Jan Baalsrud - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 28. mai 2023 kl. 17:23

2023-05-28T17:23:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 17:23
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Kompani Linge]]		[[Kategori:Kompani Linge]]
	[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]		[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
			[[Kategori:Haakon VIIs 70 årsmedalje]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]

PaulVIF på 28. mai 2023 kl. 17:03

2023-05-28T17:03:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2023 kl. 17:03
Linje 33:		Linje 33:
	Baalrsud var nå i så dårlig forfatning av han ikke kunne gå. Han ble lagt på ei tømmerkoie, som fikk tilnavnet «Hotel Savoy». Der måtte han skjære bort dødt kjøtt fra føttene for å stoppe koldbrann og blodforgiftning. Etter noen dager der ble han slept på en slede av hjelperne, og lagt i ei snøhule i [[Manndalen]]. Der ble han liggende i nesten en måned, og han måtte selv amputere de fleste av tærne sine. Deler av tida var han bevisstløs, og han hadde høy feber. Først mot slutten av mai kunne ferden fortsette. Han ble da kjørt over vidda av noen [[samer]] som skulle flytte rein, og kryssa svenskegrensa 1. juni 1943, to måneder etter at flukten starta.		Baalrsud var nå i så dårlig forfatning av han ikke kunne gå. Han ble lagt på ei tømmerkoie, som fikk tilnavnet «Hotel Savoy». Der måtte han skjære bort dødt kjøtt fra føttene for å stoppe koldbrann og blodforgiftning. Etter noen dager der ble han slept på en slede av hjelperne, og lagt i ei snøhule i [[Manndalen]]. Der ble han liggende i nesten en måned, og han måtte selv amputere de fleste av tærne sine. Deler av tida var han bevisstløs, og han hadde høy feber. Først mot slutten av mai kunne ferden fortsette. Han ble da kjørt over vidda av noen [[samer]] som skulle flytte rein, og kryssa svenskegrensa 1. juni 1943, to måneder etter at flukten starta.

	Han kom seg etter et sju måneder langt opphold på sykehus i Boden tilbake til Storbritannia, der han måtte bruke lang tid på å trene seg opp. Resten av krigen var han våpeninstruktør i Kompani Linge. Han mottok [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], og den britiske imperieordenen (MBE), samt [[Deltakermedaljen]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]].		Han kom seg etter et sju måneder langt opphold på sykehus i Boden tilbake til Storbritannia, der han måtte bruke lang tid på å trene seg opp. Resten av krigen var han våpeninstruktør i Kompani Linge. Han mottok [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], og den britiske imperieordenen (MBE), samt [[Deltakermedaljen]] og [[Haakon VIIs 70 årsmedalje]].

	Da krigen var over var Baalsrud en av grunnleggerne av [[Lingeklubben]], og han ble første formann der. Han var også med på å starte opp [[Krigsinvalideforbundet]] og [[Bæreia krigsinvalidehjem]] ved Kongsvinger. Han engasjerte seg også i lokale speider- og idrettslag.		Da krigen var over var Baalsrud en av grunnleggerne av [[Lingeklubben]], og han ble første formann der. Han var også med på å starte opp [[Krigsinvalideforbundet]] og [[Bæreia krigsinvalidehjem]] ved Kongsvinger. Han engasjerte seg også i lokale speider- og idrettslag.

PaulVIF på 27. mai 2023 kl. 20:40

2023-05-27T20:40:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2023 kl. 20:40
Linje 53:		Linje 53:
	[[Baalsrudmarsjen]] arrangeres årlig, og følger den 200 kilometer lange ruta. Marsjen tar ei uke.		[[Baalsrudmarsjen]] arrangeres årlig, og følger den 200 kilometer lange ruta. Marsjen tar ei uke.

	På Kolbotn, der Baalsrud bodde fra 1934 til 1948, har en plass i sentrum fått navnet [[Jan Baalsruds plass]]. I [[Kapellveien (~~Oppegård~~)\|Kapellveien]] 4A på Kolbotn finner man [[Jan Baalsruds hus]].		På Kolbotn, der Baalsrud bodde fra 1934 til 1948, har en plass i sentrum fått navnet [[Jan Baalsruds plass]]. I [[Kapellveien (Nordre Follo)\|Kapellveien]] 4A på Kolbotn finner man [[Jan Baalsruds hus]].

	==Referanser==		==Referanser==

PaulVIF på 20. mai 2022 kl. 08:09

2022-05-20T08:09:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 08:09
Linje 14:		Linje 14:
	Han vokste opp i Kristiania/Oslo. Mora døde i 1933, og året etter flytta resten av familien til [[Kolbotn]]. I 1937 tok Jan Baalsrud [[examen artium]] som privatist. Deretter fulgte militærtjeneste, som ble fulgt av befalskurs. I 1939 tok han svennebrev som geodetisk instrumentmaker, og gikk inn i familiebedriften.		Han vokste opp i Kristiania/Oslo. Mora døde i 1933, og året etter flytta resten av familien til [[Kolbotn]]. I 1937 tok Jan Baalsrud [[examen artium]] som privatist. Deretter fulgte militærtjeneste, som ble fulgt av befalskurs. I 1939 tok han svennebrev som geodetisk instrumentmaker, og gikk inn i familiebedriften.

	Ved krigsutbruddet i april 1940 meldte han seg som vernepliktig sersjant, og deltok i felttoget i [[Østfold]]. Avdelinga han var i gikk over svenskegrensa, og ble internert i Filipstad. Baalsrud reiste derfra videre til [[Stockholm]], der han ble kurer mellom Sverige og Norge for den britiske ~~legasjonen~~. Høsten 1940 ble han så arrestert av svensk politi og dømt til sju måneders fengsel for spionasje for fremmed makt mot fremmed makt - det vil si spionasje for de allierte mot tyske interesser i Sverige.		Ved krigsutbruddet i april 1940 meldte han seg som vernepliktig sersjant, og deltok i felttoget i [[Østfold]]. Avdelinga han var i gikk over svenskegrensa, og ble internert i Filipstad. Baalsrud reiste derfra videre til [[Stockholm]], der han ble kurer mellom Sverige og Norge for den britiske [[legasjon]]en. Høsten 1940 ble han så arrestert av svensk politi og dømt til sju måneders fengsel for spionasje for fremmed makt mot fremmed makt - det vil si spionasje for de allierte mot tyske interesser i Sverige.

	I og med at han ikke lenger kunne være i Sverige satte han kursen mot [[Storbritannia]]. Han starta med å reise til [[Sovjetunionen]], og deretter fulgte en reise gjennom blant annet [[India]], [[Sør-Afrika]], [[Sør-Amerika]] og [[Canada]] før han endelig kom seg til London. Den 23. oktober 1941 ble han serjant i [[Kompani Linge]], formelt Norwegian Independent Company No. 1. Han ble sendt til treningsleiren i [[Skottland]], der han fikk opplæring for spesialoppdrag i Norge.		I og med at han ikke lenger kunne være i Sverige satte han kursen mot [[Storbritannia]]. Han starta med å reise til [[Sovjetunionen]], og deretter fulgte en reise gjennom blant annet [[India]], [[Sør-Afrika]], [[Sør-Amerika]] og [[Canada]] før han endelig kom seg til London. Den 23. oktober 1941 ble han serjant i [[Kompani Linge]], formelt Norwegian Independent Company No. 1. Han ble sendt til treningsleiren i [[Skottland]], der han fikk opplæring for spesialoppdrag i Norge.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-07-19T07:58:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2021 kl. 07:58
Linje 11:		Linje 11:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|JanBaalsrudsHus.jpg\|Huset på Kolbotn hvor Baalsrud bodde 1934-1948.\|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	Han vokste opp i Kristiania/Oslo. Mora døde i 1933, og året etter flytta resten av familien til [[Kolbotn]]. I 1937 tok Jan Baalsrud [[examen artium]] som privatist. Deretter fulgte militærtjeneste, som ble fulgt av befalskurs. I 1939 tok han svennebrev som geodetisk instrumentmaker, og gikk inn i familiebedriften.		Han vokste opp i Kristiania/Oslo. Mora døde i 1933, og året etter flytta resten av familien til [[Kolbotn]]. I 1937 tok Jan Baalsrud [[examen artium]] som privatist. Deretter fulgte militærtjeneste, som ble fulgt av befalskurs. I 1939 tok han svennebrev som geodetisk instrumentmaker, og gikk inn i familiebedriften.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

2021-07-02T07:06:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 07:06
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[kategori:Dødsfall i 1988]]		[[kategori:Dødsfall i 1988]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 11:57

2020-01-02T11:57:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:57
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]		[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Oppegård ~~kommune~~]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
			[[Kategori:Oppegård]]
	[[Kategori:Fødsler i 1917]]		[[Kategori:Fødsler i 1917]]
	[[kategori:Dødsfall i 1988]]		[[kategori:Dødsfall i 1988]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 26. feb. 2019 kl. 10:53

2019-02-26T10:53:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 10:53
Linje 73:		Linje 73:
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Kompani Linge]]		[[Kategori:Kompani Linge]]
			[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Oppegård kommune]]		[[kategori:Oppegård kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-02-26T10:34:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2019 kl. 10:34
Linje 33:		Linje 33:
	Baalrsud var nå i så dårlig forfatning av han ikke kunne gå. Han ble lagt på ei tømmerkoie, som fikk tilnavnet «Hotel Savoy». Der måtte han skjære bort dødt kjøtt fra føttene for å stoppe koldbrann og blodforgiftning. Etter noen dager der ble han slept på en slede av hjelperne, og lagt i ei snøhule i [[Manndalen]]. Der ble han liggende i nesten en måned, og han måtte selv amputere de fleste av tærne sine. Deler av tida var han bevisstløs, og han hadde høy feber. Først mot slutten av mai kunne ferden fortsette. Han ble da kjørt over vidda av noen [[samer]] som skulle flytte rein, og kryssa svenskegrensa 1. juni 1943, to måneder etter at flukten starta.		Baalrsud var nå i så dårlig forfatning av han ikke kunne gå. Han ble lagt på ei tømmerkoie, som fikk tilnavnet «Hotel Savoy». Der måtte han skjære bort dødt kjøtt fra føttene for å stoppe koldbrann og blodforgiftning. Etter noen dager der ble han slept på en slede av hjelperne, og lagt i ei snøhule i [[Manndalen]]. Der ble han liggende i nesten en måned, og han måtte selv amputere de fleste av tærne sine. Deler av tida var han bevisstløs, og han hadde høy feber. Først mot slutten av mai kunne ferden fortsette. Han ble da kjørt over vidda av noen [[samer]] som skulle flytte rein, og kryssa svenskegrensa 1. juni 1943, to måneder etter at flukten starta.

	Han kom seg etter et sju måneder langt opphold på sykehus i Boden tilbake til Storbritannia, der han måtte bruke lang tid på å trene seg opp. Resten av krigen var han våpeninstruktør i Kompani Linge. Han mottok [[St. Olavsmedaljen]] ~~med eikegren~~, og den britiske imperieordenen (MBE), samt [[Deltakermedaljen]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]].		Han kom seg etter et sju måneder langt opphold på sykehus i Boden tilbake til Storbritannia, der han måtte bruke lang tid på å trene seg opp. Resten av krigen var han våpeninstruktør i Kompani Linge. Han mottok [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], og den britiske imperieordenen (MBE), samt [[Deltakermedaljen]] og [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]].

	Da krigen var over var Baalsrud en av grunnleggerne av [[Lingeklubben]], og han ble første formann der. Han var også med på å starte opp [[Krigsinvalideforbundet]] og [[Bæreia krigsinvalidehjem]] ved Kongsvinger. Han engasjerte seg også i lokale speider- og idrettslag.		Da krigen var over var Baalsrud en av grunnleggerne av [[Lingeklubben]], og han ble første formann der. Han var også med på å starte opp [[Krigsinvalideforbundet]] og [[Bæreia krigsinvalidehjem]] ved Kongsvinger. Han engasjerte seg også i lokale speider- og idrettslag.

Cnyborg på 8. jan. 2019 kl. 09:51

2019-01-08T09:51:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 09:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jan Baalsrud 01.JPG\|Jan Baalsrud.\|Ukjent\|omkr. 1943–1955}}
	'''[[Jan Baalsrud\|Jan Sigurd Baalsrud]]''' (født [[13. desember]] [[1917]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[30. desember]] [[1988]] på [[Kongsvinger]]) var instrumentmaker og motstandsmann. Han er kjent for en dramatisk flukt fra [[Rebbenesøy]] gjennom [[Manndalen]] og over til Sverige, en historie som har blitt filmatisert to ganger. Flukten var ikke bare et eksempel på personlig heltemot og utholdenhet, men også på offervilje fra de mange som hjalp ham underveis til tross for at det var dødsstraff for å hjelpe motstandsfolk.		'''[[Jan Baalsrud\|Jan Sigurd Baalsrud]]''' (født [[13. desember]] [[1917]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[30. desember]] [[1988]] på [[Kongsvinger]]) var instrumentmaker og motstandsmann. Han er kjent for en dramatisk flukt fra [[Rebbenesøy]] gjennom [[Manndalen]] og over til Sverige, en historie som har blitt filmatisert to ganger. Flukten var ikke bare et eksempel på personlig heltemot og utholdenhet, men også på offervilje fra de mange som hjalp ham underveis til tross for at det var dødsstraff for å hjelpe motstandsfolk.

Linje 29:		Linje 30:
	I luftlinje var det bare tolv mil til Sverige, men turen måtte gå gjennom et svært vanskelig terreng. Vinteren satt fortsatt i, så både været og tyske patruljer gjorde turen svært farlig. Han nådde etter hvert [[Lyngseidet]], der han såvidt klarte å unnslippe tyske vakter. Han la veien opp i fjellet for å unngå dem, men da det ble uvær gikk han seg vill og ble snøblind. Han falt så utfor et stup. Allikevel klarte han å gjennomføre en seksti timer lang tur til [[Furuflaten]], der han igjen fikk hjelp.		I luftlinje var det bare tolv mil til Sverige, men turen måtte gå gjennom et svært vanskelig terreng. Vinteren satt fortsatt i, så både været og tyske patruljer gjorde turen svært farlig. Han nådde etter hvert [[Lyngseidet]], der han såvidt klarte å unnslippe tyske vakter. Han la veien opp i fjellet for å unngå dem, men da det ble uvær gikk han seg vill og ble snøblind. Han falt så utfor et stup. Allikevel klarte han å gjennomføre en seksti timer lang tur til [[Furuflaten]], der han igjen fikk hjelp.

			{{thumb\|Haakon VII og Jan Baalsrud.JPG\|Baalsrud og kong Haakon VII under en inspeksjon etter at Baalsrud var tilbake til Sverige.\|Ukjent}}
	Baalrsud var nå i så dårlig forfatning av han ikke kunne gå. Han ble lagt på ei tømmerkoie, som fikk tilnavnet «Hotel Savoy». Der måtte han skjære bort dødt kjøtt fra føttene for å stoppe koldbrann og blodforgiftning. Etter noen dager der ble han slept på en slede av hjelperne, og lagt i ei snøhule i [[Manndalen]]. Der ble han liggende i nesten en måned, og han måtte selv amputere de fleste av tærne sine. Deler av tida var han bevisstløs, og han hadde høy feber. Først mot slutten av mai kunne ferden fortsette. Han ble da kjørt over vidda av noen [[samer]] som skulle flytte rein, og kryssa svenskegrensa 1. juni 1943, to måneder etter at flukten starta.		Baalrsud var nå i så dårlig forfatning av han ikke kunne gå. Han ble lagt på ei tømmerkoie, som fikk tilnavnet «Hotel Savoy». Der måtte han skjære bort dødt kjøtt fra føttene for å stoppe koldbrann og blodforgiftning. Etter noen dager der ble han slept på en slede av hjelperne, og lagt i ei snøhule i [[Manndalen]]. Der ble han liggende i nesten en måned, og han måtte selv amputere de fleste av tærne sine. Deler av tida var han bevisstløs, og han hadde høy feber. Først mot slutten av mai kunne ferden fortsette. Han ble da kjørt over vidda av noen [[samer]] som skulle flytte rein, og kryssa svenskegrensa 1. juni 1943, to måneder etter at flukten starta.