Jakobsmesse - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. nov. 2019 kl. 13:04

2019-11-21T13:04:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 13:04
Linje 27:		Linje 27:

	[[Kategori:Merkedager i juli]]		[[Kategori:Merkedager i juli]]
	~~[[Kategori:25. juli]]~~
	[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]		[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]

Cnyborg på 15. jul. 2013 kl. 21:29

2013-07-15T21:29:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jul. 2013 kl. 21:29
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:25. juli]]		[[Kategori:25. juli]]
	[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]		[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]
	~~[[Kategori:Spania]]~~
	~~[[Kategori:Helgener]]~~

Aslak Kittelsen: Referanse

2012-06-14T12:36:48Z

Referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 12:36
Linje 7:		Linje 7:

	== Jakobsmesse i Norge ==		== Jakobsmesse i Norge ==
	Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, i [[Hemne kommune\|Hemne]] ville været slik det var denne dagen vare en måned, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a. På [[Nore]] het det at Jakob Våthatt måtte få væte på hatten sin, ellers ville det bli en kald høst.		Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, i [[Hemne kommune\|Hemne]] ville været slik det var denne dagen vare en måned, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a. På [[Nore]] het det at Jakob Våthatt måtte få væte på hatten sin, ellers ville det bli en kald høst.<ref>Hodne, side 45.</ref>

	På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref>		På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref>

Aslak Kittelsen: /* Kilder */ legger til bok

2012-06-14T12:36:27Z

Kilder: legger til bok

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 12:36
Linje 23:		Linje 23:
	*[http://www.pilegrim.no/page.php?id=1143796816 "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider].		*[http://www.pilegrim.no/page.php?id=1143796816 "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider].
	*[http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Leik/Ord_6/Jakobs_vaathatt,_larsok,_kver/ Språkrådet om merkedager].		*[http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Leik/Ord_6/Jakobs_vaathatt,_larsok,_kver/ Språkrådet om merkedager].
			* Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler. 1700 værtegn fra hele landet''. Cappelen, 1994.
	* Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og Ringstav. Frå etterleivde manuskript og prent''. Aarflots prenteverks forlag, Volda, 1949.		* Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og Ringstav. Frå etterleivde manuskript og prent''. Aarflots prenteverks forlag, Volda, 1949.

Aslak Kittelsen: /* Jakobsmesse i Norge */ mer info fra Ø. Hodne

2012-06-14T12:35:16Z

Jakobsmesse i Norge: mer info fra Ø. Hodne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 12:35
Linje 7:		Linje 7:

	== Jakobsmesse i Norge ==		== Jakobsmesse i Norge ==
	Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a.		Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, i [[Hemne kommune\|Hemne]] ville været slik det var denne dagen vare en måned, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a. På [[Nore]] het det at Jakob Våthatt måtte få væte på hatten sin, ellers ville det bli en kald høst.

	På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref>		På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref>

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2012-06-14T12:10:00Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 12:10
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Merkedager i juli]]		[[Kategori:Merkedager i juli]]
	[[Kategori:25. juli]]		[[Kategori:25. juli]]
	[[Kategori:~~Kristendom~~]]		[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]
	[[Kategori:Spania]]		[[Kategori:Spania]]
	[[Kategori:Helgener]]		[[Kategori:Helgener]]

Aslak Kittelsen: spesifisering og kilder

2012-06-14T09:06:26Z

spesifisering og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 09:06
Linje 9:		Linje 9:
	Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a.		Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a.

	På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref>		På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref>

	<blockquote>		<blockquote>
	''Jakob Skoddefole drag,<br />her æ sol aa ljøse dag.<br />Jakob mæ din feld den graa<br />inkje hit du kome maa.<br />Drag te heimsins dinn dæin vaate<br />dær gaa bodna din' aa graate;<br />dær ligge dær paa glodaa<br />aa bræinne se paa fotaa,<br />dær ligge dæi paa braandaa<br />aa bræinne se paa haandaa.<br />Skunde, skunde skunde de,<br />drag aa drag snart heimate.''		''Jakob Skoddefole drag,<br />her æ sol aa ljøse dag.<br />Jakob mæ din feld den graa<br />inkje hit du kome maa.<br />Drag te heimsins dinn dæin vaate<br />dær gaa bodna din' aa graate;<br />dær ligge dær paa glodaa<br />aa bræinne se paa fotaa,<br />dær ligge dæi paa braandaa<br />aa bræinne se paa haandaa.<br />Skunde, skunde skunde de,<br />drag aa drag snart heimate.''
	</blockquote>		</blockquote>

			== Referanser ==
			<references/>

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 20:		Linje 23:
	*[http://www.pilegrim.no/page.php?id=1143796816 "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider].		*[http://www.pilegrim.no/page.php?id=1143796816 "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider].
	*[http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Leik/Ord_6/Jakobs_vaathatt,_larsok,_kver/ Språkrådet om merkedager].		*[http://www.sprakradet.no/nb-no/Sprakhjelp/Leik/Ord_6/Jakobs_vaathatt,_larsok,_kver/ Språkrådet om merkedager].
			* Aarflot, Sivert. ''Runetrolldom og Ringstav. Frå etterleivde manuskript og prent''. Aarflots prenteverks forlag, Volda, 1949.

	[[Kategori:Merkedager i juli]]		[[Kategori:Merkedager i juli]]
			[[Kategori:25. juli]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Spania]]		[[Kategori:Spania]]
	[[Kategori:Helgener]]		[[Kategori:Helgener]]

Aslak Kittelsen: /* Jakobsmesse i Norge */ legger til dikt

2012-06-14T09:02:24Z

Jakobsmesse i Norge: legger til dikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2012 kl. 09:02
Linje 7:		Linje 7:

	== Jakobsmesse i Norge ==		== Jakobsmesse i Norge ==
	Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a. På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”.		Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I [[Hordaland]] het det seg at man kunne vente regn i fire uker, mens i [[Drevja]] het det seg at det ville bli mye regn i [[slåttonn]]a.

			På [[Sunnmøre]] het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet. [[Sivert Aarflot]] (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:<ref>Aarflot, side 46-47.</ref>

			<blockquote>
			''Jakob Skoddefole drag,<br />her æ sol aa ljøse dag.<br />Jakob mæ din feld den graa<br />inkje hit du kome maa.<br />Drag te heimsins dinn dæin vaate<br />dær gaa bodna din' aa graate;<br />dær ligge dær paa glodaa<br />aa bræinne se paa fotaa,<br />dær ligge dæi paa braandaa<br />aa bræinne se paa haandaa.<br />Skunde, skunde skunde de,<br />drag aa drag snart heimate.''
			</blockquote>

	== Kilder ==		== Kilder ==

Aslak Kittelsen: bilder og en kategori til. Dette burde vel dekke den "internasjonale", "totale" biten av artikkelen, og danne bakteppe for masse lokalhistorisk informasjon!

2012-04-26T13:44:28Z

bilder og en kategori til. Dette burde vel dekke den "internasjonale", "totale" biten av artikkelen, og danne bakteppe for masse lokalhistorisk informasjon!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 13:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Jakobsmesse}}		{{leksikon\|Jakobsmesse}}[[Bilde:Rembrandt - Sankt Jakob.jpg\|thumb\|Sankt Jakob den eldre, malt av Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606-1669) i 1661.]][[Bilde:Katedralen i Santiago de Compostela.jpg\|thumb\|Katedralen i Santiago de Compostela, Galicia i Spania.{{byline\|Luis Miguel Bugallo Sánchez (2010)}}]]

	'''[[Jakobsmesse]]''', ''Jakobsok'' eller ''Jakob Våthatt'', den [[25. juli]], er en kristen [[merkedag]] til ære for den hellige apostelen Jakob den eldre. Dagen er merket av på [[primstav]]en med et kors, et sverd eller en dryppende hatt.		'''[[Jakobsmesse]]''', ''Jakobsok'' eller ''Jakob Våthatt'', den [[25. juli]], er en kristen [[merkedag]] til ære for den hellige apostelen Jakob den eldre. Dagen er merket av på [[primstav]]en med et kors, et sverd eller en dryppende hatt.
Linje 18:		Linje 18:
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
	[[Kategori:Spania]]		[[Kategori:Spania]]
			[[Kategori:Helgener]]

Aslak Kittelsen: lagt til lenke

2012-04-26T13:29:34Z

lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2012 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
			{{leksikon\|Jakobsmesse}}

	'''[[Jakobsmesse]]''', ''Jakobsok'' eller ''Jakob Våthatt'', den [[25. juli]], er en kristen [[merkedag]] til ære for den hellige apostelen Jakob den eldre. Dagen er merket av på [[primstav]]en med et kors, et sverd eller en dryppende hatt.		'''[[Jakobsmesse]]''', ''Jakobsok'' eller ''Jakob Våthatt'', den [[25. juli]], er en kristen [[merkedag]] til ære for den hellige apostelen Jakob den eldre. Dagen er merket av på [[primstav]]en med et kors, et sverd eller en dryppende hatt.