
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Dødsfall i 1696]]		[[Kategori:Dødsfall i 1696]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Nederland]]
			{{bm}}

Kallrustad: nytt avsnitt om gater og veier

2022-06-20T12:31:02Z

nytt avsnitt om gater og veier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2022 kl. 12:31
Linje 26:		Linje 26:

	Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.		Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.

			== Gater og veier ==

			Flere gater og veier er oppkalt etter han, se blant annet [[Jørgen Bjelkes gate (Skien)\|Jørgen Bjelkes gate]] i [[Skien]] og [[Jørgen Bjelkes vei (Sarpsborg)\|Jørgen Bjelkes vei]] i [[Sarpsborg]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Senere år */

2021-04-15T05:14:02Z

Senere år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2021 kl. 05:14
Linje 22:		Linje 22:
	Bjelke kom med i Riksrådet i 1660, fra 1661 som visepresident i Krigskollegiet.		Bjelke kom med i Riksrådet i 1660, fra 1661 som visepresident i Krigskollegiet.
	Han giftet seg 18. juni 1661 med Magdalene Sibylle Gersdorff (1643 - 1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegaard Huitfeldt. Karrieremessig fikk han ingen glede av svigerfarens posisjon, da denne døde allerede samme år.		Han giftet seg 18. juni 1661 med Magdalene Sibylle Gersdorff (1643 - 1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegaard Huitfeldt. Karrieremessig fikk han ingen glede av svigerfarens posisjon, da denne døde allerede samme år.

	Jørgen Bjelke var en av Griffenfeldts nærmeste, og etter at Christian V kom på tronen i 1670 ble Bjelke stattholder og overkommandant i København. Etter at Griffenfeldt falt i unåde i 1667 var hans hell ute. Han måtte si fra seg sine stillinger og selge unna mange av sine eiendommer på grunn av dårlig økonomi. Bjelke døde som en fattig mann i 1679.		Jørgen Bjelke var en av Griffenfeldts nærmeste, og etter at Christian V kom på tronen i 1670 ble Bjelke stattholder og overkommandant i København. Etter at Griffenfeldt falt i unåde i 1667 var hans hell ute. Han måtte si fra seg sine stillinger og selge unna mange av sine eiendommer på grunn av dårlig økonomi. Bjelke døde som en fattig mann i 1679.

	Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.		Bjelke skrev på slutten av sitt liv en selvbiografi, som på mange måter må oppfattes som et forsvarsskrift.

Janes: /* Militær karriere */

2019-01-19T20:21:33Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 20:21
Linje 8:		Linje 8:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Ved utbruddet av krigen med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden på slutten av 1643, var Jørgen sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet Gabriel Marselius og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.		Ved utbruddet av krigen med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden på slutten av 1643, var Jørgen sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet [[Gabriel Marselius]] og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.

	Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.		Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.

Janes: /* Militær karriere */

2019-01-19T20:19:39Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 20:19
Linje 8:		Linje 8:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Ved utbruddet av krigen ~~på slutten av 1643~~ med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden,var Jørgen sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet Gabriel Marselius og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.		Ved utbruddet av krigen med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden på slutten av 1643, var Jørgen sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet Gabriel Marselius og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.

	Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.		Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.

Janes: /* Militær karriere */

2019-01-19T20:17:32Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 20:17
Linje 8:		Linje 8:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Ved utbruddet av krigen på slutten av 1643 med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden,var ~~han~~ sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet Gabriel Marselius og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.		Ved utbruddet av krigen på slutten av 1643 med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden,var Jørgen sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet Gabriel Marselius og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.

	Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.		Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.

Janes: /* Militær karriere */

2019-01-19T20:16:59Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 20:16
Linje 8:		Linje 8:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.		Ved utbruddet av krigen på slutten av 1643 med svenskene som ble kalt Hannibalfeiden,var han sammen med sin bror Henrik Bjelke i Amsterdam der de kontaktet Gabriel Marselius og skaffet forsyninger og offiserer til krigsutrustningen i Norge og dette var et betydelig bidrag som ble viktig for landet.

			Jørgen Bjelke ble utnevnt til kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment i 1645, og gjorde senere tjeneste ved den keiserlige armé i Tyskland.

	Fra 1647 var Bjelke tilbake i Norge som kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment. Året etter ble han [[lensherre]] for [[Idd og Marker len]], og i 1649 ble han utnevnt til major for Smålenske eskadron.		Fra 1647 var Bjelke tilbake i Norge som kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment. Året etter ble han [[lensherre]] for [[Idd og Marker len]], og i 1649 ble han utnevnt til major for Smålenske eskadron.

Janes: /* Bakgrunn og familie */

2019-01-19T20:11:55Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2019 kl. 20:11
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	Bjelke var sønn av kansler [[Jens Bjelke]] (1580 – 1659) og [[Sophie Brockenhuus]] (1587 – 1656). Han vokste opp på Elingård herregård i Onsøy i Østfold, og fikk utdannelse blant annet ved universitetet i Leyden i Nederland og Orleans i Frankrike. Han gikk senere i fransk militærtjeneste~~. I 1644 deltok han i vervingen av utenlandske offiserer i Nederland~~.		Bjelke var sønn av kansler [[Jens Bjelke]] (1580 – 1659) og [[Sophie Brockenhuus]] (1587 – 1656). Han vokste opp på Elingård herregård i Onsøy i Østfold, og fikk utdannelse blant annet ved universitetet i Leyden i Nederland og Orleans i Frankrike. Han gikk senere i fransk militærtjeneste.

	Han ble den 18. juni 1661 gift med [[Magdalene Sibylle Gersdorff]] (1643–1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegard Huitfeldt.		Han ble den 18. juni 1661 gift med [[Magdalene Sibylle Gersdorff]] (1643–1685), datter av rikshovmester Joachim Gersdorff og Øllegard Huitfeldt.

PaulVIF: /* Militær karriere */

2017-12-26T20:22:39Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2017 kl. 20:22
Linje 11:		Linje 11:

	Fra 1647 var Bjelke tilbake i Norge som kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment. Året etter ble han [[lensherre]] for [[Idd og Marker len]], og i 1649 ble han utnevnt til major for Smålenske eskadron.		Fra 1647 var Bjelke tilbake i Norge som kaptein ved Akershus nasjonale infanteriregiment. Året etter ble han [[lensherre]] for [[Idd og Marker len]], og i 1649 ble han utnevnt til major for Smålenske eskadron.
	I 1654–57 var Jørgen Bjelke lensherre over [[Agdesiden len]], og fungerte samtidig som kommandant på Christiansø ved [[Kristiansand]]. I 1655 sørget han for at [[Lindesnes fyr\|fyret på Lindesnes]] ble reist. Fra 1657 ledet han krigføringen i Norge under [[Karl Gustav-krigene]] sammen med stattholderen [[Nils Trolle]]. I 1657 rykket han inn i Jämtland og fordrev de fåtallige svenske styrkene der.		I 1654–57 var Jørgen Bjelke lensherre over [[Agdesiden len]], og fungerte samtidig som kommandant på Christiansø ved [[Kristiansand]]. I 1655 sørget han for at [[Lindesnes fyr\|fyret på Lindesnes]] ble reist. Fra 1657 ledet han krigføringen i Norge under [[Karl Gustav-krigene]] sammen med stattholderen [[Nils Trolle]]. I 1657 rykket han inn i [[Jämtland]] og fordrev de fåtallige svenske styrkene der.

	Etter at Trøndelag var tapt til Sverige etter [[freden i Roskilde]] i 1658, spilte Bjelke en sentral rolle ved planleggingen og gjennomføringen av felttoget som førte til gjenerobringen av [[Trondheims len]]. I 1657–58 var han sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment, samtidig som han satt som generalmajor og kommanderende general nordafjells. Han engasjerte seg også i forsvaret i Sør-Norge, særlig i Østfold der han hadde store eiendommer. Han deltok således selv i forsvaret av Halden under angrepet i februar 1659.		Etter at Trøndelag var tapt til Sverige etter [[freden i Roskilde]] i 1658, spilte Bjelke en sentral rolle ved planleggingen og gjennomføringen av felttoget som førte til gjenerobringen av [[Trondheims len]], den såkalte [[Bjelkefeiden]]. I 1657–58 var han sjef for Nye Trondhjemske infanteriregiment, samtidig som han satt som generalmajor og kommanderende general nordafjells. Han engasjerte seg også i forsvaret i Sør-Norge, særlig i Østfold der han hadde store eiendommer. Han deltok således selv i forsvaret av Halden under angrepet i februar 1659.

	Bjelke ble generalløytnant i 1658. Han hadde håpet å bli kommanderende general i Norge i 1660, men ble forbigått av [[Claus Ahlefeldt]].		Bjelke ble generalløytnant i 1658. Han hadde håpet å bli kommanderende general i Norge i 1660, men ble forbigått av [[Claus Ahlefeldt]].