Jørgen Young (1781–1837) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 24. jul. 2023 kl. 12:23

2023-07-24T12:23:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2023 kl. 12:23
Linje 12:		Linje 12:

	== Stortingsmann ==		== Stortingsmann ==
	I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens [[eligerte menn]], som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under [[eneveldet]] (innført [[1660]]). I [[1820]] ble han også valgt som en av hovedstadens [[stortingsrepresentant]]er. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det [[Marcus Pløen]] og Even Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: [[Youngstorget]]. Torget var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble gjøglerbodene fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra [[1852]] ble torget kalt [[Nytorvet (Oslo)\|Nytorvet]], men for å hedre Jørgen Young ble navnet i [[1951]] endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet med det faktum at Young var eier av [[Youngsløkken]] - et område som opprinnelig inkluderte [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på [[1800-tallet]] ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].		I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens [[eligerte menn]], som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under [[eneveldet]] (innført [[1660]]). I [[1820]] ble han også valgt som en av hovedstadens [[stortingsrepresentant]]er. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det [[Marcus Pløen]] og [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)\|Even Bernhard Stenersen]]. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: [[Youngstorget]]. Torget var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble gjøglerbodene fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra [[1852]] ble torget kalt [[Nytorvet (Oslo)\|Nytorvet]], men for å hedre Jørgen Young ble navnet i [[1951]] endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet med det faktum at Young var eier av [[Youngsløkken]] - et område som opprinnelig inkluderte [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på [[1800-tallet]] ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].

	== Sageier og mølleeier ==		== Sageier og mølleeier ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:28:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:28
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Cnyborg på 16. jan. 2023 kl. 10:20

2023-01-16T10:20:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 10:20
Linje 43:		Linje 43:
	{{bm}}		{{bm}}

			{{DEFAULTSORT:Young, Jørgen}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Per tore på 5. des. 2022 kl. 21:50

2022-12-05T21:50:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 21:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}		{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}

	'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[~~Vinger kommune\|~~Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.		'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

	{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}

Per tore på 5. des. 2022 kl. 21:48

2022-12-05T21:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 21:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}		{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}

	'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.		'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger kommune\|Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

	{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}

Vidariv på 23. mar. 2022 kl. 13:15

2022-03-23T13:15:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}		{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}

	'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.		'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

	{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}

Per tore på 1. feb. 2021 kl. 20:05

2021-02-01T20:05:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2021 kl. 20:05
Linje 41:		Linje 41:
	* http://oslohistorie.no/		* http://oslohistorie.no/
	* Wikipedia		* Wikipedia
			{{bm}}

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-05-22T14:32:20Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2020 kl. 14:32
Linje 29:		Linje 29:
	Jongstorvet - no-nb digifoto 20160218 00011 NB NS NM 05456.jpg\|Torvdag på Youngstorget mellom 1899 og 1930. Bildet hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Jongstorvet. Foto Narve Skarpmoen.		Jongstorvet - no-nb digifoto 20160218 00011 NB NS NM 05456.jpg\|Torvdag på Youngstorget mellom 1899 og 1930. Bildet hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling. Anmerkninger til bildet var: Påskrift arkivark: Jongstorvet. Foto Narve Skarpmoen.
	1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|1. mai-demonstrasjonen på Youngstorget i 1908. Kilde: Forlaget H. Østholt		1. mai 1908 på Youngstorget.jpg\|1. mai-demonstrasjonen på Youngstorget i 1908. Kilde: Forlaget H. Østholt
			Oslo kart 1840.jpg\|Kart Christiania 1840. Vi ser at det i Fjerdingen fortsatt var plass til havnehage for Youngs store besetning.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Stortingsmann */

2020-03-12T08:02:12Z

Stortingsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2020 kl. 08:02
Linje 12:		Linje 12:

	== Stortingsmann ==		== Stortingsmann ==
	I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens [[eligerte menn]], som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under [[eneveldet]] (innført [[1660]]). I [[1820]] ble han også valgt som en av hovedstadens [[stortingsrepresentant]]er. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det [[Marcus Pløen]] og Even Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: [[Youngstorget]]. Torget var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble gjøglerbodene fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra [[1852]] ble torget kalt [[Nytorvet (Oslo)\|Nytorvet]], men for å hedre Jørgen Young ble navnet i [[1951]] endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet mi det faktum at Young var eier av Youngsløkken - et område som opprinnelig inkluderte [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på [[1800-tallet]] ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].		I Storgata førte Young et gjestfritt hus. Underveis i sin forretningskarriere var han blitt en av byens [[eligerte menn]], som var betegnelsen på et utvalg av borgere som med rådgivende stemme deltok i styret av de større norske og danske byene under [[eneveldet]] (innført [[1660]]). I [[1820]] ble han også valgt som en av hovedstadens [[stortingsrepresentant]]er. Valget var indirekte, og typisk for det urutinerte politikermiljøet, greide et stort flertall av valgmenn fra embetsklassen å forskusle valget, slik at de regjeringsvennlige embedsmennene endte opp med å velge tre ytterst opposisjonelle kjøpmenn – i tillegg til Young var det [[Marcus Pløen]] og Even Stenersen. Alle tre har fått gater oppkalt etter seg i byen – Young fikk i tillegg et helt torg: [[Youngstorget]]. Torget var lenge et kutorg, men fra [[1850-årene]] ble gjøglerbodene fra [[Christianiamarkedet]] flyttet hit, og aktiviteten økte. Fra [[1852]] ble torget kalt [[Nytorvet (Oslo)\|Nytorvet]], men for å hedre Jørgen Young ble navnet i [[1951]] endret til Youngstorget. Endringen var også begrunnet med det faktum at Young var eier av [[Youngsløkken]] - et område som opprinnelig inkluderte [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] og som etter hvert ble utvidet i flere retninger. Tidlig på [[1800-tallet]] ble området også benyttet som havnehage for besetningen i Youngs fjøs som lå noe nærmere [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]].

	== Sageier og mølleeier ==		== Sageier og mølleeier ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:45:38Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:45
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	[[Kategori:Strømmen]]		[[Kategori:Strømmen]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 21:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}		{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}

	'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[~~Vinger kommune\|~~Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.		'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

	{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 21:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}		{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}

	'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.		'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger kommune\|Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

	{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 13:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}		{{thumb\|Storgt 3 Oslo.jpg\|[[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 3 i Christiania var et toetasjes murhus med 15 værelser pluss kjøkken. Bak herskapshuset fantes flere hus i bindingsverk. Her fantes blant annet tobakksspinneri, snusfabrikk og brennevinsbrenneri, og ikke minst et av byens aller største fjøs. I alt skal Youngs fjøs, oppført i mur, ha hatt plass til 100 kyr. Han behøvde ikke drive buskapen langt for at de skulle komme på beite, heller. Hele området opp til Møllergata og nordover mot det som nå heter [[Hausmanns gate]], var den gang et åpent englandskap.\|Theodor Kielland-Torkildsen/[[Oslo Museum]]\|1896}}

	'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.		'''[[Jørgen Young (1781–1837)\|Jørgen Young]]''' (døpt [[17. april]] [[1781]] i [[Vinger]], død [[26. februar]] [[1837]] i [[Christiania]]) kom til Christiania rundt år [[1800]]. Han hadde ingen formue, men startet forsiktig som kjøpmann, og ble etter hvert grosserer. Han kom for alvor med i trelasthandelen etter at de enorme plankestablene på [[Bordtomtene (Oslo)\|Bordtomtene]] i [[Bjørvika]] forsvant i [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819\|en katastrofal brann i 1819]]. Med brannen var det slutt på den gamle patrisierklassens æra. Blant dem som gikk under var Otto Collett og det stolte handelshuset han hadde arvet. Det var duket for en ny gruppe kjøpmenn med selvstendige karrierer, og fremst blant disse var Jørgen Young.

	{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}		{{thumb\|Sagbrukene langs Sagelva i Strømmen 1854.png\|Skjematisk kart fra 1854 som viser sagbruk (gule) og møller (røde) langs Sagelva. Skrivemåte avviker fra senere betegnelser. Vokterboligen ved jernbaneovergangen er også vist.\|[[Halvor Haavelmo]]: ''Fra bondegårder til by''.}}