Jakobsbakken (Sulitjelma) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bygningene */

2022-06-27T07:41:34Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 07:41
Linje 18:		Linje 18:
	Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».		Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».

	Andre bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene og disse ble ~~vedlikeholt~~ av fast ansatte handverkere.		Andre bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene og disse ble vedlikeholdt av fast ansatte handverkere.

	== Gruvedriften ==		== Gruvedriften ==

PaulVIF: /* Transport */

2022-06-27T06:56:40Z

Transport

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 06:56
Linje 12:		Linje 12:

	Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.		Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.

			Telefonforbindelse ble etablert til Jakobsbakken i 1891, først gjennom en internsentral i Sulitjelma og fra 1896 ble Jakobsbakken dekket av det nasjonale telefonnettet.

	=== Bygningene ===		=== Bygningene ===

PaulVIF: /* Bygningene */

2022-06-27T06:45:08Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 06:45
Linje 16:		Linje 16:
	Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».		Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».

	Andre bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene og ~~didse~~ ble vedlikeholt av fast ansatte handverkere.		Andre bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene og disse ble vedlikeholt av fast ansatte handverkere.

	== Gruvedriften ==		== Gruvedriften ==

PaulVIF: /* Etablering */

2022-06-27T06:31:22Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 06:31
Linje 4:		Linje 4:
	== Etablering ==		== Etablering ==
	Stedet ligger like over skoggrensen på 600 moh. og ble anlagt i forbindelse med [[Sulitjelma gruver]] på sørsiden av Langvatnet. Jakobsbakken var et av flere gruvesamfunn som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet.		Stedet ligger like over skoggrensen på 600 moh. og ble anlagt i forbindelse med [[Sulitjelma gruver]] på sørsiden av Langvatnet. Jakobsbakken var et av flere gruvesamfunn som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet.

			=== Transport ===
	{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og Jakobsbakken. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}		{{thumb\|Reise på taubanen mellom Sulitjelma og Jakobsbakken.jpg\|Karl Fjell på taubanen mellom [[Sulitjelma]] og Jakobsbakken. En vanlig, men ulovlig reiseform.\|Kjell Fjell/[[Nordlandsmuseet]]\|1950-1955}}
	En prøveperiode ble startet i 1896, men drift i stor målestokk kom ikke i gang før en sju kilometer lang [[taubane]] fra oppredningsanleggene ved Langvatnet via Sagmo til Jakobsbakken var ferdigstilt i 1904.		En prøveperiode ble startet i 1896, men drift i stor målestokk kom ikke i gang før en sju kilometer lang [[taubane]] fra oppredningsanleggene ved Langvatnet via Sagmo til Jakobsbakken var ferdigstilt i 1904.

PaulVIF: /* Etablering */

2022-06-27T06:29:54Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 06:29
Linje 11:		Linje 11:
	Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.		Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.

			=== Bygningene ===
	Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».		Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».

PaulVIF: /* Etablering */

2022-06-27T06:28:49Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 06:28
Linje 10:		Linje 10:

	Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.		Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.

			Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 ble de fleste bygningene reist av gruveselskapet. Tilsammen 24 var Bolighus for de ansatte, hvorav 18 var boligbrakker i forskjellig størrelse og rommet både familieleiligheter og «lauskarsrom».

			Andre bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene og didse ble vedlikeholt av fast ansatte handverkere.

	== Gruvedriften ==		== Gruvedriften ==

PaulVIF: /* Etablering */

2022-06-27T06:15:18Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 06:15
Linje 9:		Linje 9:
	Foruten å frakte malmen ut, var den svært viktig for transport av varer og utstyr inn til samfunnet på Jakobsbakken.		Foruten å frakte malmen ut, var den svært viktig for transport av varer og utstyr inn til samfunnet på Jakobsbakken.

	Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929.		Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929. Gruveselskapet anla veien i dagens trasé og denne ble ferdigstilt i 1937.

	== Gruvedriften ==		== Gruvedriften ==

PaulVIF: /* Etablering */

2022-06-27T06:09:57Z

Etablering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 06:09
Linje 8:		Linje 8:

	Foruten å frakte malmen ut, var den svært viktig for transport av varer og utstyr inn til samfunnet på Jakobsbakken.		Foruten å frakte malmen ut, var den svært viktig for transport av varer og utstyr inn til samfunnet på Jakobsbakken.

			Persontrafikk var til fots, men denne veien ble utarbeidet til etterhvert en kjørbar vei for biler. Den første bilen kom fram til Jakobsbakken i 1929.

	== Gruvedriften ==		== Gruvedriften ==

PaulVIF: /* Galleri */

2022-06-26T16:57:49Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 16:57
Linje 21:		Linje 21:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:11350 Jakobsbakken.jpg\|Skilt ~~lamgs~~ veien til Jakobsbakken.{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		Fil:11350 Jakobsbakken.jpg\|Skilt langs veien til Jakobsbakken.{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
	Fil:11351 Jakobsbakken.jpg\|Idag fjellsenteret på Jakobsbakken.{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		Fil:11351 Jakobsbakken.jpg\|Idag fjellsenteret på Jakobsbakken.{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}
	Fil:11370 Jakobsbakken.jpg\|Skilt på fjellsenteret.{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}		Fil:11370 Jakobsbakken.jpg\|Skilt på fjellsenteret.{{byline\|[[Bruker:Olve Utne\|Olve Utne]]\|2009}}

PaulVIF: /* Gruvedriften */

2022-06-26T16:57:19Z

Gruvedriften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 16:57
Linje 10:		Linje 10:

	== Gruvedriften ==		== Gruvedriften ==
	Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som ''Sulitelma Aktiebolags Gruber'' presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.		Gruva på Jakobsbakken var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, med både størst produksjon og med flest ansatte. I beretningen som det svenskeide selskapet ''Sulitelma Aktiebolags Gruber'' presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, framheves malmforekomster her som den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.

	Det at malmforekomstene av sink og kobber var så store, gjorde at gruvesamfunnet ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.		Det at malmforekomstene av sink og kobber var så store, gjorde at gruvesamfunnet ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.