Jacob Rosted (1750–1833) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Annen virksomhet */

2022-09-09T13:33:12Z

Annen virksomhet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 13:33
Linje 28:		Linje 28:

	== Annen virksomhet ==		== Annen virksomhet ==
	Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det ~~kongelige Selskab~~ for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''.		Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''.

	I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]].		I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]].

	== Æresbevisninger ==		== Æresbevisninger ==

PaulVIF: kat

2022-09-09T13:32:40Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 13:32
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Vasaorden]]		[[Kategori:Vasaorden]]
	[[Kategori:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1750]]		[[Kategori:Fødsler i 1750]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1833]]		[[Kategori:Dødsfall i 1833]]

PaulVIF: /* Æresbevisninger */ korr

2022-09-09T13:32:16Z

Æresbevisninger: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 13:32
Linje 33:		Linje 33:

	== Æresbevisninger ==		== Æresbevisninger ==
	I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[~~Nordstjerneorden~~]] i 1832.		I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneordenen]] i 1832.

	Ved 50-årsjubileet for hans ansettelse ved ble det holdt en offentlig festlighet i den daværende stortingssal, bl.a. med det samlede storting til stede. Til samme anledning hadde tidligere elever samlet inn en betydelig pengesum som Rosted fikk overrakt. Med denne kapitalen opprettet han Det Rostedske Legat, som skulle utdeles til studenter som var dimittert til Universitetet fra Katedralskolen i Christiania.		Ved 50-årsjubileet for hans ansettelse ved ble det holdt en offentlig festlighet i den daværende stortingssal, bl.a. med det samlede storting til stede. Til samme anledning hadde tidligere elever samlet inn en betydelig pengesum som Rosted fikk overrakt. Med denne kapitalen opprettet han Det Rostedske Legat, som skulle utdeles til studenter som var dimittert til Universitetet fra Katedralskolen i Christiania.

PaulVIF: /* Æresbevisninger */ korr

2022-09-09T13:31:29Z

Æresbevisninger: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 13:31
Linje 37:		Linje 37:
	Ved 50-årsjubileet for hans ansettelse ved ble det holdt en offentlig festlighet i den daværende stortingssal, bl.a. med det samlede storting til stede. Til samme anledning hadde tidligere elever samlet inn en betydelig pengesum som Rosted fikk overrakt. Med denne kapitalen opprettet han Det Rostedske Legat, som skulle utdeles til studenter som var dimittert til Universitetet fra Katedralskolen i Christiania.		Ved 50-årsjubileet for hans ansettelse ved ble det holdt en offentlig festlighet i den daværende stortingssal, bl.a. med det samlede storting til stede. Til samme anledning hadde tidligere elever samlet inn en betydelig pengesum som Rosted fikk overrakt. Med denne kapitalen opprettet han Det Rostedske Legat, som skulle utdeles til studenter som var dimittert til Universitetet fra Katedralskolen i Christiania.

	Jacob Rosted ble gravlagt på [[Vår ~~Frelses~~ gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.		Jacob Rosted ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.

	[[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] på [[Fredensborg (strøk)\|Fredensborg]] i [[Oslo]] fikk i 1875 navn etter Jacob Rosted.		[[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] på [[Fredensborg (strøk)\|Fredensborg]] i [[Oslo]] fikk i 1875 navn etter Jacob Rosted.

Hans P. Hosar: Tilleggsopplysninger

2022-09-09T11:58:20Z

Tilleggsopplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 11:58
Linje 28:		Linje 28:

	== Annen virksomhet ==		== Annen virksomhet ==
	Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''. I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]]. I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.		Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''.

	Han ble gravlagt på [[Vår Frelses gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.		I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]].

			== Æresbevisninger ==
			I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.

			Ved 50-årsjubileet for hans ansettelse ved ble det holdt en offentlig festlighet i den daværende stortingssal, bl.a. med det samlede storting til stede. Til samme anledning hadde tidligere elever samlet inn en betydelig pengesum som Rosted fikk overrakt. Med denne kapitalen opprettet han Det Rostedske Legat, som skulle utdeles til studenter som var dimittert til Universitetet fra Katedralskolen i Christiania.

			Jacob Rosted ble gravlagt på [[Vår Frelses gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.

	[[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] på [[Fredensborg (strøk)\|Fredensborg]] i [[Oslo]] fikk i 1875 navn etter Jacob Rosted.		[[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] på [[Fredensborg (strøk)\|Fredensborg]] i [[Oslo]] fikk i 1875 navn etter Jacob Rosted.

Hans P. Hosar: Tilføyelser til litteraturlista

2022-09-09T11:39:30Z

Tilføyelser til litteraturlista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 11:39
Linje 37:		Linje 37:

	* {{hbr1-1\|pf01058232002370\|Jacob Rosted}}.		* {{hbr1-1\|pf01058232002370\|Jacob Rosted}}.
			* Boyesen, Einar: Artikkel om Rosted i ''Norsk biografisk leksikon''. Utg. Aschehoug. 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007021301053}}.
			* ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880''. Bd. 4 (1896), artikkel om Rosted s. 618–621. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006111701045}}.
	* Aase, Laila: [https://nbl.snl.no/Jacob_Rosted Jacob Rosted] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Aase, Laila: [https://nbl.snl.no/Jacob_Rosted Jacob Rosted] i ''Norsk biografisk leksikon''.


	{{DEFAULTSORT:Rosted, Jacob}}		{{DEFAULTSORT:Rosted, Jacob}}

Hans P. Hosar: Mellomtitler. Mindre justeringer

2022-09-09T11:26:40Z

Mellomtitler. Mindre justeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 11:26
Linje 8:		Linje 8:
	Den 23. juli 1783 ble han gift i Køge i Danmark med sin kusine [[Anna Elisabeth Lovise Rosted (1759–1834)\|Anna Elisabeth Lovise Rosted]] (1759–1834). Hun var datter av amtsforvalter og kammerråd Jens Rosted (1701–1782) og Catharine Reiersen (1723–1796).		Den 23. juli 1783 ble han gift i Køge i Danmark med sin kusine [[Anna Elisabeth Lovise Rosted (1759–1834)\|Anna Elisabeth Lovise Rosted]] (1759–1834). Hun var datter av amtsforvalter og kammerråd Jens Rosted (1701–1782) og Catharine Reiersen (1723–1796).

	==~~Liv~~==		==Oppvekst og utdannelse==

	Han vokste opp i Høland, og fikk først hjemmeundervisning av faren. Da han var fjorten år gammel flytta han til farens svoger Andreas Reiersen, som var prest i Mou ved Ålborg i Danmark. Der fikk han videre undervisning, og i 1766 ble han dimittert til [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]]. Han avla den eksamenen, men i stedet for å studere ved universitetet reiste han tilbake til Mou og gjorde selvstudier i teologi. I 1770 avla han teologisk embetseksamen.		Han vokste opp i Høland, og fikk først hjemmeundervisning av faren. Da han var fjorten år gammel flytta han til farens svoger Andreas Reiersen, som var prest i Mou ved Ålborg i Danmark. Der fikk han videre undervisning, og i 1766 ble han dimittert til [[examen artium]] ved [[Københavns Universitet]]. Han avla den eksamenen, men i stedet for å studere ved universitetet reiste han tilbake til Mou og gjorde selvstudier i teologi. I 1770 avla han teologisk embetseksamen.

	Etter studiene var han noen år huslærer hos hoffpredikant [[Christen Schmidt]], som senere ble biskop i Christiania. De to var i stebrødre: Schmidt var sønn av Rosteds mors første ektemann. Rosted reiste til Christiania, der han var hører ved latinskolen i et par år, men så bare det tilbake til Danmark igjen. I 1780 tok han filologisk magistergrad ved Københavns Universitet~~. Han ble samme år utnevnt til subrektor ved Christiania katedralskole, og i 1781 ble han kontrektor~~.		Etter studiene var han noen år huslærer hos hoffpredikant [[Christen Schmidt]], som senere ble biskop i Christiania. De to var stebrødre: Schmidt var sønn av Rosteds mors første ektemann. Rosted reiste til Christiania, der han var hører ved latinskolen i et par år, men så bare det tilbake til Danmark igjen. I 1780 tok han filologisk magistergrad ved Københavns Universitet.

	Da rektor [[Søren Monrad]] døde i 1788, var det [[Niels Treschow]] som ble ny rektor. Han ble sittende i stillingen til 1803, da han ble professor ved Københavns Universitet. Denne gang fikk Rosted rektorstillingen~~, og han beholdt den til sin død i 1833~~. I 1805 ble han titulær professor. I de første årene etter at han tiltrådte som rektor hadde skolen store økonomiske problemer. Mye av årsaken var de generelle vanskene under [[Napoleonskrigene]], men allerede før dette var det vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Rosted gjorde et godt arbeid med å løse problemene, og han var også sterkt engasjert i faglig utvikling. Fra 1814 fikk han en ny utfordring fra [[Stortinget]] begynte å bruke skolebygningen til sine møter, slik at katedralskolen en tid hadde en nomadetilværelse. Det var også en utfordring av [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] konkurrerte om å ansette de beste lærerne.		== Skolemannen ==
			Samme år ble han utnevnt til subrektor ved Christiania katedralskole, og i 1781 ble han kontrektor.

			Da rektor [[Søren Monrad]] døde i 1788, var det [[Niels Treschow]] som ble ny rektor. Han ble sittende i stillingen til 1803, da han ble professor ved Københavns Universitet. Denne gang fikk Rosted rektorstillingen. I 1805 ble han titulær professor. I de første årene etter at han tiltrådte som rektor hadde skolen store økonomiske problemer. Mye av årsaken var de generelle vanskene under [[Napoleonskrigene]], men allerede før dette var det vanskelig å få økonomien til å gå rundt. Rosted gjorde et godt arbeid med å løse problemene, og han var også sterkt engasjert i faglig utvikling. Fra 1814 fikk han en ny utfordring fra [[Stortinget]] begynte å bruke skolebygningen til sine møter, slik at katedralskolen en tid hadde en nomadetilværelse. Det var også en utfordring av [[Universitetet i Oslo\|Det kgl. Frederiks Universitet]] konkurrerte om å ansette de beste lærerne.

	En av hans oppgaver var å skrive skoleprogrammene. Dette var mindre avhandlinger som ble utgitt sammen med årsberetningene, og som forklarer skolens formål og innhold. I 1810 ga han også ut ''Forsøg til en Rhetorik'', en bearbeida oversettelse av et verk av skotten Hugo Blair. Her presenterer han sitt nyhumanistiske dannelsesprogram, der språkbeherskelse står i sentrum. Det er gjennom språklæring av åndsevnene utvikles – den såkalte formaldanningsteorien. Han mente som andre retorikere at de klassiske språkene sto i en særstilling, men var også opptatt av at også morsmålet har en dannelsesfunksjon.		En av hans oppgaver var å skrive skoleprogrammene. Dette var mindre avhandlinger som ble utgitt sammen med årsberetningene, og som forklarer skolens formål og innhold. I 1810 ga han også ut ''Forsøg til en Rhetorik'', en bearbeida oversettelse av et verk av skotten Hugo Blair. Her presenterer han sitt nyhumanistiske dannelsesprogram, der språkbeherskelse står i sentrum. Det er gjennom språklæring av åndsevnene utvikles – den såkalte formaldanningsteorien. Han mente som andre retorikere at de klassiske språkene sto i en særstilling, men var også opptatt av at også morsmålet har en dannelsesfunksjon.
Linje 20:		Linje 23:
	I 1817 skjedde en tragisk hendelse på Katedralskolen. Læreren [[Hans Peter Bader]] prylte en elev så hardt at gutten døde av skadene. Rosted valgte å avsette Bader, og ansatte i stedet [[Bernt Michael Holmboe]] som matematikklærer.		I 1817 skjedde en tragisk hendelse på Katedralskolen. Læreren [[Hans Peter Bader]] prylte en elev så hardt at gutten døde av skadene. Rosted valgte å avsette Bader, og ansatte i stedet [[Bernt Michael Holmboe]] som matematikklærer.

	Mot slutten av hans karriere, da han var over 80 år gammel, slet Rosted med både syn og hørsel. Dette skal ha ført til at forholdene på skolen ble noe dårligere, fordi han ikke lenger klarte å holde oversikt. Med en rektor med mer enn femti års fartstid er det ikke alltid enkelt for en konrektor å ta over styringa.		Mot slutten av hans karriere, da han var over 80 år gammel, slet Rosted med både syn og hørsel. Dette skal ha ført til at forholdene på skolen ble noe dårligere, fordi han ikke lenger klarte å holde oversikt. Med en rektor med mer enn femti års fartstid er det ikke alltid enkelt for en konrektor å ta over styringa.

			I november 1832 søkte Rosted avskjed, og ble innvilget dette med sin fulle lønn i pensjon.

			== Annen virksomhet ==
	Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''. I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]]. I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.		Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''. I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]]. I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.

Linje 28:		Linje 34:
	[[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] på [[Fredensborg (strøk)\|Fredensborg]] i [[Oslo]] fikk i 1875 navn etter Jacob Rosted.		[[Rosteds gate (Oslo)\|Rosteds gate]] på [[Fredensborg (strøk)\|Fredensborg]] i [[Oslo]] fikk i 1875 navn etter Jacob Rosted.

	==Litteratur==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01058232002370\|Jacob Rosted}}.		* {{hbr1-1\|pf01058232002370\|Jacob Rosted}}.

Hans P. Hosar: /* Liv */ Korr

2022-05-27T05:47:35Z

Liv: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 05:47
Linje 22:		Linje 22:
	Mot slutten av hans karriere, da han var over 80 år gammel, slet Rosted med både syn og hørsel. Dette skal ha ført til at forholdene på skolen ble noe dårligere, fordi han ikke lenger klarte å holde oversikt. Med en rektor med mer enn femti års fartstid er det ikke alltid enkelt for en konrektor å ta over styringa.		Mot slutten av hans karriere, da han var over 80 år gammel, slet Rosted med både syn og hørsel. Dette skal ha ført til at forholdene på skolen ble noe dårligere, fordi han ikke lenger klarte å holde oversikt. Med en rektor med mer enn femti års fartstid er det ikke alltid enkelt for en konrektor å ta over styringa.

	Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for ~~Kongeriget~~ Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''. I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]]. I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.		Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''. I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]]. I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.

	Han ble gravlagt på [[Vår Frelses gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.		Han ble gravlagt på [[Vår Frelses gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 20:32

2018-01-13T20:32:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 20:32
Linje 22:		Linje 22:
	Mot slutten av hans karriere, da han var over 80 år gammel, slet Rosted med både syn og hørsel. Dette skal ha ført til at forholdene på skolen ble noe dårligere, fordi han ikke lenger klarte å holde oversikt. Med en rektor med mer enn femti års fartstid er det ikke alltid enkelt for en konrektor å ta over styringa.		Mot slutten av hans karriere, da han var over 80 år gammel, slet Rosted med både syn og hørsel. Dette skal ha ført til at forholdene på skolen ble noe dårligere, fordi han ikke lenger klarte å holde oversikt. Med en rektor med mer enn femti års fartstid er det ikke alltid enkelt for en konrektor å ta over styringa.

	Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Kongeriget Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''. I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]]. I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[~~Dannebrogsordenen~~]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.		Ved siden av arbeidet på Katedralskolen hadde Rosted også en rekke andre oppgaver. I 1793 satt han i komiteen for opprettelse av et norsk universitet. Han var også blant initiativtakerne til [[Det kongelige Selskab for Norges Vel]], som ble grunnlagt i 1809. Fra 1810 til 1814 var han formann i selskapets topografisk-statistiske klasse. Fra 1792 til 1808 var han redaktør for ''[[Topographisk Journal for Kongeriget Norge]]'', og fra 1797 til 1800 for ''[[Hermoder (tidsskrift)\|Hermoder]]''. I 1781 ble han den første bibliotekaren ved [[Deichmanske bibliotek]], og den stillinga hadde han helt til 1832. Fra 1800 var han også bibliotekar ved [[Oslo katedralskoles bibliotek\|Katedralskolens bibliotek]]. I 1820 ble Rosted medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1811, av [[Vasaordenen]] i 1825 og av [[Nordstjerneorden]] i 1832.

	Han ble gravlagt på [[Vår Frelses gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.		Han ble gravlagt på [[Vår Frelses gravlund]] i Christiania. Hans gravminne har gått tapt, men et nytt ble satt opp av Oslo katedralskole i 2009.
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	[[Kategori:Vasaorden]]		[[Kategori:Vasaorden]]
	[[Kategori:~~Dannebrogsordenen~~]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1750]]		[[Kategori:Fødsler i 1750]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1833]]		[[Kategori:Dødsfall i 1833]]

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 14:39

2018-01-13T14:39:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 14:39
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
			[[Kategori:Vasaorden]]
			[[Kategori:Dannebrogsordenen]]
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1750]]		[[Kategori:Fødsler i 1750]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1833]]		[[Kategori:Dødsfall i 1833]]