Jørgen Herman Vogt - Sideversjonshistorikk

Axel Scheel på 20. aug. 2022 kl. 17:13

2022-08-20T17:13:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 17:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jørgen Herman Vogt.png\|Portrett av Jørgen Herman Vogt\|maler=[[Aasta Hansteen]]}}		{{thumb\|Jørgen Herman Vogt.png\|Portrett av Jørgen Herman Vogt\|maler=[[Aasta Hansteen]]}}
	'''[[Jørgen Herman Vogt]]''' (født [[21. juli]] [[1784]] i [[Bragernes]], død [[12. januar]] [[1862]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, embetsmann og politiker. Han var en typisk representant ~~for~~ for de pliktoppfyllende og nøysomme embetsmennene som i tiden etter adskillelsen fra [[Danmark]] i 1814 tok på seg ansvaret for å utvikle den nye staten og som ved hjelp av [[Grunnloven]] fremmet og etablerte norsk selvstendighet innenfor rammene av unionen med Sverige. Vogt er den lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider.		'''[[Jørgen Herman Vogt]]''' (født [[21. juli]] [[1784]] i [[Bragernes]], død [[12. januar]] [[1862]] i [[Oslo\|Christiania]]) var jurist, embetsmann og politiker. Han var en typisk representant for de pliktoppfyllende og nøysomme embetsmennene som i tiden etter adskillelsen fra [[Danmark]] i 1814 tok på seg ansvaret for å utvikle den nye staten og som ved hjelp av [[Grunnloven]] fremmet og etablerte norsk selvstendighet innenfor rammene av unionen med Sverige. Vogt er den lengst sittende norske statsråd gjennom alle tider.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Lengstsittende statsråd */

2022-08-20T13:58:07Z

Lengstsittende statsråd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 13:58
Linje 42:		Linje 42:

	== Lengstsittende statsråd ==		== Lengstsittende statsråd ==
	Vogt er tidenes lengstsittende norske statsråd og regjeringsmedlem, tilsammen 33 år. Fra han høsten 1825 ble utnevnt statsråd bestyrte han i perioder alle departementer unntatt [[Marinedepartementet]], Finansdepartementet var det departementet han bestyrte lengst, 13 år. I årene 1829 til 1836 hadde han tjenestefri, med status som statsråd, for å arbeide i Lovkommisjonen.		Vogt er tidenes lengstsittende norske statsråd og regjeringsmedlem, tilsammen drøyt 33 år. Fra han høsten 1825 ble utnevnt statsråd bestyrte han i perioder alle departementer unntatt [[Marinedepartementet]], Finansdepartementet var det departementet han bestyrte lengst, 13 år. I årene 1829 til 1836 hadde han tjenestefri, med status som statsråd, for å arbeide i Lovkommisjonen.

	De drøyt tre siste årene var han førstestatsråd, regjeringens leder som senere etter [[stattholderstriden]] i 1873 ble kalt [[statsminister]]. Perioden som førstestatsråd hadde et kort avbrudd sommeren 1857 da [[Karl IV\|kronprins Karl]] satt som [[visekonge]].		De drøyt tre siste årene var han førstestatsråd, regjeringens leder som senere etter [[stattholderstriden]] i 1873 ble kalt [[statsminister]]. Perioden som førstestatsråd hadde et kort avbrudd sommeren 1857 da [[Karl IV\|kronprins Karl]] satt som [[visekonge]].

PaulVIF på 20. aug. 2022 kl. 07:38

2022-08-20T07:38:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2022 kl. 07:38
Linje 122:		Linje 122:
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i ~~1793~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1784]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1862]]		[[Kategori:Dødsfall i 1862]]
	{{bm}}		{{bm}}

Axel Scheel: /* Virke før 1814 */

2022-08-19T14:37:01Z

Virke før 1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 14:37
Linje 8:		Linje 8:

	== Virke før 1814 ==		== Virke før 1814 ==
	I 1803 hadde faren blitt [[Nordfjord sorenskriverembete\|sorenskriver i Nordfjord]], og da han døde 1809 overtok sønnen dette embetet. Dette skjdde etter onkelens bruk a sin innflytelse og med sine anbefalinger fra finanskollegiet.		I 1803 hadde faren blitt [[Nordfjord sorenskriverembete\|sorenskriver i Nordfjord]], og da han døde 1809 overtok sønnen dette embetet. Dette skjdde etter onkelens bruk av sin innflytelse og med sine anbefalinger fra finanskollegiet.

	21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817). Med henne fikk han døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810-1855) og Marie Louise Vogt (1817-1900), som begge ble gift med Henrich Sigvard [[Scheel]] (1806–1891), kommandant på [[Oscarsborg festning]], samt sønnen [[Jacob Vogt (1819–1906)]], som var brigadelege.		21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817). Med henne fikk han døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810-1855) og Marie Louise Vogt (1817-1900), som begge ble gift med Henrich Sigvard [[Scheel]] (1806–1891), kommandant på [[Oscarsborg festning]], samt sønnen [[Jacob Vogt (1819–1906)]], som var brigadelege.

PaulVIF: /* Lengstsittende statsråd */

2022-08-19T14:25:39Z

Lengstsittende statsråd

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2022 kl. 14:25
Linje 62:		Linje 62:
	\| 15. september 1827 \|\| 15. januar 1829 \|\| Statsrådsavdelingen i Stockholm		\| 15. september 1827 \|\| 15. januar 1829 \|\| Statsrådsavdelingen i Stockholm
	\|-		\|-
	\| 15. januar 1829 \|\| 19. september 1836 \|\| Statsråd, permisjon for arbeid i Lovkommisjonen		\| 15. januar 1829 \|\| 19. september 1836 \|\| rowspan=2 align=left\|Statsråd, permisjon for arbeid i Lovkommisjonen
	\|-		\|-
	\| 19. september 1836 \|\| 10. november 1836 \|\|rowspan=3 align=left\| [[Andre Wedel-ministerium]] ~~\|\|Statsråd, permisjon~~		\| 19. september 1836 \|\| 10. november 1836 \|\|rowspan=3 align=left\| [[Andre Wedel-ministerium]]
	\|-		\|-
	\| 10. november 1836 \|\| 17. desember 1836 \|\| Statsråd uten portefølje		\| 10. november 1836 \|\| 17. desember 1836 \|\| Statsråd uten portefølje

Axel Scheel: /* Virke før 1814 */

2022-02-15T15:39:28Z

Virke før 1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 15:39
Linje 12:		Linje 12:
	21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817). Med henne fikk han døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810-1855) og Marie Louise Vogt (1817-1900), som begge ble gift med Henrich Sigvard [[Scheel]] (1806–1891), kommandant på [[Oscarsborg festning]], samt sønnen [[Jacob Vogt (1819–1906)]], som var brigadelege.		21. januar 1810 giftet han seg i Bragernes med Ingeborg Maria Lorentzen (1788–1821), datter av kjøpmann Jacob Lorentzen (1738–1810) og Karen Rosenberg Stranger (1751–1817). Med henne fikk han døtrene Karen Rosenberg Vogt (1810-1855) og Marie Louise Vogt (1817-1900), som begge ble gift med Henrich Sigvard [[Scheel]] (1806–1891), kommandant på [[Oscarsborg festning]], samt sønnen [[Jacob Vogt (1819–1906)]], som var brigadelege.

	Imidlertid ga embetet som soreskriver liten mulighet for utfoldelse og utvikling og etter tre år søkte han seg tilbake til den danske sentrale statsforvaltningen og fikk stilling ~~som~~ som [[assessor]] i finanskassedireksjonen og arkivar i finanskollegiet. Her fikk han bl.a. gjennomført en nyordning av statens utgiftsbudsjett med klassifisering av statsutgiftene etter formål.		Imidlertid ga embetet som soreskriver liten mulighet for utfoldelse og utvikling og etter tre år søkte han seg tilbake til den danske sentrale statsforvaltningen og fikk stilling som [[assessor]] i finanskassedireksjonen og arkivar i finanskollegiet. Her fikk han bl.a. gjennomført en nyordning av statens utgiftsbudsjett med klassifisering av statsutgiftene etter formål.

	== Virke etter 1814 ==		== Virke etter 1814 ==

Kallrustad: tar ut fødsels- og dødsdatoer, år er nok

2022-02-15T07:29:00Z

tar ut fødsels- og dødsdatoer, år er nok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 07:29
Linje 20:		Linje 20:
	Etter unionsinngåelsen skrev Vogt til kronprins [[Karl Johan]] og meddelte at han ønsket å gå i den norske statsforvaltningen, og ble da umiddelbart utnevt til ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef) i Finansdepartementet.		Etter unionsinngåelsen skrev Vogt til kronprins [[Karl Johan]] og meddelte at han ønsket å gå i den norske statsforvaltningen, og ble da umiddelbart utnevt til ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef) i Finansdepartementet.

	Mellom Vogt og finansminister og regjeringens dominerende medlem [[Herman Wedel Jarlsberg]] var et et nært og godt samarbeid. De hadde et felles syn på hva som burde gjøres og hvordan. Vogt var meget lojal overfor sin statsråd og hans arbeidsevne og administrative kreativitet var sentrale i saneringen av det tidligere pengevesenet og etableringen av den nye statens finansielle grunnlag.		Mellom Vogt og finansminister og regjeringens dominerende medlem [[Herman Wedel Jarlsberg]] var det et nært og godt samarbeid. De hadde et felles syn på hva som burde gjøres og hvordan. Vogt var meget lojal overfor sin statsråd, og hans arbeidsevne og administrative kreativitet var sentrale i saneringen av det tidligere pengevesenet og etableringen av den nye statens finansielle grunnlag.

	Han ble enkemann 24. september 1821, men giftet seg igjen 22. november 1822 i Christiania med Hedvig Lovisa Frölich (~~22. juni~~ 1787-~~7. januar~~ 1880), datter av den svenske rittmester Adolf Fredrik greve Frölich (1756-1831) og Hedvig Eleonora Hummelhielm (1768-1846). De fikk datteren Ingeborg Hedvig Vogt (~~født 11. februar 1825 i Christiania, død 17. august 1904 i Tosterup, [[Skåne]]~~), senere gift med greve Albert Ehrensvärd, svensk utenriksminister. Ekteskapet ble imidlertid oppløst 1837.		Han ble enkemann 24. september 1821, men giftet seg igjen 22. november 1822 i Christiania med Hedvig Lovisa Frölich (1787-1880), datter av den svenske rittmester Adolf Fredrik greve Frölich (1756-1831) og Hedvig Eleonora Hummelhielm (1768-1846). De fikk datteren Ingeborg Hedvig Vogt (1825–1904), senere gift med greve Albert Ehrensvärd, svensk utenriksminister. Ekteskapet ble imidlertid oppløst 1837.

	I perioden 9. juli 1822 til 16. september 1825 var han [[statssekretær]] for regjeringen, og ble da utnevnt til statsråd.		I perioden 9. juli 1822 til 16. september 1825 var han [[statssekretær]] for regjeringen, og ble da utnevnt til statsråd.

Axel Scheel: /* Avskjed */ Språkvask.

2022-02-15T01:23:51Z

Avskjed: Språkvask.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 01:23
Linje 33:		Linje 33:
	== Avskjed ==		== Avskjed ==
	{{thumb\|Jørgen Herman Vogt gravminne.jpg\|Gravminne på [[Gamle Aker kirkegård]] i [[Oslo]].\|[[Bruker:Dagtho\|Dag Trygsland Hoelseth]]\|2005}}		{{thumb\|Jørgen Herman Vogt gravminne.jpg\|Gravminne på [[Gamle Aker kirkegård]] i [[Oslo]].\|[[Bruker:Dagtho\|Dag Trygsland Hoelseth]]\|2005}}
	Som en sterk forsvarer av Norges selvstendighet overfor den svenske kongemakten, ble han den første som brått ble skiftet ut i desember 1858 da [[Karl IV\|kronprinsregent Karl]] ville gjøre plass i regjeringen for sin venn [[Christian Birch-Reichenwald]] og hans støttespillere. Da Vogt gikk ut av regjeringen ble det nye ministeriet ~~ble~~ kalt [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og satt til 1861.		Som en sterk forsvarer av Norges selvstendighet overfor den svenske kongemakten, ble han den første som brått ble skiftet ut i desember 1858 da [[Karl IV\|kronprinsregent Karl]] ville gjøre plass i regjeringen for sin venn [[Christian Birch-Reichenwald]] og hans støttespillere. Da Vogt gikk ut av regjeringen ble det nye ministeriet kalt [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og dette satt til 1861.

	Både bakgrunnen for avskjeden og den brå behandlingen av Vogt skapte reaksjoner og han ble umiddelbart gjenstand for den varmeste sympati også av hans tidligere skarpeste kritikere. Hans rettskaffenhet og nær to mannsaldres uegennyttige arbeid for nasjonen overskygget til sist all politisk uenighet.		Både bakgrunnen for avskjeden og den brå behandlingen av Vogt skapte reaksjoner og han ble umiddelbart gjenstand for den varmeste sympati også av hans tidligere skarpeste kritikere. Hans rettskaffenhet og nær to mannsaldres uegennyttige arbeid for nasjonen overskygget til sist all politisk uenighet.

	Vogt var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1828. Da [[St. Olavs Orden]] ble innstiftet i 1847 ble han ~~ble~~ utnevnt til sekretær og seremonimester. Han var skattmester ved samme orden i årene 1851 til 1857 og fikk ordenens storkors 1857. Samme år fikk han [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han var innehaver av storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen\|Nordstjärneorden]] fra 1844 og ble ridder av [[Serafimerorden]], Sveriges høyeste utmerkelse i 1853.		Vogt var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1828. Da [[St. Olavs Orden]] ble innstiftet i 1847 ble han utnevnt til sekretær og seremonimester. Han var skattmester ved samme orden i årene 1851 til 1857 og fikk ordenens storkors 1857. Samme år fikk han [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han var innehaver av storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen\|Nordstjärneorden]] fra 1844 og ble ridder av [[Serafimerorden]], Sveriges høyeste utmerkelse i 1853.

	Bare to år etter hans død ble [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] på [[Torshov (strøk)\|Torshov]] oppkalt etter ham.		Bare to år etter hans død ble [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] på [[Torshov (strøk)\|Torshov]] oppkalt etter ham.

Axel Scheel: /* Virke etter 1814 */

2022-02-15T01:19:34Z

Virke etter 1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 01:19
Linje 26:		Linje 26:
	I perioden 9. juli 1822 til 16. september 1825 var han [[statssekretær]] for regjeringen, og ble da utnevnt til statsråd.		I perioden 9. juli 1822 til 16. september 1825 var han [[statssekretær]] for regjeringen, og ble da utnevnt til statsråd.

	I 1818 ble han medlem av den Lovkomiteen som ble nedsatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her ble han en sentral og drivende kraft i å få opprettet det kommunale selvstyret gjennom [[formannskapslovene]] av 1837. I 1835 fikk han ansvaret for å utarbeide [[Straffeloven av 1842\|en ny straffelov, vedtatt i 1842]] Her fikk han viktig bistand fra høyesterettsassessor [[Johan Henrik Rye (1787–1868)\|Johan Henrik Rye]]. I disse årene hadde Vogt også flere andre verv, som blant annet en av kommissærene ved skiftebehandlingen av [[Det Ankerske fideikomiss\|det Ankerske fideikomiss]], og han var blant stifterne og direksjonsmedlem i [[Christiania Sparebank]] (1822). Han deltok også i Christianias første ligningskommisjon og satt i styret for [[Christiania Borgerskole]]. Fra 1833 til sin død var han preses i [[Selskabet for Norges Vel]].		I 1818 ble han medlem av den Lovkomiteen som ble nedsatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her ble han en sentral og drivende kraft i å få opprettet det kommunale selvstyret gjennom [[formannskapslovene]] av 1837. I 1835 fikk han ansvaret for å utarbeide [[Straffeloven av 1842\|en ny straffelov, vedtatt i 1842]] Her fikk han viktig bistand fra høyesterettsassessor [[Johan Henrik Rye (1787–1868)\|Johan Henrik Rye]]. I disse årene hadde Vogt også flere andre verv, som blant annet en av kommissærene ved skiftebehandlingen av [[Det Ankerske fideikomiss\|det Ankerske fideikomiss]], og han var blant stifterne av og direksjonsmedlem i [[Christiania Sparebank]] (1822). Han deltok også i Christianias første ligningskommisjon og satt i styret for [[Christiania Borgerskole]]. Fra 1833 til sin død var han preses i [[Selskabet for Norges Vel]].

	== Riksrett ==		== Riksrett ==

Axel Scheel: /* Avskjed */

2022-02-15T01:14:13Z

Avskjed

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 01:14
Linje 33:		Linje 33:
	== Avskjed ==		== Avskjed ==
	{{thumb\|Jørgen Herman Vogt gravminne.jpg\|Gravminne på [[Gamle Aker kirkegård]] i [[Oslo]].\|[[Bruker:Dagtho\|Dag Trygsland Hoelseth]]\|2005}}		{{thumb\|Jørgen Herman Vogt gravminne.jpg\|Gravminne på [[Gamle Aker kirkegård]] i [[Oslo]].\|[[Bruker:Dagtho\|Dag Trygsland Hoelseth]]\|2005}}
	Som en sterk forsvarer av Norges selvstendighet overfor den svenske kongemakten, ble han den første som brått ble skiftet ut i desember 1858 da [[Karl IV\|kronprinsregent Karl]] ville gjøre plass i regjeringen for sin venn [[Christian Birch-Reichenwald]] og hans støttespillere. Da Vogt gikk ut av regjeringen ble det nye ministeriet ble kalt [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og satt til 1861.		Som en sterk forsvarer av Norges selvstendighet overfor den svenske kongemakten, ble han den første som brått ble skiftet ut i desember 1858 da [[Karl IV\|kronprinsregent Karl]] ville gjøre plass i regjeringen for sin venn [[Christian Birch-Reichenwald]] og hans støttespillere. Da Vogt gikk ut av regjeringen ble det nye ministeriet ble kalt [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og satt til 1861.

	Både bakgrunnen for avskjeden og den brå behandlingen av Vogt skapte reaksjoner og han ble umiddelbart gjenstand for den varmeste sympati også av hans tidligere skarpeste kritikere. Hans rettskaffenhet og nær to mannsaldres uegennyttige arbeid for nasjonen overskygget til sist all politisk uenighet.		Både bakgrunnen for avskjeden og den brå behandlingen av Vogt skapte reaksjoner og han ble umiddelbart gjenstand for den varmeste sympati også av hans tidligere skarpeste kritikere. Hans rettskaffenhet og nær to mannsaldres uegennyttige arbeid for nasjonen overskygget til sist all politisk uenighet.

	Vogt var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1828. Da [[St. Olavs Orden]] ble innstiftet i 1847 ble han ble utnevnt til sekretær og seremonimester. Han var skattmester ved samme orden o årene 1851 til 1857 og fikk ordenens storkors 1857. Samme år fikk han [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han var innehaver av storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen\|Nordstjärneorden]] fra 1844 og ble ridder av [[Serafimerorden]], Sveriges høyeste utmerkelse i 1853.		Vogt var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1828. Da [[St. Olavs Orden]] ble innstiftet i 1847 ble han ble utnevnt til sekretær og seremonimester. Han var skattmester ved samme orden i årene 1851 til 1857 og fikk ordenens storkors 1857. Samme år fikk han [[Borgerdådsmedaljen]] i gull. Han var innehaver av storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen\|Nordstjärneorden]] fra 1844 og ble ridder av [[Serafimerorden]], Sveriges høyeste utmerkelse i 1853.

	Bare to år etter hans død ble [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] på [[Torshov (strøk)\|Torshov]] oppkalt etter ham.		Bare to år etter hans død ble [[Vogts gate (Oslo)\|Vogts gate]] på [[Torshov (strøk)\|Torshov]] oppkalt etter ham.