Jacob von der Lippe Parelius (1744–1827) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T19:23:02Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 19:23
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen ~~Nedre~~ Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen nedre (nordre) Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T19:14:16Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 19:14
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nardo ~~nedre~~ som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nedre Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T15:17:15Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 15:17
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen ~~Nedre~~ Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nardo nedre som lå mellom Lerkendal og Moholt, (dagens Kringsjåvegen), men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T09:01:04Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 09:01
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte ~~kapellangården~~ Nedre Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte avlsgården for kapellanen Nedre Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Slekt og familie */

2023-05-08T08:55:08Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:55
Linje 54:		Linje 54:

	#'''Rasmus Brochmann Parelius''' '''(1775-1827)''', handelsmann på Hopsjø g.m. Margrethe Elisabeth Parelius f.Buch (1764-1838) som var enke etter farens halvbror, proprietær og handelsmann på Hopsjø Niels Rosing Parelius (1753-1799). Rasmus og Margrethe Elisabeth hadde fire barn Margaretha Elisabeth Schjødt Mørch Parelius (1801-1870), Nils Rosing Parelius (1803-1856), Christiane Augusta Gaarder Parelius (1806-?) og Oline Marie Hegge Parelius (1807-1898). Med Rasmus` onkel Nils Rosing hadde Margrethe Elisabeth fra før åtte barn.		#'''Rasmus Brochmann Parelius''' '''(1775-1827)''', handelsmann på Hopsjø g.m. Margrethe Elisabeth Parelius f.Buch (1764-1838) som var enke etter farens halvbror, proprietær og handelsmann på Hopsjø Niels Rosing Parelius (1753-1799). Rasmus og Margrethe Elisabeth hadde fire barn Margaretha Elisabeth Schjødt Mørch Parelius (1801-1870), Nils Rosing Parelius (1803-1856), Christiane Augusta Gaarder Parelius (1806-?) og Oline Marie Hegge Parelius (1807-1898). Med Rasmus` onkel Nils Rosing hadde Margrethe Elisabeth fra før åtte barn.
	#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).		#'''Jens Mørch Parelius (1776-1809)'''. Døde av gulfeber i Batavia (Jakarta), Ostindia (Indonesia).
	#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)		#'''Dorothea von der Lippe Parelius (1778-1855)''', g.m. sogneprest til Jonas Frost (1760-1845). De hadde ni barn som vokste opp: Jacob von der Lippe Parelius Frost (1798-1865), Magdalena Frost (1800-1872), Anne Frost (1800-1864), Margrethe Schiøtt Mørch Frost (1803-1867), Ole Parelius Frost (1805-1877), Maren Johanna Frost (1807-1890), Margrethe Elisabeth Frost (1808-1881), Christian Frost (1810-1862), Anton Benedict Frost (1815-1875)
	#'''Jacob von der Lippe Parelius (1782-1861)''' overtok kallet som sogneprest i Meldalen etter sin far med samme navn og var der i over 50 år. Han var gift to ganger og hadde til sammen 14 barn. Med sin første kone, kusinen Elsebe Katherine Parelius (1783-1821) hadde han Margrethe Elisabeth Parelius (1812-1871), Nielsine Rosinge Parelius (1815-1891, Jacob von der Lippe Parelius (1816-1885), Rasmus Brockmann Parelius (1818-1885). Med sin andre kone, søster til den første og også kusine, Margrethe Elisabeth Skytte Mørk Parelius (1798-1854) hadde han Nils Rosing Parelius (1824-1875), Elsebet Cathrine Parelius (1825-1911), Marcellus Parelius (1827-1871), Jens Christian Parelius (1829-1869), Søren Mørch Parelius (1831-1869), Annæus Benedictus Leth Parelius (1833-1890), Johan Parelius (1835-?), Anna Johanna Parelius (1837-1908) og Markus Hegge Parelius (1839-?).		#'''Jacob von der Lippe Parelius (1782-1861)''' overtok kallet som sogneprest i Meldalen etter sin far med samme navn og var der i over 50 år. Han var gift to ganger og hadde til sammen 14 barn. Med sin første kone, kusinen Elsebe Katherine Parelius (1783-1821) hadde han Margrethe Elisabeth Parelius (1812-1871), Nielsine Rosinge Parelius (1815-1891, Jacob von der Lippe Parelius (1816-1885), Rasmus Brockmann Parelius (1818-1885). Med sin andre kone, søster til den første og også kusine, Margrethe Elisabeth Skytte Mørk Parelius (1798-1854) hadde han Nils Rosing Parelius (1824-1875), Elsebet Cathrine Parelius (1825-1911), Marcellus Parelius (1827-1871), Jens Christian Parelius (1829-1869), Søren Mørch Parelius (1831-1869), Annæus Benedictus Leth Parelius (1833-1890), Johan Parelius (1835-?), Anna Johanna Parelius (1837-1908) og Markus Hegge Parelius (1839-?).

Janes: /* Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede" */

2023-05-08T08:53:32Z

Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:53
Linje 33:		Linje 33:

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==
	Med embedet i Vår Frue fulgte kapellangården ~~Naro~~ som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så ~~Naro~~ i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />		Med embedet i Vår Frue fulgte kapellangården Nedre Nardo som lå mellom Lerkendal og Moholt, men Parelius skriver at "alle huse vare forraadnede og al jorden forgroet af skog og den hele gaard saa godt som under fæfod (ligger øde)". Han satt opp nye hus og satte istand jorden så gården i 1799 ga 240 tønner korn, 400 tønner poteter, 60 tønner rødkål, 170 kubber humle og 306 lass høy. Gården hadde 32 melkekyr og sju hester.<ref name=":0" />

	== Følte seg motarbeidet ==		== Følte seg motarbeidet ==

Janes: /* Engasjerte Lyng til store veggmalerier */

2023-05-08T08:37:30Z

Engasjerte Lyng til store veggmalerier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 30:		Linje 30:
	Parelius var en av fire i realskolens første direksjon. Han skrev i 1782 til det unge tegnetalentet [[Johan Jørgen Lyng]] (1756-1793) I København og tilbød ham å komme hjem for å bli tegnemester ved den nye skolen. Lyng hadde året før fått Kunstakademiets sølvmedalje og finansierte studiene med å tegne og male ved den Kongelige Porcellænsfabrik. Lyng takket ja, kom tilbake til Trondheim og ble i stillingen som tegnemester ved [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] hele sitt liv. <ref name=":1">[https://www.nb.no/items/75240da4a2d0749b098ce784152473d3?page=41&searchText=LYNG]Støren, Wilhelm K.: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956</ref>. Realskolen tok forøvrig inn elever også kun for tegneopplæring, selv om de ellers ikke gikk på skolen.<ref name=":3" />		Parelius var en av fire i realskolens første direksjon. Han skrev i 1782 til det unge tegnetalentet [[Johan Jørgen Lyng]] (1756-1793) I København og tilbød ham å komme hjem for å bli tegnemester ved den nye skolen. Lyng hadde året før fått Kunstakademiets sølvmedalje og finansierte studiene med å tegne og male ved den Kongelige Porcellænsfabrik. Lyng takket ja, kom tilbake til Trondheim og ble i stillingen som tegnemester ved [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] hele sitt liv. <ref name=":1">[https://www.nb.no/items/75240da4a2d0749b098ce784152473d3?page=41&searchText=LYNG]Støren, Wilhelm K.: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956</ref>. Realskolen tok forøvrig inn elever også kun for tegneopplæring, selv om de ellers ikke gikk på skolen.<ref name=":3" />

	Parelius engasjerte Lyng i 1880-årene til å male fire store veggtablåer til sin bolig i Vår Frue gate. Ut fra kobberstikk malte Lyng Peterskirken med Petersplassen i Roma, St.Paul Katedralen i London. Den store bro i Dresden med vakre omgivelser, og Chelsea Invalidehospital ved Themsen. I tillegg malte han to dørstokker med motiv fra den Holstenske kanal. Lyng kan ha vært i Dresden og ~~selv~~ sett palasset og galleriet Brühlische Terasse som han også malte.<ref>[https://www.nb.no/items/b02488825b42c43e41baaa93db548949?page=161&searchText=parelius] Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien : 1813-1963, 1962</ref> To av maleriene er nå i Trondheim kommunes representasjonslokale, [[Leangen gård]]. De ble restaurert i 1992 av eksperter fra Norsk institutt for kulturminneforskning. <ref>[https://www.niku.no/prosjekter/leangen-gard/]Norsk institutt for kulturminneforskning, om Leangen gård.</ref>		Parelius engasjerte Lyng i 1880-årene til å male fire store veggtablåer til sin bolig i Vår Frue gate. Ut fra kobberstikk malte Lyng Peterskirken med Petersplassen i Roma, St.Paul Katedralen i London. Den store bro i Dresden med vakre omgivelser, og Chelsea Invalidehospital ved Themsen. I tillegg malte han to dørstokker med motiv fra den Holstenske kanal. Lyng kan selv ha vært i Dresden og sett palasset og galleriet Brühlische Terasse som han også malte.<ref>[https://www.nb.no/items/b02488825b42c43e41baaa93db548949?page=161&searchText=parelius] Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien : 1813-1963, 1962</ref> To av maleriene er nå i Trondheim kommunes representasjonslokale, [[Leangen gård]]. De ble restaurert i 1992 av eksperter fra Norsk institutt for kulturminneforskning. <ref>[https://www.niku.no/prosjekter/leangen-gard/]Norsk institutt for kulturminneforskning, om Leangen gård.</ref>

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==

Janes: /* Engasjerte Lyng til store veggmalerier */

2023-05-08T08:36:29Z

Engasjerte Lyng til store veggmalerier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 30:		Linje 30:
	Parelius var en av fire i realskolens første direksjon. Han skrev i 1782 til det unge tegnetalentet [[Johan Jørgen Lyng]] (1756-1793) I København og tilbød ham å komme hjem for å bli tegnemester ved den nye skolen. Lyng hadde året før fått Kunstakademiets sølvmedalje og finansierte studiene med å tegne og male ved den Kongelige Porcellænsfabrik. Lyng takket ja, kom tilbake til Trondheim og ble i stillingen som tegnemester ved [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] hele sitt liv. <ref name=":1">[https://www.nb.no/items/75240da4a2d0749b098ce784152473d3?page=41&searchText=LYNG]Støren, Wilhelm K.: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956</ref>. Realskolen tok forøvrig inn elever også kun for tegneopplæring, selv om de ellers ikke gikk på skolen.<ref name=":3" />		Parelius var en av fire i realskolens første direksjon. Han skrev i 1782 til det unge tegnetalentet [[Johan Jørgen Lyng]] (1756-1793) I København og tilbød ham å komme hjem for å bli tegnemester ved den nye skolen. Lyng hadde året før fått Kunstakademiets sølvmedalje og finansierte studiene med å tegne og male ved den Kongelige Porcellænsfabrik. Lyng takket ja, kom tilbake til Trondheim og ble i stillingen som tegnemester ved [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] hele sitt liv. <ref name=":1">[https://www.nb.no/items/75240da4a2d0749b098ce784152473d3?page=41&searchText=LYNG]Støren, Wilhelm K.: Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956, 1956</ref>. Realskolen tok forøvrig inn elever også kun for tegneopplæring, selv om de ellers ikke gikk på skolen.<ref name=":3" />

	Parelius engasjerte Lyng i 1880-årene til å male fire store veggtablåer til sin bolig i Vår Frue gate. Ut fra kobberstikk malte Lyng Peterskirken med Petersplassen i Roma, St.~~Pauls~~ Katedralen og Chelsea Invalidehospital ved Themsen ~~i London~~. Lyng kan ha vært i Dresden og selv sett palasset og galleriet Brühlische Terasse som han også malte.<ref>[https://www.nb.no/items/b02488825b42c43e41baaa93db548949?page=161&searchText=parelius] Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien : 1813-1963, 1962</ref> To av maleriene er nå i Trondheim kommunes representasjonslokale, [[Leangen gård]]. De ble restaurert i 1992 av eksperter fra Norsk institutt for kulturminneforskning. <ref>[https://www.niku.no/prosjekter/leangen-gard/]Norsk institutt for kulturminneforskning, om Leangen gård.</ref>		Parelius engasjerte Lyng i 1880-årene til å male fire store veggtablåer til sin bolig i Vår Frue gate. Ut fra kobberstikk malte Lyng Peterskirken med Petersplassen i Roma, St.Paul Katedralen i London. Den store bro i Dresden med vakre omgivelser, og Chelsea Invalidehospital ved Themsen. I tillegg malte han to dørstokker med motiv fra den Holstenske kanal. Lyng kan ha vært i Dresden og selv sett palasset og galleriet Brühlische Terasse som han også malte.<ref>[https://www.nb.no/items/b02488825b42c43e41baaa93db548949?page=161&searchText=parelius] Schmidt, Olaus: Klubselskabet Harmonien : 1813-1963, 1962</ref> To av maleriene er nå i Trondheim kommunes representasjonslokale, [[Leangen gård]]. De ble restaurert i 1992 av eksperter fra Norsk institutt for kulturminneforskning. <ref>[https://www.niku.no/prosjekter/leangen-gard/]Norsk institutt for kulturminneforskning, om Leangen gård.</ref>

	==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==		==Kapellangården Naro: "Alle huse var forraadnede"==

Ivastee: Utvidet avsnitter om trondhjems Borgerlige Realskole etter funn av ny kilde.

2022-03-26T11:13:25Z

Utvidet avsnitter om trondhjems Borgerlige Realskole etter funn av ny kilde.

Vis endringer

Ivastee: Lagt inn link til bok JvdLP skrev i 1783.

2022-03-26T09:44:13Z

Lagt inn link til bok JvdLP skrev i 1783.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2022 kl. 09:44
Linje 17:		Linje 17:
	== Nøkkelperson for Trondhjems Borgerlige Realskole ==		== Nøkkelperson for Trondhjems Borgerlige Realskole ==
	Etter at biskop Gunnerus døde i 1773, fortsatte Parelius under biskop Bang til han i 1774 ble ansatt som domkapitlets sekretær, notarius capituli, og samtidig residerende kapellan til Vår Frue Kirke i Trondheim. I denne tiden foreslo han og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref>		Etter at biskop Gunnerus døde i 1773, fortsatte Parelius under biskop Bang til han i 1774 ble ansatt som domkapitlets sekretær, notarius capituli, og samtidig residerende kapellan til Vår Frue Kirke i Trondheim. I denne tiden foreslo han og la planene for etableringen av [[Trondhjems Borgerlige Realskole]] i 1778, den første i sitt slag i Skandinavia og samtidig den første høyere pikeskole i Norge. Han var sentral i omorganiseringen av skole- og fattigvesenet i byen og var mannen bak oppførelsen av det nye sykehuset.<ref>Ifølge katalogen for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897.</ref>

			I 1783 skrev han "Kort underretning om den i Tronhjem oprettede, og kongelig allernaadigst confirmerede Borgerlige Skole som på Hans Kongelige Høiheds Kronsprintses Friderichs høie Fødsels Dag den 28de Januari 1783 høitideligeen bliver aabnet". <ref>[https://www.nb.no/items/dea7a7c35c7f427b741870f53c638ae8?page=5&searchText=borgere%20trondhjem] Kort underretning om den i Tronhjem oprettede, og kongelig allernaadigst confirmerede Borgerlige Skoe...", Trondheim 1783.</ref>

	== Engasjerte Lyng til store veggmalerier ==		== Engasjerte Lyng til store veggmalerier ==