Jacob Lauritsen Rasch - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Familie */

2022-08-10T08:26:43Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 08:26
Linje 25:		Linje 25:
	:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:143.</ref> Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].		:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:143.</ref> Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].
	:b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].		:b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].
	:c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob ~~Michelsen~~ Rasch]] var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].		:c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob Rasch (1669–1737)\|Jacob Rasch]] (1669–1737) var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].
	:d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.		:d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.
	:e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668<ref>**Næss 1981:136. (full referanse kommer).</ref> som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].		:e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668<ref>**Næss 1981:136. (full referanse kommer).</ref> som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Finnøy kommune» til «Kategori:Finnøy Kategori:Stavanger kommune»

2020-01-02T12:07:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Finnøy kommune» til «Kategori:Finnøy Kategori:Stavanger kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 12:07
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:lagmenn]]		[[Kategori:lagmenn]]
	[[kategori:Stavanger kommune]]		[[kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Finnøy kommune]]		[[Kategori:Finnøy]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[kategori:Dødsfall i 1654]]		[[kategori:Dødsfall i 1654]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-01-20T22:39:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2019 kl. 22:39
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Finnøy kommune]]		[[Kategori:Finnøy kommune]]
	[[kategori:Dødsfall i 1654]]		[[kategori:Dødsfall i 1654]]
			{{bm}}

Axel Scheel: /* Familie */ La til en lenke.

2018-01-28T10:29:52Z

Familie: La til en lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2018 kl. 10:29
Linje 19:		Linje 19:
	==Familie==		==Familie==

	Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref> Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane: se [[Thrane]].		Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref> Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane, en søsterdatter av generaladmiral [[Cort Adeler]]: se [[Thrane]].
	Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.		Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.

Axel Scheel: /* Familie */

2018-01-28T10:26:26Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2018 kl. 10:26
Linje 19:		Linje 19:
	==Familie==		==Familie==

	Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref>Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane: se [[Thrane]].		Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref> Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane: se [[Thrane]].
	Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.		Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.

Axel Scheel: /* Familie */ Plasserte samme tekst ETTER den uvedkommende noten.

2018-01-28T10:25:17Z

Familie: Plasserte samme tekst ETTER den uvedkommende noten.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2018 kl. 10:25
Linje 19:		Linje 19:
	==Familie==		==Familie==

	Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai~~. Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane: se [[Thrane]]~~.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref>		Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref>Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane: se [[Thrane]].

	Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.		Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.

Axel Scheel: /* Familie */ La til broren Laurits Rasch og lenke.

2018-01-28T10:16:59Z

Familie: La til broren Laurits Rasch og lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2018 kl. 10:16
Linje 19:		Linje 19:
	==Familie==		==Familie==

	Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref>		Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai. Hans bror Laurits Lauritsen Rasch ble gift med Karen Trane: se [[Thrane]].<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref>

	Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.		Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.

Cnyborg: /* Familie */

2015-10-13T11:40:50Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2015 kl. 11:40
Linje 25:		Linje 25:
	Barn:		Barn:
	:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:143.</ref> Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].		:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:143.</ref> Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].
	b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].		:b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].
	c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob Michelsen Rasch]] var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].		:c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob Michelsen Rasch]] var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].
	d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.		:d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.
	e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668<ref>**Næss 1981:136. (full referanse kommer).</ref> som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].		:e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668<ref>**Næss 1981:136. (full referanse kommer).</ref> som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].

	==Bosted==		==Bosted==

Cnyborg på 13. okt. 2015 kl. 11:40

2015-10-13T11:40:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2015 kl. 11:40
Linje 3:		Linje 3:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	Tilsettingsbrevet som lagmann ble forkynt på Stavanger lagting 16. juni 1647.		Tilsettingsbrevet som lagmann ble forkynt på Stavanger lagting 16. juni 1647.<ref>Statsarkivet i Stavanger, Lagmannen i Stavanger, Lagtingsprotokoll 2 1647–1654.</ref>

	Rasch var senest fra 1635 «thiener og Haandschriffuer» hos [[Jens Bjelke]] som da var lensherre på Bergenhus. I årene 1639–1644 var han fogd i [[Sunnfjord]]. Han kom opp i tvister med bøndene. I 1644 flyttet han til [[Oslo\|Christiania]] som [[riksskriver]]. Han er nevnt som «Rigens skriver» da [[Hannibal Sehested]] fikk befaling å gi ham tiendeinntekter ettersom hans «Besolding for sin Bestilling er ganske ringe». Kongebrevet er dat. 18. juli 1646.		Rasch var senest fra 1635 «thiener og Haandschriffuer» hos [[Jens Bjelke]] som da var lensherre på Bergenhus. I årene 1639–1644 var han fogd i [[Sunnfjord]]. Han kom opp i tvister med bøndene.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VII, s. 759.</ref> I 1644 flyttet han til [[Oslo\|Christiania]] som [[riksskriver]]. Han er nevnt som «Rigens skriver» da [[Hannibal Sehested]] fikk befaling å gi ham tiendeinntekter ettersom hans «Besolding for sin Bestilling er ganske ringe». Kongebrevet er dat. 18. juli 1646.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 434.</ref>

	==Kommissær==		==Kommissær==

	I 1653 fikk Rasch og lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania befaling om å dømme i en arvesak mellom [[Erik Ottesen Orning]]s arvinger og [[Jens Ibsen]] i [[Bergen]].		I 1653 fikk Rasch og lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania befaling om å dømme i en arvesak mellom [[Erik Ottesen Orning]]s arvinger og [[Jens Ibsen]] i [[Bergen]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 578.</ref>

	==Lensoverlevering==		==Lensoverlevering==

	I 1648 fikk [[Ove Bjelke]] og Rasch befaling om å overlevere [[Stavanger len]] til den nye lensherren [[Malte Sehested]].		I 1648 fikk [[Ove Bjelke]] og Rasch befaling om å overlevere [[Stavanger len]] til den nye lensherren [[Malte Sehested]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VIII, s. 609f.</ref>

	I 1653 fikk de samme mennene befaling om å overlevere Stavanger len til den neste lensherren, [[Henrich Below]] og samtidig besiktige kongsgården.		I 1653 fikk de samme mennene befaling om å overlevere Stavanger len til den neste lensherren, [[Henrich Below]] og samtidig besiktige kongsgården.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. X, s. 628.</ref>

	==Familie==		==Familie==

	Jacob var sønn av en Lars (Rasch). Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.		Jacob var sønn av en Lars (Rasch).<ref>Det er uklart om det er slektskap med ryfylkefogden [[Laurits Pedersen Rasch]]. Han var fogd i [[Ryfylke]] fra 1641 og senere toller i Ryfylke, se Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, s. 122.</ref> Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.<ref> I månedene mars-mai 1677 verserte en sak på bytinget om «ærerørige» ord en Rasmus Svendsen skulle ha uttalt om forlengst avdøde Jacob Rasch. Saken ble frafalt som «mummelsnak» fordi Rasmus Svensen mente han hadde ment «en Rasch i Danmark». Se ''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 62f.</ref>

	Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år. [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen. Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch. Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.		Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke\|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld\|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke\|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 358.</ref> [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 362.</ref> Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. I, s. 364.</ref> Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.

	Barn:		Barn:
	:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669. Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].		:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:143.</ref> Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].
	b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].		b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].
	c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob Michelsen Rasch]] var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].		c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob Michelsen Rasch]] var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].
	d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.		d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.
	e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668 som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].		e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668<ref>**Næss 1981:136. (full referanse kommer).</ref> som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].

	==Bosted==		==Bosted==

	Jacob Rasch eide bygård på [[Skagen (Stavanger)\|Skagen]] i Stavanger. Enken bodde der i 1657. Bygården bestod av bolig og naust. Til eiendommen hørte også et annet naust på [[Holmen (Stavanger)\|Holmen]]. Gården var taksert til 800 spd. Det var bare borgermester [[Søren Pedersen Godtzen]] og enken etter tidligere fogd [[Kristen Trane]] som hadde eiendommer som var så høyt taksert. Anne Mogensdatter eide fortsatt denne bygården i 1661.		Jacob Rasch eide bygård på [[Skagen (Stavanger)\|Skagen]] i Stavanger. Enken bodde der i 1657. Bygården bestod av bolig og naust. Til eiendommen hørte også et annet naust på [[Holmen (Stavanger)\|Holmen]]. Gården var taksert til 800 spd. Det var bare borgermester [[Søren Pedersen Godtzen]] og enken etter tidligere fogd [[Kristen Trane]] som hadde eiendommer som var så høyt taksert.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. IV, s. 259.</ref> Anne Mogensdatter eide fortsatt denne bygården i 1661.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. IV, s. 271.</ref>

	Jacob Rasch kjøpte gården [[Gard (Talgje)\|Gard]] på [[Sør-Talgje]] 24. mars 1648. Den var tidligere eid av adelsfamilier. I brev fra 1665 og 1666 ba enken Anne Mogensdatter om å slippe å sende sine to gårdsdrenger på Talgje i krigstjeneste fordi dette «vil forårsake gårdens ødeleggelse og hennes største ruin». Det ble svart at det ville bli tatt hensyn til hennes omstendigheter. Anne Mogensdatter bodde som enke på Gard.		Jacob Rasch kjøpte gården [[Gard (Talgje)\|Gard]] på [[Sør-Talgje]] 24. mars 1648. Den var tidligere eid av adelsfamilier.<ref>Hallvard Bjørkvik: ''Finnøy. Gard og ætt'', bd. III, Stavanger 1997, s. 255.</ref> I brev fra 1665 og 1666 ba enken Anne Mogensdatter om å slippe å sende sine to gårdsdrenger på Talgje i krigstjeneste fordi dette «vil forårsake gårdens ødeleggelse og hennes største ruin». Det ble svart at det ville bli tatt hensyn til hennes omstendigheter.<ref>''Stattholderskabets Extraktprotokol af Supplicationer og Resolutioner 1662-1669'', 2. bd. (1664-1665), s. 377, 3. bd. (1666-1667), s. 331.</ref> Anne Mogensdatter bodde som enke på Gard.<ref>Hallvard Bjørkvik: ''Finnøy. Gard og ætt'', bd. III, Stavanger 1997, s. 273.</ref>

	==Lagtingsprotokoller==		==Lagtingsprotokoller==

	Lagmann Rasch førte protokoll hele sin embetstid.		Lagmann Rasch førte protokoll hele sin embetstid.<ref>Statsarkivet i Stavanger, Lagmannen i Stavanger, Lagtingsprotokoll nr. 2 1647–1654.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:lagmenn]]		[[Kategori:lagmenn]]
	[[kategori:Stavanger kommune]]		[[kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Finnøy kommune]]
	[[kategori:Dødsfall i 1654]]		[[kategori:Dødsfall i 1654]]

Cnyborg: Ny side: '''Jacob Lauritsen Rasch''' (død våren 1654) var lagmann i Stavanger fra 1647 til 1654. ==Embetskarriere== Tilsettingsbrevet som lagmann ble forkynt på Stavanger lag...

2015-10-13T11:33:00Z

Ny side: '''Jacob Lauritsen Rasch''' (død våren 1654) var lagmann i Stavanger fra 1647 til 1654. ==Embetskarriere== Tilsettingsbrevet som lagmann ble forkynt på Stavanger lag...

Ny side

'''[[Jacob Lauritsen Rasch]]''' (død våren [[1654]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1647 til 1654.

==Embetskarriere==

Tilsettingsbrevet som lagmann ble forkynt på Stavanger lagting 16. juni 1647.

Rasch var senest fra 1635 «thiener og Haandschriffuer» hos [[Jens Bjelke]] som da var lensherre på Bergenhus. I årene 1639–1644 var han fogd i [[Sunnfjord]]. Han kom opp i tvister med bøndene. I 1644 flyttet han til [[Oslo|Christiania]] som [[riksskriver]]. Han er nevnt som «Rigens skriver» da [[Hannibal Sehested]] fikk befaling å gi ham tiendeinntekter ettersom hans «Besolding for sin Bestilling er ganske ringe». Kongebrevet er dat. 18. juli 1646.

==Kommissær==

I 1653 fikk Rasch og lagmann [[Nils Hansen Hammer]] i Christiania befaling om å dømme i en arvesak mellom [[Erik Ottesen Orning]]s arvinger og [[Jens Ibsen]] i [[Bergen]].

==Lensoverlevering==

I 1648 fikk [[Ove Bjelke]] og Rasch befaling om å overlevere [[Stavanger len]] til den nye lensherren [[Malte Sehested]].

I 1653 fikk de samme mennene befaling om å overlevere Stavanger len til den neste lensherren, [[Henrich Below]] og samtidig besiktige kongsgården.

==Familie==

Jacob var sønn av en Lars (Rasch). Jacob døde i 1654, mellom 17. april og 31. mai.

Han var gift med [[Anne Mogensdatter Winke|Anne Mogensdatter]], f.ca. 1618, datter til [[Mogens Pedersen Winke]], prest i [[Onsøy prestegjeld|Onsøy]], og [[Karen Mikkelsdatter Winke|Karen Mikkelsdatter]]. Anne Mogensdatter ble i 1667 innstevnt på bytinget i Stavanger for ubetalt odelsskatt i to år. [[Laurits Jacobsen Rasch]] fremla på bytinget den 17. januar 1667 en supplikk fra moren om å bli forskånt for skatter slik som var gjeldende for andre enker i byen. Stattholderen imøtekom anmodningen. Den 21. februar 1667 tinglyste Anne Mogensdatter selvskifte mellom henne og hennes myndige barn for arven etter Jacob Rasch. Det er skifte etter Anne Mogensdatter 27. juni 1693.

Barn:
:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669. Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch|Lisbeth Johansdatter]].
b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].
c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob Michelsen Rasch]] var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]] i [[Skien]].
d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.
e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668 som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)|Nils Ebbesen]].

==Bosted==

Jacob Rasch eide bygård på [[Skagen (Stavanger)|Skagen]] i Stavanger. Enken bodde der i 1657. Bygården bestod av bolig og naust. Til eiendommen hørte også et annet naust på [[Holmen (Stavanger)|Holmen]]. Gården var taksert til 800 spd. Det var bare borgermester [[Søren Pedersen Godtzen]] og enken etter tidligere fogd [[Kristen Trane]] som hadde eiendommer som var så høyt taksert. Anne Mogensdatter eide fortsatt denne bygården i 1661.

Jacob Rasch kjøpte gården [[Gard (Talgje)|Gard]] på [[Sør-Talgje]] 24. mars 1648. Den var tidligere eid av adelsfamilier. I brev fra 1665 og 1666 ba enken Anne Mogensdatter om å slippe å sende sine to gårdsdrenger på Talgje i krigstjeneste fordi dette «vil forårsake gårdens ødeleggelse og hennes største ruin». Det ble svart at det ville bli tatt hensyn til hennes omstendigheter. Anne Mogensdatter bodde som enke på Gard.

==Lagtingsprotokoller==

Lagmann Rasch førte protokoll hele sin embetstid.

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Rasch, Jacob Lauritsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:lagmenn]]
[[kategori:Stavanger kommune]]
[[kategori:Dødsfall i 1654]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 08:26
Linje 25:		Linje 25:
	:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:143.</ref> Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].		:a. [[Laurits Jacobsen Rasch]], død 1683. Han var by- og rådstueskriver i Trondheim og ble bestallet den 2. juni 1669.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:143.</ref> Det heter i bestallingsbrevet at hans far var en forstandig mann og lagmann i Stavanger. Laurits Jacobsen Rasch var gift med [[Lisbeth Johansdatter Rasch\|Lisbeth Johansdatter]].
	:b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].		:b. [[Jens Jacobsen Rasch]], f. 1640, g. 1671 m. [[Ingeborg Jensdatter Kierulf]]. Jens Rasch var borgermester i [[Kristiansand]].
	:c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob ~~Michelsen~~ Rasch]] var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].		:c. [[Sophie Jacobsdatter Rasch\|Sophie Jacobsdatter]], f. 1647, d. 1728; g. 1669 m. sorenskriver på Jæren, [[Michel Gundersen (sorenskriver)\|Michel Gundersen]]. Deres sønn [[Jacob Rasch (1669–1737)\|Jacob Rasch]] (1669–1737) var en kjent filolog. Han var lektor og senere rektor ved [[Oslo katedralskole\|katedralskolen i Christiania]]. Jacob Rasch var g.1. 1712 m. [[Anna Dorothea Weyer]], datter av borgermester i Skien [[Hercules Weyer]] og [[Annichen Clausdatter]] som var datter av lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)\|Claus Andersen]] i [[Skien]].
	:d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.		:d. [[Mogens Jacobsen Rasch]], f. 1648, d. 1715; g.m. [[Elisabeth Danielsdatter Kirsebom]], datter av sokneprest i [[Lund prestegjeld\|Lund]] i Rogaland, [[Daniel Jochumsen Kirsebom]] (1625–1700). Mogens Rasch var sokneprest i Lund etter svigerfaren.
	:e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668<ref>**Næss 1981:136. (full referanse kommer).</ref> som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].		:e. ? [[Elisabeth Jacobsdatter Rasch\|Elisabeth Jacobsdatter]], g.m. [[Peder Pedersen Gjøvad]], fogd over Jæren og Dalane 1665–1668<ref>**Næss 1981:136. (full referanse kommer).</ref> som giftet seg 2. gang med Lisbeth Nilsdatter, datter av neste lagmann [[Nils Ebbesen (lagmann)\|Nils Ebbesen]].