Jacob Lerche Johansen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Statsråd */ setter inn bilde av graven

2022-08-06T19:40:59Z

Statsråd: setter inn bilde av graven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2022 kl. 19:40
Linje 6:		Linje 6:

	== Statsråd ==		== Statsråd ==
			{{thumb\|Jacob Lerche Johansen gravminne Oslo.jpg\|Jacob Lerche Johansen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	Som statsråd sto Johansen nokså isolert i forhold til de andre statsrådene. Flere ganger truet han med å gå av, første gang i [[1873]].<ref>Kaarstvedt (1956), s. 116.</ref> I april 1880 fikk hans marinebudsjett hard medfart i Stortingets militærkomité, og Johansen truet igjen med å gå av. Som sjef for marinedepartementet hadde han store vanskeligheter med å få sine budsjetter vedtatt, siden venstrepartiet i Stortinget ønsket å redusere bevilgningene til forsvaret, og dessuten brukte bevilgningsnektelser som et våpen mot regjeringen. I [[1877]] fikk han imidlertid gjennomført en plan for utviklingen av Norges kystforsvar.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''.</ref> Postvesenet, telegrafvesenet, havnevesenet og fyrvesenet hørte også inn under hans departement.		Som statsråd sto Johansen nokså isolert i forhold til de andre statsrådene. Flere ganger truet han med å gå av, første gang i [[1873]].<ref>Kaarstvedt (1956), s. 116.</ref> I april 1880 fikk hans marinebudsjett hard medfart i Stortingets militærkomité, og Johansen truet igjen med å gå av. Som sjef for marinedepartementet hadde han store vanskeligheter med å få sine budsjetter vedtatt, siden venstrepartiet i Stortinget ønsket å redusere bevilgningene til forsvaret, og dessuten brukte bevilgningsnektelser som et våpen mot regjeringen. I [[1877]] fikk han imidlertid gjennomført en plan for utviklingen av Norges kystforsvar.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''.</ref> Postvesenet, telegrafvesenet, havnevesenet og fyrvesenet hørte også inn under hans departement.

Linje 11:		Linje 12:

	Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanksjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i [[Aprilministeriet]] under [[Christian Homann Schweigaard (1838–1899)\|Christian Homann Schweigaard]], men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av [[Bøicke Johan Rulffs Koren]]. Siden levde han som privatmann.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''</ref>		Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanksjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i [[Aprilministeriet]] under [[Christian Homann Schweigaard (1838–1899)\|Christian Homann Schweigaard]], men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av [[Bøicke Johan Rulffs Koren]]. Siden levde han som privatmann.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''</ref>

			Jacob Lerche Johansen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Titlene ''Statsraad'' og ''Kontreadmiral'' er benyttet på gravminnet.

	== Referanser ==		== Referanser ==

PaulVIF på 25. mar. 2022 kl. 18:11

2022-03-25T18:11:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:11
Linje 18:		Linje 18:
	* Nekrolog i ''Morgenbladet'' nr. 37, 19. januar 1900. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digavishefte_96924]		* Nekrolog i ''Morgenbladet'' nr. 37, 19. januar 1900. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digavishefte_96924]
	* Nekrolog i ''Aftenposten'' nr. 48, 19. januar 1900, s. 2. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digavishefte_54417]		* Nekrolog i ''Aftenposten'' nr. 48, 19. januar 1900, s. 2. [http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digavishefte_54417]
	* [[Alf Kaartvedt]]: ''Kampen mot parlamentarisme 1880–1884''. Oslo: Universitetsforlaget, 1956.		* [[Alf Kaartvedt]]: ''Kampen mot [[parlamentarisme]] 1880–1884''. Oslo: Universitetsforlaget, 1956.
	* ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', bind IV, sp. 796. Kristiania: Aschehoug, 1910.		* ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', bind IV, sp. 796. Kristiania: Aschehoug, 1910.
	*{{hbr1-1\|pf01053257028696\|Jacob Lerche Johansen}}		*{{hbr1-1\|pf01053257028696\|Jacob Lerche Johansen}}

PaulVIF: /* Militær karriere */ lenker

2021-01-26T08:15:38Z

Militær karriere: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2021 kl. 08:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Johansen ble sekondløytnant i marinen i [[1839]]. 1840–1842 var han elev ved ~~militærhøyskolen~~, før han i [[1846]] ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd i [[Frederik Stangs ministerium]] og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.		Johansen ble [[sekondløytnant]] i [[marinen]] i [[1839]]. 1840–1842 var han elev ved [[Den militære høyskole]], før han i [[1846]] ble lærer ved [[Sjøkrigsskolen]]. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd i [[Frederik Stangs ministerium]] og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.

	== Statsråd ==		== Statsråd ==

PaulVIF på 25. jan. 2021 kl. 17:26

2021-01-25T17:26:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 17:26
Linje 3:		Linje 3:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Johansen ble sekondløytnant i marinen i [[1839]]. 1840–1842 var han elev ved militærhøyskolen, før han i [[1846]] ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.		Johansen ble sekondløytnant i marinen i [[1839]]. 1840–1842 var han elev ved militærhøyskolen, før han i [[1846]] ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd i [[Frederik Stangs ministerium]] og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.

	== Statsråd ==		== Statsråd ==
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Stavern]]		[[Kategori:Stavern]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Fødsler i 1818]]		[[Kategori:Fødsler i 1818]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1900]]		[[Kategori:Dødsfall i 1900]]

PaulVIF på 4. jan. 2020 kl. 12:36

2020-01-04T12:36:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:36
Linje 3:		Linje 3:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Johansen ble sekondløytnant i marinen i [[1839]]. 1840–1842 var han elev ved militærhøyskolen, før han i [[1846]] ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.		Johansen ble sekondløytnant i marinen i [[1839]]. 1840–1842 var han elev ved militærhøyskolen, før han i [[1846]] ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch (1818–1889)\|Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.

	== Statsråd ==		== Statsråd ==

Vidariv: /* Kilder */ hbr

2018-05-08T07:33:20Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2018 kl. 07:33
Linje 20:		Linje 20:
	* [[Alf Kaartvedt]]: ''Kampen mot parlamentarisme 1880–1884''. Oslo: Universitetsforlaget, 1956.		* [[Alf Kaartvedt]]: ''Kampen mot parlamentarisme 1880–1884''. Oslo: Universitetsforlaget, 1956.
	* ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', bind IV, sp. 796. Kristiania: Aschehoug, 1910.		* ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', bind IV, sp. 796. Kristiania: Aschehoug, 1910.
			*{{hbr1-1\|pf01053257028696\|Jacob Lerche Johansen}}

	{{Wikipedia\|no\|Jacob Lerche Johansen}}		{{Wikipedia\|no\|Jacob Lerche Johansen}}

PaulVIF på 17. aug. 2017 kl. 20:17

2017-08-17T20:17:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 20:17
Linje 10:		Linje 10:
	Den viktigste politiske saken i hans statsrådstid var spørsmålet om sanksjonsnektelse på Stortingets vedtak i statsrådssaken. Johansen hadde stemt for sanskjonsnektelse både i [[1874]] og i [[1877]], men i [[1880]] gikk han imot resten av regjeringen, ettersom han mente det var uforsvarlig å trosse Stortinget, og stemte for sanksjon.<ref>Kaartvedt (1956), s. 59.</ref> I januar 1882 forsøkte han igjen å komme ut av regjeringen, men heller ikke nå gjorde han alvor av trusselen. Siden holdt han seg til sitt eget departement, isolert fra de andre statsrådene.<ref>Kaartvedt (1956), s. 378.</ref>		Den viktigste politiske saken i hans statsrådstid var spørsmålet om sanksjonsnektelse på Stortingets vedtak i statsrådssaken. Johansen hadde stemt for sanskjonsnektelse både i [[1874]] og i [[1877]], men i [[1880]] gikk han imot resten av regjeringen, ettersom han mente det var uforsvarlig å trosse Stortinget, og stemte for sanksjon.<ref>Kaartvedt (1956), s. 59.</ref> I januar 1882 forsøkte han igjen å komme ut av regjeringen, men heller ikke nå gjorde han alvor av trusselen. Siden holdt han seg til sitt eget departement, isolert fra de andre statsrådene.<ref>Kaartvedt (1956), s. 378.</ref>

	Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanksjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i Aprilministeriet under Christian Homann Schweigaard, men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av [[Bøicke Johan Rulffs Koren]]. Siden levde han som privatmann.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''</ref>		Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanksjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i [[Aprilministeriet]] under [[Christian Homann Schweigaard (1838–1899)\|Christian Homann Schweigaard]], men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av [[Bøicke Johan Rulffs Koren]]. Siden levde han som privatmann.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Stigrp: /* Statsråd */ lenke, Bøicke Johan Rulffs Koren

2015-04-14T21:10:18Z

Statsråd: lenke, Bøicke Johan Rulffs Koren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2015 kl. 21:10
Linje 10:		Linje 10:
	Den viktigste politiske saken i hans statsrådstid var spørsmålet om sanksjonsnektelse på Stortingets vedtak i statsrådssaken. Johansen hadde stemt for sanskjonsnektelse både i [[1874]] og i [[1877]], men i [[1880]] gikk han imot resten av regjeringen, ettersom han mente det var uforsvarlig å trosse Stortinget, og stemte for sanksjon.<ref>Kaartvedt (1956), s. 59.</ref> I januar 1882 forsøkte han igjen å komme ut av regjeringen, men heller ikke nå gjorde han alvor av trusselen. Siden holdt han seg til sitt eget departement, isolert fra de andre statsrådene.<ref>Kaartvedt (1956), s. 378.</ref>		Den viktigste politiske saken i hans statsrådstid var spørsmålet om sanksjonsnektelse på Stortingets vedtak i statsrådssaken. Johansen hadde stemt for sanskjonsnektelse både i [[1874]] og i [[1877]], men i [[1880]] gikk han imot resten av regjeringen, ettersom han mente det var uforsvarlig å trosse Stortinget, og stemte for sanksjon.<ref>Kaartvedt (1956), s. 59.</ref> I januar 1882 forsøkte han igjen å komme ut av regjeringen, men heller ikke nå gjorde han alvor av trusselen. Siden holdt han seg til sitt eget departement, isolert fra de andre statsrådene.<ref>Kaartvedt (1956), s. 378.</ref>

	Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanksjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i Aprilministeriet under Christian Homann Schweigaard, men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av [[Johan ~~Koren (admiral)\|Johan~~ Koren]] ~~(Bøicke Johan Rulffs Koren)~~. Siden levde han som privatmann.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''</ref>		Ved riksrettsdommen 29. mars 1884 var Johansen den eneste av statsrådene som bare ble dømt til bøter, ettersom han hadde stemt for sanksjon i statsrådssaken i 1880. Han fikk en bot på 8 000 kroner og kunne gå inn i Aprilministeriet under Christian Homann Schweigaard, men gikk av før dette ministeriet falt. Han fikk avskjed med vartpenger 28. mai 1884, og ble etterfulgt av [[Bøicke Johan Rulffs Koren]]. Siden levde han som privatmann.<ref>Nekrolog i ''Morgenbladet''</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Mbakkel2 på 13. apr. 2014 kl. 00:21

2014-04-13T00:21:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2014 kl. 00:21
Linje 21:		Linje 21:
	* ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', bind IV, sp. 796. Kristiania: Aschehoug, 1910.		* ''[[Illustreret norsk konversationsleksikon]]'', bind IV, sp. 796. Kristiania: Aschehoug, 1910.

	{{Wikipedia\|no\|Jacob Lerche-Johansen}}		{{Wikipedia\|no\|Jacob Lerche Johansen}}

	{{DEFAULTSORT:~~Lerche-~~Johansen, Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Johansen, Jacob Lerche}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]

Mbakkel2 på 13. apr. 2014 kl. 00:18

2014-04-13T00:18:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2014 kl. 00:18
Linje 3:		Linje 3:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Johansen ble sekondløytnant i marinen i [[1839]]. ~~1840–42~~ var han elev ved militærhøyskolen, før han i [[1846]] ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til [[tøymester]] i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.		Johansen ble sekondløytnant i marinen i [[1839]]. 1840–1842 var han elev ved militærhøyskolen, før han i [[1846]] ble lærer ved Sjøkrigsskolen. Denne stillingen hadde han inntil [[1856]], da han ble utnevnt til tøymester i marinen. I denne stillingen var han sjef for marinens artilleriverksteder og laboratorium. Marinemateriellet i Norge gjennomgikk i disse årene en betydelig utvikling; for eksempel ble det innført monitorer, riflede kanoner og undervannsminer. Johansen ble premierløytnant i [[1852]], kaptein i [[1868]]. I [[1870]] ble han utnevnt til verftssjef og kommandant på [[Karljohansvern]] festning. Selv om han ikke hadde vært aktiv innenfor politikken ble han i [[1872]] utnevnt til statsråd og sjef for Marine- og postdepartementet, som [[Ole Jacob Broch]]s etterfølger. I [[1879]] ble han kontreadmiral.

	== Statsråd ==		== Statsråd ==