Jakob Jørgensen (lagmann) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-09-30T22:59:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2020 kl. 22:59
Linje 59:		Linje 59:
	[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg på 20. okt. 2015 kl. 08:49

2015-10-20T08:49:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2015 kl. 08:49
Linje 5:		Linje 5:
	Jakob Jørgensens bestallingsbrev til Stavanger er datert 5. juni 1601.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 635.</ref> Han skulle ha samme rettigheter som forrige lagmann. Han ble utnevnt fordi forrige lagmann var død.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 629.</ref> Jørgensen hadde tidligere vært slottsskriver i Bergen. Han ble kalt «borger» da han ble satt til å betjene lagstolen i Stavanger.<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 19.</ref>		Jakob Jørgensens bestallingsbrev til Stavanger er datert 5. juni 1601.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 635.</ref> Han skulle ha samme rettigheter som forrige lagmann. Han ble utnevnt fordi forrige lagmann var død.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 629.</ref> Jørgensen hadde tidligere vært slottsskriver i Bergen. Han ble kalt «borger» da han ble satt til å betjene lagstolen i Stavanger.<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 19.</ref>

	Han fikk bestalling i Bergen ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren [[Jørgen Friis]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63.</ref> Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref>		Han fikk bestalling i Bergen ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren [[Jørgen Friis (d. 1616)]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63.</ref> Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref>

	==Lagmann==		==Lagmann==

Cnyborg på 13. okt. 2015 kl. 08:58

2015-10-13T08:58:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2015 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jakob Jørgensen (lagmann)\|Jakob Jørgensen]]''' var [[lagmann]] i [[~~Bergen~~]] fra ~~1604~~ til ~~1610. Han var tidligere lagmann~~ i [[~~Stavanger~~]]~~. Han fikk bestalling ved kongebrev dat. 20. juli~~ 1604 ~~med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann~~ til ~~lensherren [[Jørgen Friis]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63~~.~~</ref>~~		'''[[Jakob Jørgensen (lagmann)\|Jakob Jørgensen]]''' var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1601 til 1603 og i [[Bergen]] fra 1604 til 1610.

	Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref>		==Embetskarriere==

			Jakob Jørgensens bestallingsbrev til Stavanger er datert 5. juni 1601.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 635.</ref> Han skulle ha samme rettigheter som forrige lagmann. Han ble utnevnt fordi forrige lagmann var død.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 629.</ref> Jørgensen hadde tidligere vært slottsskriver i Bergen. Han ble kalt «borger» da han ble satt til å betjene lagstolen i Stavanger.<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 19.</ref>

			Han fikk bestalling i Bergen ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren [[Jørgen Friis]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63.</ref> Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref>

	==Lagmann==		==Lagmann==


			Den 13. april 1603 deltok Jacob Jørgensen på [[Stavanger domkapitel\|domkapitlet i Stavanger]] ved behandlingen av en ekteskapssak.<ref>''Stavanger domkapitels protokoll 1570–1630'', Christiania 1906, s. 141.</ref>

	I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref>		I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref>
Linje 20:		Linje 27:

	==Familie==		==Familie==
	Jakob Jørgensen var gift med [[Inger Axelsdatter Gyntersberg]], datter av lagmann [[Axel Henrichsen Gyntersberg]] og [[Kristina Trondsdatter Benkestok]], søster av lagmann [[Tord Trondsen Benkestok]] i Nordlandene. Ingers søstre Margrethe og Anne var gift med lagmennene [[Peder Hansen Schønnebøl]] i Nordlandene og [[Tjøstolf Bårdsen Rosensverd]] (Opplandene og deretter Oslo).
			Jakob Jørgensens opphav er ukjent.

			Jakob Jørgensen var gift med [[Inger Axelsdatter Gyntersberg]], datter av lagmann [[Axel Henrichsen Gyntersberg]] og [[Kristina Trondsdatter Benkestok]], søster av lagmann [[Tord Trondsen Benkestok]] i Nordlandene. Ingers søstre [[Margrethe Axelsdatter Gyntersberg\|Margrete]] og [[Anne Axelsdatter Gyntersberg\|Anne]] var gift med lagmennene [[Peder Hansen Schønnebøl]] i Nordlandene og [[Tjøstolf Bårdsen Rosensverd]] (Opplandene og deretter Oslo).

	Barn:		Barn:
Linje 27:		Linje 37:

	==Bosted==		==Bosted==

			Jørgensen fikk i 1601 en tomt på den gamle bispegården i Stavanger der han kunne bygge sin residens. Han bodde her da han flyttet til Bergen som lagmann i 1603.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 645f, Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 226f.</ref>

	I 1607 fikk lensherren i Stavanger Jørgen Kaas ordre om at han skulle bygge opp Kongsgården som «Jakob Jørgensen, nu Lagmand i Bergen, sidst har havt sin Værelse udi».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 226f.</ref>		I 1607 fikk lensherren i Stavanger Jørgen Kaas ordre om at han skulle bygge opp Kongsgården som «Jakob Jørgensen, nu Lagmand i Bergen, sidst har havt sin Værelse udi».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 226f.</ref>

Cnyborg på 28. sep. 2015 kl. 09:01

2015-09-28T09:01:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jakob Jørgensen (lagmann)\|Jakob Jørgensen]]''' var [[lagmann]] i [[Bergen]] fra 1604 til 1610. Han var ~~tidliger~~ lagmann i [[Stavanger]]. Han fikk bestalling ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren [[Jørgen Friis]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63.</ref>		'''[[Jakob Jørgensen (lagmann)\|Jakob Jørgensen]]''' var [[lagmann]] i [[Bergen]] fra 1604 til 1610. Han var tidligere lagmann i [[Stavanger]]. Han fikk bestalling ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren [[Jørgen Friis]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63.</ref>

	Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref>		Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref>

Cnyborg på 16. sep. 2015 kl. 09:45

2015-09-16T09:45:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2015 kl. 09:45
Linje 36:		Linje 36:

	<references/>		<references/>

			{{Fiat justitia}}

	{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jakob}}		{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jakob}}

Cnyborg: /* Lensoverlevering */

2015-09-15T07:52:48Z

Lensoverlevering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2015 kl. 07:52
Linje 14:		Linje 14:

	==Lensoverlevering==		==Lensoverlevering==
	Den 2. juni 1606 fikk Jakob Jørgensen og Mikkel skriver, borgermester i Bergen, befaling om å overlevere lenet til [[Nils Wind]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 152.</ref>		Den 2. juni 1606 fikk Jakob Jørgensen og Mikkel skriver, borgermester i Bergen, befaling om å overlevere lenet til [[Nils Wind (lensherre)\|Nils Wind]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 152.</ref>

	==Økonomi==		==Økonomi==

Cnyborg: /* Lagmann */

2015-09-15T07:52:37Z

Lagmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2015 kl. 07:52
Linje 7:		Linje 7:
	I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref>		I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref>

	Den 23. mars 1607 fikk [[Nils Wind]] befaling om å megle sammen med noen uvillige dannemend mellom Jakob Jørgensen i en tvist mellom ham og toller Søren Sørensen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 192.</ref>		Den 23. mars 1607 fikk [[Nils Wind (lensherre)\|Nils Wind]] befaling om å megle sammen med noen uvillige dannemend mellom Jakob Jørgensen i en tvist mellom ham og toller Søren Sørensen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 192.</ref>

	I 1609 fikk Jørgensen ordre om å adlyde forordningen fra 1607 om domstolenes arbeidsoppgaver, «at Lagmændene sig med ingen de Sager som af Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne burde at ordeles, skulle befatte, ei heller Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne med de Sager, som Lagmændene burde at dømme udi, du dig des uanseet alligevel skal understaa at ville sidde Dom med os elskelige Borgermestere og Raadmænd der udi vor Kjøbsted Bergen udi de Sager, som dennem alene vedkomme, da bede vi og ville, at du dig saadant herefter aldeles entholder og intet befatter uden aleneste med hvis udenbys Sager, som for dig blive indstevnede og du efter samme forbemeldte vores naadigste Forordning bør at ordele udi, og intet lader dig finde efter denne Dag paa deres Raadhuus, naar slige Sager udaf dennem blive forhørte».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 293f.</ref>		I 1609 fikk Jørgensen ordre om å adlyde forordningen fra 1607 om domstolenes arbeidsoppgaver, «at Lagmændene sig med ingen de Sager som af Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne burde at ordeles, skulle befatte, ei heller Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne med de Sager, som Lagmændene burde at dømme udi, du dig des uanseet alligevel skal understaa at ville sidde Dom med os elskelige Borgermestere og Raadmænd der udi vor Kjøbsted Bergen udi de Sager, som dennem alene vedkomme, da bede vi og ville, at du dig saadant herefter aldeles entholder og intet befatter uden aleneste med hvis udenbys Sager, som for dig blive indstevnede og du efter samme forbemeldte vores naadigste Forordning bør at ordele udi, og intet lader dig finde efter denne Dag paa deres Raadhuus, naar slige Sager udaf dennem blive forhørte».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 293f.</ref>

Cnyborg: /* Lagmann */

2015-09-15T07:51:17Z

Lagmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2015 kl. 07:51
Linje 7:		Linje 7:
	I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref>		I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref>

	Den 23. mars 1607 fikk Nils Wind befaling om å megle sammen med noen uvillige dannemend mellom Jakob Jørgensen i en tvist mellom ham og toller Søren Sørensen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 192.</ref>		Den 23. mars 1607 fikk [[Nils Wind]] befaling om å megle sammen med noen uvillige dannemend mellom Jakob Jørgensen i en tvist mellom ham og toller Søren Sørensen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 192.</ref>

	I 1609 fikk Jørgensen ordre om å adlyde forordningen fra 1607 om domstolenes arbeidsoppgaver, «at Lagmændene sig med ingen de Sager som af Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne burde at ordeles, skulle befatte, ei heller Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne med de Sager, som Lagmændene burde at dømme udi, du dig des uanseet alligevel skal understaa at ville sidde Dom med os elskelige Borgermestere og Raadmænd der udi vor Kjøbsted Bergen udi de Sager, som dennem alene vedkomme, da bede vi og ville, at du dig saadant herefter aldeles entholder og intet befatter uden aleneste med hvis udenbys Sager, som for dig blive indstevnede og du efter samme forbemeldte vores naadigste Forordning bør at ordele udi, og intet lader dig finde efter denne Dag paa deres Raadhuus, naar slige Sager udaf dennem blive forhørte».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 293f.</ref>		I 1609 fikk Jørgensen ordre om å adlyde forordningen fra 1607 om domstolenes arbeidsoppgaver, «at Lagmændene sig med ingen de Sager som af Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne burde at ordeles, skulle befatte, ei heller Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne med de Sager, som Lagmændene burde at dømme udi, du dig des uanseet alligevel skal understaa at ville sidde Dom med os elskelige Borgermestere og Raadmænd der udi vor Kjøbsted Bergen udi de Sager, som dennem alene vedkomme, da bede vi og ville, at du dig saadant herefter aldeles entholder og intet befatter uden aleneste med hvis udenbys Sager, som for dig blive indstevnede og du efter samme forbemeldte vores naadigste Forordning bør at ordele udi, og intet lader dig finde efter denne Dag paa deres Raadhuus, naar slige Sager udaf dennem blive forhørte».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 293f.</ref>

	Den 1. september 1609 fikk lensherren Nils Wind beskjed om at i to dommer der først borgermester og råd og deretter lagmannen hadde avsagt dom, var lagmannsdommene så unøyaktige at Wind skulle befale lagmannen om å dømme endelig og på nytt. Wind skulle også vurdere om byrådet skulle «lide» for sin forsømmelse.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 334.</ref>		Den 1. september 1609 fikk lensherren Nils Wind beskjed om at i to dommer der først borgermester og råd og deretter lagmannen hadde avsagt dom, var lagmannsdommene så unøyaktige at Wind skulle befale lagmannen om å dømme endelig og på nytt. Wind skulle også vurdere om byrådet skulle «lide» for sin forsømmelse.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 334.</ref>

	==Lensoverlevering==		==Lensoverlevering==

Cnyborg: Ny side: '''Jakob Jørgensen (lagmann)|''' var lagmann i Bergen fra 1604 til 1610. Han var tidliger lagmann i Stavanger. Han fikk bestalling ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med s...

2015-09-15T07:50:58Z

Ny side: '''Jakob Jørgensen (lagmann)''' var lagmann i Bergen fra 1604 til 1610. Han var tidliger lagmann i Stavanger. Han fikk bestalling ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med s...

Ny side

'''[[Jakob Jørgensen (lagmann)|Jakob Jørgensen]]''' var [[lagmann]] i [[Bergen]] fra 1604 til 1610. Han var tidliger lagmann i [[Stavanger]]. Han fikk bestalling ved kongebrev dat. 20. juli 1604 med samme rettigheter som forrige lagmann hadde hatt. Han avla samtidig ed som lagmann til lensherren [[Jørgen Friis]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 63.</ref>

Jørgensen må ha tiltrådt embetet i Bergen før bestallingsbrevet er datert, for han er nevnt som lagmann i Bergen 11. juli 1604. Den 12. juli 1604 fikk han befaling om å utnevne 12 lagrettemenn som skulle dømme «Jon Jæmpte fra sin Hals».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 57f.</ref>

==Lagmann==

I 1606 dømte Jakob Jørgensen i en trolldomssak der Salomon Jonsens kone var tiltalt og fengslet for trolldom av Kristen Madsen, som var fogd på [[Lyse kloster]]. Trollkonen hadde utlagt flere kjente personers hustruer og påsto at hun var tvunget til å tilstå. Jakob Jørgensen fikk kritikk for å ha avsagt en uendelig dom i påvente av råd fra øvrigheten. Jakob Jørgensen fikk ordre om å dømme endelig i saken.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 148f.</ref>

Den 23. mars 1607 fikk Nils Wind befaling om å megle sammen med noen uvillige dannemend mellom Jakob Jørgensen i en tvist mellom ham og toller Søren Sørensen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 192.</ref>

I 1609 fikk Jørgensen ordre om å adlyde forordningen fra 1607 om domstolenes arbeidsoppgaver, «at Lagmændene sig med ingen de Sager som af Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne burde at ordeles, skulle befatte, ei heller Borgermester og Raadmænd udi Kjøbstæderne med de Sager, som Lagmændene burde at dømme udi, du dig des uanseet alligevel skal understaa at ville sidde Dom med os elskelige Borgermestere og Raadmænd der udi vor Kjøbsted Bergen udi de Sager, som dennem alene vedkomme, da bede vi og ville, at du dig saadant herefter aldeles entholder og intet befatter uden aleneste med hvis udenbys Sager, som for dig blive indstevnede og du efter samme forbemeldte vores naadigste Forordning bør at ordele udi, og intet lader dig finde efter denne Dag paa deres Raadhuus, naar slige Sager udaf dennem blive forhørte».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 293f.</ref>

Den 1. september 1609 fikk lensherren Nils Wind beskjed om at i to dommer der først borgermester og råd og deretter lagmannen hadde avsagt dom, var lagmannsdommene så unøyaktige at Wind skulle befale lagmannen om å dømme endelig og på nytt. Wind skulle også vurdere om byrådet skulle «lide» for sin forsømmelse.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 334.</ref>

==Lensoverlevering==
Den 2. juni 1606 fikk Jakob Jørgensen og Mikkel skriver, borgermester i Bergen, befaling om å overlevere lenet til [[Nils Wind]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 152.</ref>

==Økonomi==
Jakob Jørgensen fikk i 1607 en av kronens gårder, [[Blek (Andenes)|Blek]] i [[Andenes]] i [[Nordland]], [[ad gratiam]]. Han hadde tidligere hatt bruksrett til gården før den blev ham «fravendt».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 215.</ref>

==Familie==
Jakob Jørgensen var gift med [[Inger Axelsdatter Gyntersberg]], datter av lagmann [[Axel Henrichsen Gyntersberg]] og [[Kristina Trondsdatter Benkestok]], søster av lagmann [[Tord Trondsen Benkestok]] i Nordlandene. Ingers søstre Margrethe og Anne var gift med lagmennene [[Peder Hansen Schønnebøl]] i Nordlandene og [[Tjøstolf Bårdsen Rosensverd]] (Opplandene og deretter Oslo).

Barn:
:a. Adelus Jacobsdatter, g.1.m Peder Kiempe, g.2.m. Niels Busch
:b. Kirsten Jakobsdatter f. ca. 1600, d.1680, g.m. Laurits Andersen Heiberg.

==Bosted==
I 1607 fikk lensherren i Stavanger Jørgen Kaas ordre om at han skulle bygge opp Kongsgården som «Jakob Jørgensen, nu Lagmand i Bergen, sidst har havt sin Værelse udi».<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 226f.</ref>

I 1606 fikk Jørgensen tillatelse å selge den bygning han hadde latt oppføre på Kongsgårdens grunn i Stavanger.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 117f.</ref>

I 1608 fikk Jørgensen tillatelse til å oppføre et brannfritt stenhus på allmenningen ved [[Smørsgård (Bergen)|Smørsgård]] i Bergen (nærmere mål er angitt) etter at han først hadde startet arbeide med bygging ved Dreggen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 255f.</ref>

==Referanser==

<references/>

{{DEFAULTSORT:Jørgensen, Jakob}}
[[Kategori:personer]]
[[Kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]