Jørgen Friis (d. 1616) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. mar. 2023 kl. 07:53

2023-03-08T07:53:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 07:53
Linje 46:		Linje 46:
	<br />		<br />
	<br />		<br />
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[Kategori:Lensherrer]]		[[Kategori:Lensherrer]]
	[[Kategori:Stattholdere]]		[[Kategori:Stattholdere]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Akershus slott og festning]]		[[Kategori:Akershus slott og festning]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[Kategori:Eiker Leksikon]]		[[Kategori:Eiker Leksikon]]
			[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1616]]		[[Kategori:Dødsfall i 1616]]
			{{DEFAULTSORT:Friis, Jørgen}}

Bent: /* Ekteskap og etterkommere */

2017-03-08T12:33:14Z

Ekteskap og etterkommere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:33
Linje 28:		Linje 28:
	Jørgen Friis var gift tre ganger:<br />		Jørgen Friis var gift tre ganger:<br />
	1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke<br />		1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke<br />
	2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (~~15581594~~), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand<br />		2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (1558-1594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand<br />
	3) Med Lisbeth Christoffersdatter Galle (død 1616), datter av lensmann på Steinvikholm Christoffer Galle og Birte Clausdatter Bille<br />		3) Med Lisbeth Christoffersdatter Galle (død 1616), datter av lensmann på Steinvikholm Christoffer Galle og Birte Clausdatter Bille<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Ekteskap og etterkommere */

2017-03-08T12:32:50Z

Ekteskap og etterkommere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:32
Linje 26:		Linje 26:

	===Ekteskap og etterkommere===		===Ekteskap og etterkommere===
	Jørgen Friis var gift tre ganger		Jørgen Friis var gift tre ganger:<br />
	1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke<br />		1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke<br />
	2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (15581594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand<br />		2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (15581594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand<br />

Bent: /* Ekteskap og etterkommere */

2017-03-08T12:32:33Z

Ekteskap og etterkommere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:32
Linje 27:		Linje 27:
	===Ekteskap og etterkommere===		===Ekteskap og etterkommere===
	Jørgen Friis var gift tre ganger		Jørgen Friis var gift tre ganger
	1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke		1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke<br />
	2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (15581594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand		2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (15581594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand<br />
	3) Med Lisbeth Christoffersdatter Galle (død 1616), datter av lensmann på Steinvikholm Christoffer Galle og Birte Clausdatter Bille		3) Med Lisbeth Christoffersdatter Galle (død 1616), datter av lensmann på Steinvikholm Christoffer Galle og Birte Clausdatter Bille<br />
			<br />
	Med sine tre koner hadde Jørgen Friis 8 sønner og 4 døtre. Flere av sønnene omkom på sin store dannelsesreise i Europa. Herregården Krastrup ble overtatt av sønnen [[Christen Friis (1581–1639)\|Christen Friis]] (1581–1639), som ble kansler og lensherre i Danmark.		Med sine tre koner hadde Jørgen Friis 8 sønner og 4 døtre. Flere av sønnene omkom på sin store dannelsesreise i Europa. Herregården Krastrup ble overtatt av sønnen [[Christen Friis (1581–1639)\|Christen Friis]] (1581–1639), som ble kansler og lensherre i Danmark.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Bent: /* 1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge */

2017-03-08T12:32:04Z

1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:32
Linje 15:		Linje 15:
	Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.		Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.

	Hans Pederssønn døde imidlertid høsten 1602. Året etter ble [[Eiker]], som lenge hadde vært en del av Akershus slottslen, gjenopprettet som [[Eker len]], med [[~~Lorents~~ von Hadelen]] som lensherre. Dette var et viktig grep som kongemakten gjorde, både for å få kontroll med de store inntektene fra [[Trelasthandel\|trelasthandelen]] i [[Drammensvassdraget]] og som utgangspunkt for bergverksdrift på [[Eiker]] og i [[Sandsvær]] - en virksomhet som 20 år seinere resulterte i opprettelsen av [[Kongsberg Sølvverk]].<ref>Moseng, s.261ff</ref>		Hans Pederssønn døde imidlertid høsten 1602. Året etter ble [[Eiker]], som lenge hadde vært en del av Akershus slottslen, gjenopprettet som [[Eker len]], med [[Lorens von Hadelen]] som lensherre. Dette var et viktig grep som kongemakten gjorde, både for å få kontroll med de store inntektene fra [[Trelasthandel\|trelasthandelen]] i [[Drammensvassdraget]] og som utgangspunkt for bergverksdrift på [[Eiker]] og i [[Sandsvær]] - en virksomhet som 20 år seinere resulterte i opprettelsen av [[Kongsberg Sølvverk]].<ref>Moseng, s.261ff</ref>

	Som landsdommer i Nordjylland hadde Jørgen Friis fått god kjennskap til rettsvesenet, og sin viktigste innsats som stattholder gjorde han antakelig på lovgivningens område. Kongen og embetsverket hadde lenge ønsket å få til en omfattende revisjon av det norske lovverket, som var skrevet på norrønt og dermed vanskelig tilgjengelige for embetsmennene. Jørgen Friis fikk ansvaret for å lede dette arbeidet sammen med [[Anders Lauritssønn Green]], som i 1604 ble utnevnt til ny [[Norges rikes kansler\|rikskansler]]. Dette resulterte i [[Christian IVs Norske Lov]], som trådte i kraft på alle [[bygdeting]] og [[lagting]] fra nyttår 1605.		Som landsdommer i Nordjylland hadde Jørgen Friis fått god kjennskap til rettsvesenet, og sin viktigste innsats som stattholder gjorde han antakelig på lovgivningens område. Kongen og embetsverket hadde lenge ønsket å få til en omfattende revisjon av det norske lovverket, som var skrevet på norrønt og dermed vanskelig tilgjengelige for embetsmennene. Jørgen Friis fikk ansvaret for å lede dette arbeidet sammen med [[Anders Lauritssønn Green]], som i 1604 ble utnevnt til ny [[Norges rikes kansler\|rikskansler]]. Dette resulterte i [[Christian IVs Norske Lov]], som trådte i kraft på alle [[bygdeting]] og [[lagting]] fra nyttår 1605.

Bent: /* 1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge */

2017-03-08T12:30:53Z

1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:30
Linje 11:		Linje 11:

	===1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge===		===1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge===
	I årene mellom [[1601]] og [[1608]] spilte Jesper Friis en viktig rolle som embetsmann i Norge under den unge kong [[Christian IV]]. I 1601 ble han utnevnt til både [[lensherre]] i [[~~Akerhus~~ len\|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge. Han kom raskt i konflikt med den norskfødte [[Norges rikes kansler\|rikskansleren]] [[Hans Pederssøn Litle]], og han fikk blant annet ansvaret for å tvinge igjennom et større makeskifte med rikskansleren på vegne av kongen. Dette førte til opprettelsen av et betydelige krongods på [[Eiker]], med Hans Pederssønns tidligere setegård [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] som hovedgård.		I årene mellom [[1601]] og [[1608]] spilte Jesper Friis en viktig rolle som embetsmann i Norge under den unge kong [[Christian IV]]. I 1601 ble han utnevnt til både [[lensherre]] i [[Akershus len\|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge. Han kom raskt i konflikt med den norskfødte [[Norges rikes kansler\|rikskansleren]] [[Hans Pederssøn Litle]], og han fikk blant annet ansvaret for å tvinge igjennom et større makeskifte med rikskansleren på vegne av kongen. Dette førte til opprettelsen av et betydelige krongods på [[Eiker]], med Hans Pederssønns tidligere setegård [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] som hovedgård.

	Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.		Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.

Bent på 8. mar. 2017 kl. 12:30

2017-03-08T12:30:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jørgen Friis (d.1616)\|Jørgen Friis]]''' var en [[adel\|adelig]] embetsmann som levde omkring år 1600 og hadde en rekke viktige embeter, blant annet som [[lensherre]] i [[Akerhus len\|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge.		'''[[Jørgen Friis (d. 1616)\|Jørgen Friis]]''' var en [[adel\|adelig]] embetsmann som levde omkring år 1600 og hadde en rekke viktige embeter, blant annet som [[lensherre]] i [[Akerhus len\|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge.
	<br />		<br />
	<br />		<br />
Linje 11:		Linje 11:

	===1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge===		===1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge===
	I årene mellom [[1601]] og [[1608]] spilte Jesper Friis en viktig rolle som embetsmann i Norge under den unge kong [[Christian IV]]. I 1601 ble han utnevnt til både [[lensherre]] i [[Akerhus len\|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge. Han kom raskt i konflikt med den norskfødte [[Norges rikes kansler\|rikskansleren]] [[Hans ~~Pederssønn~~ Litle]], og han fikk blant annet ansvaret for å tvinge igjennom et større makeskifte med rikskansleren på vegne av kongen. Dette førte til opprettelsen av et betydelige krongods på [[Eiker]], med Hans Pederssønns tidligere setegård [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] som hovedgård.		I årene mellom [[1601]] og [[1608]] spilte Jesper Friis en viktig rolle som embetsmann i Norge under den unge kong [[Christian IV]]. I 1601 ble han utnevnt til både [[lensherre]] i [[Akerhus len\|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge. Han kom raskt i konflikt med den norskfødte [[Norges rikes kansler\|rikskansleren]] [[Hans Pederssøn Litle]], og han fikk blant annet ansvaret for å tvinge igjennom et større makeskifte med rikskansleren på vegne av kongen. Dette førte til opprettelsen av et betydelige krongods på [[Eiker]], med Hans Pederssønns tidligere setegård [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] som hovedgård.

	Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.		Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)\|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.

Bent: Opprettet

2017-03-08T12:29:26Z

Opprettet

Ny side

'''[[Jørgen Friis (d.1616)|Jørgen Friis]]''' var en [[adel|adelig]] embetsmann som levde omkring år 1600 og hadde en rekke viktige embeter, blant annet som [[lensherre]] i [[Akerhus len|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge.
 
 

===Familiebakgrunn og tidlig karriere===
Jørgen Friis var trolig født på [[Nes slott]] i Sønderjylland kort etter 1550. Han tilhørte en gammel adelsslekt som er kjent siden midten av 1300-tallet, ofte kalt «Friis av Haraldskær» eller «Skaktavl-Friiser» for å skille dem fra andre slekter med samme navn. Han var sønn av [[Ivar Friis (d.1557)|Ivar Friis]] og [[Sophie Andersdatter Glob]].

Friis og må ha vært en ung mann da han i [[1576]] deltok i kong [[Christian III]]s felttog i [[Mecklenburg]]. Deretter fulgte den tradisjonelle karrierestigen for en adelsmann, med tjeneste ved hoffet og som [[hoffjunker]] fra [[1578]]. I 1580- og 1590-årene satt han med forskjellige mindre len i Danmark, og i [[1595]] ble han landsdommer i Nordjylland. Året etter ble han utnevnt til [[riksråd]].
 
 

===1601-1608: Lensherre og stattholder i Norge===
I årene mellom [[1601]] og [[1608]] spilte Jesper Friis en viktig rolle som embetsmann i Norge under den unge kong [[Christian IV]]. I 1601 ble han utnevnt til både [[lensherre]] i [[Akerhus len|Akershus]] og [[stattholder]] i Norge. Han kom raskt i konflikt med den norskfødte [[Norges rikes kansler|rikskansleren]] [[Hans Pederssønn Litle]], og han fikk blant annet ansvaret for å tvinge igjennom et større makeskifte med rikskansleren på vegne av kongen. Dette førte til opprettelsen av et betydelige krongods på [[Eiker]], med Hans Pederssønns tidligere setegård [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] som hovedgård.

Makeskiftet ble gjennomført i 1602, og i denne forbindelse var Jørgen Friis vertskap for kongen, som besøkte både Akershus og Eiker i mars og på nytt i september, da han og dronningen bodde på [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]] i tre uker, etter at Hans Pederssønn åpenlyst hadde motsatt seg makeskiftet med kronen og flyttet tilbake til Sem.

Hans Pederssønn døde imidlertid høsten 1602. Året etter ble [[Eiker]], som lenge hadde vært en del av Akershus slottslen, gjenopprettet som [[Eker len]], med [[Lorents von Hadelen]] som lensherre. Dette var et viktig grep som kongemakten gjorde, både for å få kontroll med de store inntektene fra [[Trelasthandel|trelasthandelen]] i [[Drammensvassdraget]] og som utgangspunkt for bergverksdrift på [[Eiker]] og i [[Sandsvær]] - en virksomhet som 20 år seinere resulterte i opprettelsen av [[Kongsberg Sølvverk]].<ref>Moseng, s.261ff</ref>

Som landsdommer i Nordjylland hadde Jørgen Friis fått god kjennskap til rettsvesenet, og sin viktigste innsats som stattholder gjorde han antakelig på lovgivningens område. Kongen og embetsverket hadde lenge ønsket å få til en omfattende revisjon av det norske lovverket, som var skrevet på norrønt og dermed vanskelig tilgjengelige for embetsmennene. Jørgen Friis fikk ansvaret for å lede dette arbeidet sammen med [[Anders Lauritssønn Green]], som i 1604 ble utnevnt til ny [[Norges rikes kansler|rikskansler]]. Dette resulterte i [[Christian IVs Norske Lov]], som trådte i kraft på alle [[bygdeting]] og [[lagting]] fra nyttår 1605.
 
 

===1608-1616: Lensherre i Danmark===
Jørgen Friis var lensherre og stattholder fram til 1608. Da flyttet han tilbake til Danmark og bosatte seg på herregården [[Krastrup]] ved [[Nibe]] i Nordjylland, som han hadde arvet etter moren. Den brant i 1612, men ble gjenreist. Samtidig ble han forlenet med det lille [[Sejlstrup len]] på Nordvestjylland, som han hadde til sin død i 1616.

===Ekteskap og etterkommere===
Jørgen Friis var gift tre ganger
1) Fra 1573 med Anne Pallesdatter Juel (død 1576), datter av landsdommer i Nordjylland Palle Juel til Pallesbjerg Anne Lykke
2) Fra 1579 med Else Bjørnsdatter (15581594), datter av riksråd Bjørn Andersen til Bjørnsholm og Sidsel Truidsdatter Ulfstand
3) Med Lisbeth Christoffersdatter Galle (død 1616), datter av lensmann på Steinvikholm Christoffer Galle og Birte Clausdatter Bille

Med sine tre koner hadde Jørgen Friis 8 sønner og 4 døtre. Flere av sønnene omkom på sin store dannelsesreise i Europa. Herregården Krastrup ble overtatt av sønnen [[Christen Friis (1581–1639)|Christen Friis]] (1581–1639), som ble kansler og lensherre i Danmark.
 
 
==Referanser==
<references/>
 
 
==Kilder==
*[https://nbl.snl.no/Jørgen_Friis Artikkel av Terje Bratberg i Norsk Biografisk Leksikon]
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Bibliografi:Sigden og sagbladet|''«Sigden og sagbladet»'']]. Eikers historie, bind 2 (1994).
*[https://tidsskrift.dk/index.php/historiejyskesamling/article/view/13698/26141 Sejlstrup Slots historie 133-1685]

 
 
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Lensherrer]]
[[Kategori:Stattholdere]]
[[Kategori:Akershus slott og festning]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Eiker Leksikon]]
[[Kategori:Dødsfall i 1616]]