Jøssong (Asker gnr 11) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:44:28Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:44
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 11		\| gnr = 11
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: bilde

2018-08-15T13:00:43Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 13:00
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Jøssong		\| navn = Jøssong
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0097 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Jøssonggårdene. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn = *Hjasavangir		\| altnavn = *Hjasavangir
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2016-09-30T09:36:47Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 09:36
Linje 91:		Linje 91:
	[[Rudsdalen (Asker gnr 11/17)\|Rudsdalen]] (første gang registrert 1689), [[Steinset (Asker gnr 11/7)\|Steinset]] (1753), [[Ulverud under Jøssong\|Ulverud]] (1825), [[Gransbråten under Jøssong\|Gransbråten]] (1825), [[Dølastua under Jøssong\|Dølastua]] eller -løkka.		[[Rudsdalen (Asker gnr 11/17)\|Rudsdalen]] (første gang registrert 1689), [[Steinset (Asker gnr 11/7)\|Steinset]] (1753), [[Ulverud under Jøssong\|Ulverud]] (1825), [[Gransbråten under Jøssong\|Gransbråten]] (1825), [[Dølastua under Jøssong\|Dølastua]] eller -løkka.

	==~~Litteratur~~ og ~~kilder~~==		==Kilder og litteratur==

	* {{folketelling\|bf01058218000114\|Jøssong\|1801\|Asker prestegjeld}}.		* {{folketelling\|bf01058218000114\|Jøssong\|1801\|Asker prestegjeld}}.
			*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 84-88.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 19. aug. 2016 kl. 11:12

2016-08-19T11:12:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2016 kl. 11:12
Linje 90:		Linje 90:

	[[Rudsdalen (Asker gnr 11/17)\|Rudsdalen]] (første gang registrert 1689), [[Steinset (Asker gnr 11/7)\|Steinset]] (1753), [[Ulverud under Jøssong\|Ulverud]] (1825), [[Gransbråten under Jøssong\|Gransbråten]] (1825), [[Dølastua under Jøssong\|Dølastua]] eller -løkka.		[[Rudsdalen (Asker gnr 11/17)\|Rudsdalen]] (første gang registrert 1689), [[Steinset (Asker gnr 11/7)\|Steinset]] (1753), [[Ulverud under Jøssong\|Ulverud]] (1825), [[Gransbråten under Jøssong\|Gransbråten]] (1825), [[Dølastua under Jøssong\|Dølastua]] eller -løkka.

			==Litteratur og kilder==

			* {{folketelling\|bf01058218000114\|Jøssong\|1801\|Asker prestegjeld}}.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: /* Rudsdalen */

2016-08-15T08:26:42Z

Rudsdalen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2016 kl. 08:26
Linje 81:		Linje 81:
	=== Rudsdalen ===		=== Rudsdalen ===

	[[Rudsdalen (Asker ~~gnr 11/17~~)\|Rudsdalen]], bruksnr 11/17, Sollivn. 58, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 11/10 i 1918. I 1939 hadde bruket 14 dekar dyrket jord, 1 storfe, 2 småfe, 2 griser.		[[Rudsdalen (bruk i Asker)\|Rudsdalen]], bruksnr 11/17, Sollivn. 58, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 11/10 i 1918. I 1939 hadde bruket 14 dekar dyrket jord, 1 storfe, 2 småfe, 2 griser.

	=== Skaustad ===		=== Skaustad ===

Kallrustad på 15. aug. 2016 kl. 08:08

2016-08-15T08:08:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2016 kl. 08:08
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Jøssong (Asker gnr 11)\|Jøssong]]''' er gårdsnr. 11 i [[Asker kommune]], vest for [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]]. Opprinnelig navn kan være Hjasavangir som betyr Harevollene. På gården er det registrert løsfunn både fra stein- og jernalder, en boplass fra overgangen bronse-jernalder og en gravhaug. Jøssong hadde andel i saltbu i Leangen i 1396 og i kalkovn på Hval i 1800.		'''[[Jøssong (Asker gnr 11)\|Jøssong]]''' er gårdsnr. 11 i [[Asker kommune]], vest for [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]]. Opprinnelig navn kan være Hjasavangir som betyr Harevollene. På gården er det registrert løsfunn både fra stein- og jernalder, en boplass fra overgangen bronse-jernalder og en gravhaug. Jøssong hadde andel i saltbu i Leangen i 1396 og i kalkovn på Hval i 1800.

	Gården ble utvidet etter [[svartedauden]], da ~~gården~~ [[Rud (gård i Asker)\|Rud]] ble slått sammen med Jøssong. Gården hørte til [[Oslo bispedømme\|bispestolen i Oslo]], men i 1647 disponerte borgermester Nils Lauritssøn i Christiania kirkegodset. Brukeren het Ola. I 1712 kjøpte siste leilending, Jon Nilssøn, en eierandel på 56 % og fikk dermed full rådighet over hele gården. I 1726 overtok han ytterligere 35 % fra Kongen (staten). Halve gården solgte han til Jørgen Jenssøn i 1734. I 1749 ble Jøssong kjøpt av Iver Olsøn Asker. De fleste Jøssong- og Bakkebrukene eies og drives fortsatt av hans etterslekt. Før 1813 delte sønnen Ola Iversen (1761–1842) gården i to like store deler, Jøssong og Bakke (bruksnr. 11/5). Etter 1826 delte han også gjenværende Jøssong i to (bruksnr. 11/1 og 11/2).		Gården ble utvidet etter [[svartedauden]], da [[Rud (gård i Asker)\|Rud]] ble slått sammen med Jøssong. Gården hørte til [[Oslo bispedømme\|bispestolen i Oslo]], men i 1647 disponerte borgermester Nils Lauritssøn i Christiania kirkegodset. Brukeren het Ola. I 1712 kjøpte siste leilending, Jon Nilssøn, en eierandel på 56 % og fikk dermed full rådighet over hele gården. I 1726 overtok han ytterligere 35 % fra Kongen (staten). Halve gården solgte han til Jørgen Jenssøn i 1734. I 1749 ble Jøssong kjøpt av Iver Olsøn Asker. De fleste Jøssong- og Bakkebrukene eies og drives fortsatt av hans etterslekt. Før 1813 delte sønnen Ola Iversen (1761–1842) gården i to like store deler, Jøssong og Bakke (bruksnr. 11/5). Etter 1826 delte han også gjenværende Jøssong i to (bruksnr. 11/1 og 11/2).

	I 1826 hadde gården 112 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe.		I 1826 hadde gården 112 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe.

Cnyborg: /* Bakke */

2016-07-07T11:13:24Z

Bakke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2016 kl. 11:13
Linje 51:		Linje 51:
	=== Bakke ===		=== Bakke ===

	[[Bakke (Asker gnr 11/5)\|Bakke]]~~Bakke~~, bruksnr 11/5, Sollivn. 37. På nordsiden av den nåværende Solliveien lå en boplass med jord under Jøssong. Den hadde navnet Bakke som nabogården gårdsnr. 12 Bakke. I 1813 var plassen skilt ut som eget bruk med jøssongbonden Ola Iversens sønn Per Olsen som eier. I 1850-årene delte Per bruket mellom tre av barna, men formell deling fant sted i 1865 og 1870. Datteren Mari Kristine og hennes mann Anders Svensen fra Trossavika under Østenstad tok over det opprinnelige Bakkebruket, kalt Ner-Bakke, som fikk tildelt bruksnr. 11/5 i 1888. Frem til 1921 ble det skilt ut og dyrket opp ytterligere fem småbruk. Ner-Bakke eies av Marit Bakke siden 1979. Våningshuset på bruksnr. 11/5 sies å være fra ca. 1780.		[[Bakke (Asker gnr 11/5)\|Bakke]], bruksnr 11/5, Sollivn. 37. På nordsiden av den nåværende Solliveien lå en boplass med jord under Jøssong. Den hadde navnet Bakke som nabogården gårdsnr. 12 Bakke. I 1813 var plassen skilt ut som eget bruk med jøssongbonden Ola Iversens sønn Per Olsen som eier. I 1850-årene delte Per bruket mellom tre av barna, men formell deling fant sted i 1865 og 1870. Datteren Mari Kristine og hennes mann Anders Svensen fra Trossavika under Østenstad tok over det opprinnelige Bakkebruket, kalt Ner-Bakke, som fikk tildelt bruksnr. 11/5 i 1888. Frem til 1921 ble det skilt ut og dyrket opp ytterligere fem småbruk. Ner-Bakke eies av Marit Bakke siden 1979. Våningshuset på bruksnr. 11/5 sies å være fra ca. 1780.

	I 1826 hadde bruket 112 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 6 småfe. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe, 2 småfe, 5 griser.		I 1826 hadde bruket 112 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 6 småfe. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe, 2 småfe, 5 griser.

Cnyborg: korr

2016-07-06T09:37:56Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2016 kl. 09:37
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Jøssong (Asker gnr 11)\|Jøssong]] er gårdsnr. 11 i [[Asker kommune]], vest for [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]]. Opprinnelig navn kan være Hjasavangir som betyr Harevollene. På gården er det registrert løsfunn både fra stein- og jernalder, en boplass fra overgangen bronse-jernalder og en gravhaug. Jøssong hadde andel i saltbu i Leangen i 1396 og i kalkovn på Hval i 1800.		'''[[Jøssong (Asker gnr 11)\|Jøssong]]''' er gårdsnr. 11 i [[Asker kommune]], vest for [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]]. Opprinnelig navn kan være Hjasavangir som betyr Harevollene. På gården er det registrert løsfunn både fra stein- og jernalder, en boplass fra overgangen bronse-jernalder og en gravhaug. Jøssong hadde andel i saltbu i Leangen i 1396 og i kalkovn på Hval i 1800.

	Gården ble utvidet etter [[svartedauden]], da gården [[Rud (gård i Asker)\|Rud]] ble slått sammen med Jøssong. Gården hørte til [[Oslo bispedømme\|bispestolen i Oslo]], men i 1647 disponerte borgermester Nils Lauritssøn i Christiania kirkegodset. Brukeren het Ola. I 1712 kjøpte siste leilending, Jon Nilssøn, en eierandel på 56 % og fikk dermed full rådighet over hele gården. I 1726 overtok han ytterligere 35 % fra Kongen (staten). Halve gården solgte han til Jørgen Jenssøn i 1734. I 1749 ble Jøssong kjøpt av Iver Olsøn Asker. De fleste Jøssong- og Bakkebrukene eies og drives fortsatt av hans etterslekt. Før 1813 delte sønnen Ola Iversen (1761–1842) gården i to like store deler, Jøssong og Bakke (bruksnr. 11/5). Etter 1826 delte han også gjenværende Jøssong i to (bruksnr. 11/1 og 11/2).		Gården ble utvidet etter [[svartedauden]], da gården [[Rud (gård i Asker)\|Rud]] ble slått sammen med Jøssong. Gården hørte til [[Oslo bispedømme\|bispestolen i Oslo]], men i 1647 disponerte borgermester Nils Lauritssøn i Christiania kirkegodset. Brukeren het Ola. I 1712 kjøpte siste leilending, Jon Nilssøn, en eierandel på 56 % og fikk dermed full rådighet over hele gården. I 1726 overtok han ytterligere 35 % fra Kongen (staten). Halve gården solgte han til Jørgen Jenssøn i 1734. I 1749 ble Jøssong kjøpt av Iver Olsøn Asker. De fleste Jøssong- og Bakkebrukene eies og drives fortsatt av hans etterslekt. Før 1813 delte sønnen Ola Iversen (1761–1842) gården i to like store deler, Jøssong og Bakke (bruksnr. 11/5). Etter 1826 delte han også gjenværende Jøssong i to (bruksnr. 11/1 og 11/2).

Cnyborg på 6. jul. 2016 kl. 09:37

2016-07-06T09:37:46Z

Vis endringer

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-06T09:31:30Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Jøssong, gårdsnr. 11 i Asker, vest for Semsvannet. Opprinnelig navn kan være Hjasavangir som betyr Harevollene. På gården er det registrert løsfunn både fra stein- og jernalder, en boplass fra overgangen bronse-jernalder og en gravhaug. Jøssong hadde andel i saltbu i Leangen i 1396 og i kalkovn på Hval i 1800. Gården ble utvidet etter Svartedauden, da gården Rud ble slått sammen med Jøssong. Gården hørte til bispestolen i Oslo, men i 1647 disponerte borgermester Nils Lauritssøn i Christiania kirkegodset. Brukeren het Ola. I 1712 kjøpte siste leilending, Jon Nilssøn, en eierandel på 56 % og fikk dermed full rådighet over hele gården. I 1726 overtok han ytterligere 35 % fra Kongen (staten). Halve gården solgte han til Jørgen Jenssøn i 1734. I 1749 ble Jøssong kjøpt av Iver Olsøn Asker. De fleste Jøssong- og Bakkebrukene eies og drives fortsatt av hans etterslekt. Før 1813 delte sønnen Ola Iversen (1761–1842) gården i to like store deler, Jøssong og Bakke (bruksnr. 11/5). Etter 1826 delte han også gjenværende Jøssong i to (bruksnr. 11/1 og 11/2).

I 1826 hadde gården 112 dekar innmark, 2 hester, 5 storfe, 6 småfe.

== Jøssong ==

Bruksnr. 11/1, Jøssongvn. 12. Ola Iversens sønn Iver tok over denne delen av Jøssong, men overlot den senere til eldste bror Rikvold. Bruket drives av Marit Johanne og Bjørn Hartvig Kværner siden 1978. Våningshuset skal være bygd ca. 1740 og driftsbygningen i første halvdel av 1800-tallet.

I 1865 hadde bruket 1 hest, 4 storfe, 8 småfe, 1 gris. 1939: 64 dekar dyrket jord, 1 hest, 9 storfe, 3 griser.

== Jøssong ==

Bruksnr 11/2, Jøssongvn. 10. Ola Iversens yngste sønn Nils tok over denne delen av Jøssong. Hans sønn Andreas var en aktet og aktiv mann i bygda ved siden av virket som bonde. Han var bl.a. direktør i Asker sparebank og mangeårig medlem av kommunestyret. Bruket drives av Oskar Kristoffer Jøssong siden 1996. Våningshuset skal være fra første halvdel av 1800-tallet.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 5 storfe, 10 småfe, 1 gris. 1939: 80 dekar dyrket jord, 2 hester, 12 storfe, 3 griser.

== Småbruk utskilt fra Jøssong ==

=== Ulverud ===

Ulverud, bruksnr. 11/3, med to husmannsplasser og skog utskilt fra bruksnr. 11/1 i 1841. Eiendommen ble deretter solgt til Nedre Hagen, bruksnr. 13/4, og har siden fulgt dette bruket. Husmannsplassene var fraflyttet før 1900. Tuftene er fortsatt synlige, nå på bruksnr. 11/9.

=== Daleløkka ===

Daleløkka, bruksnr 11/8, Solliv. 78, leilendingsbruk før 1875, utskilt fra bruksnr. 11/3 i 1897 til Petra Larsdatter Rolstad fra Olledalen. Nå gruppebolig og arbeidssenter for psykisk utviklingshemmede, eid av Asker kommune. I 1939 hadde bruket 25 dekar dyrket jord, 1 hest, 7 storfe, 5 småfe.

=== Bakke ===

Bakke, bruksnr 11/5, Sollivn. 37. På nordsiden av den nåværende Solliveien lå en boplass med jord under Jøssong. Den hadde navnet Bakke som nabogården gårdsnr. 12 Bakke. I 1813 var plassen skilt ut som eget bruk med jøssongbonden Ola Iversens sønn Per Olsen som eier. I 1850-årene delte Per bruket mellom tre av barna, men formell deling fant sted i 1865 og 1870. Datteren Mari Kristine og hennes mann Anders Svensen fra Trossavika under Østenstad tok over det opprinnelige Bakkebruket, kalt Ner-Bakke, som fikk tildelt bruksnr. 11/5 i 1888. Frem til 1921 ble det skilt ut og dyrket opp ytterligere fem småbruk. Ner-Bakke eies av Marit Bakke siden 1979. Våningshuset på bruksnr. 11/5 sies å være fra ca. 1780.

I 1826 hadde bruket 112 dekar innmark, 1 hest, 5 storfe, 6 småfe. 1939: 30 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe, 2 småfe, 5 griser.

=== Øvre Bakke ===

Øvre Bakke, bruksnr 11/4, Sollivn. 45, ble formelt skilt ut fra bruksnr. 11/5 i 1865, men alt i 1851 hadde Per Olsens sønn Iver dette bruket. Han var da medlem av Marcus Thranes arbeiderforening og i lensmannens fortegnelse står det «gaardeier, dog uden skjøde». Gunhild Bakke (1899–1992) hørte til tredje generasjon på Øvre Bakke. Hun var Tilla og Otto Valstads trofaste medspiller fra 1917 og tok vare på Asker Museum da de falt fra. Bruket drives av Kristian Bakke siden 2003. Våningshuset er fra 1899 og driftsbygningen fra 1894.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 5 storfe, 7 småfe. 1939: 74 dekar dyrket jord, 3 hester, 8 storfe, 3 griser.

== Småbruk utskilt fra Bakke, gårdsnr. 11/5 ==

=== Bakke (Tømte) ===

Bakke (Tømte), bruksnr 11/6, Sollivn. 53. Bebodd i 1852, formelt utskilt fra bruksnr. 11/5 i 1870. Møbelsnekkeren Oliver Thorsen (1844–1937), gift med Anne Sørine Bakke, eide bruket. Han ledet kvartetten Thorsenmusikken, et viktig innslag i Askers kulturliv. I 1939 hadde bruket 21 dekar dyrket jord, 4 storfe.

=== Steinset ===

Steinset, bruksnr 11/7, Sollivn. 74, tidligere husmannsplass, utskilt fra bruksnr. 11/5 i 1896 Edvard Steinseth. Bruket drives nå som ridesenter. I 1939 hadde bruket 45 dekar dyrket jord, 1 hest, 12 storfe, 3 småfe.

=== Bakke ===

Bakke, bruksnr 11/10, Sollivn. 39, utskilt fra bruksnr. 11/5 i 1911. I 1939 hadde bruket 28 dekar dyrket jord, 2 hester, 4 storfe, 1 gris.

=== Steinsbakk ===

Steinsbakk, bruksnr 11/15, Sollivn. 52, utskilt fra bruksnr. 11/4 i 1914. I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 1 hest, 4 storfe, 2 griser.

=== Rudsdalen ===

Rudsdalen, bruksnr 11/17, Sollivn. 58, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 11/10 i 1918. I 1939 hadde bruket 14 dekar dyrket jord, 1 storfe, 2 småfe, 2 griser.

=== Skaustad ===

Skaustad, bruksnr 11/20, Jøssongvn. 19, utskilt fra bruksnr.11/4 i 1921. I 1939 hadde bruket 26 dekar dyrket jord, 1 hest, 1 storfe, 3 småfe, 2 griser.

== Husmannsplasser under Jøssong ==

Rudsdalen (første gang registrert 1689), Steinset (1753), Ulverud (1825), Gransbråten (1825), Dølastua eller -løkka.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Solvang (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8418034|N|10.4013629|Ø}}