Jørgen Wright Cappelen (1805–1878) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2022 kl. 06:29

2022-06-14T06:29:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 06:29
Linje 18:		Linje 18:
	Cappelen deltok i stiftelsen av Den norske bokhandlerforening og var dens første formann 1851-70.		Cappelen deltok i stiftelsen av Den norske bokhandlerforening og var dens første formann 1851-70.

	I folketellingen for Christiania for 1865 er Cappelen oppført på adressen Kirkegata 15, der han hadde sin virksomhet, sammen med kona og fem barn. Han hadde også en losjerende, grosserer [[Christian Simeon Wilhelm Radich]] (1822-89) fra Fredrikshald, senere mest kjent for skoleskipet han ga navn til, ''SS Christian Radich''. I folketellingen for Christiania for 1875 er Cappelen oppført som enkemann sammen med to barn, fortsatt i Kirkegata 15. Som tilreisende hos ham er blant annet registrert løytnant Henrik Steffens Hagerup (født 1840), sønn av statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] (1806-59) og bror av statsminister [[George Francis Hagerup]] (1853–1921).		I folketellingen for Christiania for 1865 er Cappelen oppført på adressen Kirkegata 15, der han hadde sin virksomhet, sammen med kona og fem barn. Han hadde også en losjerende, grosserer [[Christian Simeon Wilhelm Radich]] (1822-89) fra Fredrikshald, senere mest kjent for skoleskipet han ga navn til, ''SS Christian Radich''. I folketellingen for Christiania for 1875 er Cappelen oppført som enkemann sammen med to barn, fortsatt i Kirkegata 15. Som tilreisende hos ham er blant annet registrert løytnant Henrik Steffens Hagerup (født 1840), sønn av statsråd [[Henrik Steffens Hagerup (1806–1859)\|Henrik Steffens Hagerup]] (1806-59) og bror av statsminister [[George Francis Hagerup]] (1853–1921).

	Sønnen Jørgen Wright Cappelen II overtok virksomheten etter faren.		Sønnen Jørgen Wright Cappelen II overtok virksomheten etter faren.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-02T11:28:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 11:28
Linje 53:		Linje 53:
	[[Kategori:Forleggere]]		[[Kategori:Forleggere]]
	[[Kategori:Bokhandlere]]		[[Kategori:Bokhandlere]]
			{{bm}}

Janes: /* Liv og virke */

2020-10-12T15:46:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 15:46
Linje 10:		Linje 10:
	Cappelen startet sin virksomhet i 1829 i garver Schous gård på hjørnet av [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] i Christiania. Han ble der til 1835 da han flyttet til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] og derfra i 1843 til Collett-gården i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15. Her holdt virksomheten til inntil bygningen ble revet i 1938 for å gi plass for en moderne forretningsgård i 8 etasjer, som lenge var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag.		Cappelen startet sin virksomhet i 1829 i garver Schous gård på hjørnet av [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] i Christiania. Han ble der til 1835 da han flyttet til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] og derfra i 1843 til Collett-gården i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15. Her holdt virksomheten til inntil bygningen ble revet i 1938 for å gi plass for en moderne forretningsgård i 8 etasjer, som lenge var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag.

	Han startet egen forretning med forhandling av musikkinstrumenter i 1830 og dette ble landets første og største piano- og orgel lager. Han hadde en filial i Trondheim.		Han startet egen forretning med forhandling av musikkinstrumenter i 1830 og dette ble landets første og største piano- og orgel lager. Han hadde filial bl.a. i Trondheim.

	I 1832 kjøpte Cappelen eiendommen ''Castellet'' ([[Kastellet (Aker)\|Kastellet]]) på Nordstrand i Aker, som sin landeiendom. Dette kan forklare familiegravstedet på Nordstrand kirkegård i nærheten.		I 1832 kjøpte Cappelen eiendommen ''Castellet'' ([[Kastellet (Aker)\|Kastellet]]) på Nordstrand i Aker, som sin landeiendom. Dette kan forklare familiegravstedet på Nordstrand kirkegård i nærheten.

Janes: /* Liv og virke */

2020-10-12T15:45:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 15:45
Linje 10:		Linje 10:
	Cappelen startet sin virksomhet i 1829 i garver Schous gård på hjørnet av [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] i Christiania. Han ble der til 1835 da han flyttet til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] og derfra i 1843 til Collett-gården i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15. Her holdt virksomheten til inntil bygningen ble revet i 1938 for å gi plass for en moderne forretningsgård i 8 etasjer, som lenge var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag.		Cappelen startet sin virksomhet i 1829 i garver Schous gård på hjørnet av [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] i Christiania. Han ble der til 1835 da han flyttet til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] og derfra i 1843 til Collett-gården i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15. Her holdt virksomheten til inntil bygningen ble revet i 1938 for å gi plass for en moderne forretningsgård i 8 etasjer, som lenge var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag.

	Han startet egen forhandling av musikkinstrumenter i 1830 og dette ble landets første og største piano- og orgel lager. Han hadde en filial i Trondheim.		Han startet egen forretning med forhandling av musikkinstrumenter i 1830 og dette ble landets første og største piano- og orgel lager. Han hadde en filial i Trondheim.

	I 1832 kjøpte Cappelen eiendommen ''Castellet'' ([[Kastellet (Aker)\|Kastellet]]) på Nordstrand i Aker, som sin landeiendom. Dette kan forklare familiegravstedet på Nordstrand kirkegård i nærheten.		I 1832 kjøpte Cappelen eiendommen ''Castellet'' ([[Kastellet (Aker)\|Kastellet]]) på Nordstrand i Aker, som sin landeiendom. Dette kan forklare familiegravstedet på Nordstrand kirkegård i nærheten.

Janes: /* Liv og virke */

2020-10-12T14:58:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 14:58
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Cappelen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]], ble student i 1824, og gikk deretter på misjonsseminar i Basel. Han utdannet seg som misjonær, men problemer med helsen hindret ham i å bli misjonær i Afrika. Han studerte i stedet en periode teologi, men brøt studiene og etablerte seg som bokhandler i Christiania. Foretaket ble grunnlagt 1 april 1829 som et av landets første bokhandelfirma og senere forlag.		Cappelen var elev ved [[Oslo katedralskole\|Kristiania katedralskole]], ble student i 1824, og gikk deretter på misjonsseminar i Basel. Han utdannet seg som misjonær, men problemer med helsen hindret ham i å bli misjonær i Afrika. Han studerte i stedet en periode teologi, men brøt studiene og etablerte seg som bokhandler i Christiania. Foretaket ble grunnlagt 1 april 1829 som et av landets første bokhandelfirma og senere forlag. Cappelen bygde etter hvert opp landets første sortimentsbokhandel i større stil, og førte også musikkstoff og litografier. Bokhandelen ble drevet helt til 1973.

	Cappelen ~~bygde seg etter hvert opp landets første sortimentsbokhandel~~ i ~~større stil,~~ og ~~førte også blant annet musikkinstrumenter, musikkstoff~~ og ~~litografier~~. ~~Bokhandelen~~ ble ~~drevet helt til 1973~~.		Cappelen startet sin virksomhet i 1829 i garver Schous gård på hjørnet av [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Brugata (Oslo)\|Brugata]] i Christiania. Han ble der til 1835 da han flyttet til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] og derfra i 1843 til Collett-gården i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15. Her holdt virksomheten til inntil bygningen ble revet i 1938 for å gi plass for en moderne forretningsgård i 8 etasjer, som lenge var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag.

	~~Cappelen~~ startet ~~sin virksomhet i 1829~~ i ~~garver Schous gård på hjørnet av [[Storgata (Oslo)\|Storgata]]~~ og ~~[[Brugata (Oslo)\|Brugata]] i Christiania. Han~~ ble ~~der til 1835 da han flyttet til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]]~~ og ~~derfra i 1843 til Collett~~-~~gården i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 15~~. ~~Her holdt virksomheten til inntil bygningen ble revet i 1938 for å gi plass for~~ en ~~moderne forretningsgård~~ i ~~8 etasjer, som lenge var tilholdssted for J. W. Cappelens Forlag~~.		Han startet egen forhandling av musikkinstrumenter i 1830 og dette ble landets første og største piano- og orgel lager. Han hadde en filial i Trondheim.

	I 1832 kjøpte Cappelen eiendommen ''Castellet'' ([[Kastellet (Aker)\|Kastellet]]) på Nordstrand i Aker, som sin landeiendom. Dette kan forklare familiegravstedet på Nordstrand kirkegård i nærheten.		I 1832 kjøpte Cappelen eiendommen ''Castellet'' ([[Kastellet (Aker)\|Kastellet]]) på Nordstrand i Aker, som sin landeiendom. Dette kan forklare familiegravstedet på Nordstrand kirkegård i nærheten.

PaulVIF: /* Familie */

2020-08-11T11:02:20Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 11:02
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jørgen Wright Cappelen var sønn av reder og kjøpmann [[Ulrik Fredrik von Cappelen]] (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812), og ble gift i 1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870). Han var brorsønn av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] (1761–1828) og [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] (1763–1837), far til [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)\|Jørgen Wright Cappelen II]], som tok over virksomheten etter ham, og var farfars far til forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen]] (1931–91), forøvrig ektemannen til skuespiller Kari Simonsen (1937-).		Jørgen Wright Cappelen var sønn av reder og kjøpmann [[Ulrik Frederik von Cappelen (1770–1820)\|Ulrik Fredrik von Cappelen]] (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812), og ble gift i 1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870). Han var brorsønn av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] (1761–1828) og [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] (1763–1837), far til [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)\|Jørgen Wright Cappelen II]], som tok over virksomheten etter ham, og var farfars far til forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen]] (1931–91), forøvrig ektemannen til skuespiller Kari Simonsen (1937-).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Familie */

2020-08-11T11:01:17Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 11:01
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jørgen Wright Cappelen var sønn av reder og kjøpmann [[Ulrik Fredrik von Cappelen]] (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812), og ble gift i 1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870). Han var brorsønn av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] (1761–1828) og [[Peder von Cappelen]] (1763–1837), far til [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)\|Jørgen Wright Cappelen II]], som tok over virksomheten etter ham, og var farfars far til forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen]] (1931–91), forøvrig ektemannen til skuespiller Kari Simonsen (1937-).		Jørgen Wright Cappelen var sønn av reder og kjøpmann [[Ulrik Fredrik von Cappelen]] (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812), og ble gift i 1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870). Han var brorsønn av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] (1761–1828) og [[Peder von Cappelen (1763–1837)\|Peder von Cappelen]] (1763–1837), far til [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)\|Jørgen Wright Cappelen II]], som tok over virksomheten etter ham, og var farfars far til forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen]] (1931–91), forøvrig ektemannen til skuespiller Kari Simonsen (1937-).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: lenke

2020-08-11T11:00:18Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 11:00
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jørgen Wright Cappelen var sønn av reder og kjøpmann [[Ulrik Fredrik von Cappelen]] (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812), og ble gift i 1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870). Han var brorsønn av eidsvollsmannen [[~~Diderik~~ von Cappelen]] (1761–1828) og [[Peder von Cappelen]] (1763–1837), far til [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)\|Jørgen Wright Cappelen II]], som tok over virksomheten etter ham, og var farfars far til forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen]] (1931–91), forøvrig ektemannen til skuespiller Kari Simonsen (1937-).		Jørgen Wright Cappelen var sønn av reder og kjøpmann [[Ulrik Fredrik von Cappelen]] (1770–1820) og Benedicte Henriette Aall (1772–1812), og ble gift i 1842 med sangerinne Frederikke Helene Schwirtz (1819-1870). Han var brorsønn av eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen (1761–1828)\|Didrich von Cappelen]] (1761–1828) og [[Peder von Cappelen]] (1763–1837), far til [[Jørgen Wright Cappelen (1857-1934)\|Jørgen Wright Cappelen II]], som tok over virksomheten etter ham, og var farfars far til forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen]] (1931–91), forøvrig ektemannen til skuespiller Kari Simonsen (1937-).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Janes: /* Liv og virke */

2020-08-11T08:53:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 08:53
Linje 20:		Linje 20:
	I folketellingen for Christiania for 1865 er Cappelen oppført på adressen Kirkegata 15, der han hadde sin virksomhet, sammen med kona og fem barn. Han hadde også en losjerende, grosserer [[Christian Simeon Wilhelm Radich]] (1822-89) fra Fredrikshald, senere mest kjent for skoleskipet han ga navn til, ''SS Christian Radich''. I folketellingen for Christiania for 1875 er Cappelen oppført som enkemann sammen med to barn, fortsatt i Kirkegata 15. Som tilreisende hos ham er blant annet registrert løytnant Henrik Steffens Hagerup (født 1840), sønn av statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] (1806-59) og bror av statsminister [[George Francis Hagerup]] (1853–1921).		I folketellingen for Christiania for 1865 er Cappelen oppført på adressen Kirkegata 15, der han hadde sin virksomhet, sammen med kona og fem barn. Han hadde også en losjerende, grosserer [[Christian Simeon Wilhelm Radich]] (1822-89) fra Fredrikshald, senere mest kjent for skoleskipet han ga navn til, ''SS Christian Radich''. I folketellingen for Christiania for 1875 er Cappelen oppført som enkemann sammen med to barn, fortsatt i Kirkegata 15. Som tilreisende hos ham er blant annet registrert løytnant Henrik Steffens Hagerup (født 1840), sønn av statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] (1806-59) og bror av statsminister [[George Francis Hagerup]] (1853–1921).

	Sønnen Jørgen Wright Cappelen II overtok virksomheten ~~i 1887~~.		Sønnen Jørgen Wright Cappelen II overtok virksomheten etter faren.

	Den gamle Collett/Cappelen-gården er gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].		Den gamle Collett/Cappelen-gården er gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]].

Janes: /* Liv og virke */

2020-08-11T08:52:10Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2020 kl. 08:52
Linje 16:		Linje 16:
	I 1840-årene fikk Cappelen sitt gjennombrudd som forlegger, gjennom [[J.W. Cappelens Forlag]]. Forlaget var i familiens eie til 1987, da det ble solgt til det svenske Bonnier-konsernet. Det var fra tidligere tider mest kjent for de mange skolebøkene de utga.		I 1840-årene fikk Cappelen sitt gjennombrudd som forlegger, gjennom [[J.W. Cappelens Forlag]]. Forlaget var i familiens eie til 1987, da det ble solgt til det svenske Bonnier-konsernet. Det var fra tidligere tider mest kjent for de mange skolebøkene de utga.

	Cappelen ~~var~~ Den norske ~~bokhandlerforenings~~ første formann 1851-70.		Cappelen deltok i stiftelsen av Den norske bokhandlerforening og var dens første formann 1851-70.

	I folketellingen for Christiania for 1865 er Cappelen oppført på adressen Kirkegata 15, der han hadde sin virksomhet, sammen med kona og fem barn. Han hadde også en losjerende, grosserer [[Christian Simeon Wilhelm Radich]] (1822-89) fra Fredrikshald, senere mest kjent for skoleskipet han ga navn til, ''SS Christian Radich''. I folketellingen for Christiania for 1875 er Cappelen oppført som enkemann sammen med to barn, fortsatt i Kirkegata 15. Som tilreisende hos ham er blant annet registrert løytnant Henrik Steffens Hagerup (født 1840), sønn av statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] (1806-59) og bror av statsminister [[George Francis Hagerup]] (1853–1921).		I folketellingen for Christiania for 1865 er Cappelen oppført på adressen Kirkegata 15, der han hadde sin virksomhet, sammen med kona og fem barn. Han hadde også en losjerende, grosserer [[Christian Simeon Wilhelm Radich]] (1822-89) fra Fredrikshald, senere mest kjent for skoleskipet han ga navn til, ''SS Christian Radich''. I folketellingen for Christiania for 1875 er Cappelen oppført som enkemann sammen med to barn, fortsatt i Kirkegata 15. Som tilreisende hos ham er blant annet registrert løytnant Henrik Steffens Hagerup (født 1840), sønn av statsråd [[Henrik Steffens Hagerup]] (1806-59) og bror av statsminister [[George Francis Hagerup]] (1853–1921).