Jahrsdammen (Hobøl gnr. 46/3) - Sideversjonshistorikk

Gunnar A. Hjorthaug: Kilde

2023-08-15T17:14:05Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 17:14
Linje 394:		Linje 394:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

			*Hovedkilde og artikkelforfatter Gunnar A. Hjorthaug, Hobøl Historielag
	*Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold 1. Hobøl v/ Tom Schmidt Solum forlag 1994.		*Hoel, Kåre: Bustadnavn i Østfold 1. Hobøl v/ Tom Schmidt Solum forlag 1994.
	* Hobølboka (bind 1 s.70)		* Hobølboka (bind 1 s.70)

Rool på 20. jul. 2023 kl. 21:46

2023-07-20T21:46:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2023 kl. 21:46
Linje 116:		Linje 116:
	* 1890 - Et maleri fra Jarsdammen ble malt av en G. Bergh. Han var en omreisende gårdsmaler som for «kost, losji og et lite honorar» malte gårdstun. På Jahrsdammen viser dette våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedlignende bygning.		* 1890 - Et maleri fra Jarsdammen ble malt av en G. Bergh. Han var en omreisende gårdsmaler som for «kost, losji og et lite honorar» malte gårdstun. På Jahrsdammen viser dette våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedlignende bygning.

	Vi ~~kan~~ kan av dette maleriet anta at det var gårdstun med våningshus, uthus med stall, fjøs og garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Dette var virksomheten som fulgte opp tradisjonen med kvernbruket som nevnt på skjøtet i 1805 og et barkehus. Vi tror at det overfor steindemningen har vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en har samlet bark for å bruke dette i barkestampa.		Vi kan av dette maleriet anta at det var gårdstun med våningshus, uthus med stall, fjøs og garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Dette var virksomheten som fulgte opp tradisjonen med kvernbruket som nevnt på skjøtet i 1805 og et barkehus. Vi tror at det overfor steindemningen har vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en har samlet bark for å bruke dette i barkestampa.
	[[Fil:Jahrsdammen-Gårdsbrønnen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammens gårdsbrønn vest på eiendommen. Nedgravd vannledning av uthulte trestokker ga vann til gårdstunet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2021]]		[[Fil:Jahrsdammen-Gårdsbrønnen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammens gårdsbrønn vest på eiendommen. Nedgravd vannledning av uthulte trestokker ga vann til gårdstunet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2021]]
	Vest for gårdstunet ligger en utgravd brønn som etter 1860 har gitt vann til både Dammen Vestre, Dammen Østre og Lippestad Dammen (Dammen Nedre). Fra brønnen og ned til gårdstunene var det nedgravd en vannledning av trerør. Det antas at brønnen ga vann til Jahrsdammen og vann til beitedyr på Rakelstad.		Vest for gårdstunet ligger en utgravd brønn som etter 1860 har gitt vann til både Dammen Vestre, Dammen Østre og Lippestad Dammen (Dammen Nedre). Fra brønnen og ned til gårdstunene var det nedgravd en vannledning av trerør. Det antas at brønnen ga vann til Jahrsdammen og vann til beitedyr på Rakelstad.

Kallrustad: /* Barkestampe og garveri */ korr.

2023-05-16T11:34:21Z

Barkestampe og garveri: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 11:34
Linje 87:		Linje 87:

	=== Barkestampe og garveri ===		=== Barkestampe og garveri ===
	Garverivirksomhet er er et gammelt ~~håndtverk~~ som allerede i steinalderen var i bruk for å ta vare på skinn og hud som skulle brukes til klær og redskap. Skinn og huder måtte bløtlegges over lengre tid for å få renset og skrapet bort hår og uønskede rester av fett og kjøtt fra skinnet. I store kar eller stamper hadde de vann og oppmalt bark sammen med hudene. Barken som da gjerne var malt på ei bekkekvern var viktig for å få fram garvesyre (tannin) som var viktig i arbeidsprosessen. En manuell prosess som sikkert var preget av slit, sterk lukt og som var avhengig av jevn tilgang på skyllevann.		Garverivirksomhet er er et gammelt håndverk som allerede i steinalderen var i bruk for å ta vare på skinn og hud som skulle brukes til klær og redskap. Skinn og huder måtte bløtlegges over lengre tid for å få renset og skrapet bort hår og uønskede rester av fett og kjøtt fra skinnet. I store kar eller stamper hadde de vann og oppmalt bark sammen med hudene. Barken som da gjerne var malt på ei bekkekvern var viktig for å få fram garvesyre (tannin) som var viktig i arbeidsprosessen. En manuell prosess som sikkert var preget av slit, sterk lukt og som var avhengig av jevn tilgang på skyllevann.

	1860 ble det etablert et garveri som sysselsatte en garver og én dreng på gården Jahrsdammen. Da var gården delt i to til to brødre: Martin Hansen f. 1840 fra gården Elverud ble garver på Jahrsdammen vestre de første årene. Ole Hansen var farger og hadde Jahrsdammen østre.		1860 ble det etablert et garveri som sysselsatte en garver og én dreng på gården Jahrsdammen. Da var gården delt i to til to brødre: Martin Hansen f. 1840 fra gården Elverud ble garver på Jahrsdammen vestre de første årene. Ole Hansen var farger og hadde Jahrsdammen østre.

Gunnar A. Hjorthaug på 13. mai 2023 kl. 07:13

2023-05-13T07:13:05Z

Marianne Wiig: /* Kulturminner */ pirk

2023-05-03T09:43:47Z

Kulturminner: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 09:43
Linje 62:		Linje 62:
	==Kulturminner==		==Kulturminner==

	===~~'''~~Kvernbruk~~'''~~===		=== Kvernbruk ===
	Av kulturminner på Jahrsdammen har steindemningen, som også er kalt Stampedammen, vært nærmest et kjennetegn for gården. Av Hobøls ti bekkekverner på 1700- tallet lå tre gårdskverner langs Fossbekken: Jaren, Foss og Riggesem.		Av kulturminner på Jahrsdammen har steindemningen, som også er kalt Stampedammen, vært nærmest et kjennetegn for gården. Av Hobøls ti bekkekverner på 1700- tallet lå tre gårdskverner langs Fossbekken: Jaren, Foss og Riggesem.

Linje 77:		Linje 77:
	I 1805 tyder det på aktivitet i Fossbekken ca 200 år etter Lippestadsaga var nevnt i skattelistene. Denne gangen er det er kvern/dammen som nevnt i dokumenter knyttet til Jaren som hadde eiendommen vest for bekken. Siden ble denne eiendommen til Jahrsdammen (Dammen).		I 1805 tyder det på aktivitet i Fossbekken ca 200 år etter Lippestadsaga var nevnt i skattelistene. Denne gangen er det er kvern/dammen som nevnt i dokumenter knyttet til Jaren som hadde eiendommen vest for bekken. Siden ble denne eiendommen til Jahrsdammen (Dammen).

	===~~'''~~Sagbruk~~'''~~===		=== Sagbruk ===
	Ved bekken, trolig på gnr. 38/1 Lippestad sin grunn, har det tidlig på 1600 tallet vært ei bekkesag. Steindemningen kan fortsatt ses ved hellinga nedenfor Jahrsdammen. Den var trolig både demningen for kvernbruket, for stampa og til garverivirksomheten på Jahrsdammen i siste halvdel av 1800 tallet. Hvor Lippestad sag lå har vi ikke dokumentasjon på. Vannkraft fra dammen må ha vært brukt til å drifte saga. Vi tolker det slik at saga må ha ligget nedenfor demningen og at utveien for saga har vært opp til Lippestad slik som tegnet på kart av 1800. Garveriet er også senere nevnt spesielt i gårdens dokumenter av 1805 og i 1871.		Ved bekken, trolig på gnr. 38/1 Lippestad sin grunn, har det tidlig på 1600 tallet vært ei bekkesag. Steindemningen kan fortsatt ses ved hellinga nedenfor Jahrsdammen. Den var trolig både demningen for kvernbruket, for stampa og til garverivirksomheten på Jahrsdammen i siste halvdel av 1800 tallet. Hvor Lippestad sag lå har vi ikke dokumentasjon på. Vannkraft fra dammen må ha vært brukt til å drifte saga. Vi tolker det slik at saga må ha ligget nedenfor demningen og at utveien for saga har vært opp til Lippestad slik som tegnet på kart av 1800. Garveriet er også senere nevnt spesielt i gårdens dokumenter av 1805 og i 1871.

Linje 86:		Linje 86:
	I 1688 kom det et strengt sagbruksreglementsom medførte at ca fem hundre sager på øst-/sørlandet måtte nedlegges og ble liggende uvirksomme. Sagene i Fossbekken var blant disse. Like mange sager i samme området fikk privilegier til å skjære materialer for eksport. For hver priviligert sag ble det fastsatt et maksimalt årskvantum av bord. Sagene ble derfor også kalt kvantumsager. Enkelte andre upriviligerte sager hos de med odelsrett til gård og tømmer fra egen skog fikk skjære vannkantede bord til eget bruk.		I 1688 kom det et strengt sagbruksreglementsom medførte at ca fem hundre sager på øst-/sørlandet måtte nedlegges og ble liggende uvirksomme. Sagene i Fossbekken var blant disse. Like mange sager i samme området fikk privilegier til å skjære materialer for eksport. For hver priviligert sag ble det fastsatt et maksimalt årskvantum av bord. Sagene ble derfor også kalt kvantumsager. Enkelte andre upriviligerte sager hos de med odelsrett til gård og tømmer fra egen skog fikk skjære vannkantede bord til eget bruk.

	===~~'''~~Barkestampe og garveri~~'''~~===		=== Barkestampe og garveri ===
	Garverivirksomhet er er et gammelt håndtverk som allerede i steinalderen var i bruk for å ta vare på skinn og hud som skulle brukes til klær og redskap. Skinn og huder måtte bløtlegges over lengre tid for å få renset og skrapet bort hår og uønskede rester av fett og kjøtt fra skinnet. I store kar eller stamper hadde de vann og oppmalt bark sammen med hudene. Barken som da gjerne var malt på ei bekkekvern var viktig for å få fram garvesyre (tannin) som var viktig i arbeidsprosessen. En manuell prosess som sikkert var preget av slit, sterk lukt og som var avhengig av jevn tilgang på skyllevann.		Garverivirksomhet er er et gammelt håndtverk som allerede i steinalderen var i bruk for å ta vare på skinn og hud som skulle brukes til klær og redskap. Skinn og huder måtte bløtlegges over lengre tid for å få renset og skrapet bort hår og uønskede rester av fett og kjøtt fra skinnet. I store kar eller stamper hadde de vann og oppmalt bark sammen med hudene. Barken som da gjerne var malt på ei bekkekvern var viktig for å få fram garvesyre (tannin) som var viktig i arbeidsprosessen. En manuell prosess som sikkert var preget av slit, sterk lukt og som var avhengig av jevn tilgang på skyllevann.

Marianne Wiig: formatering ingress, overskrifter m.m.

2023-05-03T09:43:13Z

formatering ingress, overskrifter m.m.

Vis endringer

Gunnar A. Hjorthaug på 15. apr. 2023 kl. 13:57

2023-04-15T13:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2023 kl. 13:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Maleri av Jahrsdammen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammen malt av G. Krogh ca. ~~1865~~. - Våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning. Eier: Arne Wold Helgestad.]]		[[Fil:Maleri av Jahrsdammen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammen malt av G. Krogh ca. 1885. - Våningshus, låve med ei lita låvebru, fjøs og en verkstedbygning. Eier: Arne Wold Helgestad.\|alt=]]
	'''Jahrsdammen gnr 46/3''' var opprinnelig en husmannsplass under gården Jaren gnr. 46/1 i Indre Østfold, tidligere Hobøl kommune. Gården ble i 1805 utskilt fra Jaren gård som et selvstendig bruk. Gården ble kalt Jahrsdammen. I 1860 ble bruket delt i to like deler Dammen Vestre gnr 46/4 og Dammen Østre gnr 46/3. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.		'''Jahrsdammen gnr 46/3''' var opprinnelig en husmannsplass under gården Jaren gnr. 46/1 i Indre Østfold, tidligere Hobøl kommune. Gården ble i 1805 utskilt fra Jaren gård som et selvstendig bruk. Gården ble kalt Jahrsdammen. I 1860 ble bruket delt i to like deler Dammen Vestre gnr 46/4 og Dammen Østre gnr 46/3. Denne gårdsfortellingen omhandler historien for plassen fram til delingen i 1860.

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn bilde

2023-04-14T14:58:20Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 14:58
Linje 119:		Linje 119:

	Vi kan kan av dette maleriet anta at det var gårdstun med våningshus, uthus med stall, fjøs og garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Dette var virksomheten som fulgte opp tradisjonen med kvernbruket som nevnt på skjøtet i 1805 og et barkehus. Vi tror at det overfor steindemningen har vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en har samlet bark for å bruke dette i barkestampa.		Vi kan kan av dette maleriet anta at det var gårdstun med våningshus, uthus med stall, fjøs og garveri med tilhørende kummer og barkestampe. Dette var virksomheten som fulgte opp tradisjonen med kvernbruket som nevnt på skjøtet i 1805 og et barkehus. Vi tror at det overfor steindemningen har vært anlagt kummer for garving, bløtlegging og skylling av skinn. Nedenfor steindemningen hadde kvernbruket etter 1860 funksjonen som barkestampe med vannkraft fra ei renne i bekkedemningen. På Lippestadsiden var det et «barkehus». Dette kan forstås slik at en har samlet bark for å bruke dette i barkestampa.
			[[Fil:Jahrsdammen-Gårdsbrønnen.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammens gårdsbrønn vest på eiendommen. Nedgravd vannledning av uthulte trestokker ga vann til gårdstunet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2021]]
	Vest for gårdstunet ligger en utgravd brønn som etter 1860 har gitt vann til både Dammen Vestre, Dammen Østre og Lippestad Dammen (Dammen Nedre). Fra brønnen og ned til gårdstunene var det nedgravd en vannledning av trerør. Det antas at brønnen ga vann til Jahrsdammen og vann til beitedyr på Rakelstad.		Vest for gårdstunet ligger en utgravd brønn som etter 1860 har gitt vann til både Dammen Vestre, Dammen Østre og Lippestad Dammen (Dammen Nedre). Fra brønnen og ned til gårdstunene var det nedgravd en vannledning av trerør. Det antas at brønnen ga vann til Jahrsdammen og vann til beitedyr på Rakelstad.

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn bilde

2023-04-14T14:41:49Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 14:41
Linje 94:		Linje 94:

	=== Størrelse på gården ===		=== Størrelse på gården ===
			[[Fil:Jahrsdammentunet.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammentunet lå midt på jordet, steinene til venstre er fra grunnmuren. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2020]]
	I grenseoppgangen av 1805 omtales «husmannsplassen Jahrsdammen (hytten). Det første gårdstunet lå i begynnelsen mellom dagens tun på Dammen Vestre og bekken.		I grenseoppgangen av 1805 omtales «husmannsplassen Jahrsdammen (hytten). Det første gårdstunet lå i begynnelsen mellom dagens tun på Dammen Vestre og bekken.

Gunnar A. Hjorthaug: Satt inn bilde av dammuren

2023-04-14T14:32:34Z

Satt inn bilde av dammuren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2023 kl. 14:32
Linje 74:		Linje 74:

	Like nedenfor bruket går det en vei fra bekken og opp til veien mellom Kirkerudbrua og Holt.		Like nedenfor bruket går det en vei fra bekken og opp til veien mellom Kirkerudbrua og Holt.
			[[Fil:Jahrsdammens demningsmur.jpeg\|miniatyr\|Jahrsdammens demningsmur sprengt opp av vegvesenet på 1970 tallet. Foto Gunnar A. Hjorthaug 2020]]
	I 1805 tyder det på aktivitet i Fossbekken ca 200 år etter Lippestadsaga var nevnt i skattelistene. Denne gangen er det er kvern/dammen som nevnt i dokumenter knyttet til Jaren som hadde eiendommen vest for bekken. Siden ble denne eiendommen til Jahrsdammen (Dammen).		I 1805 tyder det på aktivitet i Fossbekken ca 200 år etter Lippestadsaga var nevnt i skattelistene. Denne gangen er det er kvern/dammen som nevnt i dokumenter knyttet til Jaren som hadde eiendommen vest for bekken. Siden ble denne eiendommen til Jahrsdammen (Dammen).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2023 kl. 07:13
Linje 248:		Linje 248:
	5) Anne Sophia Johannesdtr. f.1777 g.m. enkem. Gulbrand Nielsen Thunbye i Spydeberg 1804.		5) Anne Sophia Johannesdtr. f.1777 g.m. enkem. Gulbrand Nielsen Thunbye i Spydeberg 1804.

	'''1784 - Samuel Johnsen (1754 - 1801)~~'''~~, dragon fra Brechen (Brekke) giftet den 4. januar <ref>1784. Samuel og Johane Sophie viet. <nowiki>http://www.hognes.net/hobel/v17801799.htm</nowiki></ref>		'''1784 - 1801 Samuel Johnsen''' (1754 - 1801), dragon fra Brechen (Brekke) giftet den 4. januar <ref>1784. Samuel og Johane Sophie viet. <nowiki>http://www.hognes.net/hobel/v17801799.htm</nowiki></ref>

	med seg med eldstedatter Johane Sophie Johanesdtr. fra Jaren som da var 21 år. Etablerte seg på Jahrsdammen som husmann.(Jfr. folketelling 1801). De fikk syv barn hvorav tre barn døde tidlig.		med seg med eldstedatter Johane Sophie Johanesdtr. fra Jaren som da var 21 år. Etablerte seg på Jahrsdammen som husmann.(Jfr. folketelling 1801). De fikk syv barn hvorav tre barn døde tidlig.
Linje 270:		Linje 270:
	1801 - Folketellingen viser at Samuel Johnsen (1754 - 1801) er fortsatt husmand med jord og gift med Johane Sophie Johanesdtr registrert under Jahrn som familie nr. 3 og bodde da på Jarsdammen med tre døtre. Samuel døde på Jahrs-eie 18. juli dette året kun 37 år gammel.		1801 - Folketellingen viser at Samuel Johnsen (1754 - 1801) er fortsatt husmand med jord og gift med Johane Sophie Johanesdtr registrert under Jahrn som familie nr. 3 og bodde da på Jarsdammen med tre døtre. Samuel døde på Jahrs-eie 18. juli dette året kun 37 år gammel.

	'''1803 - Andreas Ellefsen Krog f. 1780~~'''~~. (Ellevsen) Dragon og tjener 23 år, giftet seg den 19. november (Fotnote) den enke Johane Sophie Johannesdtr som var 39 år. Han bodde som husmann på Jahrsdammen sammen med Johane Sophie og hennes fire barn. Året etter døde hennes far, gårdeier Johannes på Jahren. Som et resultat av arveoppgjør etter Johannes får Andreas Ellefsen fikk skjøte på Jahrsdammen 26. febr. 1805 (Pb 4-660) (Fotnote)		'''1803 - 1847 Andreas Ellefsen Krog''' f. 1780. (Ellevsen) Dragon og tjener 23 år, giftet seg den 19. november (Fotnote) den enke Johane Sophie Johannesdtr som var 39 år. Han bodde som husmann på Jahrsdammen sammen med Johane Sophie og hennes fire barn. Året etter døde hennes far, gårdeier Johannes på Jahren. Som et resultat av arveoppgjør etter Johannes får Andreas Ellefsen fikk skjøte på Jahrsdammen 26. febr. 1805 (Pb 4-660) (Fotnote)

	1805. Arveoppgjør etter Johannes Jonsens død i 1804 skjer med en rekke dokumenter.		1805. Arveoppgjør etter Johannes Jonsens død i 1804 skjer med en rekke dokumenter.
Linje 336:		Linje 336:
	dtr 27 år Jahrsdam giftet seg dette året.		dtr 27 år Jahrsdam giftet seg dette året.

	'''1847 Torsten Larsen (1782-1860)~~'''~~ fikk skjøte på Jahrsdammen lnr 67 den 3.12 av Andreas Ellefsen (pb 8-247) <ref>1847 Torstein Larsen får skjøpt Jarsdammen av Adreas Ellefsen (tinglyst dok 124): <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080630170836</nowiki></ref> som kjøpte Lure av Torsten Larsen.(pb 10-119)		'''1847 - 1860 Torsten Larsen''' (1782-1860) fikk skjøte på Jahrsdammen lnr 67 den 3.12 av Andreas Ellefsen (pb 8-247) <ref>1847 Torstein Larsen får skjøpt Jarsdammen av Adreas Ellefsen (tinglyst dok 124): <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080630170836</nowiki></ref> som kjøpte Lure av Torsten Larsen.(pb 10-119)

	1848 - Berthe Marie Thoresdtr 50 år døde på Jahrsdammen		1848 - Berthe Marie Thoresdtr 50 år døde på Jahrsdammen
Linje 349:		Linje 349:
	1860 Torsten Larsen som var gårdeier og forhenværende '''«'''skoleholder» dvs. lærer døde 78 år gammel. Gården med bo ble da solgt på auksjon i 1860.		1860 Torsten Larsen som var gårdeier og forhenværende '''«'''skoleholder» dvs. lærer døde 78 år gammel. Gården med bo ble da solgt på auksjon i 1860.

	'''1860 Hans Madsen Elverød (1807 - 1874)~~'''~~ overtok Jahrsdammen gnr 46/3 og fikk auksjonsskjøte på gården etter Torsten Larsen. Hans er sønn av Mads Olsen f.1769 og Gudnil Sørensdtr f.1778 på Elverød. Hans har vært gift med Karen Johannesdatter, men skilte seg fra henne. På det samme skjøte går det frem at Hans Madsen overdro eiendommen til sine to sønner med en lik andel til hver. Ole Hansen som var farger fikk beholde gnr 46/3 og Marthin som var garver fikk den andre delen som utskilles til gnr 46/4 Jarsdammen vestre. Skyldsætning/av 6. august ble tingl. 2. okt 1860 over «Plassen Damhytten». (pb 12-131)<ref>1860 Skyldsætning på Jarsdammen mellom Ole Hansen, Marthin Hansen og Hans Madsen Elverød: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080630190710</nowiki></ref>		'''1860 Hans Madsen Elverød''' (1807 - 1874) overtok Jahrsdammen gnr 46/3 og fikk auksjonsskjøte på gården etter Torsten Larsen. Hans er sønn av Mads Olsen f.1769 og Gudnil Sørensdtr f.1778 på Elverød. Hans har vært gift med Karen Johannesdatter, men skilte seg fra henne. På det samme skjøte går det frem at Hans Madsen overdro eiendommen til sine to sønner med en lik andel til hver. Ole Hansen som var farger fikk beholde gnr 46/3 og Marthin som var garver fikk den andre delen som utskilles til gnr 46/4 Jarsdammen vestre. Skyldsætning/av 6. august ble tingl. 2. okt 1860 over «Plassen Damhytten». (pb 12-131)<ref>1860 Skyldsætning på Jarsdammen mellom Ole Hansen, Marthin Hansen og Hans Madsen Elverød: <nowiki>https://www.digitalarkivet.no/tl20080630190710</nowiki></ref>

	Hans og Karen sine barn:		Hans og Karen sine barn:
Linje 371:		Linje 371:
	9) Jens Hansen f.1848		9) Jens Hansen f.1848

	'''1860'''- Marthin Hansen garver f.1839/1840? på Homlerud ble gift med Anne Cathrine Steffensdtr. Strøm f.1841. fra Skjedsmo. Marthin kom fra Elverud da han begynte som garver. (Pantebok 12-131)		'''1860 - 1869''' Marthin Hansen garver f.1839/1840? på Homlerud ble gift med Anne Cathrine Steffensdtr. Strøm f.1841. fra Skjedsmo. Marthin kom fra Elverud da han begynte som garver. (Pantebok 12-131)

	På Jahrsdammen ved bekken kunne et kvernbruk brukes ved gunstig vannføring både til å male mel til gårdens brødbaking og male opp bark til garverivirksomhet. Her var det snart tre ansatte i garverivirksomhet. Marthin meldte flytting til gården 1 juli 1861 og 21. sept. fra Homlerud.		På Jahrsdammen ved bekken kunne et kvernbruk brukes ved gunstig vannføring både til å male mel til gårdens brødbaking og male opp bark til garverivirksomhet. Her var det snart tre ansatte i garverivirksomhet. Marthin meldte flytting til gården 1 juli 1861 og 21. sept. fra Homlerud.