Jacob Benzon - Sideversjonshistorikk

Olatei på 27. apr. 2021 kl. 17:00

2021-04-27T17:00:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 17:00
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jacob Benzon]]''' (født [[31. oktober]] [[1688]] i [[København]], død [[25. november]] [[1775]] i Århus) var en dansk adelsmann, embetsmann og [[stattholder]] i Norge.		'''[[Jacob Benzon]]''' (født [[31. oktober]] [[1688]] i [[København]], død [[25. november]] [[1775]] i Århus) var en dansk adelsmann, embetsmann og [[stattholder]] i Norge.

	Han var sønn av generalprokurør Niels Benzon (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689)~~. Han ble ikke gift selv~~.		Han var sønn av generalprokurør Niels Benzon (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689).

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. ~~Det sies at~~ han ~~bodde på eller eide Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra~~ [[1735]] ~~til~~ [[1737]] ~~var han~~ stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark~~, der han var~~ stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] ~~kom~~ han ~~igjen inn i forvaltningen~~ i København ~~som overpresident~~, ~~inntil~~ han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 utnevnt til stiftamtmann Trondheim og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Deretter var han mellom[[1735]] og [[1737]] stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark som stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] skiftet han på nytt embete, og ble overpresident i København: Men her var han kun kort tid, da han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært ~~suspendert~~ siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble ~~han~~ avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder i 1750 hadde stattholderembetet ikke vært fylt siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble Benzon avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde imidlertid dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

	Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]].		Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]]. Han var ugift

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF på 15. jul. 2020 kl. 08:04

2020-07-15T08:04:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2020 kl. 08:04
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Elefantordenen]]
	[[kategori:Trondheim kommune]]		[[kategori:Trondheim kommune]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1688]]		[[Kategori:Fødsler i 1688]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1775]]		[[Kategori:Dødsfall i 1775]]
			{{bm}}

Axel Scheel: Rettet etternavnet fra «Banner» til Benzon. Så vidt meg bekjent hadde ikke Niels Benzon navnet BANNER som mellomnavn engang.

2019-12-09T10:40:20Z

Rettet etternavnet fra «Banner» til Benzon. Så vidt meg bekjent hadde ikke Niels Benzon navnet BANNER som mellomnavn engang.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 10:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Jacob Benzon]]''' (født [[31. oktober]] [[1688]] i [[København]], død [[25. november]] [[1775]] i Århus) var en dansk adelsmann, embetsmann og [[stattholder]] i Norge.		'''[[Jacob Benzon]]''' (født [[31. oktober]] [[1688]] i [[København]], død [[25. november]] [[1775]] i Århus) var en dansk adelsmann, embetsmann og [[stattholder]] i Norge.

	Han var sønn av generalprokurør Niels ~~Banner~~ (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.		Han var sønn av generalprokurør Niels Benzon (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Det sies at han bodde på eller eide Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra [[1735]] til [[1737]] var han stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Det sies at han bodde på eller eide Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra [[1735]] til [[1737]] var han stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.

Janes på 26. des. 2018 kl. 11:53

2018-12-26T11:53:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2018 kl. 11:53
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.		Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Det sies at han bodde på Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra [[1735]] til [[1737]] var han stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Det sies at han bodde på eller eide Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra [[1735]] til [[1737]] var han stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble han avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble han avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

Janes på 26. des. 2018 kl. 11:53

2018-12-26T11:53:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2018 kl. 11:53
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.		Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 og stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Det sies at han bodde på Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra [[1735]] til [[1737]] var han stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Det sies at han bodde på Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra [[1735]] til [[1737]] var han stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble han avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble han avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

Janes på 26. des. 2018 kl. 11:52

2018-12-26T11:52:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2018 kl. 11:52
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.		Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 og stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]~~, og deretter~~ fra [[1735]] til [[1737]] stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 og stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]]. Det sies at han bodde på Rønningen gård i perioden 1726-1737. Deretter fra [[1735]] til [[1737]] var han stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble han avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble han avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

Olatei: presisering

2018-12-11T09:45:51Z

presisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 09:45
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.		Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 og stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]], og deretter fra [[1735]] til [[1737]] stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 og stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]], og deretter fra [[1735]] til [[1737]] stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge og stiftamtmann i Akershus.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. I 1763 ble han avløst i embetet som stiftamtmann i Akershus. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

	Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]].		Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]].

Olatei på 11. des. 2018 kl. 09:40

2018-12-11T09:40:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 09:40
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.		Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]] ~~og stiftamtmann samme sted~~, og deretter fra [[1735]] til [[1737]] amtmann ~~og stiftamtmann~~ i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 og stiftamtmann og [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]], og deretter fra [[1735]] til [[1737]] stiftamtmann og amtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

Olatei på 11. des. 2018 kl. 09:39

2018-12-11T09:39:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2018 kl. 09:39
Linje 6:		Linje 6:
	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]] og stiftamtmann samme sted, og deretter fra [[1735]] til [[1737]] amtmann og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]] og stiftamtmann samme sted, og deretter fra [[1735]] til [[1737]] amtmann og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde ~~embetet~~ vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder hadde stattholderembetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

	Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]].		Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]].

Olatei: Opprydning

2018-12-04T00:28:24Z

Opprydning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 00:28
Linje 4:		Linje 4:
	Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.		Han var sønn av generalprokurør Niels Banner (1646–1708) og Else Scavenius (1660–1689). Han ble ikke gift selv.

	Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]] og stiftamtmann samme sted, og deretter fra [[~~1730~~]] til [[1737]] amtmann og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge.		Etter å ha vært ved [[Ridderakademiet]] og hatt en posisjon som [[hoffjunker]] fikk han forskjellige stillinger i forvaltningen i [[København]] i årene [[1715]]–[[1726]]. Han ble så i 1726 [[amtmann]] i [[Trondhjems amt]] og stiftamtmann samme sted, og deretter fra [[1735]] til [[1737]] amtmann og stiftamtmann i [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Benzon vendte så tilbake til Danmark, der han var stiftamtmann i Århus fra [[1740]]. I [[1747]] kom han igjen inn i forvaltningen i København som overpresident, inntil han i [[1750]] ble visestattholder i Norge.

	Da han ble utnevnt til visestattholder hadde embetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]~~. Benzon hadde embetet i seksten år, og ble etterfulgt av den titulære stattholderen [[Karl av Hessen]]. Karl hadde dette embetet i fire år, men besøkte aldri Norge~~. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.		Da han ble utnevnt til visestattholder hadde embetet vært suspendert siden [[Christian Rantzau]] ble avsatt i [[1739]]. Den [[26. januar]] [[1770]] valgte kongen å gjenopprette stattholderembetet, og Benzon ble utnevnt. Han hadde dette embetet i bare ett år før det igjen ble nedlagt.

	Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730]], [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]].		Han fikk rang av [[etatsråd]] i 1730, [[geheimeråd]] i 1744 og [[geheimekonferensråd]] i 1750. I 1731 ble han [[Dannebrogsordenen\|ridder av Dannebrogen]], og i 1763 ridder av [[Elefantordenen]].

	==Litteratur==		==Litteratur==