Ja, vi elsker dette landet - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Teksten */ justerer iht Stortingsvedtaket

2022-10-19T16:24:54Z

Teksten: justerer iht Stortingsvedtaket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 16:24
Linje 16:		Linje 16:
	==Teksten==		==Teksten==
	{{thumb\|Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg\|«Ja vi elsker dette landet» oppe på fasaden til [[Den gamle regjeringsbygningen\|den gamle regjeringsbygningen]] (i dag Finansdepartementet).\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg\|«Ja vi elsker dette landet» oppe på fasaden til [[Den gamle regjeringsbygningen\|den gamle regjeringsbygningen]] (i dag Finansdepartementet).\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme~~. I og med at det ikke finnes noe formelt vedtak om at dette er nasjonalsangen, er det heller ikke noen offisiell tekst å forholde seg til~~. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke».		Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke». Gjennom vedtaket fra Stortinget 11. desember 2019 fikk teksten sin endelige godkjennelse.

	Teksten som gjengis her er formen som er brukt i Bjørnsons ''Samlede verker''. Det er lagt inn lenker til artikler som setter elementer i teksten inn i en sammenheng, og det er også lagt inn fotnoter der det kan være greit med forklaringer.		Teksten som gjengis her er formen som er brukt i Bjørnsons ''Samlede verker''. Det er lagt inn lenker til artikler som setter elementer i teksten inn i en sammenheng, og det er også lagt inn fotnoter der det kan være greit med forklaringer.

Stigrp: /* Litteratur */

2022-10-19T16:21:22Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 16:21
Linje 128:		Linje 128:

	* {{WP-lenke\|Ja, vi elsker dette landet\|nb}}		* {{WP-lenke\|Ja, vi elsker dette landet\|nb}}
			*Arntzen, Jon Gunnar: Ja, vi elsker dette landet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. oktober 2022 fra https://snl.no/Ja,_vi_elsker_dette_landet

	[[kategori:Viser og sanger]]		[[kategori:Viser og sanger]]

Stigrp på 19. okt. 2022 kl. 16:20

2022-10-19T16:20:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 16:20
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ja, vi elsker dette landet\|«Ja, vi elsker dette landet»]]''' ble først publisert i ''[[Aftenbladet]]'' den 1. oktober 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», og var tilegna [[Karl IV]] i anledning åpninga av [[Stortinget]]. Sangen har gjennomgått noen endringer, og ble etter hvert anerkjent som Norges nasjonalsang. Den har hatt konkurranse fra blant annet «[[Norges Skaal]]» og «[[Sønner av Norge]]». Teksten ble skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og melodien er av hans fetter [[Rikard Nordraak]].		'''[[Ja, vi elsker dette landet\|«Ja, vi elsker dette landet»]]''' ble først publisert i ''[[Aftenbladet]]'' den 1. oktober 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», og var tilegna [[Karl IV]] i anledning åpninga av [[Stortinget]]. Sangen har gjennomgått noen endringer, og ble etter hvert anerkjent som Norges nasjonalsang. Den har hatt konkurranse fra blant annet «[[Norges Skaal]]» og «[[Sønner av Norge]]». Teksten ble skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og melodien er av hans fetter [[Rikard Nordraak]].

	Det ~~endelige~~ vedtaket om at «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang ble fattet av Stortinget så sent som 11. desember 2019.		Det formelle vedtaket om at «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang ble fattet av Stortinget så sent som 11. desember 2019.

	==Historie==		==Historie==

Stigrp: setter inn om vedtaket

2022-10-19T16:19:58Z

setter inn om vedtaket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Postkort flagg 1905.jpg\|Sangens åpningsstrofe ble brukt i kampanjen for å få folk til å stemme ja til løsriving fra Sverige i 1905.}}		{{thumb\|Postkort flagg 1905.jpg\|Sangens åpningsstrofe ble brukt i kampanjen for å få folk til å stemme ja til løsriving fra Sverige i 1905.}}
	'''[[Ja, vi elsker dette landet\|«Ja, vi elsker dette landet»]]''' ble først publisert i ''[[Aftenbladet]]'' den 1. oktober 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», og var tilegna [[Karl IV]] i anledning åpninga av [[Stortinget]]. Sangen har gjennomgått noen endringer, og ble etter hvert Norges nasjonalsang. ~~Det har aldri kommet noe vedtak om dette, og den~~ har hatt konkurranse fra blant annet «[[Norges Skaal]]» og «[[Sønner av Norge]]»~~, men i dag står den som vår ubestridte nasjonalsang~~. Teksten ble skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og melodien er av hans fetter [[Rikard Nordraak]].		'''[[Ja, vi elsker dette landet\|«Ja, vi elsker dette landet»]]''' ble først publisert i ''[[Aftenbladet]]'' den 1. oktober 1859 under tittelen «Norsk Fædrelandssang», og var tilegna [[Karl IV]] i anledning åpninga av [[Stortinget]]. Sangen har gjennomgått noen endringer, og ble etter hvert anerkjent som Norges nasjonalsang. Den har hatt konkurranse fra blant annet «[[Norges Skaal]]» og «[[Sønner av Norge]]». Teksten ble skrevet av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], og melodien er av hans fetter [[Rikard Nordraak]].

			Det endelige vedtaket om at «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang ble fattet av Stortinget så sent som 11. desember 2019.

	==Historie==		==Historie==

Cnyborg: /* Fotnoter */

2022-10-19T13:23:02Z

Fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2022 kl. 13:23
Linje 121:		Linje 121:

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
			<references />

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 17. okt. 2018 kl. 11:22

2018-10-17T11:22:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2018 kl. 11:22
Linje 44:		Linje 44:
	3.		3.
	Bønder sine økser brynte		Bønder sine økser brynte
	hvor en hær drog frem;<ref>Dette viser til [[skottetoget]] som ble stoppa av bønder ved [[Kringen]].</ref>		hvor en hær drog frem;<ref>Dette viser til [[skottetoget]] som ble stoppa av bønder ved [[Høgkringom\|Kringen]].</ref>
	[[Peter Wessel Tordenskjold\|Tordenskiold]] langs kysten lynte,		[[Peter Wessel Tordenskjold\|Tordenskiold]] langs kysten lynte,
	så den lystes hjem.<ref>Viser til at svenskene ble jaget ut under [[store nordiske krig]].</ref>		så den lystes hjem.<ref>Viser til at svenskene ble jaget ut under [[store nordiske krig]].</ref>

PaulVIF: /* Teksten */

2017-07-07T21:28:17Z

Teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 21:28
Linje 13:		Linje 13:

	==Teksten==		==Teksten==
	{{thumb\|Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg\|~~"Ja~~ vi elsker dette ~~landet"~~ oppe på fasaden til [[Den gamle regjeringsbygningen\|den gamle regjeringsbygningen]] (i dag Finansdepartementet).\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Detalj fasade Regjeringsbygningen 2014.jpg\|«Ja vi elsker dette landet» oppe på fasaden til [[Den gamle regjeringsbygningen\|den gamle regjeringsbygningen]] (i dag Finansdepartementet).\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme. I og med at det ikke finnes noe formelt vedtak om at dette er nasjonalsangen, er det heller ikke noen offisiell tekst å forholde seg til. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke».		Innholdet i sangen er bevart som i den opprinnelige, men språkdrakten har blitt modernisert. Teksten inneholder like fullt ord og formuleringer som virker alderdommelige for oss i dag, og enkelte former som ligger nærmere dansk enn dagens bokmål har også blitt stående. Modernisering av en slik tekst vil alltid være et kompromiss mellom tilpasning til dagens språk og det å bevare rim og rytme. I og med at det ikke finnes noe formelt vedtak om at dette er nasjonalsangen, er det heller ikke noen offisiell tekst å forholde seg til. Rettskriving og tegnsetting vil derfor variere. I mange anledninger dukker det også opp hjemmelagde versjoner der teksten er skrevet etter hukommelsen, med varierende grad av presisjon. En typisk feil dukker opp i første vers, der linja «Elsker, elsker det og tenker» jevnlig blir gjengitt som «Elsker, elsker det å tenke».

PaulVIF: /* Historie */

2017-07-07T13:00:10Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 13:00
Linje 4:		Linje 4:
	==Historie==		==Historie==

	Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin eller hjemme i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] i Christiania. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo\|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]].		Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin eller hjemme i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] i Christiania. Melodien ble skrevet for mannskor og bygger på den tidligere Nordraakssangen «Har Du hørt, hvad Svensen siger?».

			Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo\|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]].

	I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt.		I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt.

PaulVIF: /* Historie */

2017-07-07T12:46:37Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 12:46
Linje 4:		Linje 4:
	==Historie==		==Historie==

	Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo\|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]].		Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin eller hjemme i [[St. Olavs gate (Oslo)\|St. Olavs gate]] i Christiania. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo\|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]].

	I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt.		I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt.

PaulVIF: /* Historie */

2017-07-07T09:09:40Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 09:09
Linje 4:		Linje 4:
	==Historie==		==Historie==

	Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo\|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever.		Da sangen først ble publisert hadde den seks vers. Disse svarer til de nåværende vers 1–4 og 7, samt et vers som senere ble fjerna. Det skjedde i 1863, da en ny versjon sto på trykk i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]''. Det femte verset omhandla Karl IV og «broderpakten» mellom Norge, Sverige og Danmark. Tonesettinga skjedde trolig samme år, mens Nordraak studerte i Berlin. Melodien ble skrevet for mannskor. Den første offentlige framføringa vi kjenner ble gjort av 24 mannssangere på [[Eidsvoll]] i anledning femtiårsjubileet for [[Grunnloven]] den 17. mai 1864. Tolv av dem var fra [[Den norske Studentersangforening]], åtte fra [[Handelsstandens Sangforening]] og de siste fire fra [[Kristiania Haandverker Sangforening]]. Senere den samme dagen ble «Ja, vi elsker» framført av over 200 sangere i [[Oslo\|Christiania]]. Det skjedde på trappa til [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], og innleda en tradisjon som fortsatt lever. Begge framføringer ble dirigert av [[Johan Didrik Behrens]].

	I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt.		I 1870 trykte så Bjørnson enda en versjon i ''Digte og sange'', og denne hadde de åtte versene som vi kjenner i dag. Sangen begynte å få status som nasjonalsang, men i mange offiselle sammenhenger var det «Sønner av Norge» som ble brukt.

	Bjørnsons manuskript fra 1863 er det eldste bevarte håndskriftet av sangen. Det er på [[NTNU Universitetsbiblioteket]] i [[Trondheim]], og ble i 2012 en del av [[Norges dokumentarv]].		Bjørnsons manuskript fra 1863 er det eldste bevarte håndskriftet av sangen. Det er på [[NTNU Universitetsbiblioteket]] i [[Trondheim]], og ble i 2012 en del av [[Norges dokumentarv]].

	==Teksten==		==Teksten==