Jack Fjeldstad - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-12-06T17:40:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2022 kl. 17:40
Linje 16:		Linje 16:
	Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.		Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.

	Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''Det drønner gjennom dalen'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).		Som filmskuespiller spilte Fjeldstad i mer enn 30 filmer. Han debuterte med en liten rolle i Olav Dalgards ''[[Det drønner gjennom dalen]]'' (1938), og spilte blant annet i [[Arne Skouen]]s ''Nødlanding'' (1951) og den norsk-sovjetiske samproduksjonen om [[Fridtjof Nansen]], ''Bare et liv'' (1968), samt i [[Ola Solum]]s ''Kvitebjørn Kong Valemon'' (1991). Mest kjent som filmskuespiller er han likevel for hovedrollen som [[Jan Baalsrud]] i Arne Skouens film ''Ni liv'' (1957).

	Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.		Som organisasjonsmenneske var Fjeldstad aktiv i Norsk Skuespillerforbund, Norsk Teaterunion og Norsk Sceneinstruktørforening, i sistnevnte forening var han en periode også formann. Han var også mangeårig medlem av Norsk kulturråd.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2022-10-24T11:29:07Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2022 kl. 11:29
Linje 8:		Linje 8:
	Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på [[Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)\|Carl Johan Teatret]], men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.

	Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.		Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-11-18T08:38:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 08:38
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker (strøk)\|Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.

Cnyborg: Kategori:St. Olavs Orden

2018-03-07T07:10:41Z

Kategori:St. Olavs Orden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:10
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 2000]]		[[Kategori:Dødsfall i 2000]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			{{bm}}

MortenHV: Kategori:Lilleaker

2014-08-13T05:41:21Z

Kategori:Lilleaker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 05:41
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på [[Lilleaker]] i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Skuespillere]]		[[Kategori:Skuespillere]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Lilleaker]]
	[[Kategori:Fødsler i 1915]]		[[Kategori:Fødsler i 1915]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2000]]		[[Kategori:Dødsfall i 2000]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]		[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-08-12T15:42:51Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 15:42
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Jack ~~Fjeldstad~~ kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo~~, etter å ha bodd fire år i ulike fosterhjem~~. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.		Jack Fjeldstads foreldre var ikke gift, han kjente aldri sin biologiske far, og vokste opp hos morens foreldre på Lilleaker i Oslo. Interessen for teater ble vakt i ungdomstiden, hvor han blant annet spilte i oppsetninger av Arbeiderungdomslaget ''Frihet'', og han hadde roller i flere arbeider- og valgkampfilmer i 1930-årene.

	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.

Stigrp: /* Familie */ Kildene er ikke entydige på når faren døde, tar det ut inntil videre

2014-08-12T15:38:34Z

Familie: Kildene er ikke entydige på når faren døde, tar det ut inntil videre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 15:38
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Jack Fjeldstad var sønn av Gunvald Fjeldstad ~~(død 1936)~~ og Gunvor Gundersen (1892–1969), og var gift med sekretær Inger Sofie Berg (f. 1926).		Jack Fjeldstad var sønn av Gunvald Fjeldstad og Gunvor Gundersen (1892–1969), og var gift med sekretær Inger Sofie Berg (f. 1926).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-08-12T15:06:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 15:06
Linje 10:		Linje 10:
	Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.		Fjeldstad hadde en mindre rolle i ''Jeppe på Bjerget'' i [[Edvard Drabløs]]' oppsetning på Friluftsteatret på [[Bygdøy]] i 1937, og året etter en liten rolle i Drabløs’ oppsetning av ''Den politiske kannestøper'', men sin egentlige debut fikk Fjeldstad på [[Søilen Teater]] i 1939, i ''Ansikt til ansikt'', [[Arne Skouen]]s debutarbeid som dramatiker. Han hadde et kort engasjement 1942–1943 hos Anton Heiberg på Carl Johan Teatret, men fikk større oppgaver da han var tilknyttet [[Stavanger Teater]] 1945-1947. Her spilte han blant annet Hjalmar Ekdal i Ibsens ''Villanden'' og Doolittle i Shaws ''Pygmalion''.

	Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''.		Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''. Han var tilknyttet [[Nationaltheatret]] 1960-1962, men ble sagt opp i en periode med innskrenkinger i staben.

	Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] i to omganger, ~~først~~ 1949–50, og ~~deretter, etter en kort periode ved [[Nationaltheatret]], fra~~ 1962 ~~til~~ 1986. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.		Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] i to omganger, 1949–50 og 1962-1986. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.

	Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.		Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-08-12T15:04:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 15:04
Linje 12:		Linje 12:
	Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''.		Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''.

	Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] i to omganger, først 1949–50 og deretter, etter en kort periode ved [[Nationaltheatret]], ~~1962–86~~. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.		Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] i to omganger, først 1949–50, og deretter, etter en kort periode ved [[Nationaltheatret]], fra 1962 til 1986. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.

	Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.		Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-08-12T15:04:15Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2014 kl. 15:04
Linje 12:		Linje 12:
	Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''.		Mellom 1952 og 1959 var Fjeldstad ansatt ved [[Folketeatret]], hvor han blant annet spilte i åpningsforestillingen, Heibergs ''Tante Ulrikke''.

	Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] 1949–50 og 1962–86. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.		Fjeldstad var ansatt ved [[Det Norske Teatret]] i to omganger, først 1949–50 og deretter, etter en kort periode ved [[Nationaltheatret]], 1962–86. Her spilte han større og mindre roller i en rekke oppsetninger, blant annet var han ''Aksel'' (den eldste av Snekkersve-kara) i [[Alf Prøysen]]s ''Trost i taklampa'' (1963). Han hadde sin avskjedsforestilling ved Det Norske Teatret i 1986 med ''Kontrakten'' av Mrozek.

	Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.		Som instruktør virket Jack Fjeldstad blant annet i [[Radioteatret]]. Blant stykkene han gjorde seg bemerket med her var ''Bra mennesker'' av [[Oskar Braaten]] (1955), samt flere andre Braaten-stykker, og Hans E. Kincks ''Driftekaren'' (1963). I 1971 var Fjeldstad teatersjef og instruktør for [[Kåre Holt]]s skuespill ''Kristina av Tunsberg'', den sentrale markeringen av [[Tønsberg]]s 1100-jubileum.