Jacob Wilhelm Falch (1754–1790) - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 30. mai 2018 kl. 10:56

2018-05-30T10:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)\|Jacob Wilhelm Falch]]''' (født [[1754]], død [[1790]] på sjøen) hørte til [[Falch (slekt på Svinnes)\|Svinnes-grenen]] av [[slekt]]en [[Falch (slekt på Helgeland)\|Falch]] fra [[Tjøttagodset]]. Han var [[husmann]] og deretter [[bruker]] på [[Svinnes (Alstahaug gnr. 84/5)\|Svinnes]] i [[Tjøtta ~~kommune~~]], [[Nordlands amt]].		'''[[Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)\|Jacob Wilhelm Falch]]''' (født [[1754]], død [[1790]] på sjøen) hørte til [[Falch (slekt på Svinnes)\|Svinnes-grenen]] av [[slekt]]en [[Falch (slekt på Helgeland)\|Falch]] fra [[Tjøttagodset]]. Han var [[husmann]] og deretter [[bruker]] på [[Svinnes (Alstahaug gnr. 84/5)\|Svinnes]] i [[Tjøtta fjerding]], [[Nordlands amt]].

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdatter på [[Svinnes (Alstahaug gnr. 84/5)\|Svinnes]] i daværende [[Tjøtta ~~kommune~~]], [[Nordlands amt]]. Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref>SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0435: Ministerialbok nr. 830A04, 1737-1768, s. 349. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630094</ref> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]] var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordland]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].		Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdatter på [[Svinnes (Alstahaug gnr. 84/5)\|Svinnes]] i daværende [[Tjøtta fjerding]], [[Nordlands amt]]. Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref>SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0435: Ministerialbok nr. 830A04, 1737-1768, s. 349. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630094</ref> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]] var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordland]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].

	Jacob Wilhelm Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]] med Gisken Eliasdatter fra [[Rana kommune\|Rana]].<ref>SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0440: Ministerialbok nr. 830A07 /2, 1776-1800, s. 102[b]. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630543</ref> Forloverne var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.		Jacob Wilhelm Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]] med Gisken Eliasdatter fra [[Rana kommune\|Rana]].<ref>SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0440: Ministerialbok nr. 830A07 /2, 1776-1800, s. 102[b]. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630543</ref> Forloverne var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

Andreas Mar-Nor på 30. mai 2018 kl. 10:18

2018-05-30T10:18:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 10:18
Linje 8:		Linje 8:
	Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. [[Godseier]] Winter hadde i [[1782]] søkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta i bruk gravkammeret, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]s verdi. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref>Åsvang 2000:65-66.</ref>		Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. [[Godseier]] Winter hadde i [[1782]] søkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta i bruk gravkammeret, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]s verdi. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref>Åsvang 2000:65-66.</ref>

	Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Bemerkning: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug gnr. 91)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug gnr. 90)\|Hestøya]]. Også Synnøve ~~Olsdotter~~ på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref>SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0033: Tingbok 24B, 1790-1792, s. 269a-372a. https://www.digitalarkivet.no/rg20090428320277</ref>		Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Bemerkning: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug gnr. 91)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug gnr. 90)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdatter på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref>SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0033: Tingbok 24B, 1790-1792, s. 269a-372a. https://www.digitalarkivet.no/rg20090428320277</ref>

	Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.		Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.
Linje 16:		Linje 16:
	[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.		[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

	Sammen med Gisken hadde Jacob Wilhelm Falch ti barn, herunder [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].		Sammen med Gisken Eliasdatter hadde Jacob Wilhelm Falch ti barn, herunder [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 30. mai 2018 kl. 10:15

2018-05-30T10:15:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)\|Jacob Wilhelm Falch]]''' (født [[1754]] ~~på Svinnes~~, død [[1790]] på sjøen) hørte til [[Falch (slekt på Svinnes)\|Svinnes-grenen]] av [[slekt]]en [[Falch (slekt på Helgeland)\|Falch]] fra [[Tjøttagodset]]. Han var [[husmann]] og deretter [[bruker]] på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[~~Alstahaug~~ kommune~~\|Alstahaug~~]], [[~~Nordland~~]].		'''[[Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)\|Jacob Wilhelm Falch]]''' (født [[1754]], død [[1790]] på sjøen) hørte til [[Falch (slekt på Svinnes)\|Svinnes-grenen]] av [[slekt]]en [[Falch (slekt på Helgeland)\|Falch]] fra [[Tjøttagodset]]. Han var [[husmann]] og deretter [[bruker]] på [[Svinnes (Alstahaug gnr. 84/5)\|Svinnes]] i [[Tjøtta kommune]], [[Nordlands amt]].

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi ~~Isaksdotter~~ på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[~~Alstahaug~~ kommune~~\|Alstahaug~~]] ~~(daværende~~ [[~~Tjøtta kommune\|Tjøtta~~]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref ~~name="~~830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i ~~Nordlandene~~]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].		Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdatter på [[Svinnes (Alstahaug gnr. 84/5)\|Svinnes]] i daværende [[Tjøtta kommune]], [[Nordlands amt]]. Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref>SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0435: Ministerialbok nr. 830A04, 1737-1768, s. 349. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630094</ref> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]] var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordland]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn gnr. 118)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].

	Jacob Wilhelm Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref ~~name="~~830A07/2 ~~p 102b"~~/> ~~med Gisken Eliasdotter. Forlovere~~ var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.		Jacob Wilhelm Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]] med Gisken Eliasdatter fra [[Rana kommune\|Rana]].<ref>SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 830/L0440: Ministerialbok nr. 830A07 /2, 1776-1800, s. 102[b]. https://www.digitalarkivet.no/kb20071015630543</ref> Forloverne var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

	~~Sammen med Gisken Eliasdotter hadde~~ Jacob Wilhelm Falch ~~flere barn, blant andre~~ [[~~Morten Falch~~ (~~1774–1839~~)\|~~Morten~~ Falch]].		Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. [[Godseier]] Winter hadde i [[1782]] søkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta i bruk gravkammeret, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]s verdi. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref>Åsvang 2000:65-66.</ref>

	Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>		Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Bemerkning: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug gnr. 91)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug gnr. 90)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref>SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0033: Tingbok 24B, 1790-1792, s. 269a-372a. https://www.digitalarkivet.no/rg20090428320277</ref>

	Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>~~Note~~: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref ~~name="~~24B p 269a-372a"/>

	Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.		Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.
Linje 17:		Linje 15:

	[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.		[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

			Sammen med Gisken hadde Jacob Wilhelm Falch ti barn, herunder [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].

	== Referanser ==		== Referanser ==
	{{Reflist~~\|refs=~~		<small>{{Reflist}}</small>
	~~<ref name="830A04 p 349">Kirkebok nr. 830A04 (1737-1768) for Alstahaug sokn, Herøy sokn, Sandnessjøen (Stamnes) sokn og Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 349.~~</~~ref~~>
	~~<ref name="830A07/2 p 102b">Kirkebok nr. 830A07/2 (1776-1800) for Tjøtta sokn i Alstahaug prestegjeld. Side 102[b], jf. side 101[b].</ref>~~
	~~<ref name="24B p 269a-372a">Tingbok nr. 24B (1790-1792) for Helgeland sorenskriverembete. Sider 269a-372a.</ref>~~
	~~<ref name="Åsvang 2000 p 65-66">Åsvang 2000:65-66.</ref>~~
	}}

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
Linje 31:		Linje 26:

	{{DEFAULTSORT:Falch, Jacob (1754–1790)}}		{{DEFAULTSORT:Falch, Jacob (1754–1790)}}

	[[Kategori:Fødsler i 1754]]		[[Kategori:Fødsler i 1754]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1790]]		[[Kategori:Dødsfall i 1790]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Drukningsulykker]]		[[Kategori:Drukningsulykker]]
	[[Kategori:Alstahaug kommune]]		[[Kategori:Alstahaug kommune]]
			{{bm}}

Andreas Mar-Nor på 30. mai 2018 kl. 08:29

2018-05-30T08:29:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 08:29
Linje 27:		Linje 27:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			* {{Vestvik 1997}} Side 128.
	* [[Arnt O. Åsvang\|Åsvang, Arnt O.]]: ''Tjøtta kirke og kirkested'' 2000, Vevelstad. Åsvang Småbokforlag. ISBN 8290310463		* [[Arnt O. Åsvang\|Åsvang, Arnt O.]]: ''Tjøtta kirke og kirkested'' 2000, Vevelstad. Åsvang Småbokforlag. ISBN 8290310463

Andreas Mar-Nor på 19. sep. 2017 kl. 21:17

2017-09-19T21:17:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 21:17
Linje 4:		Linje 4:
	Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].		Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].

	Jacob Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.		Jacob Wilhelm Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

	Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Falch flere barn, blant andre [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].		Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Wilhelm Falch flere barn, blant andre [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].

	Jacob Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>		Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>

	Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var ~~angivelig~~ for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>		Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>

	Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde ~~angivelig~~ glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.		Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.

	Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.		Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.

	[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.		[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 19. sep. 2017 kl. 21:14

2017-09-19T21:14:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 21:14
Linje 2:		Linje 2:

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe Agersborg fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].		Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].

	Jacob Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.		Jacob Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.
Linje 8:		Linje 8:
	Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Falch flere barn, blant andre [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].		Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Falch flere barn, blant andre [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].

	Jacob Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som ~~forfalt~~. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>		Jacob Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>

	Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var angivelig for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>		Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var angivelig for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>

Andreas Mar-Nor på 19. sep. 2017 kl. 20:57

2017-09-19T20:57:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 20:57
Linje 2:		Linje 2:

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe Agersborg fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].		Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe Agersborg fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].

	Jacob Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.		Jacob Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

Andreas Mar-Nor på 19. sep. 2017 kl. 20:56

2017-09-19T20:56:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 20:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jacob Falch (1754–1790)\|Jacob Wilhelm Falch]]''' (født [[1754]] på Svinnes, død [[1790]] på sjøen) hørte til [[Falch (slekt på Svinnes)\|Svinnes-grenen]] av [[slekt]]en [[Falch (slekt på Helgeland)\|Falch]] fra [[Tjøttagodset]]. Han var [[husmann]] og deretter [[bruker]] på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], [[Nordland]].		'''[[Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)\|Jacob Wilhelm Falch]]''' (født [[1754]] på Svinnes, død [[1790]] på sjøen) hørte til [[Falch (slekt på Svinnes)\|Svinnes-grenen]] av [[slekt]]en [[Falch (slekt på Helgeland)\|Falch]] fra [[Tjøttagodset]]. Han var [[husmann]] og deretter [[bruker]] på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], [[Nordland]].

	== Biografi ==		== Biografi ==

Andreas Mar-Nor: Andreas Mar-Nor flyttet siden Jacob Falch (1754–1790) til Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)

2017-09-19T20:51:21Z

Andreas Mar-Nor flyttet siden Jacob Falch (1754–1790) til Jacob Wilhelm Falch (1754–1790)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 20:51
(Ingen forskjell)

Kallrustad: kategorijustering

2017-09-07T12:13:42Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2017 kl. 12:13
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Dødsfall i 1790]]		[[Kategori:Dødsfall i 1790]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Druknede personer~~]]		[[Kategori:Drukningsulykker]]
	[[Kategori:Alstahaug kommune]]		[[Kategori:Alstahaug kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 10:18
Linje 8:		Linje 8:
	Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. [[Godseier]] Winter hadde i [[1782]] søkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta i bruk gravkammeret, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]s verdi. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref>Åsvang 2000:65-66.</ref>		Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. [[Godseier]] Winter hadde i [[1782]] søkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta i bruk gravkammeret, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]s verdi. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref>Åsvang 2000:65-66.</ref>

	Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Bemerkning: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug gnr. 91)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug gnr. 90)\|Hestøya]]. Også Synnøve ~~Olsdotter~~ på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref>SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0033: Tingbok 24B, 1790-1792, s. 269a-372a. https://www.digitalarkivet.no/rg20090428320277</ref>		Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Bemerkning: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug gnr. 91)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug gnr. 90)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdatter på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref>SAT, Helgeland sorenskriveri, 1/1A/L0033: Tingbok 24B, 1790-1792, s. 269a-372a. https://www.digitalarkivet.no/rg20090428320277</ref>

	Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.		Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.
Linje 16:		Linje 16:
	[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.		[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

	Sammen med Gisken hadde Jacob Wilhelm Falch ti barn, herunder [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].		Sammen med Gisken Eliasdatter hadde Jacob Wilhelm Falch ti barn, herunder [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 21:17
Linje 4:		Linje 4:
	Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].		Jacob Wilhelm Falch ble født i [[1754]] til [[Morten Falch (1711–1779)\|Morten Falch]] og Dordi Isaksdotter på [[Svinnes (Alstahaug)\|Svinnes]] i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]] (daværende [[Tjøtta kommune\|Tjøtta]]). Han ble [[Dåp\|døpt]] den [[23. mai]].<ref name="830A04 p 349"/> I likhet med [[Jacob Dass (1746–1811)\|Jacob Wilhelm Dass]], var Jacob Wilhelm Falch øyensynlig oppkalt etter [[Jacob Wilhelm Dass (1714–1749)\|viselagmannen i Nordlandene]]. Dåpsfadrene var [[sokneprest]] [[Morten Sommer (1704–1765)\|Morten Sommer]] til [[Alstahaug prestegjeld\|Alstahaug]], [[godseier]] [[Petter Dass (1708–1768)\|Petter Dass]] på Tjøtta gård, Peder Jacobsen (Falch?) på Tjøtta gård, Margrethe [[Agersborg]] fra [[lensmann]]sgården [[Rynes (Vefsn)\|Rynes]] og Anne Henrikke Smith på [[handelssted]]et [[Sandnessjøen]].

	Jacob Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.		Jacob Wilhelm Falch giftet seg den [[13. oktober]] [[1776]]<ref name="830A07/2 p 102b"/> med Gisken Eliasdotter. Forlovere var Ingebrikt Fredriksen på Klipen (gift med Anne Margrethe Winther) og farbroren Peter Lorentz Falch på Svinnes.

	Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Falch flere barn, blant andre [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].		Sammen med Gisken Eliasdotter hadde Jacob Wilhelm Falch flere barn, blant andre [[Morten Falch (1774–1839)\|Morten Falch]].

	Jacob Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>		Jacob Wilhelm Falch ble i [[1780-åra\|1780-årene]] vitne til at forfedrene på [[Tjøtta (Alstahaug)\|Tjøtta gård]] ble flyttet ut av Falch-slektens murede familiekrypt i [[Tjøtta kirke]], som på denne tiden beskrives som henfalt. Godseier Winter hadde i [[1782]] ansøkt [[Misjonskollegiet\|Det kongelige misjonskollegium]] om å selv få ta gravkammeret i bruk, og i [[1785]] fikk Winter tillatelse til å flytte hele [[likkiste]]r ut av gravkammeret. Det fulgte likevel noen betingelser med. For det første skulle Winter skjenke kirken en [[lysekrone]] til femti [[riksdaler]]. Videre skulle påkostede [[gravminne]]r i [[gravkammer]]et ikke røres, samtidig som løse ben og levninger omhyggelig skulle samles i en kiste og nedgraves i gravkammerets gulv.<ref name="Åsvang 2000 p 65-66"/>

	Jacob Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var ~~angivelig~~ for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>		Jacob Wilhelm Falch druknet i [[1790]] da han skysset en fattig kone hjem. [[Begravelse]]n fant sted den [[24. oktober]]. Dødsulykken fikk rettslig etterspill. På [[vårting]]et for Alstahaug den [[26. mai\|26.]] og [[27. mai]] [[1791]] ble det avhørt vitner om «hvorledes de 3de Mennisker Berethe Mathiædatter, Hans Hansen [...]<ref>Note: Det står trolig ''Gieterøen'' (Gjeterøya).</ref> og Jacob Wilhelm Mortensen Svines i sidste afrigte Høst i godt og stille Vejr ere blevne døde og omkomne paa Søen». Blant flere rettsvitner var [[Nils Gulbrandsson (1745–1831)\|Nils Gulbrandsson]] i [[Skålvær (Alstahaug)\|Skålvær]] og Peder Broch Nielsen på [[Hestøya (Alstahaug)\|Hestøya]]. Også Synnøve Olsdotter på Hestøya var stevnet som vitne, men var for gammel og skrøpelig til å møte.<ref name="24B p 269a-372a"/>

	Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde ~~angivelig~~ glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.		Nils Gulbrandsson ble spurt om han «saae og talede med nu afdøde Jacob Wilhelm Svines, den Dag han reiste fra Schaalvæhr sist afrigte Høst og blev borte paa Søen!». Nils fortalte at han samme dag hadde snakket med Jacob Wilhelm Falch i Hestøysund, rett utenfor Stangneset på Hestøya. På spørsmål om Falch «laae i Baaden eller om han sad og roede!», svarte Nils at Falch «sad paa Bagtoften og hamlede». Falch hadde glemt en hatt, et par sko og et par vanter i en [[borgstue]], og bad Nils om å hente disse plaggene for ham. Deretter tok Falch opp en pengepung, og gav Nils fire [[Skilling\|toskillinger]] for bryderiet. Nils slo for øvrig pengestykkene tilbake i pungen, fortalte han retten.

	Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.		Andre vitner hadde fortalt at Falch hadde drukket en god del før reisen. Nils bekreftet at Falch var «noget beskienked», men mente at Falch likevel var ved full samling mens han «sad og øste Søe af Baaden, som var læk, og temmelig laddet da han havde med sig i Baaden en Kiste og Børse Kiste». Retten spurte da om «Jacob W. Svines havde Brendeviin med sig i Baaden da han mødte ham!». Nils svarte at han ikke kunne se noe brennevin i båten. Nils var den siste som så de tre i live.

	[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.		[[Tingbok]]ens beretninger om Jacob Wilhelm Falch formidler ensidig et fåtall menneskers inntrykk og skildringer av en tids- og stedsavgrenset hendelse. Beretningene gjelder også kun en liten del av Falchs liv. Det at beretningene utgjør en uforholdsmessig stor del av det allerede sparsomme kildetilfanget som finnes om Falch, gjør at de i et [[Kildekritikk\|kildekritisk lys]] ikke bør tillegges full sannhetsvekt, men også avveies mot andre muligheter for tolkning og vinkling.

	== Referanser ==		== Referanser ==