Jørgen Thormøhlen - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen Jørgen Thormøhlen - Sideversjonshistorikk 2026-05-02T04:25:42Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1894688&oldid=prev PaulVIF på 10. jun. 2023 kl. 19:56 2023-06-10T19:56:36Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 19:56</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolay Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolay Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&nbsp;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Brandenburg<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&nbsp;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata).</div></td></tr>  </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1674484&oldid=prev Cnyborg: /* Liv og virke */ 2021-10-29T07:46:08Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Liv og virke</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 07:46</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men kun innvilga én fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.<ref>''Norske kongebrev'' bind 2, nr. 92.</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Else Hansdatter Montagne|Else Hansdatter Montagnes]] skip </ins>«[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men kun innvilga én fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.<ref>''Norske kongebrev'' bind 2, nr. 92.</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolay Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolay Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1547668&oldid=prev Cnyborg på 9. sep. 2020 kl. 11:21 2020-09-09T11:21:58Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. sep. 2020 kl. 11:21</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l24">Linje 24:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 24:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==Referanse==</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><references/></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur og kilder==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Litteratur og kilder==</div></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1547667&oldid=prev Cnyborg: /* Liv og virke */ 2020-09-09T11:21:07Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Liv og virke</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. sep. 2020 kl. 11:21</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men kun innvilga én fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.<ref>''Norske kongebrev'' bind 2, nr. 92.</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men kun innvilga én fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.<ref>''Norske kongebrev'' bind 2, nr. 92.</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Nicolauy </del>Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Nicolay </ins>Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&nbsp;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&nbsp;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1547666&oldid=prev Cnyborg på 9. sep. 2020 kl. 11:18 2020-09-09T11:18:29Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 9. sep. 2020 kl. 11:18</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fikk avslag </del>fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter videre til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kun innvilga én </ins>fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><ref>''Norske kongebrev'' bind 2, nr. 92.</ref></ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l30">Linje 30:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 30:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{WP-lenke|Jørgen Thor Møhlen|nb}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{WP-lenke|Jørgen Thor Møhlen|nb}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Fossen, Anders Bjarne: ''Jørgen Thormøhlen : forretningsmann, storreder, finansgeni /av Anders Bjarne Fossen''. Utg. Blaauw. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100308006}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Fossen, Anders Bjarne: ''Jørgen Thormøhlen : forretningsmann, storreder, finansgeni /av Anders Bjarne Fossen''. Utg. Blaauw. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100308006}}.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* ''Norske kongebrev : med innlegg : regester. 2 3 : Kongebrev under Christian V : 1670-1680 1673-1675''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011041105107}}.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{Weidling 2000}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{Weidling 2000}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1521166&oldid=prev Cnyborg: korr 2020-06-17T08:40:08Z

<p>korr</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 08:40</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">bnbsp</del>;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nbsp</ins>;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata).</div></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1521165&oldid=prev Cnyborg på 17. jun. 2020 kl. 08:37 2020-06-17T08:37:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 08:37</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en serie velplasserte investeringer i skipsfart ble Thormøhlen i løpet av få år Norges største skipsreder. Han drev med mange typer handel. I [[Finnmark]] ble han den største handlende innen flere varetyper. I [[Nordland]] og [[Troms]] kjøpte han [[tørrfisk]] i store kvanta. På [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]skysten kjøpte han sild, trelast og bondevarer. Gjennom [[Grønlandske Redderj]] sendte han skip ut på hvalfangst. Han oppretta et trankokeri på Vestre Sydnes i Bergen, som da var ubebygd. I 1680 ga kongen ham brev på dette området, som han omdøpte til Møhlenpris. Han fikk oppført blant annet [[reperbane]], [[bøkker]]i, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle, pakkboder og en dypvannskai, i tillegg til boliger for håndverkere og arbeidere. Han investerte også i bergverk, og eide [[Lilledal kobberverk]] i [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]]. Fra 1685 til 1693 eide han [[Kronstad hovedgård]] i Bergen.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vider </del>til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men fikk avslag fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hans virke innen slavehandelen tok til i 1673, da «[[Cornelia (slaveskip)|Cornelia]]» seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramvarer, og deretter <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">videre </ins>til St. Thomas med 103 slaver. Selskapet søkte året etter om å få gjøre fire nye slike reiser, men fikk avslag fordi det kunne skade Det vestindiske kompani i København.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Thormøhlen ble i 1682 utnevnt til kommersedirektør i Norge, et embete som kan sammenliknes med å være handelsminister – uten noen begrensninger på egen handelsdrift. Han sikra seg også et innbringende embete da han fra 1690 forpakta toll- og aksiseinntektene i det nordafjelske sammen med to andre interessenter. Samme år, den 13. februar 1690, klarte han å få overdratt all handel på de dansk-norske øyene i Vest-India for en periode på ti år. Dette førte til enorm fortjeneste i starten. Thormøhlen ble også slaveeier, da han overtok Det vestindiske kompanis slaver på flere øyer. Etter ti år skulle han levere tilbake like mange slaver til kompaniet. Hans videre aktivitet innen slavehandelen er det vanskelig å si noe helt sikkert om. Det er ingen tvil om at han beriket seg på den, og at han fikk ansvar med å holde oppsyn med den, men det var kommerseråd Nicolauy Janssøn Arss som hadde privilegium på handelen i denne perioden. </div></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1521162&oldid=prev Cnyborg på 17. jun. 2020 kl. 08:36 2020-06-17T08:36:12Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 08:36</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l20">Linje 20:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 20:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata).</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Han fikk rang av [[kommerseråd]] i 1704.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l28">Linje 28:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 30:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{WP-lenke|Jørgen Thor Møhlen|nb}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* {{WP-lenke|Jørgen Thor Møhlen|nb}}.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Fossen, Anders Bjarne: ''Jørgen Thormøhlen : forretningsmann, storreder, finansgeni /av Anders Bjarne Fossen''. Utg. Blaauw. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100308006}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* Fossen, Anders Bjarne: ''Jørgen Thormøhlen : forretningsmann, storreder, finansgeni /av Anders Bjarne Fossen''. Utg. Blaauw. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100308006}}.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">* {{Weidling 2000}}.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{DEFAULTSORT:Thormøhlen, Jørgen}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{DEFAULTSORT:Thormøhlen, Jørgen}}</div></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1521152&oldid=prev Cnyborg på 17. jun. 2020 kl. 08:23 2020-06-17T08:23:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 08:23</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l18">Linje 18:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 18:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&bnbsp;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter en tid førte en avtale mellom Danmark og Brandenburg til at brandenburgerne fikk ta over noen varelagre på St. Thomas. Disse hadde Thormøhlen allerede sendt ut skip for å hente, og da de måtte returnere uten last tapte han omkring 100&nbsp;000 riksdaler. Han krevde kompensasjon, og fikk dette i form av retten til å utstede pengesedler til en verdi av 50&bnbsp;000 riksdaler. Dette ble de første norske pengesedlene. De skulle brukes til å kjøpe opp eksportvarer, og skulle så løses inn i mynt når han fikk betaling. Pengetrykkinga gikk ikke som planlagt. Fiskere og bønder ville ikke ha dem, fordi de ikke stolte på garantien. De krevde umiddelbar innløsning fra Thormøhlen. De gjorde rett i dette, for kongelige embetsmenn nekta også å ta imot sedlene som betaling for skatt. Dermed fungerte ikke sedlene som rentefri kreditt. Regjeringa krevde så innløsning av sedlene, noe Thormøhlen ikke klarte. Han gikk dermed fallitt i 1696.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Bybrannen i Bergen 1702]] hjalp ham på ingen måte; han mista blant annet et herskapshus i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] (dagens nr. 53 til gata).</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Da han døde i København i 1708 ble hans eiendeler taksert til 29 riksdaler. Den eneste tjeneren han hadde igjen hadde utestående lønn for fire–fem år.</div></td></tr>  </table>

Cnyborg https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=J%C3%B8rgen_Thorm%C3%B8hlen&diff=1521150&oldid=prev Cnyborg på 17. jun. 2020 kl. 08:20 2020-06-17T08:20:12Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 17. jun. 2020 kl. 08:20</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l33">Linje 33:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 33:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Tyskland]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Tyskland]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bergen kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Bergen kommune]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[kategori:Slavehandel]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1708]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Dødsfall i 1708]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td></tr>  </table>

Cnyborg